| SKJELSVIK |

Tormod Jonsen født omkring 1530 sin familie

Tormod Jonsen, født omkring 1530.^{^[1]}

Han var sønn av Jon Glødersen på Bergan i Hedrum.

Tormod nevnes på Skjelsvik i Eidanger.

Blant trelasteksportører i Skiensfjorden i 1585-86 nevnes "Thormoe Schellsvig".

Ifølge Per Reidar Christensens artikkelen "Litt om ættene på Bergan Nedre og Åserum i Hedrum" i Genealogen nr.2/98 var Tormod Skjelsvik eier på Bergan Nedre i Hedrum. Dette nevnes i et brev datert 27. mai 1591. Han skrev samme året under på kongehyldningen i 1591. Hans segl hadde initialene T.I. Bumerke hadde samme grunnutforming som bumerkene til Halvor T. Bergan og dennes sønner Ellev på Eskedal og Tor på Bergan Nedre. Dermed var han utvilsom den Tormod Jonsson som 16.juni 1559 får stadfestelse på at hans far, Jon Glødersson, fikk Nedre Bergan og Høivik i gave fra Live Gudmundsdatter. Tormod var far til den nevnte Halvor på Bergan.

Tormod Skjelsvik var nok identisk med den Tormod Jonsson som i 1563 var lagrettemann i Eidanger i en sal om Bakke "paa Neset" (Brunlanes).

Der er usikkert hva som brakte han til Skjelsvik. Det kan jo være ekteskap. Han var nok bare leilending der. Ifølge Per Reidar Christensen så døde Tormod Skjelsvik far, Jon Glødersen, før 1559. Jon Glødersen var ifølge Per Reidar Christensen kanskje identisk med den Jon som i 1528 betalte 1 lodd sølv i gjengjerdskatt da som oppsitter på Bergan Nedre.

I. Halvor Tormodsen, født omkring 1560.^{^[2]}^{,^[3],1}

Halvor var, ifølge Hedrum bind 2, eier og bruker av gården Bergan Nedre i Hedrum fra ca 1610 til 1630. L. Berg mener at han og hustruen kom fra Telemark. Han eide Bergan og Høivik i 1615 og desuten Eskedal (3huder), Bakke (1 hud), part i Holm (2 1/2 hud), Hellersmo på Tjøme (3 huder), Rove (4 skinn), Stavdal i Bratsberg (2 huder) og Li i Bø, Telemark (3 huder). I 1618 eide han dessuten 1 hud i Goverud (?), og 1 1/2 hud i Hostvedt i Hof (?). Halvor var Hedrums største jordeier. Han måtte derfor holde rytter og knekt i feiden i 1612.

Barn:

A. Ellef Halvorsen, født ca 1599,² død 1668 på Eskedal i Hedrum.²

Ellef overtok Eskedal i Hedrum. Han var eier og bruker der fra 1624 til 1668. Han var lagrettemann. Han arvet Eskedal og 3 huder i Stavdal i Telemark etter sin far. Med sin hustru fikk han parter i Tveitan, Hvitstein, Numme og Kverne i Kodal. Omkring 1650 eide han også halve Halbjørnsrød, Bakke og en del av Hellesmo på Tjøme. Sammen med broren på Bergan Nedre kjøpte han Bakkemyr. I hans tid brant Eskedal-skogen.

Han giftet seg med^{^[4]} Astrid Iversdatter.

Astrid:

Hun kom fra Hvitstein i Kodal.

B. Tor Halvorsen, født ca 1601 på Bergan Nedre i Hedrum,^{^[5]}^,2 død 1675 på Bergan Nedre i Hedrum.⁵

Han var lagrettemann og eier og bruker på Bergan Nedre i Hedrum fra 1624 til 1675. Han eied Bergan m/Høivik, halve Bekkemyr og part i Li i Bø. I 1650 åra hadde han også parter i Herbjørnsrød, Ulverød og i Hellesmo på Tjøme.

Bergan i Hedrum 5.4, 6.4, 8.4.1678 Sk.pr. 2, Fol. 16b

Tord Haluorsen død, g. Anna Poelsdtr., død.

Barn: 1. Hans. 2. Signe (g. Hans Ollemb(?)). 3. Anna (g. Ingebret Herbørøed) 4. Marta (g. Peder Fævang). 5. Eli (g. Arild Joensøn). 6. Astrj (g. Anun Christensen v/Porsgrund).

Til deling: Løsøret ? 8 dr. Dessuten jord: i Bergen 4 Huder med underliggende Høvig.

Han giftet seg med⁵ Anne Paulsdatter, født på Åserum i Hedrum,^{^[6]} (datter av Paul Aslaksen og Signe Mortensdatter), død 1678 på Bergan Nedre i Hedrum.⁵

Anne:

Hun kom fra Åserum.

C. Astrid Halvorsdatter, født omkring 1600.⁶

Astrid nevnes til 1626 som eier av odelsgods i Hellesmo, Li, Bø og Goverud (?).

D. nn Halvorsdatter, født omkring 1600.²

Ifølge Per Reidar Christiansen hadde Halvor Bergan trolig ei datter som var gift med Hans M(attisson) på Eftedal i Hedrum, nevnt 1624 til 1661.

Gift² med Hans Eftedal, født omkring 1590.