| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
| HÅØYA/AUEN |
Nils Auensen f. omkring 1695 og Åse Hansdatter f. ca 1710 sin familie
Nils Auensen, f. omkring 1695,[1][2] d. før 1782
Han var sønn av Auen Guttormsen og Anne Nilsdatter på Nordre Åsgården i Borre i Vestfold.
Hans søster Berthe Auensdatter f. ca 1698 var gift med Iver Jensen Qvist og bosatt på Grava i Eidanger.
Nils giftet seg i 1735.
Copul. 23/6-1735 i Eid.
Niels Ovesøn med Aase Hansd.
Han fikk auksjonsskjøte på gården Håøya i 1742 for 142 rdl.:
Anno 09.04.1742 – Auctions skøde paa Haaøen til Niels Ovensen Aasgaard for 142 rd. (dat. 09.04.1742)
Anno 08.11.1742 - Niels Ouensens pantebref til Anders Nielsen Toen stor 98 rd. imod forrsikring udj gaarden Haaøen sf 13. octb. 1742.
Nils Auensen Aasgaarden var ifølge matrikkelen av 1747 eier av halve gården (1 hud og 6 skinn) Håøya.
Matrikulen 1747
Haaøen – Ouen
Eiere: Opsidderen Niels og Sr.
Niels Grubbe
Oppsittere: Niels, Enken Maren og Halvor
Han eide skuter. I 1750 mistet han 2 skuter ved forlis som var på vei fra Arendal til Vold jernverk med malm.
Han bygslet bort gården i 1756:
Anno 06.09.1756 – Niels Ouensens bøxel bref til Peder Olsen Buer paa 1 ½ hud med bøxel i grd. Haaøen af dags dato.
Nils og Berthe flyttet da til Helgeroa. Lorens Berg nevner Nils og Åse bosatt i Helgeroa i 1762.
Nils døde før 1782, for da skjøtet enken etter han gården til sønnen Hans:
Anno 03.05.1782 – Aase Hansdatter, Niels Ouensens enke af Helleraaen, hendes skiøde til sønnen Hans Nielsen 1 ½ hud i grd. Haaøen imod betalt 500 rd. (dat. 11.03.1782)
Det er skifte etter Nils i 1784 og Åse i 1789. De var rike folk og eide en 8-900 daler ifølge Lorens Berg og sikkert da dette skifte. De hadde to døtre: Malene gift med Rasmus Bagge, Karen g.m. Jens Haaø. En sønn: Hans Nilsen Haaø, gjestgiver i 1780 årene. Han var gift 1. gang med Malena Jacobsdatter, 2. gang med Berte Maria Nilsdatter og 3. gang med Else Jensdatter. Dette ifølge Lorens Berg og da disse skiftene.
Gift 23.06.1735 i Eidanger kirke,[3] med Åse Hansdatter, f. ca 1710,[4] (datter av Hans Tollefsen og Karen Simensdatter).
Åse:
Hun var datter av lensmann Hans Tollefsen Tveten i Eidanger. Vi finner søsteren Kisten Tveten blant fadderne samt Hans Qvists kone som da var hennes mor. Hun hadde giftet seg på nytt.
I. Karen Nielsdatter, f. ca 1736,[5] d. 1774 på Herøytangen i Eidanger,[6] gravlagt 19.12.1774 på Eidanger kirkegård.[7]
Skifteregisteret for Skien 1666-1808 - 16.2.1775 - 1772-1776
Skifteprotokoller 7b - 492a Skiftet sluttet 17.02.1775
arvelater Karen Nielsdtr Herrøe Tangen udi Eidanger Sogn død 'for kordt Tiid siden'
arving sønn Christen Jensen 9 år
andre svigerfar Lars Rolfsen Herrøen Gaarden Herrøen i Eidanger Sogn bostedet er nevnt 03.01.1763
andre svoger Rasmus Larsen Bagge bodde trolig i 'Helgeroen udi Laurvigs Grevskab'
arving sønn Niels Jensen 6 år
arving ektefelle Jens Larsen Herrøen borger til Scheen
arving datter Karen Susana Jensdtr 2 år
Dette med at Rasmus Larsen Bugge var hennes svoger er litt viktig informasjon. Ifølge Lorens Berg sin bygdebok for Brunlanes så bodde Rasmus Bagge i Helgeroa omkring 1773. Han var gift med Malene Nilsdatter som var datter av Nils Auensen Haaø og Åse Hansdatter. Dette er da foreldrene til Karen. Lorens Berg viser til skifte etter denne Nils Auensen. (De bodde også i Helgeroa rundet denne tiden) Han hadde en datter Karen som var gift med Jens Haaø. Dette skifte var i 1784. Jens og Karen har da bodd på Håøya på denne tiden.
Hun giftet seg med[8] Jens Larsen, f. 1739 på Herøya i Eidanger,[9] (sønn av Lars Rolfsen og Maren Jensdatter), døpt 21.05.1739 i Eidanger kirke,[10] konfirmert 17.04.1757 i Eidanger kirke,[11] d. 1806 på Herøytangen i Eidanger,[12] gravlagt 27.06.1806 på Eidanger kirkegård.[13]
II. Hans Nilsen, f. ca 1738,[14] konfirmert 28.03.1756 i Brevik kirke,[15] d. 1798 i Helgeroa i Brunlanes.[16]
Konfirmert som "2. Hans Nielsen Haaøen".
(1) Gift 21.02.1776 i Brunlanes,[17],[18] med Malene Jacobsdatter, f. omkring 1730.
(2)
Gift 26.10.1787 i Brunlanes,[19],[20]
med Berte Maria Nilsdatter, f. omkring 1755.[21]
(3) Gift 22.05.1789 i Brunlanes,[22],[23] med Else Jensdatter, f. omkring 1760.[24]
III. Anne Nilsdatter, f. ca 1740,[25] d. 1744 på Håøya i Eidanger,[26] gravlagt 05.01.1744 på Eidanger kirkegård.[27]
IV. Malena Maria Nilsdatter, født 1743 på Håøya i Eidanger, døpt 27.06.1743 i Brevik kirke,[i] død 1789 i Skien, gravlagt 02.02.1789.[ii]
Niels Hoøens Pigebr. Malene Maria
baaren af Hans Qvistes K., Kisten Tveten, mandfaddere: Eggert Sandøen, Ole Lynnebachen, Rolf Herøens søn.
Hun giftet seg med Rasmus Larsen Bagge, f. 1739 d. 1817
Rasmus:
Han var Dansk og ble siden en velstående handelsmann i Skien ifølge Lorens Berg. Han ble gift med Malene Nilsdatter Håøya og var bosatt i Helgeroa rundt 1770.
Fra Schilbred sin borgerbok over borgere i Skien:
Rasmus Larsen Bagge. F. i Aarhus.
B. som kjøpmann 2/6 1775.
Oppsagt 10/11 1810.
Det var skifte etter han i april 1780. Dette er kun en felles kongelig uskiftebevilling for den lengstlevende. De hadde umyndige barn.
Barn:
A. Karen Bagge, født 1775 i Skien,22 døpt 01.08.1775 i Skien.22
Faddere: Ole Erichsøns kone, jomfru Jepsøn, Brendel, Eschov, Hans Nielsøn.
B. Christiane Bagge, født 1778 i Skien,4 døpt 01.04.1778 i Skien,[iii],22 død 1809 i Østre Porsgrunn, gravlagt 23.11.1809 på Østre Porsgrunn kirkegård.[iv]
Faddere: Madame Jepsøn, jomfru Usgaard, hr. Bentzon, Lassøn, Flod.
Gravlagt som "Contorist Hans Hansens kone Christiane Bagge 31 aar 8 maaneder".
Gift 29.11.1809, med Hans Hanson, født 28.09.1777 i Larvik i Vestfold,23 (sønn av Berthel Hansen og Else Malene Skaarbech), død 30.04.1837 i Porsgrunn.23
Hans:
Norsk biografisk leksikon:
Bygdemålsdiktar.Foreldre: Skipsførar
Bertel Hanson (1746 - 1806) og Else Malene Schaarbek
(truleg død før 1793). Gift 27.11.1805 med Christiane
Bagge (1778 (døypt 1.4..) -
29.11.1809), dotter til kjøpmann Rasmus Bagge (1739 - 1817) og Malena Marie
Nilsdatter.
Når
Hans Hanson har eit sikkert namn
i norsk litteratur- og kulturhistorie, er det i første rekkje
på grunn av dikta han skreiv på målføre frå Telemark.
Fleire av desse
bygdemålsdikta vart omtykte viser. Særleg kjend er “Sveinung aa Astri”,
etter mønster av Horats' ode III, 9 (Til Lydia).
Hans
Hanson voks opp i Larvik. I lag med faren drog han til Storbritannia der han
gjekk på skole, og her endra både far og son namn frå Hansøn til Hanson. Etter
konfirmasjonen vart Hanson tilsett hos Ulrich Cappelen i Skien, og 1794–1808
reiste han i Øvre Telemark som tømmeroppkjøpar. Han
vart kjend med språket og folkediktinga, noko som inspirerte han til å skrive på telemål.
1808
fekk Hanson giktfeber, og denne harde sjukdomen gjorde han til krøpling. Nokre
år seinare omtalar Claus
Pavels han som “en lille pukkelrygget Person”. Frå då
av livnærte han seg som kontormann, og seinare i fleire år som huslærar hos
kondisjonerte på Austlandet og i Telemark. Formell utdanning hadde Hanson ikkje. I forordet til Enkelte Smaadigte,
til Prøve paa en større Samling, seier
han seg lei for at han “ikke har den Lykke at være Student”, men måtte nytte
autodidaktens omvegar for å skaffe seg kunnskap.
Hansons
mest kjende dikt, Sveinung aa
Astri, vart trykt i Nor. En poetisk Nytaarsgave for 1816, redigert av Conrad N. Schwach. Her står også tre andre dikt av Hanson. Same året fekk han publisert Enkelte Smaadigte,
og han gav seinare ut dikt, talar og forteljingar. Mykje av det han
skreiv vart likevel aldri trykt, men sirkulerte i avskrifter. Storparten av
Hansons litterære produksjon er skriven på dansk –
drikkeviser, epigram, moralske og komiske versforteljingar
og religiøse viser – i tradisjonen frå Norske
Selskab. Enkelte tekstar, som drikkevisa Visdommens
Kilde, den religiøse songen Erindringer og den
komiske versforteljinga i wesselsk
stil Feiltagelsen, er fullt på høgd med det som elles
vart skrive i samtida.
Men
det er visene på telemål som gjer at Hans Hanson blir
hugsa. Desse visene vart raskt populære, såleis trykte Jørgen Moe fleire av dei i Samling av Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter
(1840). Hanson framstiller telemarksbøndene som frie og lykkelege
– “Ti Norje er Bonden en fribaaren
Mand”, heiter det i Fjeldmandssang. Bondelivet står fram som ein landleg idyll med frisk
sjarme, ikkje ulikt Horats' landskapsskildringar.
Det er utan tvil møtet mellom diktmønster hos Horats
og vise- og stevdiktinga i Telemark som har inspirert Hanson til å yte sitt
beste. Mange samtidige let seg inspirere av Horats, men Hansons gjendiktingar har halde seg betre
enn andre norske forsøk. Han skreiv også Den som støtt er grei, som ingjen Mand bedræg,
etter Horats' ode I, 22 (Integer vitae).
I
Ugeblad for Skien og Omegn 1832 gjer
Hanson greie for kva det var som tiltala han så
sterkt ved telemålet: “Den rene øvretellemarkiske
Dialekt, saaledes som den tales i de egentlige Fjeldbygder […] havde noget særdeles Indtagende for
mig, deels som et Slags Levning af
vort gamle oprindelige Sprog, der var blevet fortrængt af det nyere Danske; deels for dens skjønne Velklang og udtryksfulde
Naivitet.” Hanson gjorde seg liknande tankar om den norske språksituasjonen som historikaren Jacob Aall, og har etter alt å døme vore kjend
med Aalls syn. Så tidleg som 1815 gav Hanson skriftleg uttrykk for at han ynskte
seg eit eige norsk språk. Han var antidansk og
prosvensk, noko som bl.a. går fram av eit dikt i Christiania Intelligentssedler.
Hans Hanson gifte seg 1805, men ekteskapet vart kortvarig. Bare eitt år etter at Hanson vart alvorleg sjuk av giktfeber, døydde kona hans i barselseng med eit dødfødt barn. Hanson sjølv døydde 1837.
C. Maren Bagge, født 1781 i Skien, døpt 22.02.1781 i Skien.22
Faddere: Ole Erichsøns kone, jomfru Jepsøn, Brendel, Eschov, Hans Nielsøn.
V. Christian Nilsen, f. 1746 på Håøya i Eidanger,[28] døpt 10.10.1746 i Brevik kirke,[29] d. 1749 på Håøya i Eidanger,[30] gravlagt 12.01.1749 på Eidanger kirkegård.[31]
Niels Hoøens Drbarn Christian
baaren af Kisten Andreas Borrestads, Maren Tveten, mandfaddere: Eggert Sandøe, Andreas Borrestad, Jacob Birchøen
Gravlagt som "Niels Haaøens og Aase Hansdatters ægte søn Christian 2 ½ aar".
[1] Stipulert, Stipulert.
[3] Eidanger, Viede 1695 til 1800 Registrert av Gard Strøm på "Gamle Gjerpen".
[4] Sjeleregister Eidanger sogn 1725 Registrert av Gard Strøm på www gamlegjerpen.no.
[5] Alder ved død.
[6] Kirkebok for Eidanger Mini. 06 1764-1814, skannet av digitalarkivet, side 173.
[7] Kirkebok for Eidanger Mini. 06 1764-1814, skannet av digitalarkivet, side 173.
[8] En Norsk familie Qvist av Torkil Lier fra Oslo Tilsendt på Mail oktober 2003.
[9] Kirkebok for Eidanger Mini. 04 1733-1759, skannet av digitalarkivet, side 53.
[10] Kirkebok for Eidanger Mini. 04 1733-1759, skannet av digitalarkivet, side 53.
[11] Kirkebok for Eidanger Mini. 03 1719-1732, skannet av digitalarkivet, side 185.
[12] Kirkebok for Eidanger Mini. 06 1764-1814, skannet av digitalarkivet, side 190.
[13] Kirkebok for Eidanger Mini. 06 1764-1814, skannet av digitalarkivet, side 190.
[14] Stipulert, Stipulert.
[15] Kirkebok for Brevik Ministerialbok nr. 2 (1720-1764), skannet av digitalarkivet, side 65.
[16] Bygdebok Brunlanes bind 2 av Lorens Berg, side 620.
[17] Bygdebok Brunlanes bind 2 av Lorens Berg, side 620.
[18] Kirkebok for Brunlanes nr 1 1766-1801, skannet av digitalarkivet, side 257.
[19] Bygdebok Brunlanes bind 2 av Lorens Berg, side 620.
[20] Kirkebok for Brunlanes nr 1 1766-1801, skannet av digitalarkivet, side 280.
[21] Stipulert, Stipulert.
[22] Bygdebok Brunlanes bind 2 av Lorens Berg, side 620.
[23] Kirkebok for Brunlanes nr 1 1766-1801, skannet av digitalarkivet, side 286.
[24] Stipulert, Stipulert.
[25] Alder ved død.
[26] Eidanger,
gravlagte 1733-1759, Registrert av Jørn
Olsen på Eidangerslekt.
[27] Eidanger,
gravlagte 1733-1759, Registrert av Jørn
Olsen på Eidangerslekt
[28] Alder ved død.
[29] Kirkebok for Brevik Ministerialbok nr. 2 (1720-1764), skannet av digitalarkivet, side 34q.
[30] Eidanger,
gravlagte 1733-1759, Registrert av Jørn
Olsen på Eidangerslekt
[31] Eidanger,
gravlagte 1733-1759, Registrert av Jørn
Olsen på Eidangerslekt