| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| EIDANGER BYGDEBOK |     


 

Klep Gnr.71

 

Ca en kilometer inn fra Frierfjorden ligger gården Klep. Den ligger mellom Herøya og Brevik. Gården ligger på den vestre siden av Eidangerhalvøya. Sørøst for gården ligger Skavråker og mellom Skavråker og Klep ligger Skavråkeråsen. Øst for Klep ligger Grava-gårdene, i sydvest ligger Solverød.

 

Landskyld (1664)

Skyld 3 huder

 

 

Litt fakta om gården Klep

 

 

 

De tidlige manntallene på Klep:

 

Klep nevnes i skattemanntallet fra 1592-93 (Akershus lensregnskap)

 

Blant dem som betalte saltverkskatt i 1613-14 nevnes Olle Klep under dem som bodde på halvgårder.

 

I von Papenheims jordbok fra ca 1615 nevnes Simen Dyresen Meen i Gjerpen som eier av 9 kalveskinn odelsgods i Klep i Eidanger. I samme jordbok nevnes under leilendingsbønder og deres odels gods at "Klep schyller till Harild Hobbe vdj Nednes Ihenn 2 huder 3 schind".

 

I oversikten over leilendinger i Eidanger i 1619-20 finner vi Harald Klep.

 

I jordboken fra 1624 nevnes Simen Meen i Gjerpen som eier av 9 skind odelsgods i Klepp.

Under koppskatten i 1645 var Anne med en sønn oppført på gården Klep.

 

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Klep som Anne bruger,
schylder 3 huder,
Aslach Grimsland i Søndersleff sogin 2 huder
och 3 schind med bøxell,
Simen Meen 9 schind.
Er en fatig quinde, ha(ff)uer ringe midell,
till med iche gaarden større end ½ gaardt, penge - 3 dr.
Aslach Grimsland i Søndersleff sogen bygger

 

I oversikten fra femdalerskatter i 1650 nevnes Anne fortsatt som bruker på Klep. Eier av 2 huder og 3 skinn var ”Aslach Grimbsland i Sønderkleff”og eier av 9 skinn var fortsatt Simen Meen.

 

Landkommisjonen fra 1661opplyste at den delen som Simen Meen eide, nå var delt mellom Christen Borge 4 ½ skinn og Egger Herøya med 4 ½ skinn. Aslach Grimsland i Nedenes Lehn eide fortsatt 2 huder og 3 skinn.

 

I fogdens manntall fra 1664 var Anne 40 aar bruker på Klep.

 

I sogneprestens manntall fra 1664 finner vi at Klep med en skyld på 3 huder var brukt av Torgier Olsen 28 aar og en enke, Anne Osmundsdatter.

 

I odelskattemanntallet fra 1670 finner vi at Eggert Herøe fortsatt var eier av 4 ½ skinn i Klepp.

 

Under gårds-manntallet i 1672 nevnes Thorgier som bruker. Eiere var Andrej Cornitz med 2 huder og 3 skinn, Eggert Herø med 4 ½ skinn og Christen Borge med 4 ½ skinn.

 

Skattemanntallet fra 1680 hadde også Torgier oppført som bruker. Andres Cornix var eier av 2 huder og 3 skinn og Eggert Herøe og Christen Borge med 4 ½ skinn hver.

 

Rostjenestemanntallet i 1685 oppga også Torgier som bruker. Daniel Abrahamsen hadde overtatt delen på 2 huder og 3 skinn og Eggert Herøe stod med 4 ½ skinn og ”laugmans enke” med 4 ½ skinn. Odelskattemanntallet fra 1685 oppførte lagmann Claus Andersens enke som eier av 39 gården eller gårdparter, deriblant 4 ½ skinn i Klep.

 

Under kontribusjonsberegningen i 1692 var den eneste endringen at Daniel Blom (se Gonge i Bamble) eide de 2 hudene og 3 skinn som Daniel Abrahamsen hadde eid i 1685.

 

I rostjenesteberegningen i 1700 var det endringer på Klep. Hans Jacobsen (fra Brevik) brukte og eide nå hele gården.

 

I ekstraskatten (skoskatten) i 1711 nevnes Skaje Rasmussen med kvinne og et barn på Klep.

 

Under matrikulen i 1723 stod William Holbye som eier og bruker av gården Klep. Gården var uten husmannsplasser.

 

 

Klep ble mest brukt som avlsgård/lystgård av eiere som ikke bodde der. Det var periodevist bosatt folk på gården.

 

I 1725 var William Holbye, som eide gården i 1723, fortsatt eier av Klep. Han stod i 1723 også som bruker av gården. Den undernevnte Skaje Rasmussen var husmann.

 

 

Fam.1

 

Bosatt her som husmann fra ca 1710 til 1741

 

Skaje Rasmussen f. ca 1649 var gift med Lisbeth Gjestsdatter f. ca 1658. Hun var nok datter av Gjest Hansen som brukte Nordre Ås på 1660-70 tallet. Skaje nevnes først på Søndre Grava frem til ca 1710. Fra 1711 nevnes han på Klep. I 1725 nevnes de på Klep sammen med datteren Lisbeth på 20 år. Det som trolig var Lisbeth sin søster, Karen Gjestsdatter 60 år, bodde også sammen med dem. Skaje nevnes som husmann og gården blir nevnt som Mons Holbye sin avlsgård. Lisbeth døde på Klep i 1740 og Skaje døde der i 1741.

 

Barn:

Iver Skajesen f. ca 1685 d. 1756

Anne Skajesdatter f. ca 1693 d. 1778

Martha Skajesdatter f. ca 1693 d. 1773

Ingeborg Skajesdatter f. ca 1699 d. 1761

Dorthe Skajesdatter f. ca 1702 d. 1778

Lisbeth Skajesdatter f. 1705 d. 1787

Sara Skajesdatter f. 1708 d. 1789

 

Familieark

 

 

 

Etter William Holbye, som eide gården i 1725, var det David Chrystie f. ca 1693 som overtok som eier. Han bodde i Brevik. David døde i 1736 og etter det var det enken, Karen Hansdatter Winter f. ca 1698, som var eier på Klep. Hun nevnes som eier i 1741 da gården ble bygslet bort til Isach Larsen og stod også under matrikulen i 1747 som eier og bruker av gården.

 

 

 

Fam.2

 

Bosatt her fra 1741 til 1754

 

Isach Larsen f. 1717 fra Nordre Ås giftet seg i 1741 med Lisbeth Skajesdatter f. 1705. Hun var datter av Skaje Rasmussen på Klep og Isach kom på den måten til Klep. Isach fikk i 1741, samme år som hans svigerfar døde, festekontrakt på gården Klep av Mad. Chrystie. Isach og Lisbeth bodde på Klep frem til 1754, da Isach dette året fikk festekontrakt på plassen Kåsa u/Nordre Ås. Der bodde de livet ut. Lisbeth døde der i 1787 og Isach i 1794.

 

Barn:

Lars Isaksen f. 1742 d. 1742

Lisbeth Isaksdatter f. 1743 d. 1763

Ingebret Isaksen f. 1746 d. 1819

Anne Isaksdatter f. 1748 d. 1830

 

Familieark

 

 

 

Hans Chrystie f. ca 1720 var sønn av David Chrystie og bosatt i Brevik der han ble postmester. Hans overtok eierskapet på Klep etter sin mor, som døde i 1750. Han nevnes som eier under ekstraskatten i 1762, og det opplyses at han nå brukte gården som avlsgård. Hans var også eier og bruker under matrikulen i 1774. Han nevnes også som eier ved tinglysning av pantsetting i 1775 og 1777.

 

I 1778 ble solgt på auksjon. Gården ble solgt til Anund Sørensen f. 1735 på Øvre Lunde. Gården ble pantsatt samme året for 298 rd. og obligasjonen ble da utskrevet på Anund og hans bror Nils Sørensen f. 1752, som da bodde i Brevik. Under manntallet i 1782 var det ingen bosatte på Klep.

 

 

 

Bosatt her fra 1793 til 1797

 

Michel Larsen f. ca 1758 og hans 1. kone Anne Margrethe Eriksdatter f. ca 1761 døpte barn bosatt på Klep fra 1793. De bodde der frem til Anne Margrethe døde der i 1797.

 

Se Hvalen

 

 

 

Fam.3

 

Bosatt her fra 1798

 

Søren Ingebrichtsen f. 1774 fra Valler giftet seg i 1798 med Magnhild Larsdatter f. 1773 fra Røe u/Nordre Tveten. De ble bosatt på Klep og i 1801 stod Søren oppført som en oppsynsmann på gården. De nevnes siden som husmenn u/Ørvik. Søren døde i 1824 og Magnhild i 1851.

 

Barn:

NN Sørensen f. 1799 d. 1799

NN Sørensdatter f. 1801 d. 1801

NN Sørensen f. 1802 d. 1802

 

Familieark

 

 

 

Nevnt her i 1802

 

Anders Sørensen f. 1749 og Marthe Bolette Christensdatter f. 1750 nevnes som en av brukerne på Klep i 1802.

 

Se Viersdalen

 

 

 

Nevnt her i 1802

 

Amund Olsen f. 1754 og Kirsten Christensdatter f. 1759 nevnes som en av brukerne på Klep i 1802.

 

Se Viersdalen

 

 

I 1807 var det en Jacob Johannesen som eide gården. (Dette kan ha vært Jacob Johannesen f. 1775 på Ørvik) Han solgte i 1807 gården til Peder Blehr f. 1781 i Brevik.

 

 

Han eide gården til 1811, da han dette året solgte den til Ole Nilsen f. 1781. Ole var gift med datteren til Amund Olsen Viersdalen.

 

 

 

Plassen Ønna hadde før/eller i 1810 blitt skilt ut fra Klep og fått en skyld på 1 skinn. Plassen Ønna ble i 1810 solgt av Hans Nilsen til Knud Olsen.

 

 

Nevnt her i 1812

 

Ole Nilsen f. 1781 var gift med Maren Christine Amundsdatter f. 1786. Hun var datter av Amund Olsen Viersdalen som ble nevnt som en av brukerne på Klep i 1802. Ole Nilsen kjøpte i 1811 gården Klep av Thomas Blehr.

 

Se under hennes far

 

 

 

Bosatt her som husmann fra 1806 til 1810

 

Isach Andersen f. 1771 og Karen Haavardsdatter f. 1776 døpte og gravla barn bosatt på Klep fra 1806 til 1810.

 

Se Søndre Rød