Berg Gnr.36

Berg ligger på østsiden av Eidangerfjorden. Nærmere fjorden i vest ligger gården Rød og i øst ligger Stamland. Syd for Berg finner vi gården Lerstang.

Landskyld 3 huder (1664)

Litt fakta om gården Berg

De tidlige manntallene på Berg:

Gjengjerdsmanntallet av 1528 nevner en Haluord paa Berge under Eidanger.

I et gammelt diplom angående dele mellom Berg og Lerstang. Her kommer det frem at Giord (Giur) Lerstang har patronymikonet Torersen.

Åstedet mellom Berg og Leirstang i Eidanger, 12 juni 1587

Seks lagrettemenn i Gjerpen og seks lagrettesmenn i Eidanger gjør vitterlig at de mandag etter hellig trefoldighetssøndag 1587 var tilkalt av lensmannen på en skog mellom Berg og Leirstang hvor seks menn hadde vært før.

Giur Toresen, som nå bor på Leirstang, har en seksmannsdom datert hellige korsaften år 1583. Denne dommen inneholder en beretning av en gammel kvinne, Karen Jonsdatter, som bodde på Leirstang, i Tors foreldres tid, om at det gamle gjerdet som begynner sør for «Lønnistuedt» og går nordøst over fjellet i «Reppek» skal være rett skoggrense mellom Berg og Leirstang. Mot dette viste Tord to steiner som han ville holde for merkesteiner dem imellom, men han hadde ingen prov eller vitnesbyrd om dem. Seksmannsdommen lød derfor på at Tord ikke skulle ha sikkerhet for skogen før han kunne bevise at steinene var delesteiner.

Nå har det gått 4 år, og Tord har ikke lagt fram noe bevis. Men han har brukt skogen imot dommen pålegg, noe Giur imidlertid har ettergitt ham.

På skogskiftet der de 12 menn var tilstede, var også Werner Henriksen, fogd over Gimsø kloster gods, og Simon Dyresen, lensmann i Eidanger og Gjerpen. Giur spurte da Tor om han hadde ytterligere prov om skogen mellom Berg og Leirstang enn de nevnte steiner. Dette kunne ikke Tor gi svar på.

Det dømtes derfor at dersom det ikke heretter finnes eller kan bevises andre delesteiner, skal gjerdet fra nå som fra Arilds tid være rett endemerke og skogskifte mellom Berg og Leirstang. Og Bergs menn skal utover dette både når det gjerder hogst og beite være uten rett, dersom ikke Giur eller Leirstangsfolkene har gitt ham slik rett.

Org. på papir med 12 påtrykte papirsegl.

En av underskriverne ved Kristian IV’s hylding i 1591 var Tordt Bierrig. Han nevnes også i 1592-93. Hans segl hadde initialene T.S.

Berg var eid av Gimsøy kloster. Eiendommen hadde i 1600 årene i skyld på 3 huder (halvgård). I den siste delen av 1600 tallet overtok private eierskapet.

I Peder Jensens regnskapet for saltverker på Langøya i 1603 finner vi at Jørgen Berg leverte tømmer.

Jørgen nevnes som leilending på Berg i skattemanntallet av 1611. Han nevnes der frem til ca 1640. Som brukere av en sag på Berg nevnes Rasmus Lerstang og Jørgen Berg i 1619-20.

Tor Jørgensen betalte i 1644-45 førstebygsel av 1 ½ hud i Berg som hans mor opplot han. Moren, Anne, stod i Rosstjenesteskatten som eier av 8 skinn i Kjørholt og 2 skinn i Hvalen.

Skattematrikkel 1647 - Eidanger
Berg som enchen Anne paaboer med hindes søn Toer,
schylder 3 huder,
som Gimsøe closter med bøxell och herligh(edt) følger.
Er 1/3 gaardt, - penge 4 ½ dr.
Gimsøe closter bygger

I Femdalerskatten av 1650 oppføres enken Anne med sin sønn Tor på Berg.

I skattemanntallet av 1655 nevnes en ”Iffuer och Thallach” som brukere av 3 huder på Berg. Iver tømmermand hadde i 1650 festet halvparten, 1 ½ hud i Berg. Tor Berg stod på denne tiden som eier av 4 skinn i Kjørholt.

Landkommisjonen av 1661 nevnte ”Tallach och Aasmund” som brukere på Berg. Berg oppføres som krongods og forpantet til ”Hans Iffuersen”.

Manntallet til fogden i 1664 nevner ”Thallach 30 aar” på Berg. Sognepresten nevner ”Tallach Amundsen 30 aar og ”Aasmund Søffrensen 28 aar” på Berg.

I gård-manntallet av 1672 var ”Asmund” bruker av hele gården og eieren var ”Kield Biørntued”.

I skattemanntallet av 1680, i rostjenestemanntallet av 1685 og i kontribusjonsberegningen av 1692 var ”Christen” bruker på Berg.

I rostjenesteberegningan av 1700 er ”Hans” bruker av hele gården.

I skoskatten av 1711 var brukeren ”Hans Arnesen og qvinde”. De hadde 2 barn og to tjenestepiker.

Matrikulen av 1723 nevner to brukere på Berg. Hans Arnesen bruker 1 ½ hud og Søren Christensen 1 ½ hud. Det nevnes ingen husmannsplasser. Det nevnes en seter ”Solbergseter”.

Nevnt her rundt 1650

Anne Kjeldsen Berg f. omkring 1590 var gift med Jørgen Berg f. omkring 1580

Se under hennes far Kjeld Kjørholt

Fam.1

Bosatt her fra ca 1680 til 1747

Fra 1680 nevnes Christen Svendsen f. ca 1656 som bruker på Berg i Eidanger. Han kom fra Bakke i Hedrum og var gift med Bodil Sørensdatter f. ca 1669. Christen døde på Berg ca 1695 og enken giftet seg 2. gang i 1699 med enkemannen Hans Arnesen f. ca 1652 fra Skjelsvik. Hans Arnesen døde på Berg i 1724 og Bodil i 1747.

Bodil Svendsdatter og Christen Svendsen sine barn:

Søren Christensen f. ca 1694 d. 1737

Bodil Svendsdatter og Hans Arnesen sine barn:

Hans Hansen f. ca 1700 d. 1782

Christen Hansen f. ca 1700 d. 1763

Familieark

Bosatt her fra 1747 til 1782

Hans Hansen f. ca 1700 og Christen Hansen f. ca 1700 var sønner av Hans Arnesen og Bodil Sørensdatter. Hans og Christen overtok gården Berg etter sin mor. De levde der begge livet ut uten at de ble gift.

Se under foreldrene

I 1801 ser vi at Berg er delt i to bruk hver på 1 ½ hud

Fam.2

Bosatt her fra 1783

Rasmus Isaksen f. 1759 fra Lerstang giftet seg i 1783 med enken Anne Gundersdatter f. 1753 fra Ramberg. De bodde på Nordre Berg Bnr.1 fra de giftet seg og eide 1 ½ hud i gården.

Barn:

Anne Larine Rasmusdatter f. 1784 d. 1785

Anne Marie Rasmusdatter f. 1785 d. 1825

Isak Rasmussen f. 1790 d. 1863

Anne Larine rasmusdatter f. 1792 d. 1793

Familieark

Fam.3

Bosatt her fra 1794

Lars Jørgensen f. 1774 fra Tveten i Bamble giftet seg i 1794 med Anne Christine Christensdatter f. 1772 fra Lerstang. De kjøpte samme år halvdelen (Søndre Berg Bnr.2) av gården Berg. Anne Christine døde på Berg i 1799 og Lars bodde der i 1801 som enkemann.

Barn:

Karen Helene Larsdatter f. 1798 d. 1863

Familieark

Andre som ble nevnt på Berg:

Nils Sørensen f. ca 1671 var gift med Karen Iversdatter. De døpte et barn bosatt på Berg i 1708. De nevnes på Rørarød.

Sara Larsdatter f. 1748 nevnes på Berg i 1762 og døde der i 1772. Hun nevnes under sin far, Lars Olsen, på Langangen.

Sara Hansdatter f. 1787 døde trolig på Berg i 1811. Hun nevnes under sin far, Hans Olsen, på Halvarp.

Husmannsplasser

Rydningen

Fam.4

Bosatt her fra 1767 til 1795 (Margrethe til 1814)

Anun Evensen f. 1736 var fra Skaveråker. Han fikk i 1757 et uekte barn med Maren Iversdatter f. 1727 fra Nødelandstranden. Anun giftet seg i 1760 med Margrethe Andersdatter f. ca 1724 og de bosatt seg som husmenn under Skaveråker. Fra 1767 nevnes de som husmenn på Rydningen under Berg. Anun døde der i 1795 og Margrethe døde der i 1814.

Anun Evensen og Maren Iversdatter sitt uekte barn:

Isak Anundsen f. 1757 d. 1757

Anun Evensen og Margrethe Andersdatter sine barn:

Anne Anunsdatter f. 1760 d. 1760

Ambor Anunsdatter f. 1761 d. 1820

Eivind Anunsen f. 1764 d. 1785

Maria Anunsdatter f. 1767 d. 1768

Anders Anunsen f. 1768 d. 1819

Anne Marie Anunsdatter f. 1771 d. 1787

Ingebor Anunsdatter f. 1775 d. 1783

Familieark

Fam.5

Bosatt her fra 1793 til 1819 (Margrethe til 1830)

Anders Anunsen f. 1768 var sønn av Anun Evensen Skaveråker/Berg. Denne Anders fikk et uekte barn i 1790 med Malene Olsdatter f. 1767 fra Røra. Anders giftet seg i 1793 med Margrethe Gautesdatter f. 1770 på Nøsterrud i Rollag. Hun bodde på Bassebo da hun giftet seg. Anders og Margrethe ble bosatt på Rydningen under Berg og bodde der livet ut. Anders døde i 1819 og Margrethe i 1830

Anders Anunsen og Malene Olsdatter sitt uekte barn:

Ole Andersen f. 1790 d. 1790

Anders Anunsen og Margrethe Gautesdatter sine barn:

Ingeborg Andersdatter f. 1793 d. 1871

Anne Margrethe Andersdatter f. 1797

Anund Andersen f. 1800 d. 1884

Even Andersen f. 1805 d. 1805

Gunil Marie Andersdatter f. 1812

Familieark