I SILJAN GÅRDSHISTORIE I

Gurholt Gnr.23

Landskyld (7 huder i 1664)

Eier i 1762: Larvik grevskap

Litt fakta som Gurholt

(Med plassene Tveiten, Kjølnes, Ødegården, Haugen, Hagen)

De tidlige manntallene på Gurholt:

Gurholt nevnes ikke i skattelistene i 1526. Før 1610 betalte en OLUF "Guferholdt" skatt av gården. Skatten var 16 merker smør og 28 merker mel og skylden var tilsammen 7 huder. Gurholt var med dette bygdens største gård.

JON Gurholt nevnes i 1611 som bruker av Gonsholt sagen. Jon skattet også av Gurholt under saltverkskatten i 1613-14 og under landskatten i 1620.

I jordboken for Telemark 1624 nevnes JENS Gurholt og hans pante og giftegods. Han nevnes som eier av 1/2 hud pantegods i Svartangen i Kvelde. Som giftegods nevnes 1/2 hud i Moholt, 1/2 hud i Gonsholt, 1/2 hud i Rød, 1/2 hud i Serkeland og 1 td. korn i "Bosserød i Gjerpeløff sougen i Thonnsberig lehn". (Kan denne Jens Gurholt være Jens Gjestsen, sønn av Gjest Halvorsen Kiste? Gjest Kiste eide denne eierdelen i Svartangen i 1640.)

I 1640 var Jens bruker av gården.

I 1645 nevnes Gjerpen prosti som eier av hele gården. (Gjerpen prosti skal ha eid gården fra middelalderen.)

I 1645 nevnes det to brukere på Gurholt. OLE nevnes med kone og en pike og Jens nevnes med kone. De nevnes begge som brukere også i 1647 og i 1650. (Gjerpen prosti var eier i 1647)

I 1655 nevnes bare Ole som bruker på gården. I prestens manntall i 1664 nevnes OLE BØRGERSEN 60 aar som oppsitter. Ole Børgersen nevnes i 1664 av sognepresten med sønnen, NILS OLSEN 16 aar og vanfør. Fogden oppga av Ole var 36 aar og han nevner også sønnen THORE OLSEN på 14 aar.

I 1664 var skylden 7 huder og Gurholt var med dette bygdens nest største gård i skyld. (Søndre Kiste hadde en skyld på 7 1/2 hud som den største.)

Ole nevnes som enebruker av gården frem til 1667. Fra 1668 er det enken, AAS(T)E, som brukte gården. (Ole stod lenge som bruker i jordboken før enken ble nevnt, men det ser jeg ofte, at det tar lang tid før brukerne blir endret i jordboken.) Åste brukte gården frem til og med 1684. Hun nevnes som "enken" i skattemanntallene, men i 1678 og 1679 stod det henholdsvis Aaste og Aase, så dette var nok da hennes navn.

I 1686 nevnes JACOB som bruker, i 1688 BØRGE, i 1690 Jacob og Børge og i 1692 Jacob. I 1696 nevnes Børge og Jacob som brukere, i 1698 Børge og MARGRETE og i 1699 Jacob.

I 1700 brukte OLE (TORSEN) og OLE (OLSEN) en del hver. Vi finner dem i 1711 som Ole Thorsen med kvinne, 2 barn og ei tjenestejente og Ole Olsen med kvinne, hans mor og 2 barn. De nevnes også begge som brukere i 1723.

Gjerpen prosti var, som nevnt, eier ev Gurholt i hele perioden. I 1673 kjøpte Cort Adeler Gjerpen kirke med tilhørende kirkegods så i realiteten var det han som fra den tid eide Gurholt.

Fra gamlegjerpen.no ang. eierskapet til Gjerpen kirke og deres jordgods:
I 1668 solgte kongen ”Gjerpen prostigods” til Generaladmiral Cort Adeler. I 1673 solgte han også ”Gjerpen kirkegods”, som bestod av ytterligere gårder i Gjerpen og andre steder.
(Dette innbefattet 4 gårder eller gårdparter i Siljan: Høyset med kvern, Sandbrekke, Gurholt m/ plassen Tveten og Tveten gård)

I 1735 var det da Adeler-arvingene som eide Gurholt. De selger dette året hele gården (7 huder) til Peder Christensen som var kjøpmann i Skien. Denne handelen ble tinglyst på tingen 17. august 1735. (Bamble sorenskriveri, Tingbok 12 , 1735-1741, side 1) Vi ser her at Gurholt hadde en skyld på 5 huder og underliggende Tveiten hadde en skyld på 2 huder. Vi kan også lese hvem som på den tiden brukte gårdens 5 huder. Det var fire brukerparter på hver 1 1/4 hud. Enken Mette Paulsdatter brukte en del, Halvor Olsen brukte en, Ole Olsen brukte en og Gullik Bjørnsen brukte en.

Peder Christensen solgte i 1743 gården Gurholt til Larviksgreven Ferdinand Anton Danneskiold for 450 rd. Greven nevnes også som eier i 1762.

Litt mer om eierskapet:

Grevskapet eide Gurholt fra 1743. Den dansk-norske kongen, Christian den 6’te, overtok i 1805 grevskapets gods. Kjøpmann Mathias Sartz, hans bror prosten Johan Fredrik Sartz, amtsforvalter Michael Falch og jernverkets kasserer Børre Gether, kalt ”Grevlingene”, overtok det gamle godset etter grevskapet fra kongen i 1817.

Bakken skriver om Gurholt:

Kvegskatten 1657: 2 hester, 8 kuer, 2 stuter, 8 får og 3 sauer, ingen gjeiter.

1661 Skogen forhuggen, dyrker homle, intet rydningsland.

1723 Geheimeråd Adler eier. Skog til kullebruk, seter. Mull, leire og sandjord, solrik, lettvunnen. Sår 2 t. blandkorn, 10 t. havre, får 24 lass høy. Har 2 hester, 13 kuer og 14 sauer.

1732 Skifte etter Ole Torsen: En borket hest, en brun hest, 3 kuer, kalv, 3 sauer, 4 lam, en galtegris. En norsk plog med jernristel og lenke, en dansk harv med jerntinder, en kirkeslede, en stabendingsnaver, stikksag, en gammel kvern, håndkvern, karmannssadel med ringebidsel. 3 hollandske stenfat, 3 danske fat, et blått stenkrus. Innelukket seng, to halvsenger, slagbenk, stor kjerne, mindre kjerne, et langt bord i stuen med fot. Ingen ovn!

1735 Den 16de april ble auksjonsretten satt på Gjemsø Kloster ved Skien for å auksjonere og til høystbydende selge Gjerpen kirke og det til samme kirke tilhørende jordegods. Blev da av det såkalte prostigods oppropt Gurholt med en husmannsplass med bøksel 5 huder, likeledes den underliggende gård Tveten med bøksel 2 huder, tilsammen 7 huder for 350 riksdaler, men da ingen libhabere meldte seg, så begjærte forvalter Plesner også Sandbrekkene 2 huder, Høyset 6 huder og et kvernhus, alt oppropt under ett, 15 huder, taksert til 840 rd, som etter bud og overbud ble tilslaget hr. Peder Christensen i Skien for 1030 rd.

1743 Selger Peder Christensen gården Gurholt med Tveten til grev Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig for 450 riksdaler.

1763 Den 1. januar søker Colbjørn Knudsen om å få rydde og bygge en husmannsplass på Gurholt langs elven som kalles Tvettelandsmyren og Hestemyrtangene. Han ber om fritt tømmer og gjerdefang, og tilbyr greven 48 sk. årlig i avgift og 72 sk. til leilendingene. Han er villig til å arbeide for greven mot vanlig betaling.

1772 Skifte etter Hans Mattiassen: En hest og 3 kuer. Jernovn! Ingen gjeld, til deling 38 daler.

1783 Skifte etter Knud Arnesen: 2 hester, 4 kuer. Av innboet merker vi oss: huspostill og sangbok.

Bosatt her fra ca 1645 til 1684

Ole Børgersen f. omkring 1620 nevnes i 1645 som en av to brukere på Gurholt. Ole nevnes med kone og en pike. Han nevnes også som en av to brukere i 1647 og i 1650. I 1655 nevnes bare Ole som bruker av gården. I prestens manntall fra 1664 nevnes Ole Børgersen 60 aar som oppsitter med sønnen, Nils Olsen, 16 aar og vanfør. Fogden oppga at Ole var 36 aar? med sønnen Tore Olsen på 14 aar. Ole nevnes som enebruker av gården frem til 1667. Fra 1668 var det enken Åste f. omkring 1625 som brukte gården. Hun brukte gården til 1684. Det kan ha vært at hun døde i 1684, men hun kan ha levd lenger og at hun bare ikke stod oppført som bruker. Det er noe usikkerhet rundt hvem som var Ole Børgersens barn.

Trolige barn:

Tore Olsen f. ca 1650

Margrethe Olsdatter f. ca 1650 d. 1716

? Børge Olsen f. omkring 1650

Ole Olsen f. ca 1652 d. 1749

Nils Olsen f. ca 1758