| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| HOVHOLT |  


 

 

 

 

Stoe Hovholt født omkring 1530 sin familie

 

 

 

Stoe Hovholt, født omkring 1530.[1],[2]

 

Ifølge artikkel av Per Reidar Christiansen "Ætten og Asdal og Tangall i Bamble" (NST Bind XLII - hefte 1) fra 2009 ble Stoe Hovholt i juni 1578 tildømt 1 1/2 tønne korn i en gård Fjone på vegne av sin kone. Godset var gitt av hennes bror Vermund Folkvardsson, og motparten var muligens Sveinung Gunnarsson. Den eneste gården med navn Fjone er å finne i Nissedal.

 

Per Reidar Christiansen har også en artikkel i "Ætt og Annet" nr.2 i 2013 som het "Stoe-navnet i Grenland i første halvdel av 1600 tallet" som blant annet omhandler denne slekten.

 

En mulighet er jo at Gjord Torgersen på Lerstang var gift med en datter av Stoe Hovholt og at det var på den måten Stoe navnet kom til Lerstang?

 

 

 

I.    Gunnar Stoesen, født omkring 1560.1,2

      

       Ifølge Per Reidar Christiansen nevnes "Gunder Stoffsholltt" som en trelastselger. Dette er nok en sammenblanding av patronym og gårdsnavn, Sto(ff)sson Hovholt..

      

       I Akershus lensregnskap ble "Gunder Houholdt" oppført i skattemanntall fra 1592-93.

      

       Gunnar Stosson nevnes i 1605 nest sist av 6 lagrettemenn i Eidanger. Gunnar Stosson nevnes i 1610 nr. 10 av 12 lagrettemenn i Eidanger. Seglet har da bumerke med initialene GS.

 

       Ifølge Per Reidar Christiansen så eide Tord Bolvik i 1603 hele 6 huder i Hovholt. I 1611 var denne parten redusert til 4 huder. 

      

       I skattemanntall fra 1611 nevnes blant odelsbønder "Gunder Hoffhollttis" med følgende jordgods: 4 huder i Hovholt, 4 huder "Siellien" i Bamble, 3 huder i "Thøresdall i Wrolstad" (Vrålstad i Tørdal), 1 hud i "Thønis" (Tørnes i Drangedal) og 3 huder i Lunde. Ifølge Per Reidar Christiansen var Gunder identisk med Gunner Stosson som i 1612/13 eide 2 huder i Stokke Østre i Bamble.

      

       Blant dem som i 1613-14 betalte skatt til saltverket på Langøya i Bamble nevnes "Gunder Hoffhold".

      

       I jordboken fra 1615 finner vi "Gunder Hogholdtz" som eier av 4 huder i Hovholt, Thord Bolviks arvinger eide i samme gård 3 huder. Gunder eide også 4 huder i Siljan, 1 hud i "Thornnes" og 3 huder i Lunde.

      

       Bland en oversikt over leilendinger i Eidanger fra 1619-20 finner vi "Stoff Hoffholtt" (Stoe).

      

       I jordboken av 1624 ser vi at Gunder sine 4 huder i Hovholt var odelsgods. Rolf Naydsson på Sandnes i Halse i Vest Agder eide 4 huder som var giftegods. Han var trolig da gift med en datter av Tor Bolvik.

      

       Ifølge Per Reidar Christiansen finner vi i 1618, med unntak av partene i Stokke Østre og Vrålstad samt 2 huder i Lunde, det samme jordegodset som nevnes i 1611 hos Gunnar på Bjerkeset i Bamble. Han har fått tilført 5 huder i Bjerkeset og 4 huder i Feset i Bamble. Schilbred nevner at Gunnat Stossen hadde en sag på Bjerkeset.

      

       Året etter har Gunnar Bjerkeset økt parten i Tørnes til 2 huder, men skattet ikke lenger av Hovholt og Lunde.

      

       Stoe som nevnes på Hovholt fra 1619 var trolig en sønn av Gunnar Stoesen.

 

      

       Gift1 med Kjersti Hovholt, født omkring 1570.2

      

       Kjersti:

       Ifølge Per Reidar Christiansen nevnes Gunnar Stossons kone, Kjersti Hovholt, i en sak angående retten til kirkestoler i Eidanger i 1612. Hun protesterte kraftig mot at hun ikke fikk beholde kirkestolen hennes mor og "de dannekvinner " før henne hadde brukt.

      

 

 

        A.    Stoe Gunnarsen, født omkringe 1590.

              

               Bland en oversikt over leilendinger i Eidanger fra 1619-20 finner vi "Stoff Hoffholtt" (Stoe).

              

               I rosstjenesteskatten i 1645 stod "Stouff Hoghollt" som eier av 3 ½ hud i Hovholt. Han eide dermed halve gården.

              

               I koppskatten fra 1645 året stor Stoe oppført på Hovholt med en datter.

 

               Stoe brukte i 1647 Hovholt sammen med Ole Helgesen. Stoe stod i 1647 som eier av 4 huder med bygselsrett. Anders på Mo i Kvelde eide også 4 huder. Man kunne da tenke et for hver av dem var 3 1/2 hud på Hovholt og 1/2 hud var på Stridsklev. Den lå under Hovholt på den tiden. Men brukeren som nevnes her, Ole Helgesen, eide denne huden i Stridsklev i 1647? Han brukte da Stridsklev sammen med sin del av Holvholt.

 

               Eidanger 1647:
Hougholt som Stouff och Olle bruger
Schylder 8 huder.
Deraf forne Stouff 4 huder med Bøgsel,
och Anders paa Moe i Quisle sogn 4 huder.
Er lagt for fuld och I fuld och 1/4 gaardt schat, 
Stouff Hougholt bygger - skatt 7 1/2 dr

              

               Det er nok enken etter Stoe som nevnes i 1650. Hun sitter da på eierdelen på 3 1/2 hud. 

 

               Ole Helgesen Hovholt overtok denne eierdelen. Under femdalerskatten av 1650 oppføres Hovholt som "Enchen och Oelle bruger, schylder 8 huder, der att ejer bemelte Enchen 3 ½ huder med Halff bøxell och Ander Moe i Quille sogn 3 ½ huder med ½ bøxell. Item en hud aff en underligende ødegaard Heder Stridtzkleff som for ne. Oelle Hougholt tilkommer".

              

               I prestens manntall i 1664 er to personer oppført på Stridsklev, "Albret Stouffsen (Stoesen) 32 aar" og "Niels Stouffsen 30 aar". Dette kan jo ha vært sønner av Stoe Hovholt? I skifte etter Ola Hovholts avdøde kone, Mari Kittilsdatter, i 1666 nevnes at boet skyldte 5 1/2 daler til en Marte Stoesdatter. Dette kan jo være en datter av Stoe Hovholt?

 

 

 

               Mulige barn av Stoe Hovholt:

 

              

               1.     Marte Stoesdatter, født omkring 1630.2

                      

                       I skifte etter Ola Hovholts avdøde kone, Mari Kittilsdatter, i 1666 nevnes at boet skyldte 5 1/2 daler til en Marte Stoesdatter. Dette kan jo være en datter av Stoe Hovholt?

                      

 

 

               2.     Albret Stoesen, født ca 1632.[3]

                      

                       Han oppføres som Albret Stouffsen, 32 år gammel, på Stridsklev i sognepresten manntall i 1664. I fogdens manntall står han som Albret og 41 år. I 1668 oppføres han som enebruker ifølge Schillbred.

 

                       Se Stridsklev 

 

                      

               3.     Nils Stoesen, født ca 1634.[4]

                      

                       Han oppføres som Niels Stouffsen, 30 år gammel, på Stridsklev i sognepresten manntall i 1664.

                      

 

 

 

 

 



[1]  Per Reidar Christiansen, "Ætten og Asdal og Tangall i Bamble" (NST Bind XLII - hefte 1) (2009)

[2]  Stipulert, Stipulert.

[3]  Bygdebok for Eidanger Bind 1 av C.S.Schillbred, side 190.

[4]  Manntallet i 1664.