| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

 I KVISLA I

 


 

 

Reier Kvisla f. omkring 1590.

 

 

 

Reier Kvisla, født omkring 1590.

 

Denne Reier kan ha vært sønn av den Giest som nevnes på Kvisla i 1620. Denne Giest kan igjen ha vært sønn av den Reier som nevnes på Kvisla i saltverkskatten 1612-13 og von Pappenhelms jordbok ca 1615, men dette er usikkert. Det kan ha vært samme Reier i 1612 som nevnes senere i 1624.

Reier nevnes på Kvisla i jordboken for Telemark i 1624. I 1624 og 1640 var det Reier som om skattet av Kvisla. Reier eide som nevnt flere gårdsparter, blant annet Kvisladalens 6 skinn.

 

I jordboken for Telemark i 1624 nevnes Reier Kvisla sitt odelsgods: Quisledallen 1/2 h, Oustad 2 skinn, Røe i Ouelsougen i Brunlau lehn 1 1/2 skinn, Oudberigh i Huerningsogen 1/2 skinn, Aaden 1/2 hud og Lunde j Sannichedall 1/2 hud.

 

I 1645 nevnes han med en sønn og ei tjenestepike. I 1647 nevnes Gjest Reeiersen som bruker av Kvislas 3 huder. Dette var nok hans sønn.

 

En Reier Kvisla skattet for halve Auen i Hedrum 1661. Det må ha vært denne Reier Kvisla. 

 

 

 

 

I.    Anders Reiersen, født ca 1618.[1]

      

       Han var sønn av Reier Kvisla som skattet av Auen i 1661. Anders arvet, ifølge Krohn-Holm, farens eiedom der, samt 1/2 hud i Nes, 2 skinn i Rød, samt et underbruk i Kvisla. Dette var da Kvisladalen.

      

          

       Gift1 med Ingeborg Larsdatter, født omkring 1630.[2]

      

 

       Barn:

 

        A.    Ole Andersen, født ca 1662,[3] død 1721 på Auen i Hedrum.1

              

               Han var bruker på Auen i Hedrum etter sin far fra 1688 til han døde.

              

 

               Gift1 med Børte Kjeldsdatter, født omkring 1655,2 (datter av Kjeld Halvorsen).

              

               Børte:

               Hun nevnes i skifte etter sin bror Ole i 1698 som gift med Ole Auen.

              

 

 

II.   Giest Reiersen, født ca 1620.[4]

      

       I 1647 nevnes Gjest (Reiersen) som bruker av gårdens 3 huder. Den var eid av Gjerpen kirke. Han nevnes som bruker av Kvisla helt frem til 1677.

      

       I prestens manntall i 1664 nevnes Gjest Reiersen 44 aar som bruker på Kvisla. Han nevnes der med sønnen Reier på 12 aar. Det nevnes som henholdsvis 43 aar og 11 aar av fogden.

      

 

       Barn:

 

        A.    Reier Giestsen, født ca 1652,2,4 død ca 1697 på Kvisladalen i Siljan.[5],2

              

               Han nevnes i 1661 som sønn av Giest Reiersen Kvisla. Presten oppga at han var 12 år og fogden oppga 11 år.

              

              

               Gift5 med Ingeborg Olsdatter, født ca 1649,3 død 1733 på Kvisladalen i Siljan,[6] gravlagt 26.08.1733 på Siljan kirkegård.6

              

               Se Kvisladalen u /Kvisla

              

 

 

 

 



[1]  Bygdebok Hedrum Bind 3 av Jan W.Krohn-Holm. side 901.

[2]  Stipulert, Stipulert.

[3]  Alder ved død.

[4]  1664.

[5]  Bygdebok for Siljan av Asbjørn Bakken, side 35.

[6]  Eidanger, gravlagte 1733-1759, Registrert av Jørn Olsen.