| KVESTAD |

Faktaopplysninger

KVESTAD Gnr. 3

OPPLYSNINGER OM GÅRDEN FRAM TIL 1700¹⁾

(unntatt 1664/66-manntallet)

I jordeboken av 1398 (biskop Eystein) opplyses at prestebolet ved Gjerpen kirke eide Kvestad, og tilhørte det jordegods som sener er kjent under navnet Gjerpen prostigods.

I Gjengjerdsmanntallet for Eidanger i 1528 nevnes en Lauritz Questad. Rasmus Questad oppføres blant bønder i Gjerpen og Eidanger i 1585-86 som leverte trelast til kronen.

I 1611 nevnes en Ole som leilending på Kvestad. En finner hans segl (OA) i jordboken av 1624. Han nevnes der som lagrettemann. Jordboken viser at Ole og hans medarvinger eide 1 hud i Kjendalen. Ole eller Oluf Kvestad nevnes der også i 1635.

I 1640 nevnes en Hans på gården. I kopskattmanntallet i 1645 nevnes han med kvinne og en datter. Han er der fremdeles som bruker i 1650 sammen med en Finn. I 1655 er det Finn og Tjøstel som nevnes som brukerer. Ellen Kvestad nevnes også dette året som eier og bruker av 7 skinn i Kjendalen samt eier av 10 lispundkorn i Halle samt 3 lispund korn i ”Achem”. Trolig Halle og Aske i Brunlanes.

Midt på 1670 tallet finner en fremdeles Tjøstel, Christen, Nils og Aase som brukere på gården. Når en kommer til 1680 årene nevnes bare Christen og Nils. I starten av 1690 nevnes bare Christen og senere Christen og Ole. Gården oppgis med en skyld på 7 huder, 4 4/5 skinn.

Christen og Ole nevnes fremdeles i starten av 1700 tallet.

En Halvor Helgesen f. ca 1675 nevnes i rullene for Hans Majestets kongens innrullerede matroser i Bragernes amt/Eidanger som "Halfvor Hollisen Kvestad", innrullert 8. mai 1704. Dette er nok samme Halvor Helgesen som en senere finner gift bosatt på Saltboden u/Nordre Grava i Eidanger.

MANNTALL OG TELLINGER 1664-1801

1664²⁾: I sogneprestens manntall for Qwæstad er oppført 4 opsiddere:

- Tystøl Haldvorsen, 49 aar, og en sønn Halvor Tystølsen

- Christen Hansen, 29 aar

- Niels Findsen, 30 aar

- En enke Aase Haldvorsdatter

En gutt Giest Hansen, 16 aar, oppført under sønner, muligens bror til Christen Hansen.

Jacob Olsen, 14 aar, oppført under tienestedrenge.

Ingen husmenn/strandsiddere.

1711³⁾: 2 brukere:

- Olle Gudmundsen med qvinde, 3 børn og en liden tienestepige.

- Søfvren Stoedsen med qvinde, en søn og en liden tienestepige.

1725⁵⁾: Qvæstad med Tiøstelrød bruges af 2de opsidere Navnlig Enchen Marthe Christensdaatter 4 Huuder 2 26/35 skind, og Lars Sørensøn 3 Huuder 2 2/35 skind.

Enchen Marthe Christensdaatter gl. 52 aar, haver 2de Sønner Christen Olsøn gl. 21 aar tiener for Soldat, Jacob Olsøn gl. 14 aar, iche tiener, 2de døttre Maren Olsdaatter gl. 24 aar, Kirsten Olsdaatter gl. 8 aar, 1 Tienistedreng Niels Olsøn gl. 36 aar, har iche tient Kongen, tiener for aarsløn.

Lars Sørensøn gl. 37 aar har tient for Soldat, gift med Ambord Olsdaatter gl. 36 aar, har en Søn Olle Larsøn 3 aar gl. 3 aar, og en datter Margaretha Larsdaatter gl. 6 aar, en tienistedreng Peder Reyerssøn gl. 20 aar, har iche tient Kongen, tiener for aarslønn, har sin Fader og Moster hos sig Nemblig Søren Stoessøn gl. 74 aar og Anne Hansdaatter gl. 62 aar.
Ingen Huusmandspladser eller Sætterboe, iche heller Huusfolch.

1762⁶⁾: Lars Qvæstad og kone, Søren Qvæstad og kone, Nils Qvæstad og kone, Christen Qvæstad og kone.

Barn 12 aar: Ingeborg Larsdatter, børn Nils og Jacob, Gundmund Christensen, Tolli Christensen, Marthe og Ingebor Christensdatter.

Drenger over 12 aar: Lars Hansen, Lars Jacobsen

Andre husboende: Ole Jacobsen paa Qvæstad og kone

Uformuende under Qvestad: uformuende Gunild Kiølsrød, een fattig Enke

1782⁷⁾: 3 brukere:

- Niels med kone, 3 tjenere

- Knud med kone, 2 barn og 2 tjenere

- Søren med kone, 5 barn og ingen tjenere.

1801⁸⁾: Qvæstad:

Isach Olsen	Husbonde	51	Begge i 1ste ægteskab	Gaardbruger
Sara Nilsdtr	Kone	46	Begge i 1ste ægteskab
Nils Isachsen	Deres børn	16	Ugift
Ole Isachsen	Deres børn	13
Hans Isachsen	Deres børn	7
Jacob Isachsen	Deres børn	6
Anders Isachsen	Deres børn	2
Marthe Ingebretsdtr	Tjenestepige	19	Ugift
Mari Stodsdtr		70	Enke efter 2det ægtesk.	Inderste
Knud Nilsen	Husbonde	52	Begge i 1ste ægteskab	Gaardbruger
Anne Nilsdtr	Hans kone	50	Begge i 1ste ægteskab
Margrethe Knudsdtr	Deres datter	23	Ugift
Anders Sørensen	Tjenestefolk	15
Aaste Olsdtr	Tjenestefolk	15
Stod Sørensen	Mand	29	Begge i 1ste ægtesk.	Inderste
Kari Iversdtr	Kone	26	Begge i 1ste ægtesk.
Iver Stodsen	Deres søn	2

Kiørsrød:

Torjus Sørensen	Husbonde	29	Begge i 1ste ægtesk.	Gaardbruger og sergeant
Kari Jacobsdtr	Hans kone	21	Begge i 1ste ægtesk.
Jacob Torjussen	Deres søn	1
Engebreth Nilsen	Tjenestekarl	19	Ugift
Søren Larsen	Husbond. forældre	73	Begge i 1ste ægtesk.	Inderste

GÅRDSOPPLYSNINGER

1665¹⁾: Qvæstad med Tiøsterud var fullgård med en skyld på 7 huder og 1/2 rdlr. Det ble sådd 10 og avlet 30 tønner korn på gården. Dyreholdet på 3 hester, 8 kuer, 4 ungnaut og 12 sauer. Noen granskog. Ingen leilighet til humle. Intet rydningsland.

1723⁴⁾: Qvæstad med Tiøsterud har lere og myrjord, solli midt på dagen og lettvunnet. Utsed på 14 tønner havre, høyavlingen 24 lass. Dyrehold på 2 hester, 9 fe og 10 sauer, skog til «granne maal bielker», smålast, brendsel og gjerdefang. Hjemmebeite, en bekkekvern til husfornødenhet.

1725⁵⁾: En skyld på 7 huder 4½ skinn og holdt/utrustet en soldat.

EIERE

1600¹⁾: Gjerpen prostigods med 7 huder og ½ tylft huene bord til Kronen på 1600-tallet.

1723⁴⁾: Jacob Nielsen Leerstang i Brevik.

Senere hans etterkommere med brorsønnen Niels Larsen og så dennes sønn Lars Nielsen.

1778⁹⁾: Kvestad solgt til:

- 2 huder til Niels Mortensen for 667 rdlr. 13 5/6 sak.

- ½ hud til Søren Larsen for 164 rdlr. 1 ort 3 3/7 sak.

- 2½ hud til Halvor Nielsen Sillien

- 2 huder til Knud Nielsen.

Halvor Nielsen Sillien bodde ikke på Kvestad, men drev parten enten sammen med eller lot barn bruke den i perioder fram til han avhendet den i 1802.

1782⁹⁾: Niels Mortensen solgte sin part til en svigersønn Isach Olsen.

1800⁹⁾: Kjølsrød over fra Søren Larsen til sønnen Torjus Sørensen.

1802⁹⁾: Knud Nielsen avhendet sin part til en svigersønn John Andersen. Samme år kjøpte nevnte John Andersen sammen med en bror Hans Andersen parten til Halvor Nielsen Sillien.

1804⁹⁾: Hans Andersens part på 1 hud 3 skinn solgt til Knud Hansen Holtet for 1500 rdlr.

1811¹⁰⁾: Isach Olsens part overført til en sønn Niels Isachsen.

GÅRDSPARTER OG BRUKERE

I 1664 var det 4 brukere på Kvestad med underliggende ”Kiøstelrud”. Denne delingen fortsatte i 1670-årene. Tiøstelrud nok det senere Kjølsrød med muligens Tystøl (Tiøstel) Halvorsen som bruker i 1664 og har navnet etter ham.

To brukere på begynnelsen av 1700-tallet.

Antatte brukere og parter

Brukerpart I – nordre del

Brukerpart med skyld 4 huder 2 26/35 skinn i 1725.

Christen Hansen (ca.1635-ca.1701) bruker fra omkring 1660 til sin død ca.1701. Hadde trolig en mindre gårdspart i 1664.

Ole Gudmundsen (ca.1666-1724), svigersønn av forrige bruker. Bruker trolig fra omkring 1700 fram til sin død i 1724. Enka bruker i 1725.

Deretter trolig en deling av denne brukerparten til 2 sønner:

Brukerpart I a

Christen Olsen (ca.1704 d.1763) sønn av Ole Gudmundsen. Bruker fra ca. 1728 til sin død 1763. Deretter enken noen år.

Niels Hansen (1747-1775), svigersønn av forrige bruker. Bruker fra ca. 1772 til sin død i 1775.

Trolig denne parten som ble kjøpt 1778 av Knud Nielsen (1752-1812), sønn av Niels Mortensen på brukerpart I b. Han var eier og bruker 1778-1802 på en part med skyld 2 huder. I 1802^{9 og 10)} solgte han den til en svigersønn John Andersen.

Ny inndeling 1802 hvor nevnte John Andersen og broren Hans Andersen kjøpte parten til Halvor Nielsen Sillien på 2 huder 6 skinn (brukerpart II a) samt 6 skinn i Nordre Lunde, og hvor de delte det samlede oppkjøpet mellom seg slik at det ble 2 like store bruk; jfr. ny inndeling 1802.

Brukerpart I b – Kvestad bnr. 3

Jacob Olsen (ca.1711-1747), sønn av Ole Gudmundsen/brukerpart I. Bruker ca.1735-1747. Enka så noen år.

Niels Mortensen (1724-1800), gift med enka etter forrige bruker. Bruker og leilending ca.1751 til 1778. Stesønnen Ole Jacobsen bosatt her i 1762-manntallet. Han var selveier 1778-1782 og overdro i 1782 parten på 2 huder til en svigersønn Isach Olsen. Han var trolig kårmann til sin død i 1800.

Isach Olsen (ca.1750-1811) selveier og bruker 1782-1811. Måtte pantsette bruket.

Sønnen Niels Isachsen (1783-1863) selveier og bruker fra 1811.

Brukerpart II – søndre del

Brukerpart med skyld 3 Huuder 2 2/35 skind i 1725. Sannsynligvis parten med Tiøstelrud/Kjølsrød.

Søren Stoesen(ca.1650-1728) bruker fra før 1711 til ca.1718. Kårmann 1725. Kom fra Ørstvedt i Eidanger.

Lars Sørensen (ca.1688-1776), sønn foregående.. Bruker fra ca.1718.

Sønnen Søren Larsen (1728-1808) fikk festebrev⁹⁾ på Kvestad i 1755. Uvisst om det gjaldt hele denne parten eller delt med faren.

Søren Larsen kjøpte Kjølsrød i 1778, og Halvor Nielsen Sillien trolig kjøpte resten og hoved-delen av denne brukerparten.

Brukerpart II a

Brukerpart II uten Kjølsrød som trolig var den delen av Kvestad som Halvor Nielsen Sillien kjøpte i 1778.

Jon Nielsen (1753-1805), bror til eieren, bruker ca. 1780-1788. Flyttet til Søndre Lunde i Hedrum.

Sivert Hansen (ca.1771-1809), bruker og leilending ca.1790-1797. Flyttet til Østre Porsgrunn.

Bruket solgt 1802 som tidligere nevnt, og hvor kjøperne John og Hans Andersen foretok en ny inndeling i bruk; jfr. ny inndelig 1802.

Brukerpart II b – Kjølsrød

Kjølsrød med skyld 6 skinn i 1778.

Tystøl (Tjøstel) Halvorsen muligens bruker 1664 fram til omkring 1680.

Deretter ble Kjølsrød sannsynligvis brukt sammen med andre parter av Kvestad til den kjøpt til selveie i 1778.

Den uformuende Gunild Kiølsrød, en fattig enke, bosatt her i 1762-skattemanntallet.

Søren Larsen (1728-1808), selveier og bruker 1778-1800. Kårmann til sin død.

Sønnen Torjus Sørensen (1771-1858) selveier og bruker fra 1800.

Ny inndeling 1702:

Kvestad bnr. 1,2.

John Andersen (1776-1853), den del av kjøpet og inndelingen han foretok i 1802 sammen med broren Hans Andersen; jfr. part 1. Selveier og bruker her fra 1802. Skyld 1 hud 7½ skinn.

Fosse – Kvestadrønningen, bnr. 8.

Hans Andersens part fra oppkjøpene og ny inndeling 1802; jfr. brukerpart II a. Dette bruket ble så i 1804 solgt til Knud Hansen Holtet (1757-1818) i Eidanger. Kjøperen¹⁰⁾ drev gården Holtet noe lengre nord i Bjørkedalen; og denne parten av Kvestad ble forpaktet bort til eldste sønn Hans Knudsen (1786-1839). Etter farens død i 1818 overtok han som eier. Skyld 1 hud 7½ skinn.

PLASSER OG HUSMENN

Ingen husmannsplasser fram til 1814, men i 1801-tellingen er oppført en innerst med navn Stoe Sørensen.(1774-1844).Kom hit omkring 1800 og ved dåp av fram til 1816 er han benevnt Kvestad. Ukjent hvor han og familien var bosatt.

Antatte brukere, eiere og oppdeling i underbruk er basert på opplysningene ovenfor kombinert med slektsopplysningene for Kvestad. Videre en kopling opp mot nåværende bruksnummer basert på de opplysninger som er gitt i Gårds- og slektshistorien for Eidanger, bind 2.

En gjør spesielt oppmerksom på at det er noe usikkert om hvem som kjøpte de tidligere leilendingsbrukene fra før 1778, og om den oppdeling som brødrene John og Hans Andersen foretok ved sitt felles kjøp i 1802.

Kilder:

1) C.S. Schildbred: Gårdene i Eidanger før 1814 (bind 1)

2) Digitalarkivet – Manntall 1664/66

3) Skoskatten 1711 – diverse kopier for Eidanger i lagets arkiv

4) Digitalarkivet – Matrikkelforarbeidet 1723 for Eidanger

5) Digitalarkivet – kirkebok for Eidanger, Sjeleregister

6) Ekstraskatten 1762 – avskrift for Eid. fra Jørn Olsen på Eidangerslekt

7) Digitalarkivet – 1782-tellingen for Eidanger

8) Digitalarkivet – 1801-tellingen for Eidanger

9) Lagets arkiv – Justisprotokoll for Eidanger, div. kopier

10) P.Chr. Nagell Svendsen: Eidanger bygdehistorie, bind 2

KVESTAD Gnr. 3

17255): Qvæstad med Tiøstelrød bruges af 2de opsidere Navnlig Enchen Marthe Christensdaatter 4 Huuder 2 26/35 skind, og Lars Sørensøn 3 Huuder 2 2/35 skind.

1725⁵⁾: Qvæstad med Tiøstelrød bruges af 2de opsidere Navnlig Enchen Marthe Christensdaatter 4 Huuder 2 26/35 skind, og Lars Sørensøn 3 Huuder 2 2/35 skind.