| BJØRNTVET |

Bartholomeus Deichmann f. 1671 og Else Rosenmeyer f. ca 1669 sin familie og etterkommere

Bartholomeus Deichmann, f. 1671,^{^[1]} d. 1731.¹

Deichmansgate

av Harald Bache Bystrøm

Peder Deichman het Københavns byfoged i 1670-årene, sønn av borgermester Willum Deichman i Malmø, som ved siden av sitt fogedembede også drev en innbringende vinhandel. Fogeden var velstående, med bekvemme forbindelser innen den høyere embedsstand som sto hoffet nær.

Den 5. februar 1671 fikk ekteparet Else og Peder Deichman en sønn. i dåpen tildelt det apostoliske navn Bartholomæus. Et dåpsbarn som i voksen alder skulle sette dype spor etter seg innen den klerikale og verdslige forvaltning.

Byfoged Deichman døde da Bartholomæus var 13 år gammel. Han etterlot seg en betydelig formue som ga sønnen full økonomisk uavhengighet. Lynende intelligent, meget målbevisst og med en nesten grenseløs ærgjerrighet ga vinhandlersønnen seg studiene i vold. I 1690 forlot han universitetet i København som Candidatus Theologiae. Da var han 19 år gammel.

Nå fulgte et par års opphold ved universiteter i Tyskland og Holland. Inntil han mottok den første av mange senere utnevnelser - til feltprest ved det danske korps som under kong William Ill kjempet på Englands side mot Ludvig XIV.

Bartholomæus hadde arvet, ikke bare farens kontanter, men også hans kontakter innen de høyere kretser. Etter tre års feltpresttjeneste er han således å finne som kongelig hoffpredikant. Han utnevnes samtidig til den unge prins Carls skriftefar, og følger prinsen på en treårig studiereise gjennem Europa. Ved hjemkomsten venter kongelig utnevnelse til sogneprest i Kolding. Ved den anledning satte Bartholomæus Deichman en uslåelig rekord. Første pinsedag 1699 holdt han tiltredelsespreken i sin nye menighetskirke. Anden pinsedag, dagen derpå, holdt han til menighetens forbløffelse sin avskjedspreken! Hvoretter han ilsomt hastet av sted til Odense. Hvor stiftsprostembedet var stilt til hans rådighet.

Heller ikke den fynske hovedstad skulle få langvarig glede av den unge Velærverdighets nærvær. Allerede etter få måneder lot han seg friste av tilbudet om overtagelse av stillingen som superintendant ved grevskapet Oldenborg og Delmenhorst. Så langt kom han imidlertid ikke. I all hast pakket han kappe og krage for i stedet å dra til Viborg, hvor det enda mer fristende bispeembed lokket med ansettelse fra juni i år 1700.

I Viborg slo Bartholomæus Deichman seg til ro i hele tolv år. Selv en biskopelig olympier kan ha behov for en pust i bakken etter all fremgangsviraken.

Helt siden den første utnevnelse hadde misunnelse og baktalelse florert i den suksessakselererende prelats fotspor. Rykter og smedevers skumlet om bestikkelser og hemningsløst hoffsnikeri. Men ingen ting bet på den robuste Bartholomæus Deichman. Han avvepnet kritikken med sin vinnende charme. Som biskop viste han dessuten fremragende organisatoriske evner som selv ikke hans argeste fiender kunne overse. Dertil var hans talegaver legendariske. En veltalenhet som nådde sitt absolutte høydepunkt ved hans begravelsestale i 1703 over biskopen og salmedikteren Thomas Kingo - et oratorisk bombardement, en ustoppelig filosofisk-teologisk oversvømmelse av forherliggjørelse og lovprisninger. En mirakuløs apoteose som med sin fire timers varighet var nær ved å sende hele sørgeskaren lukt i graven sammen med salig avdøde salmedikter!

I 1713 ble Bartholomæus Deichman utnevnt til biskop i Christiania. Og nå slo hans virketrang og enorme arbeidskapasitet ut i full blomst. Religiøse og åndelige sysler sto ikke høyt på hans prioriteringsliste. Til gjengjeld virket han desto sterkere i allehånde verdslige aktiviteter. Med kommisjonsutredninger for veiarbeider til kontroll av perlefiskerier, stutterivirksomhet og drift av kongens skoger. Hvis han da ikke var opptatt med bestyrelsen av Kongsberg Sølvverk, utarbeidelse av ny matrikkel for Norge eller organisering av salg av kronens kirker. I 1724 ble han utnevnt til konferensråd. En ny bekreftelse på den kongelige gunst. «Kardinalerkebiskopen» som motstanderne yndet å kalle ham, var ved siden av stattholderen blitt rikets mektigste mann,

Men i 1730 tok det ubønnhørlig slutt. Kong Frederik IV's bortgang snudde brått opp ned på alt. Den nye kongen, Christian VI, hadde lenge vært en kritisk iakttager av den intrigante biskops ustoppelige geskjeftighet. Nå slo han nådeløst til. Fratok Deichman hans embede og alle hans rettigheter med øyeblikkelig virkning. Ikke en gang nådensåret fikk han beholde, dvs. den geistliges lovmessige rett til delvis oppebærelse av ett års lønn for gjenlevende enke.

Nederlaget og vanæren var total. Et halvt år senere avgikk Bartholomæus Deichman ved døden. Angivelig fordi han selv fremskyndet den lungebetennelse som kostet ham livet, ved å tilbringe dager og netter på et iskaldt stengulv. -

Dermed nærmer vi oss tiden for det deichmanske inntog i Porsgrunn. Bispinne Deichman flyttet nemlig noen år etter mannens død til Borgestad Gård, hvor eldstedatteren Margrethe i 1738 var blitt gift med Herman Løvenskiold. Hennes annen datter, Anna, gift med Jacob Rasch, rektor ved Christiania Cathedralskole, slo seg også i 1740-årene med i Porsgrunn. Hun kjøpte hus og eiendom i byens sentrum. Hvor DnB holder til idag. På Frednes bodde dessuten bispinnens to sønner, kanselliråd Carl og kammerherre Wilhelm Deichman. Også nest yngste sønn, den senere generalmajor Peter Deichman, oppholdt seg på den tid i distriktet som sjef for det 2. Smaalenske Infanteriregiment på Osebakken. Han bodde da på Menstad Gård.

Han giftet seg med Else Rosenmeyer, f. ca 1669,¹ d. 1745 i Gjerpen,¹ gravlagt 17.04.1745 på Gjerpen kirkegård.^{^[2]}

Else:

Gravlagt som "Paaskeaften. Bispinde Deichmans, 76 aar".

I. Anne Deichmann, f. ca 1700 i Danmark,^{^[3]}^{,^[4]} d. 1754 i Eidanger,^{3,^[5]} gravlagt 28.12.1754 på Eidanger kirkegård.⁵

Karen Kittilsdatter skiøde til frue Cancelieraadinde Rasch paa hindes efter hindes foreldre arvese Rødninge Hauge under Biørntvedt gaard beligende for 100 rd. (Datert 29.07.1748)

F.C. Knudsen - Storgaden no. 150 og 152, L.matr.no. 166. Helgesens søbod:

I 1740 aarene har Madame Anna sal. Cancelliraad Rasch kjøbt eiendommen, ligesom hun kjøbte Kittil Lisbets tomter paa vestsiden af eiendommen. I 1754 sælger hun disse sidste til Cancelliraad Schnell. De udgjør nu en del af «Baumannbyen».

Hun var datter af Biskop Bartholomeus Deichmann, og enke efter rektor og cancelliraad Jacob Rasch, som døde i 1737.

Fru Anna Rasch er antagelig straks efter mandens død flyttet fra Christiania hid, da hun paa flere maader var knyttet til distriktet. Hendes søster, Margrethe, var gift med cancelliraad Herman Løvenskiold paa Fossum, broderen major, senere general, Peter Deichmann, boede paa Menstad. Herdes moder, bispinde Deichmann, staar opført i mandtallet for 1743 som boende i Gjerpen, hos sin datter paa Borgestad, hvor man endnu har «Bispindens kammer», Hendes brødre, Carl og Wilhelm Deichmann, flyttede ogsaa hid og kjøbte i 1742 eiendommen efter toldcontrolleur de Rohde, det senere «Frednes». Som det vil sees, blev hendes børn indgiftet i distriktets bedste familier.

Gravlagt som "Frue Cancelie Raadinde Raskes Anne Deichman 54 aar 7 maaneder".

Gift³ med Jacob Michelsen Rasch, f. omkring 1700,^{^[6]} d. 1737 i Kristiania.³

Jacob:

Han var Rektor og Cancelliraad ifølge F. C. Knudsen.

A. Barthelomeus Rasch, f. 1723,³ d. 1805 i Østre Porsgrunn,^{^[7]} gravlagt 14.09.1805 på Østre Porsgrunn kirkegård.^{^[8]}

(1) Gift 1751,^{^[9]} med Else Kirstine Løvenskiold, f. 1734,⁷ (datter av Herman Leopold Løvenskiold og Margrethe Deichmann), d. 1814 i Østre Porsgrunn, gravlagt 26.05.1814 på Østre Porsgrunn kirkegård.^{^[10]}

Han fikk et uekte barn med Ingeborg Andersdatter, f. 1727 i Eidanger,^{^[11]} (datter av Anders Halvorsen og Anne Nilsdatter), døpt 09.03.1727 i Eidanger kirke,¹¹ d. 1792 i Brevik, d. 16.12.1792 på Brevik kirkegård.^{^[12]}

Ingeborg:

Hun kom fra Brevik.

Se Nordre Tveten

B. Anne Dorothea Rasch, født 1725,^3,4 død 1759 i Eidanger,⁵ gravlagt 23.01.1759 i Eidanger kirkegård.⁵

Gravlagt som "Hr. CancelleiR Snels frue Anne Dorthe Rask 33 aar 6 maaneder".

Gift 1751,³ med Ulrich Schnell, født ca 1699,^{^[13]} (sønn av Jørgen Schnell og Magdalene Mathisdatter), død 1770 i Østre Porsgrunn,²³ gravlagt 14.09.1770 på Østre Porsgrunn kirkegård.^{^[14]}

Ulrich:

Østre Porsgrund 1762:

Nr 45

Mand og hustru: CansellieRaad Snell Properitair for Næs Jernværk

Børn over 12 aar: Jomfrue Malene Snell, Jomfrue Elenora Rask

Tjenestefolk: Studios Ole Petter Horster, Kudsk Rasmus Biørnsen

Drenger over 12 aar: Rasmus Knudsen

Piiger over 12 aar: Margrete Retz, Andrea Bull, Hyllelor Steen, Ellen Kielle, Anne Torjusdatter, Karen Andersdatter, Ingebor Olsdatter, Ellen Askiersdatter

Andre hos sig havende folk: 1. Frue Generalinde Snell, Piiger: Halene Barbara Holm, Anne Cathrine Holm, Tiener Tommes Frølund 2. ObersteLevtrant Laceman, Tiener Ole Andersen, Kudsk Johan Christopher Scach

Ført til slutt:No. 45 hos Cancellie Raad Schnell, Frue General Majorinde Schnell med tienestefolk Helene og Anne Holm, samt tiener Frølund.

De uformuende: Anders Jørgensens Enke fattig med smaa børn, Anne Lisbeth Olsdatter, een skøbelig piige

F.C. Knudsen L.matr.no. 25. Aalle-gaarden – Baumanngaarden:

I 1756 tilkjøbte Schnell af Anders Høegh Kittil-Lisbeths hustomt og hauger, samt David Nilsen Jydes hauge, saaledes som beskrivelse og kart af 1761 viser. Kartet eksisterer endnu og opbevares paa Borgermesterens kontor.

Grundleien er derefter Rdl. 16, 48/ og blev samme aar indløst med 420 Rdl., dansk courant.

Han var jernverkseier og cancelliraad. Han var søn af foged i Telemarken, Jørgen Schnell, blev Regimentskvartermester og By- og Raadstueskriver i Kristiania. Hustruen var datter af Rektor Jacob Rasch og Anna Deichmann. Allerede i 1720-aarene sees han at have været fadder her i byen. Gjennem sine svogre Raschs og Deichmanns var han knyttet til Porsgrund. I 1725 havde han kjøbt Baaseland (Næs) Jernverk, og da han blev gift, slog han sig ned her i byen. I 1740 blev han Cancelliraad. Gaarden «KjøInæs» eiede han til sin død, da den blev solgt til hr. Thomas Frølund for 900 Rdl, Schnell ydede del vesentligste bidrag til bygning af Østsidens Kirke i 1759.

Begr. forrige Cancellieraad Ulrich Scnell 71 aar 1 maaned 3 dage. (Begravelsen er ført mellom 3. og 4 advent, dvs i tidsrommet 9-16 desember. Hagerup har klart og tydelig skrevet «14 Sept». Det er usikkert om datoen er feilskrevet eller begravelsen er ført 3 måneder i ettertid.)

1. Magdalene Schnell, født omkring 1740.^23,6

Gift²³ med Henrik Lachmann, født omkring 1740.⁶

Henrik:

Østre Porsgrund 1762:

Nr 45

Mand og hustru: CansellieRaad Snell Properitair for Næs Jernværk

Børn over 12 aar: Jomfrue Malene Snell, Jomfrue Elenora Snell

Tjenestefolk: Studios Ole Petter Horster, Kudsk Rasmus Biørnsen

Drenger over 12 aar: Rasmus Knudsen

Piiger over 12 aar: Margrete Retz, Andrea Bull, Hyllelor Steen, Ellen Kielle, Anne Torjusdatter, Karen Andersdatter, Ingebor Olsdatter, Ellen Askiersdatter

Andre hos sig havende folk: 1. Frue Generalinde Snell, Piiger: Halene Barbara Holm, Anne Cathrine Holm, Tiener Tommes Frølund 2. ObersteLevtrant Laceman, Tiener Ole Andersen, Kudsk Johan Christopher Scach

De uformuende: Anders Jørgensens Enke fattig med smaa børn, Anne Lisbeth Olsdatter, een skøbelig piige

Fra Olai Ovenstads militærbiografier:

Henrich Lackmann - Kpt. ved Rømelings S.fjeldske gev. inf.regt. 17/10 1759 - Avskjed 28/7 1762 med obl.s grad - Amtmann i Stavanger 1762, men i Smålenene 1768 - Avskjed 1781 - Død 1797 (?).

2. Elenora Rasch, født omkring 1750.⁶

3. Jacob Schnell, født 1753.²³

Anno 18.01.1787 Jacob Schnels skiøde til Johan Wilhelm Weideman paa et huus i Porsgrund under Biørntvedt med bet. 120 rd. (datert 18.04.1775?)

F. C. Knudsen:

Han overtog Jernverket efter faderen, blev adlet i 1792, og solgte i 1799 Jernverket til Jacob Aall, hvorefter han flyttede til Danmark.

C. Fredrikke Sophie Rasch, f. 1726,^{^[15]} d. 1760 i Eidanger,¹⁵ gravlagt 02.10.1760 på Eidanger kirkegård.^{^[16]}

Gift 19.10.1753 i Eidanger kirke,^{25,^[17]} med Nils Jacobsen Aal, født ca 1702 i London,^{^[18]}^{,^[19]} (sønn av Jacob Aal og Frances Thornber), død 1784 i Østre Porsgrunn, gravlagt 03.05.1784 på Østre Porsgrunn kirkegård.^{^[20]}

Se Bjørntvet denne gården

D. Edle Margrethe Rasch, f. 1728,³ d. 1795.^{^[21]}

Gift³ med Barthelomeus Løvenskiold, f. 1729,²¹ (sønn av Herman Leopold Løvenskiold og Margrethe Deichmann), d. 1788.²¹

Barthelomeus:

Gard Strøm skriver på gamlegjerpen.no under Borgestad gård:

Denne familien bodde tidligere på søndre Fossum. Bartholomæus H. Løvenskiold kjøpte av sine medarvinger

den 11/12-1760, Borgestad med "Aasebach-grunder" for 4000 rdl.

Bartholomæus gjorde store forbedringer på både bygninger og jordveien. Ifølge ham selv, kostet utbedringene

ham ytterligere 4000 rdl.

Se gamlegjerpen.no

E. Ditlev Rasch, f. 1731,^{^[22]} d. 1804 i Østre Porsgrunn,²² gravlagt 12.07.1804 på Østre Porsgrunn kirkegård.⁸

Gift 31.01.1759 i Eidanger kirke,^22,17 med Constance Bergh, f. 1736,²² (datter av Frants Johannes Bergh), konfirmert 16.04.1752 i Eidanger kirke,^{^[23]} d. 1769 i Østre Porsgrunn,²² gravlagt 15.12.1769 på Østre Porsgrunn kirkegård.^{^[24]}

Se Grønli under Bjørntvet denne gården

F. Christian Rasch, f. 1734,^{3,^[25]} d. 1813 i Østre Porsgrunn, gravlagt 19.05.1813 på Østre Porsgrunn kirkegård.^{^[26]}

(1) Gift 07.07.1774 i Østre Porsgrunn kirke,^{3,^[27]} med Constance Nilsdatter Aal, f. 1747 i Eidanger,^{^[28]} (datter av Nils Jacobsen Aal og Benedicte Henrikke Bergh), døpt 09.03.1747 i Eidanger kirke,²⁸ d. 1777 i Østre Porsgrunn, gravlagt 23.01.1777 på Østre Porsgrunn kirkegård.^{^[29]}

(2) Gift 11.06.1778 i Kragerø,^{^[30]} med Adelheid Maria Poulsen, f. ca 1762.²⁵

Se Jønholt

G. Hedvig Elenore Rasch, f. 1736,³ konfirmert 18.04.1751 i Eidanger kirke,^{^[31]} d. 07.07.1817 i Østre Porsgrunn.²

Gift 28.05.1772 på Åkre i Gjerpen,^3,17,2 med Hans Nilsen Møller, f. 20.11.1736 på Elbo i Vejle i Danmark,² (sønn av Nils Hansen Møller og Marie Eriksen), d. 19.02.1796 på Åkre i Gjerpen,² gravlagt 26.02.1796 i Gjerpen.²

Se Østre Porsgrunn 1762-1801

II. Peter Deichmann, født 1703,² død 21.10.1766 i Kristiania.²

Han var offiser og ble til slutt generalmajor.

Gard Strøm skriver på gamlegjerpen.no under gården Menstad:

Hans mor og enkefrue, "bispinde". Else Deichmann f. Rosenmeyer f. 1669, bodde her en tid. Hun ble

gravlagt i Gjerpen 17/4-1745: "Paaskeaften. Bispinde Deichmans, 76 aar."

Peter Deichman var medeier i Fossum jernverk sammen med sine brødre, kanselliråd Carl Deichman og

kammerråd Wilhelm Deichman, i tiden 1734-1736.

De fikk flere barn.

Gift 08.02.1730, med Anne Grøn, født 1709 (datter av Tøger Erichsen Grøn og Margrethe Mogensdatter), døpt 10.06.1709,^{^[32]} død 06.06.1796.

A. Vilhelmina Deichmann, f. 1744 i Gjerpen, d. 1744 i Gjerpen, gravlagt 25.09.1744 i Gjerpen.²

Gravlagt som "Major Deichmans hiemmedøbte Vilhelmina, 1 dag gl."

Se gamlegjerpen.no

III. Carl Deichmann, f. ca 1705 i Viborg i Danmark,^{^[33]} d. 21.04.1780 i Østre Porsgrunn,¹ gravlagt 28.04.1780 i Østre Porsgrunn kirkegård.^{^[34]}

Anno - 21.juli 1739 - D. herr. Deichmænner og Cancelieraad Leopoldi skiødetil Sr. Niels Aal på Stridskleven 1 hud med bøxel og herlighed for 85 rd. (datert 11.01.1739)

Niels Aalls skiøde til 2.de Herrer Deichmænner paa et Støche jord (Fieret) under gaarden Bjørntvedt for 100 rd. (datert 06.04.1756)

Kom til Tollbodøen i Eidanger i 1742.

Han var født i Danmark og hadde en kort kariere ved hoffet i Danmark for han kom til Porsgrunn for å starte med jernverk. Han fikk en stor boksamling som han senere ga til Kristiania by og som ble starten på det Deichmannske bibliotek. Han var ugift.

Carl Deichman f. ca 1703 nevnes i 1762 som eier av Ødegården u/Søndre Tveten. Han nevnes også i matrikulen av 1774 som eier av 1 hud i Søndre Tveten.

Anno 1776, 6. sep. - Carl og Wilhelm Deichmans bøxelbrev paa V. Ødegaarden i Eidanger til Amund Stoesen (datert 14.08.1761)

Han kjøpte i 1742 gården Kleven i Eidanger. Cancelieraad Deichmann stod under matrikulen fra 1747 som eier og bruker på Kleven.

De stod også under matrikulen fra 1774 som eiere av Kleven. Da stod en Amund som bruker. Gården ble solgt påauksjon etter hans død.

Deichmansgate

av Harald Bache Bystrøm

Av de tre Deichmanbrødre er det i ettertid kanselliråden Carl (1705-1780) som blir husket i Porsgrunn. Og som har fått gaten fra Øyekastveien til Flåttenkrysset oppkalt etter seg. Carl Deichman var en ektefødt sønn av opplysningstiden. Belest og bereist, språkmektig og med vidtfavnende interesser. I likhet med faren hadde han en betydelig boksamling, selv om denne ikke kunne måle seg med det biskopelige opphavs bibliotek på 20.000 bind. Hvorav de fleste var «tyvlånt», etter onde tungers utsagn!

Carl Deichman fikk sin bergverkspraksis ved Kongsberg Sølvverk. I 1733 ble han utnevnt til kanselliråd og assessor i overhoffretten. En stilling han fire år senere frasa seg, for «viktige Eiendomme at bestyre og for at dyrke Visdom». Sammen med broren Wilhelm og svogeren Herman Løvenskiold ble han en tid eier av Fossum jernverk og Bolvig Jernverk, senere også medinnehaver av Eidsfos jernverk.

Carl Deichman var ikke bare en pasjonert boksamler og ivrig leser av samtidslitteratur. Han bedrev også en allsidig skribentvirksomhet. Hans Bjergværkshistoriske artikler var av stor verdi. Han skrev om «Falke og Falke-jagt» og var korresponderende medlem av Kjøbenhavnske Videnskabsselskab. Hjemmet på Frednes var et intellektuelt samlingssted, et litterært og kulturelt sentrum for det fornemme borgerskap i Porsgrunn. Ispedd hyppig selskapelighet «av yderst fornem og behagelig Character».

Brødrene Deichman var begge ugifte. I 1769 døde Wilhelm, og etter deres gjensidige testamente ble broren eneeier av deres felles formue. I 1780 døde også Carl, 75 år gammel. Begge fikk sin gravplass i Østre Porsgrunn kirkes kjeller. Deres jordiske levninger er senere overført til graver på kirkegården.

Ved testamente 28.2.1780 skjenket Carl Deichman sitt bibliotek på ca. 6100 bind, en rikholdig samling manuskripter og kart til «public brug i Christiania». Grunnstammen til Norges første offentlige boksamling var dermed lagt. Og jernverkseieren, bergverksmannen og boksamleren fra Porsgrunn hadde skapt seg et evigvarende ettermæle i landets hovedstad - det Deichmanske bibliotek. I dag med 1.141.350 bøker i sin samling - til «public brug» for alle landets innbyggere. Gaven fra Frednes har båret frukter!

F.C. Knudsen - Frednesalléen 1, L.matr.no. 152. Frednes:

I 1742 kjøbte Cancelliraad Carl Deichmann og hans broder, Kammerraad Wilhelm Deichmann, eiendommen «med de af de Rohde opførte bygninger». I 1778 takseres bygningerne for 1,000 Rdl. I 1780 i december, solgtes eiendommen til kjøbmand i Skien, Diedrich v. Cappelen.

Han var cancelliraad og trælasthandler og søn af biskop Deichmann og svoger af rektor Jacob Rasch og Herman Løvenskiold paa Borgestad.

Han var uddannet som jurist og blev cancelliraad, men tjenestgjorde vistnok ikke som saadan. Delvis sammen med Niels Aall drev han trælasthandel og var medinteresseret i flere af distriktets jernverk. Han maa have drevet et ganske stort jordbrug, da han foruden Frednes eiede «Sundet» (nu Sundjordet), hvorfor han betalte 4 Rdl. i grundleie, «Fjæret», (de løkker, som ligger mellem Prestegaarden og Kaffekrogen) og «Braaten», grundleie 2 Rdi., samt «Gaasegrund» (nu Roligheden) grundleie 5 Rdl. Grundleierne betaltes til Bjørntvedt.

Deichmann ofret sig særlig for videnskabelige studier, var medlem af Videnskabernes Selskab og havde samlet et stort bibliothek med mange gamle norske haandskrifter, diplomer og historiske aktstykker. I sit testamente skjænkede han hele sit bibliothek og samlingerne til sin barndoms by Christiania, fordi han mente, at de der vilde gavne og glæde mest. Han døde 21de april 1780 og blev bisat i Porsgrunds Kirkes kjelder. Deichmann var ugift.

Hans yngre broder, Wilhelm Deichmann, var født 1703 og døde i 1769. Han var kammerraad og ugift.

Rolighedsvei 13, L.matr.no. 168. Roligheden:

I 1756 kjøbte Carl Deichmann paa Frednes Øen, for hvilken han betalte 4 Rdl. i grundleie til Bjørntvedt.

Østre Porsgrund 1762:

Nr 1

Mand og hustru: Cancellie Raad og CammerRaad Deichman Propreteirer til Eidsfos Jenrværk

Tjenestefolk: Tjener Torjer Evensen, kudsk Joen Joensen

Drenger over 12 aar: Jochum Simensen

Piiger over 12 aar: Madame Storm, Maren Olsdatter, Dorthe Andersdatter, Ingebor Andersdatter

De uformuende: Lisbeth Joensdatter, een syg og fattig Piige

Gravlagt som "afg. Cancellieraad Carl Deichmand 75 aar".

Bamble Sorenskriveri, Skifteprotokoll nr. 11 (1785-1792) side 523b

Skifte 21. April 1780 udi Stervboegaarden i Porsgrund. Påfølgende skiftebehandlinger.

Cancellieraad Carl Deichmann, død.

Testamente, dat. 28. Februar 1780, konfirmerede dat. 5. mai 1780.

Arvinger:

1. Afgagne General Major Deichmans 2 døtre:

a) Else Deichman, i ægteskab med Hr. Helle Juul boende ved Westbye ? ? sogn ved Christiania.

b) Anne Kristine Deichmann, død og af ægteskab med Lieutnant Michelet som ligeledes er død og efterladt sig umyndige børn hvis antall og navn for Tiiden ikke viides, men efter Beretning sidst Faderen Obrist Lieutnant Michelet boende i Trygstad sogn under Agershuus Amt.

2. Søsteren Else Deichmann, forhen gift med Stifts Provst Tanch i Bergen, begge døde og efterladt umyndige børn, men ubekiendt hvor mange de er og hvor de sig opholder.

3. Søsteren Anne Deichmann, ligeledes død, og af ægteskab med forhen afdøde Cancellieraad og Rector Rasch efterladt følgende børn og børnebørn:

a) Sr. Hr. General Kriigs Commissair Bartholomeus Rasch til Ejdsfoss.

b) Hr. Justitsraad og Tolder Christian Rasch.

c) Frue Else Sophie Dorthea Rasch sal. Justitsraad Juuls Efterleverske.

d) Frue Edel Magrethe Rasch, i ægteskab med Sr. Hr. Cancellieraad von Løvenskiold til Borrestad.

e) Frue Eleonore Hedvig Rasch, i ægteskab med Sr. Hr. Doctor Møller til Ellinggaard.

f) Madame Fridericha Sophia Rasch, død og af ægteskab med kiøbmand Hr. Nils Aall i Porsgrund efterladt sig 2 børn:

1) Sønnen Hr. Jacob Aall, kiøbmand udi Porsgrund.

2) Datteren frue Benedictha Henrica Aall, gift med Sr. Hr. Kammerjunker Søren von Løvenskiold.

4. Søsteren Magrethe Deichmann, død og af ægteskab med ligesaa afdøde Cancellieraad Herman von Løvenskiold til Borrestad, efterladt Børn:

a) Sr. Hr. Cancellieraad Bartholomeus Herman von Løvenskiold til Borrestad.

b) Kammerjunker Søren von Løvenskiold til Wold.

c) Hr. Herman von Løvenskiold til Fossum.

d) Frue Inger Løvenskiold forhen gift med salig Obrist Lieutnant Schubert.

e) Frue Else Kirstine Løvenskiold i ægteskab med General Kriigs Commissair Rasch.

Brutto: 48071-2-12

Netto: 28383-2-16

Deeling:

[Ik. Det er noen brøker her for skilling som utelates - også fordi de er vanskelig å tyde.]

Broderen General Major Deichmans børn:

a) Frue Else Deichman Sr. Helle Juels hustrue 1419-0-17

b) Frue Anne Kirstine Deichman i ægteskab med

Lieutnant Michelet, nu Captaine, efteladt 2 sønner

Efter atfra deres anpart er fradraget ti Tufthuuset? 14-0-0

1) Petter Christian Michelet 702-8-8

2) Jørgen Michelet 702-2-8

Søsteren Else Deichman afg. Stifts Provst Petter Mathias

Tanchs, hendes børn:

a) Malene Else Tanch avgagne Herman Danielsens enke

i Bergen 1419-0-17

b) Madame Sophia Amalia Tanch, Tanchs enke efter

? Dangvart Dangvartsen eneste søn Dangvart

Dangvartsen 1419-0-17

Søsteren Anne Deichmann afg. Cancellieraad og Rector

Rasch, hendes børn:

a) Sr. Hr. General Kriigs Commissair Rasch 2838-1-11

b) Hr. Justitsraad og Tolder Rasch 2838-1-11

c) Frue Else Sophie Dorthea Rasch sal. Justitsraad Juels 1419-0-17

d) Frue Edel Magrethe Rasch, i ægteskab med Sr. Hr.

Cancellieraad von Løvenskiold 1419-0-17

e) Frue Eleonore Hedvig Rasch Sr. Hr. Doctor Møller 1419-0-17

f) Madame Fridericha Sophia Rasch, hendes børn:

1) Hr. Jacob Aall 946-0-11

2) Frue Benedictha Henrica Aall, Sr. Hr. Kammer-

junker Søren von Løvenskiold 473-0-8

Søsteren Magrete Deichman, hendes børn:

a) Sr. Hr. Cancellieraad Bartholomæus Løvenskiold 2838-0-11

b) Sr. Hr. Kammerherre Løvenskiold til Fossum 2838-0-11

c) Sr. Hr. kammerherre Løvenskiold til Wold 2838-0-11

d) Frue Inger Løvenskiold afg. Obrist Lieutnant Schuberts 1419-0-17

e) Frue General Krigs Commissair Rasch 1419-0-17

Carl Deichman testamenterte sin boksamling (ca. 6000) og 2000 rdlr. til bibliotek - offentlig bruk.

IV. Margrethe Deichmann, f. 1708,^{^[35]} d. 06.10.1759.

Gift 15.07.1728, med Herman Leopold Løvenskiold, f. 06.04.1701 (sønn av Herman Leopoldus Løvenskiold og Inger Halvorsdatter Borse), d. 13.09.1759.

Se gamlegjerpen.no

V. Wilhelm Deichmann, f. ca 1709 i Danmark,⁴ d. 1769 i Østre Porsgrunn, gravlagt 07.03.1769 på Østre Porsgrunn kirkegård.^{^[36]}

Anno - 21.juli 1739 - D. herr. Deichmænner og Cancelieraad Leopoldi skiødetil Sr. Niels Aal på Stridskleven 1 hud med bøxel og herlighed for 85 rd.(datert 11.01.1739)

Kom til Tollbodøen i Eidanger i 1742.

Niels Aalls skiøde til 2.de Herrer Deichmænner paa et Støche jord (Fieret) under gaarden Bjørntvedt for 100 rd. (datert 06.04.1756)

Anno 1776, 6. sep. - Carl og Wilhelm Deichmans bøxelbrev paa V. Ødegaarden i Eidanger til Amund Stoesen (datert 14.08.1761)

Gravlagt som "Kammerraad Wilhelm Deichmand 60 aar".

VI. Else Deichmann, f. omkring 1710.⁶

Gift^{^[37]} med Provst Tanch, f. omkring 1710.⁶