| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

 I SILJAN GÅRDSHISTORIE


 

 

Serkland Gnr.22

 

Landskyld (2 huder 7 skinn i 1664)

 

 

Eier i 1762: Greven i Larvik

 

 

Litt fakta som Serkland

 

 

(Med plassen Hagen)

 

 

 

De tidlige manntallene på Serkland:

 

Serkland nevnes blant halvgårder med en skyld på 2 huder 7 skinn.

 

Under saltverkskatten i 1612-13 var ASTRI bruker av gården. Under landskatten i 1620 ble det betalt skatt av gården, med inger bruker ble nevnt.

 

Bakken oppga at Jens Gurholt eide gårde i 1624. 

 

Omtrent samtidig dukket en TØGER opp på gården.  I jordboken for Telemark 1624 nevnes "Tøgger Nielsen" som eier av 1 hud og 3 skinn odelsgods i Serkeland. Tøger nevnes som bruker der i 1640.

 

I jordboken for Telemark 1624 nevnes også Jens Gurholt og hans pante og giftegods. Han nevnes som eier av 1/2 hud pantegods i Svartangen i Kvelde. Som giftegods nevnes 1/2 hud i Moholt, 1/2 hud i Gonsholt, 1/2 hud i Rød, 1/2 hud i Serkeland og 1 td. korn i "Bosserød i Gjerpeløff sougen i Thonnsberig lehn".

 

I 1645 var PEDER bruker av gården. I 1647 (og i 1650) nevnes ENDRE som bruker. Lucas (Paulsen) Bjørntvedt var i 1647 eier av 1 hud og 10 skinn i Serkland. Lucas var en tid lensmann i Eidanger. Kongen eide de siste 9 skinnene i 1647.

 

I 1655 var CHRISTOPHER (CHRISTENSEN) bruker. Han nevnes også i 1655. (Ifølge Bakken brukte Christopher gården Serkeland sammen med en SVEND (REIERSEN) fra 1653.)

 

I 1664 oppga også sognepresten to brukere på Serkland. Den ene var Svend Reersen på 36 år og den andre var Christopher Christensen på 30 år. (Fogden oppga bare Christopher på 29 år.)

 

Christopher og Svend nevnes som brukere sammen frem til 1667. Etter det nevner jordboken dem sammen som brukere til 1677. I leilendingskatten og andre skattemanntall nevns ENKEN som bruker frem til 1677. (Jeg ser ofte at det tar lang tid før det blir endret i jordboken når det blir nye brukere. Derfor er nok dette med enken riktig.) Det er uvisst om dette var enken etter Christopher eller Svend.

 

Fra 1672 til 1679 ble Erich Langangen oppgitt som eier av 1 hud og 10 skinn i gården. Helge Moholt eide i denne perioden 9 skinn. Fra 1678 (til i alle fall til 1688) var Helvig, sal. Peder Tøgersen eier av hele gården. 

 

Den 5. mars 1690 kjøpte Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve gården Serkland. Han kjøpte samtidig også gårdene Moholt, Eidet, Gonsholt Nordre, Kvisla, Naphaug og Kvisladalen i Siljan, alt av borger Peder Torgersen i Larvik til en samlet sum av 1850 daler. (Det var vel da fra den over nevnte enken etter han)

 

HALVOR (Gulbrandsen) ble bruker fra 1678 og han stod som bruker frem til 1704. (Ifølge bygselskontrakten til sønnen Peder i 1717 nevnes faren Halvor med patronymikonet Gulbrandsen.) I 1705 var PEDER HALVORSEN bruker. Han nevnes der i 1711 som Peder Halvorsen med kvinne, 2 barn og to tjenestepiker. Den ene tjente 3 rdl i året og den andre 5 rdl. Han fikk ikke bygselkontrakt på gården før i 1717. Peder nevnes også i matrikkelen i 1723.

 

 

Litt mer om eierskapet:

 

Grevskapet hadde kjøpt Serkland i 1690. Den dansk-norske kongen, Christian den 6’te, overtok i 1805 grevskapets gods. Kjøpmann Mathias Sartz, hans bror prosten Johan Fredrik Sartz, amtsforvalter Michael Falch og jernverkets kasserer Børre Gether, kalt ”Grevlingene”, overtok det gamle godset etter grevkapet fra kongen i 1817.

”Grevlingene” greide derimot ikke sine forpliktelser så Wilhelm Treschow kjøpte dette godset av dem i 1835. (datert 18.11.1835, thingl. 19.01 og 03.02.1836)

 

 

Bosatt her fra ca 1678 til ca 1705

 

Halvor Gulbrandsen omkring 1635 nevnes som bruker på Serkland fra 1678. Han var bruker der til 1704. (Patronymikonet Gulbrandsen kommer frem av bygselskontrakten til sønnen Peder fra 1717.) I 1705 hadde sønnen Peder Halvorsen ovartatt som bruker, så da var trolig Halvor død.

 

Barn:

Hans Halvorsen f. omkring 1660 d. 1714

Peder Halvorsen f. ca 1667 d. 1757

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra ca 1705 til 1757

 

Peder Halvorsen f. ca 1667 var sønn av overnevne Halvor Serkland. Peder var gift med Maren Torsdatter f. omkring 1670. Peder nevnes som bruker i skattemanntallene på Serkeland etter sin far fra 1705 og døde der i 1757. Bygselskontrakten med greven ble ikke skrevet før 1717.

 

Barn:

Birte Pedersdatter f. ca 1705 d. 1745

Halvor Pedersen f. ca 1710 d. 1742

Hans Pedersen f. 1716 d. 1724

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1721 til ca 1725

 

Asbjørn Olsen f. ca 1688 giftet seg i 1721 med Birte Pedersdatter f. ca 1705. Hun var datter av overnevnte Peder Halvorsen Serkland. De døpte barn bosatt hos hennes far på Serkland til 1725. I 1728 døpte da barn bosatt på en plass under Sølland. De ble siden husmenn på Engelstad. Asbjørn døde i Siljan i 1737 og Birte i 1745.

 

Barn:

Karen Asbjørnsdatter f. 1722 d. 1763

Halvor Asbjørnsen f. 1723 d. ca 1774

Christen Asbjørnsen f. 1725 d. 1796

Elias Asbjørnsen f. 1728

Johannes Asbjørnsen f. 1730 d. 1730

Johannes Asbjørnsen f. 1731

Maria Asbjørnsdatter f. 1734

Ragnild Asbjørnsdatter f. 1736

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1735 til 1742

 

Halvor Pedersen f. ca 1710 giftet seg i 1735 med Jøran Olsdatter f. ca 1705 fra Rød. Halvor var sønn av overnevnte Peder Halvorsen Serkland. De ble bosatt på Serkeland og Halvor overtok der bygselen etter sin far i 1741. Halvor døde allerede i 1742. Jøran giftet seg på nytt og bodde videre på Serkland.

 

Barn:

Marte Halvorsdatter f. 1736

Ingeborg Halvorsdatter f. 1738 d. 1738

Kirsten Halvorsdatter f. 1738 d. 1738

Hans Halvorsen f. 1740 d. 1799

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1743 til 1789 (Anne til 1800)

 

Enken etter overnvnte Halvor Pedersen, Jøran Olsdatter f. ca 1705, giftet seg 2. gang i Siljan i 1743 med Gullik Ellefsen f. 1720 fra Bergan i Lardal. De bodde videre på Serkland og Jøran døde der i 1761. Gullik giftet seg på nytt i 1762 med Anne Svendsdatter f. 1739 fra Austad. Han døde på Serkland i 1789 og Anne døde der i 1800. Inger av disse ekteskapene endte med barn.

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1788 til 1834 (Taran til 1837)

 

Ole Pedersen f. 1759 fra Nordre Kiste giftet seg i 1788 med Taran Hansdatter f. 1770. Hennes far, Hans Halvorsen, var sønn av overnevnte Halvor Pedersen Serkland. Ole overtok bygselen på Serkeland. De gården ble delt i 1828, beholdt Ole den ene halvparten og sønnen Gullik overtok den andre. Ole døde på Serkland i 1834. Taran døde der i 1837.

 

Barn:

Gullik Olsen f. 1790 d. 1847

Peder Olsen f. 1791 d. 1791

Ole Olsen f. 1792 d. 1871

Jøran Olsdatter f. 1795 d. 1872

Peder Olsen f. 1798 d. 1840

NN Olsen f. 1802 d. 1802

Anne Olsdatter f. 1803 d. 1838

Gunhild Olsdatter f. 1806

Rønnaug Olsdatter f. 1808 d. 1810

Svend Olsen f. 1811

Helvig Olsdatter f. 1814 d. 1814

 

Familieark

 

 

 

Serkland etter 1814

 

 

 

 

Husmenn

 

De som nevnes før 1814 var trolig bosatt på plassen Hagen. Det nevnes ikke husmenn på gården i 1762 og ikke i 1801.

 

 

Hagen

 

 

 

 

Andre som nevnes på Serkland:

 

 

Nevnt her i 1771

 

Ole Andersen f. ca 1743 og Karen Larsdatter f. 1744 døpte et barn bosatt på Serkland i 1771. De nevnes siden som husmenn under Gurholt.

 

Se Ødegården u/Gurholt

 

 

 

Nevnt her i 1773

 

Johanne Olsdatter f. ca 1705 ble gravlagt på Serkland i 1773, 68 år gammel. Dette kan ha vært enken etter Anders Thomasen som døde på Viken u/Austad i 1763.

 

Se Viken u/Austad

 

 

 

Nevnt her i 1773

 

Ei Christina Olsdatter f. ca 1703 ble gravlagt på Serkland i 1773, 70 år gammel. Hun og overnevnte Johanne ble gravlagt med en måneds mellomrom.

 

Familieark