| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
Vanebu (seter) Gnr.6
Vanebu ble den første tiden bare nevnt som ei seter.
Den var skyldsatt med 1 hud og ble nevnt i de tidlige skattemanntallene som Vanebuseter. Det virker som om navnet Vanebuseter
ble brukt på gården i ganske lang tid. I kildene ser vi Vanebu
og Vanebuseter brukt om en annen utover 1700 tallet.
Slik var det også videre utover på 1800 tallet.
Landskyld 1 hud (1660 tallet)
Litt fakta som Vanebu
De tidlige manntallene på Vanebu:
Vanebuseter nevnes i
landskatten fra 1665 under ødegården og plasser uten bebyggelse. (Den
ble den nevnt allerede i 1662.) Plassen ble nok på denne tiden bare brukt som
en seter, men den var skyldsatt og hadde en skyld på 1 hud. Den nevnes slik i
landskatten frem til 1681.
OLE nevnes som bruker i 1683 og 1684
NILS nevnes som bruker i 1689, 90 og 91.
Når det gjelder eiere så eide Hans Jacobsen Falck fra Skien plassen fra 1683. Han solgte gården (1 hud) i 1692 til Ole Torsen. (thingl. 24.11.1692). Ole Torsen solgte i 1698 gården til Sr. Henrich Mogensen (thingl. 21.03.1698).
JON ARNESEN var eier i 1700 og i 1704, 1705 og 1707 var han også bruker.
Jon Arnesen solgte i 1711 solgte gården til Knut og Ingebret Knutsen for 120 rd. (thingl. 18.07.1711). De solgte gården videre i 1713 til Christen Andersen for 120 rd. (thingl. 18.07.1713).
OLE nevnes som bruker fra 1692 og nevnes der frem til 1702.
MOGENS var bruker i 1703.
Lauritz Binderup i Skien solgte, blant annet, Vanebu (1 hud) til generalkrigskommisær Bartholomeus Rasch i 1750. Da Bartholomeus Rasch i 1751 giftet seg med Else Kristine Løvenskiold, datteren til Hermann Løvenskiold d.e., ble dette jordgodset en del av Løvenskiold sitt jordgods.
Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Bye med sine Forstæder
Om
Ejdanger Sogn og Kirke med Annex i Slemdal.
ved Bartholomeus Herman von Løvenskiold - Christiania 1784
1750 den 2den Martii, sælger Lars Bindrup følgende til Capitain Rasch for 2900 Rd.
1. Torsholt Nedre 5 Huder med Bøxel med Sav der 2400 Bords Qvantum og Qværne.
2. Hogstad Nedre 3 Huder med Bøxel over 3.1/2 Hud med sav som haver 1000 Bords Qvantum, som staaer paa Sameje Grund med Øvre Hogstad.
3. Heye Sav med 2000 Bords Qvantum paa egen Grund.
4. Pladsen Wanneboe 1 Hud
5. Slemdals Kirke.
1752, kom alle disse Ejendomme under Fossum Jern-Værk, og den 17de Decembr: 1761 skiødede Cancellie-Raad Herman Løvenskiolds Arvinger Slemdals Kirke og Gods med Solverød og Søeland Gaarder i alt 19 Huder til Hr. Capitain Rasch og Hr. Herman von Løvenskiold med Fossum Jern-Værk og dets øvrige Herligheder som er dets nu værende Ejere, som givet til Kirken en sort Fløyels Messe-Hagel med Guld Galoner om.
I 1762 skjøtet Herman Løvenskiold d.e's arvinger gården til Captain Bartholomeus Rasch og Hermann Løvenskiold d.y.(thingl. 28.01.1762). I 1764 fraskrev Nils Wendelboe Binderup seg odelsretten til gården mot en økonomisk kompensasjon fra Herman Løvenskiold. (thingl. 03.09.1764).
(Lauritz Binderup var handelsmann i Skien. Kaptein Bartholomeus Rasch var gift med Else Kristine Løvenskiold. Da de ble gift forlot han det militæret. Han tok del i driften av Fossum verk og arvet i 1762 halvdelen av verket ved sin svigerfars Hermann Løvenskiold d.e sin død i 1759. Han solgte denne delen i 1764 til sin svoger Herman Løvenskiold d.y.)
Videre fremover var det familien Løvenskiold som eide Vanebu(seter):
1. Samfrendeskifte etter statsrådinne Løvenskjold 1. juli 1820, der denne og flere eiendommer ble utlagt til enkemannen, statsråd Løvenskjold, se matr.nr. 34 Søndre Fossum. (thingl. 17.01.1827).
2. Stattholder L. Løvenskjolds skjøte til sønnene Otto og Herman Løvenskjold. (thingl. 05.04.1854)
3. Otto Løvenskjolds skjøte til Herman Løvenskjold på halve gården. (thingl. 05.06.1868)
Bosatt her i
1732
Vetle Tønnesen f. ca 1705 fra Tveitan giftet seg 1. gang i
1731 med Kirsten Mikkelsdatter f. 1710 fra Sølland. De døpte i 1732 et
barn bosatt på Vanebu. De flyttet fort, for Kirsten døde på Slettekollen
u/Sølland i 1733.
Bosatt her
fra ca 1733 til ca 1762
Samuel Pedersen f. ca 1684 giftet seg i Gjerpen i 1714 med Anne
Nilsdatter f. 1692 fra Åmot i Gjerpen. De døpte et barn i Gjerpen i 1715.
Mens han var gift med Anne fikk han et uekte barn med Marta Olsdatter f.
omkring 1700. Barnet ble døpt i Siljan. Han første kone døde på Vanebu i 1741 og det er usikkert hvor lenge de da hadde
bodd der. Hans datter Anne, som var gift med Torger Torgersen, bodde her før
1740, så de bodde nok der sammen. Det var nok hans datter og hennes mann som da
bodde hos hennes far. Samuel kan ha bodd der fra Vetle Tønnesen flyttet ca
1733. Samuel giftet seg 2. gang i 1742 med Anne Larsdatter f. ca 1720.
De bodde videre på Vanebu, og døpte barn der til 1762. De nevnes der ikke under
ekstraskatten 1762. Da Samuel døde i 1764, stod det at han bodde på Island.
Anne Larsdatter døde i 1799 bosatt på Vanebu.
Samuel Pedersen og Anne
Nilsdatter sine barn:
Anna Samuelsdatter f.
1715
Samuel Pedersen og Marta
Olsdatter sitt uekte barn:
Anna Samuelsdatter f.
1724
Samuel Pedersen og Anne Larsdatter
sine barn:
Ole Samuelsen f. 1746 d.
1805
Thore Samuelsdatter f.
1749
Nils Samuelsen f. 1752
Isak Samuelsen f. 1755
Anne Samuelsdatter f.
1759 d. 1794
Tora Samuelsdatter f.
1762
Bosatt her
fra ca 1736 til ca 1739
Torger Torgersen f. omkring 1710 giftet seg i Siljan i 1735 med
Anna Samuelsdatter f. 1715. De
døpte et barn i Siljan i 1735 uten at det stod hvor de bodde. I 1736 og 1739
døpte de barn bosatt på Vanebu. Hennes foreldre nevnes og på Vanebu.
Barn:
Inger Torgersdatter f.
1735
Maren Torgersdatter f.
1736
Lars Torgersen f. 1739
Bosatt her
fra ca 1745 til 1752. (Det er usikkert hvor lenge Kirsten bodde der)
Ole Knudsen f. ca 1690 og hans kone Kirsten
Trondsdatter f. omkring 1715 dukket opp i Siljan og døpte et barn bosatt på
Grorud i 1741. De døpte et barn bosatt på
Vaneboseter i 1748 og Knud døde der i 1752. Kirsten nevnes trolig som fattig
enke i Siljan i 1762.
Barn:
Ole Olsen f. 1741
Inger Olsdatter f. 1748
Bosatt her i
1745
Tor Haavoldsen f. ca 1705 døde i 1745 bosatt på Vanebu.
Nevnt her i
1747
Abraham
Nilsen f.
1716 på Sølland kan ha vært den Abraham Nilsen som bygslet gården Vanebu i 1747.
Han var da ugift. Han giftet seg i 1753 og nevnes på Sølland.
Nevnt her i 1748
Bosatt her
fra 1757 til 1797 (Ingeborg til 1801)
Sondre Helligsen f. 1714 fra Tinn i Telemark var 1. gang gift
med Helge Gregersdatter f. ca.1710. Det var skifte etter henne på Stuvetrå i Tinn
i 1741. Sondre giftet seg 2. gang med Ingeborg
Gulbrandsdatter f. ca 1713. De kom til Gjerpen og var nok bosatt på Fossum før de dukket
opp i Siljan. De nevnes på Vanebu fra 1757. Sondre døde der i 1797 men da hadde
sønnen Nils overtatt. Ingeborg nevnes bosatt hos sønnen Nils i 1801 og døde der
samme året.
Sondre Helligsen og Helge Gregersdatter sine barn:
Guri
Sondresdatter f. ca 1736
Gregar Sondresen f. ca 1738 d. 1766
Jon Sondresen f. ca 1739
Aagot Sondresdatter f. ca 1744 d. 1821
Nils Sondresen f. ca 1745
d. 1809
Tor Sondresen f. ca 1749
d. 1820
Gjøran Sondresdatter f. ca 1750 d. 1823
Helge Sondresdatter
f. 1757 d. 1758
Bosatt her i
1775
Lars Olsen f. ca 1683 døde på Vanebu
i 1775.
Bosatt her
fra fra 1775 til 1809 (Inger til 1819)
Nils Sondresen f. 1738 fra Vanebu giftet seg i 1775
med Inger Jensdatter f. 1745 fra
Lardal. De overtok på Vanebu etter hans far og bodde der livet ut. Nils døde
der i 1809 og Inger i 1819.
Barn:
Gunild Nilsdatter
f. 1776 d. 1827
Ingeborg
Nilsdatter f. 1778 d. 1844
Anne
Nilsdatter f. 1779
Helvig
Nilsdatter f. 1781 d. 1829
Jens Nilsen
f. 1784 d. 1813
Ole Nilsen
f. 1787 d. 1872
Halvor
Nilsen f. 1789 d. 1875
Bosatt her
fra 1807 til ca 1820
Jens Nilsen f. 1784 var sønn av overnevnte Nils Sondresen.
Jens giftet seg i 1807 med Ingeborg Nilsdatter
f. 1782 fra Hogstad. De ble bosatt på Vanebu og Jens døde der i 1813. Ingeborg drev trolig
gården en tid etter at Jens døde. Hun bodde på Hogstad da hun giftet seg så 2.
gang i 1821 med Isak Andersen f. 1772. Han var enkemann fra Setre i Gjerpen.
Hun flyttet dit og fikk tre barn med Isak men de bodde på Setre. Isak døde der
i 1839 og Ingeborg var enke i mange år og døde ikke før 1863.
Jens Nilsen og Ingeborg Nilsdatter sine barn:
Jacob Jensen f. 1808
Nils Jensen f. 1810
Søren Jensen f. 1812