| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| LERSTANG |


 

 

 

 

Rasmus Gjordsen f. ca 1595 og Aase Sørensdatter f. ca 1600 sin familie

 

 

 

Rasmus Gjordsen, f. ca 1585 på Lerstang i Eidanger,[1] d. ca 1655.[2]

Han var sønn av Gjord Lerstang.

 

Rasmus stod i jordboken fra 1624 som eier av 1 hud i Lerstang i Eidanger, og 1/2 hud i Stokke i Bamble. 

 

Rasmus var omkring 1650 bruker av Lerstang sammen med broren Sto. Han eide eidangergårdene Bjønnes og Ramberg, som han drev. Videre eide han en hud i Tveten, der broren Sto også eide en part. Foruten gården drev han med skiping. I tollregnskapene finner en at han i 1631-32 betalte toll av en skute på 14 lester, og omkring 1650 eide han en skute sammen med broren Sto.

 

Den eldste av brødrene var Stoe. Han arvet farens del på 3 huder i Lerstang. Han står oppført med 3 huder i Skjelsvik, 3 huder i Ørstvedt, 1 hud 10 skinn i Bjønnes, 2 huder i Asdal, 3 huder i Lerstang og 1 hud i Tveten i 1630. Rasmus hadde vært bruker på Lerstang sammen med faren da han døde. Det kom nå til en krangel mellom disse brødrene. Rasmus ville ikke flytte og Stoe ba befalingsmann, Eilert Urne, om hjelp til å få hans bror Rasmus til å flytte til gods Rasmus selv eide. Schilbred viser til et brev av 24. august 1632 der Urne ber partene møtes på Lerstang. Urne må ha fått dem til å komme til en ordning og enighet, for nå stod de begge som brukere av Lerstang en del år. 

 

Eidanger 1647:
Lerstang som Stouff och Rasmus bruger
Schylder 7 huder
Deraff Tynsberg kirche 2 huder wden bøgsell
och Tønsberg sogneprest 2 huder med bøgsell
och forne Stouff 3 huder
Der vnder en pladz heder Løfføen
Er goed for 1/2 gaard schat.
Tynsberg sogneprest bygger

 

Gode venner ble nok brødrene ikke, for i 1651 kom det til et dramatisk oppgjør mellom dem.

 

Et dokument datert 13. november 1651 tar for seg dette kraftige oppgjøret mellom Rasmus og Stoe som nå utspant seg. I grove trekk kom det til slagsmål mellom brødrene ombord i ei skute nedenfor Lerstang. Stoe sin sønn Amund ble en del av dette slagsmålet og det samme ble Rasmus sin sønn Anders. De endte i vannet der Rasmus fikk reddet Stoe og hans sønn Amund, men hans egen sønn Anders ble funnet død. En tragisk ende på en familiekrangel.

 

I et etterskrift opplyser Rasmus at brorsønnen Amund også tidligere hadde fart ille fram mot barna hans. Han hadde en gang stukket sønnen Isach med kniv og skamfert ham ille.

 

I Rosstjenesteskatten samme året står Rasmus med følgende jordgods: Ramberg 1 hud. Foldvik 3 huder, Tveten ½ hud, Bjønnes 3 ½ hud og Tveten ½ hud. Stoe Lerstang står med jordgodset: Tveten 3 huder og Lerstang 3 huder.

 

I Femdalerskatten av 1650 stod fortsatt både Stoe og Rasmus som brukere på Lerstang. Der nevnes også plassen «Løfføen» under Lerstang.

 

Skattemanntallet av 1655 nevnes Stoe og enken etter Rasmus (nevnt som Åse Sørensdatter i 1664) som brukere på gården. Enken nevnes som eier og bruker av 1 hud i Ramberg og som eier av 4 huder i Bjønnes. Hennes sønn Isach brukte Bjønnes.

 

 

Gift[3] med[4] Aase Sørensdatter, f. ca 1600,[5] d. etter 1664.[6]

 

Aase:

Hun levde på Lerstang i 1664, da hun var nevnt i manntallet.

 

 

 

I.    Anders Rasmussen, f. ca 1620 på Lerstang i Eidanger,[7] d. 1651 på Lerstang i Eidanger.[8]

      

       Han døde før 1651 i sjøen utenfor Lerstang etter et slagsmål ombord på faren og farens bror Sto's båt. Han ble antagelig kastet i vannet av Sto's sønn Amund og druknet.

 

 

 

II.   Isak Rasmussen, f. ca 1624,[9],[10] d. etter 1706.[11]

      

      

       (1) Han giftet seg med Bodil Knudsdatter, f. ca 1625,[12] (datter av Knud Hamborg og Ingeborg Gulbrandsdatter), d. ca 1666 på Ramberg i Eidanger.[13]

      

 

       (2) Han giftet seg med Isak Rasmussens 2. kone, f. omkring 1665.[14]

 

         Se Lerstang denne gården

 

      

 

III. Maren Rasmusdatter, f. ca 1627 på Lerstang i Eidanger,[15] d. 1699 på Bjørntvet søndre i Solum.[16]

      

       Hun kom fra Lerstang i Eidanger. Skifte etter henne fant sted på Søndre Bjørntvedt 3. juli 1699. I Brevik kirkestol er 18. april 1700 bokført betaling for gravplass og klokkekiming for henne.

      

       Skifte 3. juli 1699 på Bjørntvet søndre, Solum: Maren Rasmusdatter død, enkemannen Kield Thomessøn «og deris sammen auflede 5 børn, 2de sønner Tommes og Olle Kieldssønner, der begge tilstede var og self myndige, 3de døttre Maren gift med Niels Klyve, Lifve gift med Isach Elset, Kiersti, død efter Moderen, og faderen var begierendes hendis arfvelod efter Loven at lyde.»

 

      

       (1) Hun giftet seg med[17] Ole.

 

      

       (2) Hun giftet seg med[18] Kjeld Tommasen, f. ca 1624,[19] (sønn av Tomas Kjeldsen og Gunhild Bjørntved), d. 14.10.1705 på Bjørntvet søndre i Solum.[20]

      

       Kjeld:

       Han kom fra Bjørntvedt i Solum. Han var opprinnelig eier av hele Søndre Bjørntvedt med en skyld på 10 huder. Han solgte i 1685 en del av eiendommen til svogeren Niels Rasmussen Lerstang. Ved skifte etter Kjeld sin hustru omfattet boet 6 huder i gården og ved skifte eter han selv 26. oktober 1705 ble det registrert 4 huder i eiendommen.

 

       Skifte 26. oktober 1705 på Bjørntvet søndre, Solum:

       Kiel Tommesen død, hans etterlatte fire barn: Tomas Kielsen boende på gården, Olle Kielsen boende på Røra, Lisbet Kielsdatter boende ved Porsgrunn, og Lifwe Kielsdatter boende på Elset, alle myndige.

 

       Se Tomas Kjeldsen på ”Wikitree

      

      

      

IV. Nils Rasmussen, f. ca 1628 på Lerstang i Eidanger,[21] d. 1690 i Brevik,[22] gravlagt 19.04.1690 i Brevik kirke.[23]

      

       Han stod i 1664 som eier av Bjønnes i Eidanger, sammen med sin bror Isak. Nils var bosatt i Brevik.

      

      

       Han giftet seg med[24] Trinche, f. ca 1639,[25] d. 1711 i Brevik,[26] gravlagt 27.05.1711 i Brevik kirke.[27]

      

       Se Brevik 1701

 

      

 

V.   Søren Rasmussen, f. ca 1628,[28] d. før 1674.[29]

      

       Ifølge gårdsmanntallet i 1672 var han eier av 3 huder i gården Lerstang i Eidanger. Han døde trolig rundt denne tiden for hans enke, Ragnhild, ble fra 1674 nevnt som bruker av gården og eier av 3 huder.

 

      

       Han giftet seg med[30] Ragnhild Lerstang, d. ca 1680.[31]

 

       Se Lerstang denne gården

      

 

 

 

 


[2]   NTS, bind XIII, hefte 2 "Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik" av C.S. Schilbred, side 164.

[3]   Bygdebok for Eidanger Bind 1 av C.S.Schillbred, side 331.

[4]   NTS, bind XIII, hefte 2 "Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik" av C.S. Schilbred, side 164.

[5]   Stipulert, Stipulert.

[6]   Bygdebok for Eidanger Bind 1 av C.S.Schillbred, side 122.

[7]   Bygdebok for Eidanger Bind 1 av C.S.Schillbred, side 122.

[8]   Bygdebok for Eidanger Bind 1 av C.S.Schillbred, side 122.

[9]   Bygdebok for Eidanger Bind 1 av C.S.Schillbred, side 118 og 122.

[10]   Stipulert, Stipulert.

[11]   Sjølegden for Bragernes 1706.

[12]   Bygdebok for Eidanger Bind 1 av C.S.Schillbred, side 331.

[13]   NTS, bind XIII, hefte 2 "Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik" av C.S. Schilbred, side 165.

[14]   Stipulert, Stipulert.

[15]   Bygdebok for Eidanger Bind 1 av C.S.Schillbred, side 122.

[16]   Skifte etter henne selv.

[17]   Leif Biberg Kristensen's slektdatabase, "Solumeslekt" på Internett.

[18]   Etterkommere av Jon Jensen Lien av Leif Biberg Kristensen på "Solumslekt".

[19]   Manntallet i 1664/65.

[20]   NTS, bind XIII, hefte 2 "Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik" av C.S. Schilbred, side 165.

[21]   NTS, bind XIII, hefte 2 "Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik" av C.S. Schilbred, side 166.

[22]   Bygdebok for Eidanger Bind 1 av C.S.Schillbred, side 106.

[23]   NTS, bind XIII, hefte 2 "Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik" av C.S. Schilbred, side 166.

[24]   "Ætt og annet", medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag utgave 60.

[25]   Alder ved død.

[26]   NTS, bind XIII, hefte 2 "Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik" av C.S. Schilbred, side 166.

[27]   Kirkebok for Brevik Ministerialbok nr. 1 (1706-1719), skannet av digitalarkivet, uten sidetall.

[28]   NTS, bind XIII, hefte 2 "Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik" av C.S. Schilbred, side 166.

[29]   C. S. Schilbred, Brevik gjennom tidene bind II  (Brevik historielag, 1974), Brevik gjennom tidene bind II, side 48.

[30]   Leif Biberg Kristensen's slektdatabase, "Solumeslekt" på Internett.

[31]   Leif Biberg Kristensen's slektdatabase, "Solumeslekt" på Internett.