| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
Døvik Gnr.42
Gården
Døvik (Døvika) ligger ved en bekk som kommer ut øst for Kattøya i enden av
Eidangerfjorden. Døvika sin nærmeste nabo var Lille Døvika som har hørt til
Bjerkevold (Tråholt). Nabogård i nordøst er Rønningen, i øst finner vi Lanner og i sydøst ligger Stulen.
Landskyld
1 hud (1664)
Litt
fakta om gården Døvik
Et
problem med gården Døvik er at vi også har plassen Lille Døvik under Tråholt.
Der det står Døvik kan det være begge plasser. Så det er lurt å være litt åpen
og sjekke begge steder rundt Døvik. Det kan være feilplasseringer. Det er jo
også husmannsplasser under Døvik som bare nevnes i 1725. Hvor lenge var de
bebodd?
Sjekk
Tråholt der Lille Døvik nevnes
som husmannsplass.
De tidlige manntallene på
Døvik:
Gården nevnes i 1575
i Povel Huitfeldts stiftsbok. 1 hud av gården (hele gården) med bygsel var eid
av Eidanger prestebol.
Blant ødegårder i Eidanger i
1592-93 nevnes gården ”Døuigh”.
Finner ”Døvigen” i oversikt over saltverkskatten i 1613-14. Det stod her at
presten brukte gården.
I en oversikt over gårdene i
Eidanger i 1619-20 finner i Døvik under ødegårder. Der var nå brukeren ”Rasmus Døvigen”.
Søren Døvigen med kvinne nevnes i skattemanntallet fra 1645.
Døuig som Hans bruger,
schylder 1 hudt,
som Edangers presteboell med bøxell følger.
Denne g(aa)rdt er affbrent och manden samme tidt
mist sitt helbred, och er en husarm stachell.
Er dete aar for schatten forschonnidt.
Edangers presteboell bygger
I femdalerskatten
av 1650 finner vi Døvik med en skyld på 1 hud med bygselsrett
som Eidanger prestebol eide. Brukeren av gården var en Hans. Det nevnes
at gården ”for nogen tid siden er affbrent
ochmanden samme tid mistet sinn helsen, och er en husarm stachell”.
I skattemanntallet av 1655
var situasjonen den samme som i 1650.
I fogdens manntall av 1664
nevnes brukeren Anders 30 aar. Sogneprestens
manntall samme året nevner skylden på 1 hud og brukeren var Anders Hansen
21 aar.
I matrikulen av 1665
stod Døvik som ”Døevig Storre”.
I gårdsmanntallet av 1672
nevnes Anders som bruker og Eidanger prestebol fortsatt som eier.
Skattemanntallet fra 1680
nevnes Jens som bruker og prestebolet fortsatt som eier.
I rostjenestemanntallet
fra 1685 og i kontribusjonsberegningen fra 1692 var situasjonen
uendret.
Rostjenesteberegningen i 1700 nevnes Ingeborg som eier og Eidanger prestebolet
som eier.
Under sjølegden av 1706
nevnes på Søvik oppsitteren Jens Olsen 30 aar og ” ej enroulleret, gifft, haver ingen
Sønner”. Videre nevnes ” Rotøe Huusmands Pladz under Døevig”. De bodde husmann Peder Nilsen 40 aar og
” gifft, hafver
ingen Sønner”.
Døvik 1707:
”Mons Niels Pedersen Herstad lod lyse deri
Fred lysning, paa Devig
Eiendeler och Fischegrunder
og derpaa at Lystre” (datert 24.03.1707). Dette var
nok da Nils Pedersen Herstad på Ravnes i Bamble som fikk rett til å lystre på Døviks fiskegrunner.
Ekstraskatten (skoskatten)
av 1711 oppga Jens Olsen som bruker. Han nevnes med kvinne og ei
tjenestejente.
Matrikulen av 1723
nevner Jens som bruker og prestebolet som eier. Det ble da ikke nevnt noen
husmannsplasser. I sjølegden av 1725 nevnes det derimot en husmann på Døvik.
Fam.1
Bosatt her fra 1704 til 1738
Jens Olsen f. ca 1671 giftet seg i 1704 med Ingeborg Hansdatter f. omkring 1670. Ingeborg kom fra Døvik da de giftet seg. De nevnes på Døvik i 1706 og i 1711. Ingeborg døde før 1713 for da giftet Jens Olsen Døvik seg for 2. gang med Gunhild Pedersdatter f. ca 1665. Gunhild var enke etter Anders Findsen Lille Døvik. Jens og Ingeborg døde begge på Døvik i 1738 og ble gravlagt på samme dag.
Jens Olsen og Gunhild Pedersdatter sine barn:
Ingeborg Jensdatter f. 1713
Bosatt her fra 1714 til 1719
Ole Sørensen f. ca 1689 og Malene Nilsdatter f. ca 1688 giftet seg i 1714. De døpte barn bosatt på Døvik frem til 1719 og kom etter det til Nordre Lunde. Malene kom fra Nordre Lunde og Ole Sørensen sin mor var Kirsti Pedersdatter Lanner. Hun var trolig søster til Jens Olsen Dovik sin kone, Gunhild Pedersdatter. Ole og Malene bodde da trolig hos hans tante. Ole sin mor. Kirsti Pedersdatter, var nå gift med Nils Nilsen Lanner.
Bosatt her fra ca 1739 til ca 1765
Simon Svendsen f. ca 1699 fra Rognlien u/Bassebo var gift med Eli Pedersdatter f. ca 1699. Eli var datter av Peder Nilsen Røtua/Lille Døvik. Simon og Eli var bosatt på Rognlien u/Bassebo frem til 1736. Fra 1739 var de bosatt på Døvik. De nevnes på Døvik i 1762 som gamle og syke. Simon døde på Prestetangen u/Prestegården i 1770 og Eli døde under/Prestegården i 1785.
Fam.2
Bosatt her fra 1751 til 1772 (Maren til 1779)
Klokker Christen Carstensen Boe f. ca 1711 kjøpte gården Stridsklev i 1739. Han giftet seg i Eidanger i 1741 med Maren Pedersdatter f. ca 1724. Maren var datter av hammersmeden Peder Jonsen på Moholt verk. Christen solgte Stridsklev i 1751 og fikk samme året bygselsbrev på gården Døvik. Christen døde på Døvik i 1772 og Maren døde der i 1779.
Barn:
Lars Christensen Boe f. 1742 d. 1818
Hans Christensen Boe f. 1743 d. 1742
Carsten Christensen Boe f. 1745 d. 1800
Åste Dorthea Christensdatter Boe f. 1746 d. 1785
Dorthe Christensdatter Boe f. 1748 d. 1750
Anne Kirstine Christensdatter Boe f. 1750 d. 1803
Pernille
Christensdatter Boe f. 1752 d. 1752
Agathe
Christensdatter Boe f. 1753 d. etter 1821
Dorthe Christensdatter Boe f. 1755 d. 1811
Pernille Christensdatter Boe f. 1757 d. 1801
Jon Christensen Boe f. 1760
NN Christensen Boe f. 1766 d. 1766
Fam.3
Bosatt her fra 1772
Lars Christensen Boe f. 1742 var sønn av klokkeren Christen Boe på Døvik. Lars overtok som klokker i Eidanger i 1764 da hans far dette året ble klokker i Østre Porsgrunn. Lars overtok bygselen på Døvik etter sin far. Han giftet seg først i Eidanger i 1780 med Maren Chirstine Schultz f. ca 1750. Hun døde allerede året etter på Døvik og Lars giftet seg 2. gang i Eidanger i 1784 med Johanne Ludovica Langelov f. ca 1744 fra Brevik. De bodde videre på Døvik. De nevnes på Døvik i 1801 og han har da sin datter, Maren Christine på 21 år, boende hos seg. Lars døde i 1818 og hans andre kone i 1837.
Lars Christensen Boe og Maren Christine Schultz sine barn:
Maren Christine Boe f. ca 1780
Nevnt her i 1782
En Anders med familie ble nevnt som husmenn under Døvik i 1782. Dette var nok sikkert Anders Povelsen f. 1742 og hans kone Marte Madsdatter f. 1749. De døpte barn på Lille Døvik i 1776 og 1778. Etter det står det Døvik. De kan ha bodd på Lille Døvik hele tiden eller på begge plassene. Dersom ikke denne plassen som i 1782 nevnes under Døvik var Lille Døvik. Det er kanskje mest trolig at de flyttet til Døvik i 1779 og bodde der til Marte giftet seg på nytt i 1787.
Nevnt her i 1787
Gulbrand Eriksen Heier f. ca 1749 og Anne Andersdatter f. 1749 døpte et barn bosatt på Døvik i 1787.
Andre
som ble nevnt på Døvik:
Nils Torkildsen f. ca 1695 var gift med Anne Rejersdatter. De døpte et barn i 1723 bosatt på
Døvik.
Lars Nilsen f. 1724 og hans 2. kone Anne Nilsdatter døpte barn
bosatt på Døvik i 1751.
Fam.4
Bent Jonsen f. ca 1769
var bosatt hos Lars Bøe på Døvik som tjenestegutt i 1801.
Fam.5
Marie Henrichsdatter f. ca 1751
var bosatt hos Lars Bøe på Døvik som tjenestejente i 1801.
Karen Pedersdatter f. 1785 var bosatt hos Lars Bøe på Døvik i 1801 som
tjenestepike. Hun giftet seg siden med Lars Andersen.
Inger Kirstine Ambrosiusdatter f. 1785 døde 19 år gammel på Døvik i 1803. Hun nevnes under
sin far, Ambrosius Danielsen, i Østre Porsgrunn.
Fam.6
Jørgine Serine Larsdatter f. ca 1796
ble konfirmert i Eidanger i 1813 bosatt på Døvik.
Husmenn
I 1725 nevnes to husmenn under Døvik. (Plassen ”Røtua” u/Døvik ble nevnt på denne tiden. En av disse i 1725 kan ha bodd på Røtua)
Fam.7
Bosatt her fra 1721 til 1725
Anders Arvesen f. ca 1681 nevnes i militærrullene som født på Nøtterøy, gift og på den tid bosatt på Nøklegård i Eidanger. Anders var gift med Gjøran Nilsdatter f. ca 1679. Da hadde døpt et barn i Eidanger i 1718 og sitt neste barn bosatt på Døvik i 1721. De nevnes i 1725 som husmenn på Døvik. De døpte og gravla et barn bosatt på Halvarp i 1725, så da må ha flyttet fra Døvik rett etter tellingen. Etter det var det ikke mer spor etter dem i Eidanger.
Barn:
Arve Andersen f. 1718
Dorthe Andersdatter f. 1721
Anne Andersdatter f. 1725 d. 1725
Fam.8
Bosatt her 1729 til ca 1745
En Ole Henriksen f. ca 1692 og hans kone Ragnhild Torkildsdatter
f. ca 1690 var bosatt på Døvik og døper barn der
fra 1729 til 1734. Dette er trolig på en av husmannsplassene. Ole var svensk,
og Ragnhild kom fra Hasler. De hadde døpt et barn bosatt på Hasler i 1720 og
etter det fikk de ikke barn før de kom til Døvik i 1720. De kan ha bodd utenfor
bygden en tid før de kom til Døvik. De bodde i 1747 på Ødegården u/Nordre
Lunde. Ole døde der i 1752 og Ragnhild i 1764.
Barn:
Søren Olsen f. 1720
Henrik Olsen f. 1729 d. 1719
Anne Olsdatter f. 1730 d.
1731
Anne Olsdatter f. 1731 d.
1734
Hans Olsen f. 1734 d. ca 1777
Erik Olsen f. 1737
Røtua
Røtua nevnes i sjølegden av 1706 under Døvik. Den nevnes også rundt 1730. Den skal senere ha blitt brukt som seter og beitemark. Det ble ca 1760 bygd ei sag i Røtuelva. Plassen (Saga i Røtuelva) ble senere en del av Røra (Bnr.12)
Nevnt
her i 1706
Peder Nilsen f. ca
1665 var ifølge sjølegden av 1706 bosatt på Røtua
under Døvika. Han var gift med Sibille Olsdatter f. ca
1665. Peder var smed og nevnes senere på Lille Døvik under Tråholt. Han døde på
Røtua i 1729.
Fam.9
Bosatt
her fra 1720 til ca 1730
Maren Pedersdatter f. ca 1684 var datter av Peder Nilsen Lille Døvik/Røtua. Maren giftet seg i 1709 med Gabriel Sivertsen f. ca 1680. De fikk barn utenfor Eidanger, men i 1720 gravla de et barn bosatt på Røtua. Gabriel døde ikke lenge etter, for i 1724 giftet Maren Pedersdatter seg 2. gang med Anders Emundsen f. ca 1685 fra Sverige. Maren og Anders nevnes på Røtua i 1725 og det kan ha vært Maren som døde i Eidanger i 1734.
Maren Pedersdatter og Gabriel Sivertsen sine barn:
Johanne Gabrielsdatter f. ca 1709
Else Gabrielsdatter f. ca 1712
Maren Gabrielsdatter f. ca 1716 d. 1720
Sibilla Gabrielsdatter f. ca 1719
Fam.10
Bosatt
her rundt 1725
Nils Pedersen f. omkring 1690 var mulig sønn av Peder Nilsen Lille Døvik. Nils giftet seg i 1722 med Maren Nilsdatter f. omkring 1695. Nils kom fra Røtua da han giftet seg, døpte barn bosatt der i 1723, men nevnes ikke på Røtua i 1725. En Nils Pedersen Røtua ble utlagt som far til et uekte barn i 1730. Har stod da som soldat. Om han da var blitt enkemann eller var gift er usikkert. Moren til dette barnet var Kari Thorsdatter f. omkring 1690 bosatt på Sundsåsen.
Nils Pedersen og Maren Nilsdatter sine barn:
Povel Nilsen f. 1723
Nils Pedersen og Kari Thorsdatter sitt uekte barn:
Maren Nilsdatter f. 1730