Søndre Nordal Gnr. 11

Nord for Siljantjernet i Bjørkedalen ligger Nordalgårdene (Søndre og Nordre). Den søndre gården ligger vest i dalen mens den nordre ligger nede i dalbunnen. Det som ble Ødegården Gnr.12 ligger sydøst for Nordre Nordal. Utgangspunktet for Nordalgårdene, og muligens Ødegården, har nok vært at det har vært en stor gård en gang i tiden. Utover på 1700 tallet ble betegnelsen Søndre Nordal og Ødegården brukt noe om en annen. Dette skaper stor forvirring.

I sjeleregisteret av 1725 nevnes ikke Ødegården bare Søndre Nordal. Ødegården lå i 1723 under Søndre Tveten og frem til 1819 ble den liggende som et bruk under Søndre Tveten. I 1801 nevnes ikke Søndre Nordal bare Ødegården. Det var da nevnt tre brukere der. Det var bygselsbonde Gunder Pedersen, inderst Nils Andersen og gårdbruker Hans Andersen. Av dem stod bare Hans Andersen som bruker og eier av Søndre Nordal i 1802. De andre to bodde på Ødegården. Før 1801 var det familier bosatt på Søndre Nordal hvor Søndre Nordal og Ødegården ble brukt som navn på samme gården.

Se Ødegården under Søndre Tveten.

Landskyld 1 hud (1664)

Litt fakta om gårdene Søndre Nordal

De tidlige manntallene på Nordal:

I Biskop Eysteins jordbok finner vi at prestebolet ved Mo kirke i Eidanger i 1398 eide 12 øresbol i ”Nordalæ j. øytra gardenom”.

I Povel Huitfeldts stiftsbok står det i 1575 at 1 hud i Nordall lå under Eidanger prestebol. Vi snakker her om Nordal eller Østre Nordal som gården opprinnelig het. Den hadde en skyld på 1 hud som da prestebolet eide.

I skattemanntallet av 1611 var det Knud Hvalen som var eide av 1 hud i Nordal. Knud var eneeier. Dette var i Søndre Nordal. Den ble i tidlige tiden kaldt Vestre Nordal.

Knud Hvalen nevnes fortsatt i jordboken for 1624 med 10 skinn og Rasmus Hvalen finner vi med 2 skinn i gården.

Den neste eieren som nevnes var Anders Knudsen Sijan. Han hadde 1 hud i Nordal og nevnes under rostjenestesaketten i 1645.

Under femdalerskatten av 1650 nevnes bare en gård "Nordall". Her var brukeren Rasmus. Dette var nok Nordre Nordal og Rasmus Gjestsen som man finner på Nordre Nordal i 1664.

I odelskatten av 1655 nevnes også Anders Siljan som eier av 1 hud i Nordal.

Under skattemanntallet av 1650 nevnes bare en gård "Nordall". Her stod igjen Rasmus som bruker og dette var trolig brukeren på Nordre Nordal, dersom han da ikke brukte begge gårdene.

I 1661 oppga landkommisjonen bare en gård Nordal med en Anders som eier og bruker på gården.

I sogneprestens manntall fra 1664 oppga Anders Jørgensen 46 år som oppsitter på ”Wester Nordal” som hadde en skyld på 1 hud. Her nevnes også gården Nordre Nordal.

I matrikulen av 1665 nevnes Søndre Nordal med en skyld på 1 hud og gården nevnes som bondegods.

Under odelskattemanntallet fra 1670 nevnes Anders som eier av Søndre Nordal. Under gårdsmanntallet fra 1672 stod Anders som eier og bruker.

Anders nevnes der fortsatt på Søndre Nordal under skattemanntallet av 1680 og i rostjenestemanntallet av 1685.. Fortsatt som eier og bruker.

I Kontribusjonsberegningen av 1692 stod Mads som bruker av Søndre Nordal og eier sammen med sine medarvinger i 7 lodder. Slik var også situasjonen under Rostjensteberegningen i 1700.

I 1711 fikk Knud Madsen kjøpebrev på 9 kalveskinn i Søndre Nordal av Åse Jansdatter, Laurs Halvorsen, Ole Birchevold og Tollef Salvesøn.

I skoskatten i 1711 finner vi under Søndre Nordal enken Sidsel Knudsdatter. Hun nevnes der med en sønn og en datter. Det nevnes også en enke til, Ingeborg Tollefsdatter.

Under matrikulen av 1723 stod fortsatt Sidsel Knudsdatter med sine barn som eiere av gården. Den hadde ingen husmansplasser, skylden var fortsatt 1 hud og en Nils brukte gården. Nette var da Nils Tollefsen som man finner der i 1725.

Fam.1

Bosatt her fra ca 1690 til 1738

Mads Nordal f. omkring 1640 var gift med Sissel Knudsdatter f. ca 1648. Mads nevnes på Søndre Nordal fra ca 1690 og i 1711 er Sissel enke. Hun døde på Søndre Nordal (Ødegården) i 1738.

Barn:

Anders Madsen f. omkring 1680

Knud Maadsen f. ca 1687 d. 1714

Marthe Madsdatter f. ca 1689 d. 1740

Familieark

Fam.2

Bosatt her fra 1716 til 1749

Datteren Marthe Madsdatter f. ca 1689 giftet seg i 1716 med Nils Tollefsen f. ca 1688. De døpte barn på Ødegården (Søndre Nordal) og nevnes på Søndre Nordal i 1725. Nils ble enkemann i 1740 da Marthe døde på Ødegården (Søndre Nordal) og han døde selv der i 1749.

Barn:

Christen Nilsen f. 1718 d. 1805

Ragnild Nilsdater f. 1720 d. 1792

Mads Nilsen f. 1723 d. 1800

Kirsten Nilsdatter f. 1725 d. 1806

Anders Nilsen f. 1728 d. 1788

Tollef Nilsen f. 1731 d. 1734

Familieark

Bosatt her fra 1746 til ca 1750

Christen Nilsen f. 1718 giftet seg i 1746 med Åste Nilsdatter f. 1721 fra Viersdalen. De døpte barn bosatt på Søndre Nordal frem til 1750, men fra 1752 var de bosatt på Viersdalen. Han far bodde da på Søndre Nordal men døde i 1749. De bodde da sammen med han den første tiden. I 1762 manntallet ble Søndre Nordal brukt som en avlsgård av Christen Viersdalen. Han eide også gården. Dette var da Christen Nilsen som nå bodde på Viersdalen. Det bodde kun en almisselem på gården, ei Anna Bjørnerød. Det var trolig også Christen som brukte en del av Søndre Nordal under matrikulen i 1774.

Se Viersdalen

Nevnt her i 1747

En Hans eide og brukte 1 hud (hele) av Søndre Nordal under matrikulen av 1747. Dette var nok en feilskriving. Dette er nok før nevnte Nils Tollefsen.

Nevnt her i 1747

Anne Torkildsdatter f. ca 1700 var bosatt på Søndre Nordal i 1762 som almisselem som ”Anna Biørnerød”. Hun hadde vært gift med Erik Olsen f. ca 1680 og bodd på Bjørnerud u/Langangen.

Se Langangen

Fam.3

Bosatt her fra 1765 til 1772

Jon Sørensen f. ca 1715 var enkemann bosatt på Nordre Omsland i Kjose da han giftet seg i 1761 med Kirsten Christensdatter f. 1731. Kirsten kom fra Kvestad i Eidanger. Jon hadde tidligere vært gift med Ingeborg Håkonsdatter f. ca 1710. Jon og hans 2. kone Karen flyttet fikk 2 barn på Omsland før de kom til Ødegården i Eidanger i 1765. de døper barn der frem til 1772 men har flyttet derfra rett etterpå. Nevnes siden på Kjendalen der de begge døde.

Jon Sørensen sine barn med Ingeborg Håkonsdatter:

Søren Jonsen f. omkring 1730 d. ca 1786

Ole Jonsen f. ca 1741 d. 1809

Håkon Jonsen f. ca 1743 d. 1775

Mari Jonsdatter f. ca 1754 d. 1832

Jon Sørensen sine barn med Kirsten Christensdatter:

Ingeborg Jonsdatter f. ca 1761 d. 1794

Marte Jonsdatter f. ca 1762 d. 1795

Christen Jonsen f. 1765 d. 1765

NN Jonsen f. 1766 d. 1766

Mari Jonsdatter f. 1770 d. 1772

Gudmund Jonsen f. 1772 d. 1837

Familieark

Under matrikulen av 1774 var det Cancelieraad Deichmann som eide Søndre Nordal. Christen og Tollef var brukere. Christen var trolig Christen Viersdalen som brukte gården i 1762 og Tollef var Tollef Nilsen som brukte gården fra 1772.

Fam.4

Bosatt her fra 1772 til 1775

Tollef Christensen f. 1738 kom til Ødegården (Søndre Nordal) i 1772. Han kom fra Kvestad og hadde i 1761 giftet seg med Åste Nilsdatter f. 1727 fra Slevolden. Hun døde på Kvestad året etter. Tollef og Anne fikk ingen barn sammen. Han giftet seg så på nytt i Brevik med enken Karen Olsdatter f. 1734. De døpte to barn i Brevik og så et på Ørstvedt før de kom til Søndre Nordal. Tollef døde på Søndre Nordal i 1774.

Tollef Christensens barn med Karen Olsdatter:

Torger Tollefsen f. 1765 d. 1769

Christen Tollefsen f. 1767 d. 1770

Ole Tollefsen f. 1770 d. 1771

NN Tollefsen f. 1772 d. 1772

Jacob Tollefsen f. 1773

Familieark

Bosatt her fra 1775 til 1780

Enken etter Tollef Christensen, Karen Olsdatter f. 1734 giftet seg på nytt med Ole Stoesen f. 1737 i 1775. Ole Stoesen var sønn av Stoe Sørensen Ødegården. De fikk i 1775 et barn bosatt på Ødegården i 1775. Karen døde der i 1780. Ole Stoesen giftet seg på nytt og flyttet til Oklungen.

Barn:

Anne Olsdatter f. 1775

Se Oklungen

Under manntallet i 1782 var det ingen oppsittere på gården.

Fam.5

Bosatt her fra ca 1788 til ca 1800

Casper Barth f. ca 1756 ble, ifølge skjøter av 1789 og 1792, eier av 1 hud i Søndre Nordal. Han flyttet dit med sin kone, Åse Christensdatter f. 1764 fra Viersdalen. De hadde giftet seg i Eidanger i 1788. Åse døde på Søndre Lunde i 1794. Barth giftet seg da på nytt i 1795 med Ambor Christensdatter f. 1777 fra Søndre Lunde. Det siste sporet etter familien på Søndre Nordal er et barn de døpte der i 1799. Familien flytter til Stokke i Vestfold og nevnes der i 1801.

Casper Barth sine barn med Åse Christensdatter:

Åse Christine Caspersdatter f. 1789 d. 1829

NN Caspersen f. 1793 d. 1793

Casper Barth sine barn med Ambor Christensdatter:

Åse Caspersdatter f. 1796

Anders Caspersen f. 1799

Familieark

Fam.6

Bosatt her fra 1798

Hans Andersen f. 1769 nevnes i 1801 på Ødegården. Ifølge bygdeboken for Eidanger bind 2 var dette Søndre Lunde og han hadde kjøpt eiendommen i 1798. Han var sønn av Anders Jacobsen Nordal og Hans hadde giftet seg i 1796 med Anne Larsdatter f. 1772 fra Lid i Gjerpen. De døpte et barn i 1796 på Nordal som da var Nordre Nordal, men kjøpte Ødegården (Søndre Nordal) i 1798. De døpte barn der fra 1799.

Barn:

Anders Hansen f. 1796

Karen Kirstine Hansdatter f. 1799 d. 1867

Maren Margrethe Hansdatter f. 1801 d. 1871

Inger Hansdatter f. 1804

Lars Hansen f. 1806

Nils Hansen f. 1809

Jacob Hansen f. 1811 d. 1812

Jacob Hansen f. 1812

Ellen Karine Hansdatter f. 1817

Familieark

Underbruk/husmannsplasser:

Labelot Gnr.12 Bnr.2

På den Østre siden av Bjørkedalen med Siljantjernet rett i syd ligger Labelot. Gården ble liggende under Ødegården.

Plassen nevnes med en skyld på 4 ½ skinn i 1725. Den nevnes som eget selveierbruk i 1762. Den er også nevnt med egen oppføring i 1782.

Fra ca 1770 ble den festet som husmannsplass.

De tidlige manntallene på Labelot:

I 1645 eide Iver Lunde 3 skinn i ”Laubolotten”, Kjell Ørstvet og Rolf Bakken hadde 1 ½ skinn hver.

I 1655 eide Kjell Ørstvet og Houor Nedre Lunde ”Lappelotten”. Den førstnevnte hadde 1 ½ skinn og den andre 4 ½ skinn.

I 1685 var skylden 4 ½ skinn og eier og bruker var Hofver. Abraham ”Setter” står som eier i 1692 og brukeren var fremdeles Hofver.

I 1700 var Abraham også bruker og i skoskattmanntallet av 1711 stod enken Kirsten Hovoldsdatter med en datter. Matrikkulen fra 1723 oppgis Maria Abrahamsdatter og hennes bror som eiere. Oppsitteren stod oppført som Maren.

Fam.7

Bosatt her fra ca 1690 til 1711 (Kirsten til 1721)

Denne Abraham f. omkring 1650 var da gift med Kirsten Hovoldsdatter f. ca 1655. Abraham døde før 1711 da Kirsten stod som enke dette året. Kirsten døde på Labelot i 1721.

Barn:

Maren Abrahamsdatter f. ca 1685 d. 1742

Maria Abrahamsdatter f. ca 1689 d. 1767

Ole Abrahamsen f. ca 1695 d. 1761

Familieark

Bosatt her fra ca 1720 til 1761 (Maria til 1767)

Datteren Maria Abrahamsdatter f. ca 1689 nevnes på Labelot i 1725 som bruker. Hun bodde der med sin bror Ole Abrahamsen f. ca 1695. Ole stod da oppført som ”vanvittig” og Maria stod som pike og bruker. Hun brukte da gården som ugift og tok vare på sin bror som var psykisk syk. De bodder der sammen i mange år for Ole døde på Labelot i 1761 og Maria i 1767.

Se Abraham Labelot

Fam.8

Bosatt her fra ca 1761 til 1763

Den andre datteren til Abraham Labelot, Maren Abrahamsdatter f. ca 1685, giftet seg i 1709 med Hans Alfsen Østvedt. Deres sønn Abraham Hansen f. 1717 bodde en kort periode på Labelot. Abraham Hansen giftet seg 1. gang i 1739 med Sophie Svendsdatter f. ca 1715. De bodde på Ørstvedt og der døde Sophie i 1742. Abraham giftet seg da 2. gang i 1743 med Karen Hansdatter f. 1714. De døpte et barn på Ørstvedt og siden to i Brevik. Dette barnet i Brevik ble døpt i 1757. Abraham nevnes i ekstraskatten av 1762 som selveier og bruker på Labelot. (Hans onkel Ole døde der året før) Allerede i 1763 døde Abraham på Labelot. Hans enke Karen døde på Ørstvedt i 1769.

Familieark

I 1764 ble hele Labelot med en skyld på 4 ½ skinn solgt på auksjon til Anders Jacobsen Nordal.

Bosatt her fra 1770 til 1774.

Labelot ble i ca 1770 festet bort som husmannsplass. Vi ser i kildene at Søren Stoesen f. 1741 fra 1770 døpte barn bosatt på Labelot. Søren var sønn av Stoe Sørensen Ødegården. Søren Stoesen giftet seg i 1769 med Marta Hansdatter f. 1743 fra Grønsholt. De døpte barn på Labelot til og med 1774. Fra 1776 nevnes de på Stusrød.

Se Stusrød u/Prestegården

Nevnt her i 1775 og 1785

Anders Andersen f. ca 1732 og hans kone Anne Jansdatter f. 1741 hadde døpt barn på Presteseter u/Prestegården i Eidanger. De døpte etter det barn på Haukeråsen i Gjerpen. I 1775 døpte de en sønn på Labelot. De har så bodd her en periode men i 1781 døpte de en datter bosatt på Bjønnes i Hedrum. Der døde hennes mann i 1784 og i 1785 bodde Anne på Labelot da hennes datter født på Bjønnes døde der i 1785.

Se Presteseter u/Prestegården

Nevnt her i 1783

Ole Rasmussen f. ca 1744 og hans kone Gunild Nilsdatter f. 1757 døpte et barn bosatt på Labelot i 1783. Det er også usikkert hvor lenge denne familien var på Labelot. De får noen barn fra 1786 som ikke er døpt i Eidanger og får så et barn på Rønningen i Eidanger i 1796. I 1801 nevnes de som husmenn under Ørsvedt.

Se Ørstvedt

Anders Jacobsen Nordal overdro i 1801 skjøte på Labelot til sin sønn Søren Andersen f. 1777. I 1803 fikk Søren Andersen odelskjøte på Labelot fra sin bror Jacob Andersen Søli. Labelot ble nå drevet fra Nordal.