| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

 I SILJAN GÅRDSHISTORIE


 

Kvisla Gnr.32

 

 

Landskyld (3 huder i 1664, Kvisladalen 1/4 hud i 1664)

 

 

Eier i 1762: Greven i Larvik

 

 

Litt fakta som Kvisla

 

 

(Med plassene Kvisladalen og Kvislarønningen )

 

 

 

De tidlige manntallene på Kvisla:

 

Ifølge Bakken så nevnes Kvisla i 1528 med "CITSEL paa Quildt".

 

Gården nevnes som en halvgård med en skyld på 3 huder. (Omkring 1600 betales den årlige skatten med 6 mark smør og 1 pund mel.) Kvisla var et bruk frem til 1707.

 

I 1611 betalte, ifølge Bakken, GJEST Kvisla 12 daler i militær skatt.

 

I saltverkskatten 1612-13 nevnes REIER på Kvisla.

 

GJEST nevnes på Kvisla i 1620.

 

I jordboken for Telemark i 1624 nevnes REIER Kvisla sitt odelsgods: Quisledallen 1/2 h, Oustad 2 skinn, Røe i Ouelsougen i Brunlau lehn 1 1/2 skinn, Oudberigh i Huerningsogen 1/2 skinn, Aaden 1/2 hud og Lunde j Sannichedall 1/2 hud.

 

I 1624 og 1640 var det Reier som om skattet av Kvisla. Reier eide som nevnt  flere gårdsparter blant annet Kvisladalens 6 skinn. I 1645 nevnes han med en sønn og ei tjenestepike.

 

I 1647 nevnes GJEST (REIERSEN) som bruker av gårdens 3 huder. Den var eid av Gjerpen kirke. Han nevnes som bruker av Kvisla helt frem til 1677.

 

I prestens manntall i 1664 nevnes Gjest Reiersen 44 aar som bruker på Kvisla. Han nevnes der med sønnen Reier på 12 aar. Det nevnes som henholdsvis 43 aar og 11 aar av fogden. Presten nevner en husmann, HAGEN MOGENSEN 44 aar, under Kvisla.

 

I 1672 ser vi at Helvig Sal. Peder Tygesens eide både Kvisla og Kvisladalen. Det nevnes også en sag på Kvisla som kunne skjære 2000 deler. Denne enken eide gården til hun solgte den til Greven i Larvik. Hun solgt den i 1690 for 400 daler. Helvig var enken etter trelasthandleren Peder Tøgersen Green (ca. 1595-1660). Han var er velstående og fremgangsrik trelasthandler i Larvik.

 

Den 5. mai 1690 kjøpte greven Ulrik Fredrik Gyldenløve gården med Kvisladalen av Helvig. sal Peder Tøgersen. Han kjøpte nå også Moholt, Gonsholt, Serkland, Naphaug, Kiste (Søndre) m/Holt øde.

 

Fra 1678 var det PEDER som brukte Kvisla. I 1690 nevnes Peder som bruker sammen med en OLE. De nevnes som brukere sammen frem til og med 1697.

 

Fra 1698 nevnes tre brukere på Kvisla. Da brukte Peder 1 1/2 hud, Ole 9 skinn og RASMUS 9 skinn. I 1699 og 1700 var det også slik, men da hadde BØRTE overtatt Rasmus sin del. Det var vel da trolig enken etter denne Rasmus.

 

Fra 1701 til og med 1705 var det også slik, men da hadde LARS (OLSEN) overtatt Børte sin del. I 1707 var det to brukere, Peder som brukte 1 1/2 hud og Lars som brukte 1 1/2 hud.

 

I 1711 nevnes det to oppsittere på Kvisla. Den ene var Lars Olsen med kvinne, 2 barn og ei tjenestepike. Den andre var MICHEL INGBRETSEN med kvinne, 2 barn, hans mor og hans søster. I hovedlisten for 1711 nevnes også, foruten de nevnte, ei MARTHE HANSDATTER.

 

I 1723 var det fortsatt Lars og Michel som brukte gården.

 

 

 

 

Bosatt her fra før 1624 til rundt 1650

 

Reier (Giertsen) Kvisla f. omkring 1590 nevnes på Kvisla i jordboken i 1624. Han var trolig sønn av den Giest som nevnes på Kvisla i 1620. Han var igjen trolig av den Reier som nevnes på Kvisla i saltverkskatten 1612-13. Det var nok to Reier som nevnes på Kvisla på 1600 tallet. Den andre var nok hans barnebarn. Reier d.e. nevnes på Kvisla 1624 og i 1640 var det fortsatt Reier som om skattet av Kvisla. Reier eide som nevnt flere gårdsparter, blant annet Kvisladalens 6 skinn. I 1645 nevnes han med en sønn og ei tjenestepike. I 1647 nevnes Gjest Reeiersen som bruker av Kvislas 3 huder. Dette var nok hans sønn. En Reier Kvisla skattet for halve Auen i Hedrum 1661. Det må ha vært Reier Kvisla d.e. Han nevnes ikke i 1661, men kan ha "hengt igjen" i skattelistene etter sin der. Det skjer. Anders Reiersen Auen var da hans sønn.

 

Barn:

Anders Reiersen f. ca 1618

Giest Reiersen f. 1620

 

Sønn av Giert Reiersen:

Reier Giestsen f. ca 1652

 

Familieark

 

 

 

(Del 1) Bosatt her fra ca 1678 til ca 1710 (Marte til 1736)

 

Peder Kvisla f. omkring 1640 nevnes på Kvisla fra 1678 til ca 1710. Han var nok gift med Marte Hansdatter f. ca 1639. Peder død nok da ca 1710. Marte døde på Kvisla i 1736, 97 år gammel.

 

Barn:

Margrethe Pedersdatter f. ca 1673 d. 1716

 

Familieark

 

 

 

(Del 2) Bosatt her fra ca 1698 til 1743

 

Børte Torsdatter f. ca 1658 var nok den Børte som overtok bygselen på Kvisla etter en Rasmus f. omkring 1650 i 1699. Hun ble gift med Lars Olsen f. ca 1653. Han nevnes som bruker på Kvisla fra ca 1701. Lars kan ha vært sønn av Ole som var brukte Kvisla fra 1690 til 1705? Lars og Børte døde begge på Kvisla i 1743. Dette var et uhyggelig hungersnødsår.

 

Barn:

?Michel Larsen f. ca 1675 d. 1748

Ole Larsen f. omkring 1700 d. 1781

 

Familieark

 

 

 

(Del 1) Bosatt her fra ca 1710 til 1743

 

Michel Ingebretsen f. ca 1659 var sønn av Ingebret Pedersen Island. Michel har nok giftet seg med datteren til Peder Kvisla, Margrethe Pedersdatter f. ca 1673. Michel overtok da bygselen etter sin svigerfar og nevnes på Kvisla fra 1711. Han nevnes i 1711 med kone, 2 barn, hans mor og hans søster. Jeg tror dette ikke var hans mor, men hans kone, Marte Hansdatter, sin mor. Margrethe døde på Kvisla i 1716. Michel døde der i 1743.

 

Barn:

Peder Michelsen f. ca 1702 d. 1743

Tollef Michelsen f. ca 1703 d. 1743

Lisbeth Michelsdatter f. ca 1704

Ingebret Michelsen f. ca 1712 d. 1743

 

Familieark

 

 

 

(Del 2) Bosatt her fra ca 1725 til 1735

 

Ole Larsen f. omkring 1700 var nok sønn av overnevnte Lars Olsen Kvisla. Ole var 1. gang gift med Ellen Villumsdatter f. ca 1705 fra Ragnhildrød. De døpte barn bosatt på Kvisla fra 1725. De bodde nok da hos Lars Olsen Kvisla som

nok var hans far. De bodde på Kvisla frem til 1735. De flyttet så til Ragnhildrød og døpte barn der fra 1736.

 

Se Ragnhildrød i Hedrum

 

 

 

(Del 1) Bosatt her fra 1726 til 1743

 

Peder Michelsen f. ca 1702 var sønn av Michel Ingebretsen Kvisla. Peder giftet seg i Kvelde i 1726 med Anne Torsdatter f. ca 1704 fra Løvås i Hedrum. De ble bosatt på Kvisla. Han overtok nok som bruker etter sin far. Hans far ble enkemann i 1716, men bodde på Kvisla til 1743. De brukte nok gården sammen en periode. Peder døde på Kvisla samme år som sin far, i 1743. Dette året var det stor hungersnød i Siljan.

 

Barn:

Peder Pedersen f. 1727

Anders Pedersen f. 1729

Isak Pedersen f. 1731 d. 1801

Jens Pedersen f. 1734

Jacob Pedersen f. 1736

Abraham Pedersen f. 1736

Mads Pedersen f. 1738

Marthe Pedersdatter f. 1741

Marte Pedersdatter f. 1743 d. 1743

 

Familieark

 

 

 

(Del 1) Bosatt her fra 1735 til 1767 (Rønnaug til 1774)

 

Peder Pedersen f. ca 1707 og hans kone Rønnaug Jensdatter f. ca 1697 nevnes på Kvisla fra 1735 da Peder fikk bygsel på halve gården. De kom til Siljan og døpte barn på Kvisla fra 1740. Han nevnes i 1762 som bruker av både Kvisla og Kvisladalen. Peder døde på Kvisla i 1767. Rønnaug døde der i 1774.

 

Barn:

Kirsten Pedersdatter f. 1740 d. 1770

Jens Pedersen f. 1743 d. 1774

 

Familieark

 

 

 

(Del 2) Bosatt her fra 1765 til etter 1801

 

Peder Pedersen f. 1727 var sønn av Peder Michelsen Kvisla. Han giftet seg 1. gang i 1765 med Kirsten Sørensdatter f. 1739 fra Eidet. Peder bygslet halve Kvisla og halve Kvisladelen i 1767. Kirsten døde allerede året etter at de giftet seg i barselseng. Peder giftet seg 2. gang med 1767 med Marte Nilsdatter f. 1740 fra Moholt. De nevnes i manntallet i 1782 som brukere på Kvisla og Kvisladalen. De nevnes også som brukere på Kvisla i 1801.

 

Peder Pedersen og Kirsten Sørensdatter sine barn:

Søren Pedersen f. 1766 d. 1766

 

Peder Pedersen og Marte Nilsdatter sine barn:

Peder Pedersen f. 1768 d. 1768

Peder Pedersen f. 1770 d. 1770

NN Pedersen f. 1771 d. 1771

Kirsten Pedersdatter f. 1772 d. 1853

Rønnaug Pedersdatter f. 1775 d. 1847

Peder Pedersen f. 1777

Ingeborg Pedersdatter f. 1780 d. 1784

 

Familieark

 

 

 

(Del 1) Bosatt her fra 1766 til 1770

 

Kirsten Pedersdatter f. 1740 var datter av Peder Pedersen Kvisla. Hun giftet seg i 1761 med Nils Hansen f. 1737 fra Auen i Hedrum. De bodde en tid på Auen i Hedrum og døpte et barn på Nes i Siljan før de kom til Kvisla i 1766. Nils Hansen overtok bygselen på 1/2 delen av Kvisla i 1767 etter sin svigerfar. Kirsten døde på Kvisla i 1770. Nils giftet seg på nytt og bodde videre på Kvisla.

 

Barn:

Anne Marie Nilsdatter f. 1762 d. 1835

Hans Nilsen f. 1763

Jens Nilsen f. 1765 d. 1809

Christen Nilsen f. 1766 d. 1768

Peder Nilsen f. 1768 d. 1768

Peder Nilsen f. 1769 d. 1770

 

Familieark

 

 

 

Nevnt her i 1768

 

Magdalene Sørensdatter f. ca 1708 var nok enke etter den svenske Erik Jansen f. ca 1697 d. 1738. Hun døde på Kvisla i 1768.

 

Se Kiste Nordre

 

 

 

Nevnt her i 1770 og fra 1782 til 1784

 

Christen Berentsen f. ca 1751 ble konfirmert i 1770 bosatt på Kvisla. Han nevnes som kulledreng da han giftet seg i 1782 med Kirsten Halvorsdatter fra Kvisla. Hun var nok datteren til Halvor Olsen Gurholt. Han hadde ei datter med dette navnet som ble født i 1739. Christen døde på Kvisla i 1784.

 

Familieark

 

 

 

(Del 1) Bosatt her fra 1770 til 1789

 

Margrethe Jacobsdatter f. 1753 fra Ragnhildrød i Hedrum giftet seg i 1. gang i 1770 med enkemannen på Kvisla Nils Hansen f. 1737. De bodde videre på Kvisla og i 1782 nevnes Nils som bruker på Kvisla og Kvisladalen. Nils døde på Kvisla i 1789. Margrethe giftet seg 2. gang i Siljan i 1793 med enkemannen Jens Henriksen f. ca 1716 fra Hvarnes i Hedrum. (Jens var 1. gang gift med Berte Larsdatter. Han fikk i 1777 bygselen på Kiste Søndre da hans datter, Anne Jensdatter, sin mann druknet. Anne giftet seg igjen året etter og da avstod Jens bygselen på Kiste Søndre og flyttet tilbake til Hvarnes. Der døde hans 1. kone i 1790. Jens giftet seg da som nevnt med Margrete Jacobsdatter i 1793 og kom til Kvisla.) Margrethe døde på Kvisla i 1789. Jens kom tilbake til Hvarnes vestre i Hedrum og døde der i 1796.

 

Margrethe Jacobsdatter og Nils Hansen sine barn:

Kirsten Nilsdatter f. 1778 d. 1789

 

Familieark

 

 

 

Nevnt her i 1771 og 1783

 

Gunild Andersdatter f. 1739 fra Lanner i Eidanger døpte et uekte barn bosatt på Kvisla i 1771. Hun bodde etter dette trolig en tid på Auen i Hedrum. Hun døde bosatt på Kvisla i 1783.

 

Se under hennes far på Lanner i Eidanger

 

 

 

(Del 1) Bosatt her fra 1784 til 1809 (Sissel til 1828)

 

Jens Nilsen f. 1765 giftet seg i 1784 med Sissel Olsdatter f. 1761 fra Eidet u/Moholt. Jens ble konfirmert i 1780 bosatt på Kvisla og bodde der også da de giftet seg. Jens ble bruker på en av brukerpartene på Kvisla og nevnes som en av to brukere i 1801. Han overtok bygselen etter sin far, overnevnte Nils Hansen, i 1784. Jens døde på Kvisla i 1809. Sissel døde der i 1829.

 

Barn:

Ole Jensen f. 1784 d. 1831

Nils Jensen f. 1787 d. 1863

Kirsten Jensdatter f. 1791 d. 1791

Christen Jensen f. 1792 d. 1792

Christen Jensen f. 1793 d. 1869

Peder Jensen f. 1796

Kirsten Jensdatter f. 1800 d. 1871

Johannes Jensen f. 1803

 

Familieark

 

 

 

(Del 2) Bosatt her fra 1806 til 1829 (Maren til 1840)

 

Peder Pedersen f. 1777 var sønn av Peder Pedersen Kvisla. Han giftet seg 1. gang i 1805 i Hedrum med Inger Paulsdatter f. 1780 fra Holm i Hedrum. Hun døde allerede året etter og Peder giftet seg 2. gang i Lardal i 1806 med Maren Halvorsdatter f. 1790 fra Lofstad i Styrvold. De flyttet til Kvisla. Maren døde på Kvisla i 1809. Peder giftet seg 3. gang i Lardal i 1809 med Maren Berntsdatter f. 1787 fra Steinsholt Mellom i Lardal. De bodde videre på Kvisla og Peder døde der i 1829. Maren døde der i 1840.

 

Peder Pedersen og Maren Halvorsdatter sine barn:

NN Pedersdatter f. 1807 d. 1807

Mathias Pedersen f. 1808 d. 1809

 

Peder Pedersen og Maren berntsdatter sine barn:

Bernt Pedersen f. 1810 d. 1887

Kirstine Maria Pedersdatter f. 1812 d. 1839

Berte Pedersdatter f. 1815 d. 1887

Marte Marie Pedersdatter f. 1818 d. 1818

Maren Pedersdatter f. 1819

Ingeborg Pedersdatter f. 1822

Anne Pernille Pedersdatter f. 1827

 

Familieark

 

 

 

Se Kvisla etter 1814

 

 

 

Husmenn:

 

 

Kvisladalen

 

Kvislarønningen

 

 

 

Andre husmenn nevnt under Kvisla:

 

 

Bosatt her fra 1782 til 1809 (Anne Marie til 1835)

 

Nils Sørensen f. ca 1752 giftet seg i 1781 med Anne Marie Nilsdatter f. 1762. De kom begge fra Kvisla. Anne Maries foreldre bodde der og Nils var nok bare bosatt der, trolig i tjeneste. De ble husmenn under Kvisla og nevnes som en av to husmannsfamilier der i 1801. Det står ellers bare Kvisla da de døpte barn, så de kan jo ha bodd hos hennes foreldre en tid. Nils døde på Kvisla i 1809. Anne Marie døde på Kvislarønningen i 1835. De bodde nok ikke på Kvislarønningen for dette nevnes ikke før Anne Marie døde i 1835.

 

Barn:

Kirsten Nilsdatter f. 1782

Kirsten Nilsdatter f. 1783 d. 1809

Søren Nilsen f. 1786 d. 1848

Kirsten Nilsdatter f. 1789 d. 1813

Nils Nilsen f. 1792

Peder Nilsen f. 1795

Anna Nilsdatter f. 1798

Gullich Nilsen f. 1802 d. 1803

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her i 1801

 

Kjeld Arvesen f. 1764 fra Austad giftet seg i 1801 med Kirsten Pedersdatter f. 1772. Hun var datter av Peder Pedersen Kvisla. De nevnes som inderster på Kvisla i 1801 med fra 1803 var de bosatt på Neset.

 

Se Neset