| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| SKJELSVIK |     


 

 

 

Amund Skjelsviks kone.

 

 

 

 

 

Amund Skjelsviks kone f. omkring 1580

 

 

(1) Gift[1] med Amund Arnesen Skjelsvik, født omkring 1580 på Borge i Gjerpen,[2] (sønn av Arne Olsen og Anne Anundsdatter).

 

Amund:

Han var sønn av Arne Olsen og Anne Anundsdatter på Borge i Gjerpen. Se gamlegjerpen.no

 

I oversikten over odelsbønder i Eidanger i 1611 nevnes "Amund Skiellsvig" med sitt jordgods. Han eide 1 hud i Borge, 5 huder i Skjelsvig, 2 huder i Asdal nedre og 1 hud i Rollag Tinn. Han fører initialene AA i sitt segl.

 

Den Stoe som etterfulgte han ble nok gift med enken etter han.

 

Amund og slekten på Borge i Gjerpen nevnes i artikkelen "Ætten og Asdal og Tangall i Bamble" av Per Reidar Christiansen (NST Bind XLII - hefte 1) i 2009.

 

Per Reidar Christiansen har også en artikkel i "Ætt og Annet" nr.2 i 2013 som het "Stoe-navnet i Grenland i første halvdel av 1600 tallet" som blant annet omhandler denne slekten. Noe informasjon om denne slekten har jeg funnet der.

 

 

(2) Hun giftet seg med Stoe Gjordsen, født ca 1580 på Lerstang i Eidanger,2 (sønn av Gjord Toresen Lerstang), død ca 1657 på Lerstang i Eidanger.[3]

 

Stoe:

Han nevnes i 1613-14 som oppsitter på Skjelsvik

 

Blant bønder som betalte saltverkskatt i 1613-14 finner vi "Stoff Skielsvigh" nevnt under "fulde gaarder".

 

"Stouff Skelsvig" nevnes også i jordeboken av 1615. Han nevnes der som eier av 1 hud i Borge, 5 huder i Skjelsvik, 2 huder i Asdal og 1 hud i Rollag i Tinn. Videre nevnes det av Arne Borge eide 9 skinn i Skjelsvik.

 

Stoe Skjelsvik nevnes med følgende gods i 1619-20: 6 huder i Skjelsvik, 3 huder i Ørstvet, 2 huder i Asdal, 1 ½ hud i Lerstang, 1 hud i Borge og 1 hud i Rollag.

 

I jordeboken fra 1624 sto Stoe Skjelsvik med dette jordegodset: 1 ½ hud i Lerstang (odelsgods), 3 huder i Ørestvet og 1 hud i Borge i Gjerpen (pantegods), 6 huder i Skjelsvik og 2 huder i Asdal i Bamble (giftingsgods) og 1 hud i Rollag i Mæl sogn i Tinn Herred (børnegodtz).

 

Stoe flyttet i 1628/1629 fra Skjelsvik til Lerstang. Han utbetalte nå stesønnen, Christen Amundsen, sin farsarv. I 1628/28 var Stoes part i Skjelsvik halvert, og han hadde ikke lenger eierparten i Borge. Han eide i 1628/29 blant annet 3 huder i Skjelsvik, 1 hud i Tveitan, 1 1/2 hud og 4 skinn i Bjønnes, 3 huder i Ørestvedt, 2 huder i Asdal. (Eierdelen i Bjønnes hadde hans far i pant i 1624.)

 

I 1629 nevnes Stoe som lagrettemann med S.G. som initialer i sitt segl.

 

I 1630 nevnes en Mattis som bruker på Skjelsvik.

 

I skattemanntallet for 1635 finner vi Stoe Lerstang som eier av 3 huder i Lerstang, 3 huder i Tveten og 3 huder i Skjelsvik.

 

I 1643 er delen på 3 huder i Skjelsvik overført stesønnen, Christen Amundsen Borge.

 

Han brukte en tid en del av gården Lerstang etter sin far. I 1647 nevnes han som bruker sammen med sin bror Rasmus og som eier av 3 huder.

 

Eidanger 1647

Lerstang som Stouff och Rasmus bruger

Schylder 7 huder

Deraff Tynsberg kirche 2 huder wden bøgsell

och Tønsberg sogneprest 2 huder med bøgsell

och forne Stouff 3 huder

Der vnder en pladz heder Løfføen

Er goed for 1/2 gaard schat.

Tynsberg sogneprest bygger

 

Stoe hadde ei seilskute sammen med sin bror en tid. Der ble det en krangel på båten der Rasmus og Stoe, sammen med hver sin sønn ryker uklar, og kommer i slagsmål. Det ender med at Stoe sin sønn Amund kaster Rasmus sin sønn Anders over bord og han drukner. Amund forsvinner fra Lerstang, og Stoe sin part i gården gikk over til en sønn av Rasmus. Denne historien en nevnt i et Diplom datert 13. november 1651.

 

Sto døde i slutten av 1650 årene, sannsynligvis i 1657, idet hans part i Lerstang i 1658-59 var overtatt av nevøen Søren Rasmussen.

 

 

 

I.    Christen Amundsen, (sønn av Amund Arnesen Skjelsvik og Amund Skjelsviks kone) født ca 1601.

      

       Christen Amundsen Borge nevnes rett etter at Arne Olsen nevnes siste gang på Østre Borge, som eier av hans eierdel der på 7 huder 3 skinn.

      

       I 1628 hadde Christen Borge 8 huder i Borge, 3 huder i Skjelsvik. Innen 1640 hadde han også 3 huder i Langerud i Gjerpen. Se gamlegjerpen.no

      

       I 1647 og 1653 nevnes han som eier av hele Skjelsvik, 6 huder.

 

       Eidanger 1647:

       Schielsuig som Mattis bruger

       Schylder 6 huder

       som Christen Borge i Gierpen sogin med bøxell

       och herligh(eder) er eiende

       Er lagt for 1 fuld och 1/2 fierdingsg. - penge 6 dr. 3 mk.

       Christen Borge bygger

      

       Nye gårdparter kom stadig inn i hans eie.

      

       Gamle Gjerpen:

       Fra skattematrikkelen 1647:

       "Østre Borge, Christen Amunsen bruger och besider, schylder 9 huder. Er goedt for sin landschyldt, och regnes

       for 1 1/2 gaardt. Er lagt at giffue penge 9 dr. Bunden bygger."

      

       Christen Borge eide i 1647 alle 9 huder i Ø. Borge. Samtidig eide han 6 huder i Skjelsvik i Eidanger. Det ser ut til at han har solgte deler av Skjelsvik. I 1655 eide han "bare" 3 huder og 9 skinn av Skjelsvik.

      

 

       Mulig gift1 med Annbjørg Simensdatter, født omkring 1620,2 (datter av Simen Dyresen og Mattisdatter).

      

       Annbjørg:

       Ifølge Are S Gustavsen og artikkelen "Ætten og Asdal og Tangall i Bamble" (NST Bind XLII - hefte 1) i 2009 av Per Reidar Christiansen var konen til Kristen Borge, Annbjørg, datter av Simen Dyresen og borgemesterdatteren Tore Larsdatter.

      

 

 

        A.    Pernille Christensdatter, født omkring 1650.2

              

               Bodde på Østre Borge.

 

 

               Gift 02.11.1681 i Gjerpen,[4] med Hans Christensen, født ca 1654,[5] (sønn av Christen Simensen og Boel Engelbretsdatter).

              

               Hans:

               Han var fra Gjerpen.

              

              

 

              

        B.    Margrethe Christensdatter, født ca 1650, død 1710 på Osebakken i Gjerpen, gravlagt 18.01.1710 i Gjerpen.4

              

               Gravlagt som "Erich Anderssøns qvinde Margrete fra Aasebachen 60 aar".

 

              

               (1) Hun giftet seg med Brynild Engelsen, født ca 1650,4 død før mai 1681.4

 

              

                (2) Gift 07.12.1681 i Gjerpen,4 med Erik Andersen, født ca 1641,4 død 1712 på Osebakken i Gjerpen, gravlagt 22.12.1712 i Gjerpen.4

              

               Erik:

               Gravlagt som "Eric Anderssøn fra Osebachen 71 aar".

 

 

              

II.   Amund Stoesen, (sønn av Stoe Gjordsen og Amund Skjelsviks kone) født omkring 1615.2

      

       Han er nok oppkalt etter sin mors første mann.

      

       Han kom i 1651 opp i slagsmål ombord på farens og hans bror Rasmus sin båt. Han kom i slagsmål sammen med faren og hans bror Rasmus sammen med Rasmus sin sønn Anders. Dette endte i at Amund antagelig kastet Anders over bord og han druknet. Amund var en hissig krabat som før hadde vært ute med kniv mot en annen av sønnene til Rasmus. Amund forsvinner etter dette fra Lerstang.

      

 

 

 

 

 



[1]  Per Reidar Christiansen, "Ætten og Asdal og Tangall i Bamble" (NST Bind XLII - hefte 1) (2009)

[2]  Stipulert, Stipulert.

[3]  NTS, bind XIII, hefte 2 "Lerstang-slekten i Eidanger og Brevik" av C.S. Schilbred, side 164.

[4]  Gjerpen bygdebok av Gard Strøm, "Gamle Gjerpen.no"

[5]  Informasjon gitt av Gard Strøm.