I SILJAN GÅRDSHISTORIE I

Kløverød Gnr.13

Landskyld (4 1/2 hud i 1664)

Eier i 1762: Captain Rasch

Litt fakta som Kløverød

(Med plassene Kløva og Gråten)

De tidlige manntallene på Kløverød:

ASLAK nevnes på Kløverød i 1526.

Kløverød nevnes i 1586 under ødegårder og hadde en skyld på 4 høns.

BJØRN betalte skatt av Kløverød i 1612 og han var en av dem som underskrev fullmakten av kongehyllningen i 1616. Bjørn nevnes i saltverkskatten i 1613-1615. Han nevnes også som leilending på gården under landskatten i 1620. Da nevnes også JON som husmann.

I Von Pappenhelms jordbok ca 1615 nevnes følgende eiere: Kolbiørn Kleffuerud eier 2 huder, Peder vdi Edanger (prest i Eidanger) eier 3 skinn, kronen eier 1 ½ hud 4 hønns.

KOLBJØRN Kløverød eide 2 huder i Kløverød i 1624. Dette nevnes i jordboken for Telemark. Bjørn nevnes også på Kløverød under båtsmannskatten i 1640. Han nevnes da som eier av 2 1/2 hud i Kløverød og 2 1/2 hud i Tormodsrød. Kolbjørn Kløverød nevnes også under koppskatten i 1645 med kvinne, en sønn og en datter.

Enken brukte gården i 1647 og da var det sønnen BERNT KOLBJØRNSEN som eide de 2 1/2 hudene. Slemdal kirke eide 1 1/2 hud og Gimsøy kloster eide 1/2 hud. Den samlede skylder var 4 1/2 hud og gården nevnes som en fullgård.

I 1650 var det enken som brukte gården og i 1655 enken og hennes sønn TOLLEF.

Bernt Kolbjørnsen nevnes på gården i 1664. Han nevnes av sognepresten som oppsitter på 38 år med en tjenestegutt, KNUT MICHELSEN, på 16 år. Fogden oppga også Bernt som 30 år og oppsitter. Det nevnes ingen husmann på gården, men en "løskar" som skar på kongens sag, som det står. Gården nevnes også her som en fullgård med en skyld på 4 1/2 hud. Bernt nevnes som bruker av hele Kløverød i manntallene fra 1665 og fremover til i alle fall 1688. Fra 1672 og fremover nevnes også Bernt som selveier på Kløverød. Han eide 2 ½ hud i gården og hadde bygselsretten. Slemdal kirke eide 1 hud og prestebolet eide 1 hud.

Fra 1678 nevnes Bernt bare som bruker på Kløverød. Fra dette året stod HANS JACOBSEN som eier av 2 huder og 9 skinn, Slemdal kirke eide 1 ½ hud og prestebolet eide 3 skinn. Det var to brukere i 1689 og 1690, Bernt og en ROLLEF. I odelskatten i 1692 nevnes bare Bernt.

Fra 1696 til 1699 var det KNUT og RASMUS BERNTSEN som brukte gården. De brukte like store deler av gården, hver på 2 huder og 3 skinn. Dette var nok sønner av Bernt.

I 1700 var Rasmus bruker sammen med JOCUM HEIN. Eiere var nå JENS MOGENSENS arvinger 3 skinn, Slemdal kirke 2 huder 10 skinn, Eidanger presteboel 3 skinn, Bamble kirke 10 1/3 skinn og Sannidal kirke 3 2/3 skinn.

Fra 1702 til 1707 var det Rasmus og ISACH som var brukere. Rasmus brukte den største delen (3 huder 4 1/2 skinn) og Isach den minste (1 hud og 1 1/2 skinn).

I 1711 nevnes det to oppsittere på Kløverød. Den ene var da Rasmus Berntsen med kvinne og 3 barn og den andre var POVEL BERNTSEN med kvinne og en sønn.

I 1723 nevnes det fire oppsittere på gården. Det var OLE, ANDERS, VETLE og den overnevnte Povel. Gården hadde en skyld på 4 huder 6 skind og eiere var Slemdals kirke 2 huder 10 skinn, Bamble kirke 10 1/3 skinn, Sannidals kirke 2 2/3 skinn, Eidanger Presteboel 3 skinn, for de resterende 4 skind vides iche eiermand.

Litt mer om eierskapet:

Kirkegodset - Slemdal kirke 2 huder 10 skinn

Lauritz Binderup i Skien kjøpte, Slemdal kirks jordgods i Kløverød i 1739:

Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Bye med sine Forstæder

Om Ejdanger Sogn og Kirke med Annex i Slemdal.

ved Bartholomeus Herman von Løvenskiold - Christiania 1784

1739 den 11te Junii sælger Anne Griiss Provsten Alstrups Enke Slemdals Kirke efter kongelig Skiøde af 3die Januarii 1724, til Lars Bindrup Kirken med Inventarier etc:, Sørbøe med Bøxel 2 Huder, Moeholt en halv Hud, Grønsholt en halv Hud, Tormosrøed 3 Skind, Tuedal med Bøxel halvannen Skind, Kløverød med Bøxel halvannen Hud, Hogstad Nedre en halv Hud, Engedal under Søndre Kiiste 3 Skilling i Penge, Øxenholt i Qvæl Sogn 2 Skilling i Penge, Kløverud 1 Hud med 4 Skind, hvor af Gejstligheden i Scheen svares tredie Aars tage, nemlig af Kirken 84 sk., Kirken hæver al Lovlig Tiende og Landskyld og med den fulgte 10 Kirke-Kiør, som alt Sal: Biskop Deichmans Reparation af 12te Aug: 1723 oplyser.

Binderup solgte, blant annet, denne delen av Kløverød til generalkrigskommisær Bartholomeus Rasch i 1750.

(Kaptein Bartholomeus Rasch giftet seg i 1751 med Else Kristine Løvenskiold. Da de ble gift forlot han det militæret. Han tok del i driften av Fossum verk og arvet i 1762 halvdelen av verket etter sin svigerfar Hermann Løvenskiold d.e som døde i 1759. Han solgte denne delen i 1764 til sin svoger Herman Løvenskiold d.y.)

Skjøte fra Hermann Løvenskiolds arvinger til Capitain B Rasch og H Løvenskiold paa 2 huder 10 skinn av Kløverød. (thingl. 28.01.1762)

Capitain Rasch solgte sin del til Hermann Løvenskiold i 1764. (thingl. 25.05.1764)

Løvenskiold ble eier av hele gården.

Det er vanskelig å finne kronologien i hvem som fulgte hvem på hvilke del av gården før 1814. Det vi ser er at gården hadde flere brukere og at antallet varierte, men fra 1762 ser vi at det nevnes tre brukere på gården. Så i stedet for å prøve å lage en kronologi på hver del som er feil, så lar jeg heller familiene komme kronologisk i forhold til når de bodde på Kløverød.

Nevnt her fra 1612 til 1620

Bjørn Vetlesen f. omkring 1550 var sønn av Vetle som nevnes på gården Siljan i Eidanger. Hans bror Michel Vetlesen hadde dreven gården Siljan i Eidanger i mange år. Bjørn nevnes på Kløverød fra 1612 til 1620.

Barn:

Colbjørn Bjørnsen f. omkring 1580 d. før 1647