| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
Prestegården Gnr.14
Landskyld (3 huder i 1664)
Eier i 1762: Eidanger prestebol
Litt fakta som Prestegården
(Med plassene Roligheten
og Snurren )
Vi må nok helt tilbake til
Svartedauen på 1300 tallet for å finne prester som var fast bosatt på denne Prestegården.
Siljan kirke ble på den tiden slått sammen med Eidanger kirke og presten var
nok fra den tid bosatt der.
Ps. I kildene fra denne tiden
skrives Prestegården, foruten Prestegården som "Sillien"
(Siljan).
De tidlige manntallene på Prestegården:
TORKILD
nevnes
på
prestegården i 1528.
I
1611 nevnes VETLEF
Prestegården
som bruker av
sagen på Prestegården.
TORMOD var bruker i
1612. Han var også bruker under
saltverkskatten i 1613-14 og han nevnes der også under landskatten i 1620.
GJEST
oppgis
som bruker i
1627 og en
med dette navnet
finner vi også på Prestegården i skattemanntallet i 1640.
I koppskatten i 1645 var RASMUS bruker
og han bodde på gården med ei tjenestepike. Han nevnes der også i 1647.
JACOB var bruker i
1648.
Jacob nevnes også som bruker i 1655 og 1656. Enken brukte gården i 1657.
ANDERS TORSEN nevnes som bruker fra 1664. Han nevnes som 30 år og oppsitter både av
presten og fogden i 1664. ABRAHAM OLSEN nevnes som tjenestegutt.
Sognepresten oppga han som 16 år og fogden som 12. Videre nevner fogden en
husmann, ASGAUT ANDERSEN, på 70 år. Eieren var nå og fremover Eidanger prestebol. Anders nevnes som bruker frem til 1673.
Fra 1674 var NILS BENSTEN bruker på Prestegården.
Vi finner også en sag nevnt på gården. Gården blir hele tiden nevnt med en
skyld på 3 huder og Nils brukte alle 3 hudene, hele gården, frem til 1703. I
1704 brukte Nils 1 1/2 hud, som da var halve gården.
JACOB PEDERSEN brukte i 1704 den nedre halvdelen. Han nevnes
i skattemanntallene fremover og i 1711 var han bosatt der med sin kone, 3 barn,
hans svigerfar og to tjenestepiker. Da nevnes også en husmann, KNUD SOLVESEN
med kone og 2 barn. Vi finner også Jacob på gården i 1723.
Eidanger
Presteboel nevnes i 1723 som eier og det var 2 husmenn under Prestegården i
1723.
Som
vi ser så var det to husmannplasser u/Prestegården i 1723. Vi har plassene
Snurren og Roligheten, men de plassene kom nok senere. Jon Pedersen Bingholt f.
ca 1682 nevnes i skifte etter sin far i 1741 som bosatt på ”Leesdalen”
u/Prestegården. Det kan ha vært en av disse plassene som nevnes i 1723.
Litt mer om eierskapet. Her må det skilles mellom Slemdal kirke og Prestegården:
Eierskapet
til kirke:
Etter
reformasjonen ble kongen eier av kirkene, også Slemdal kirke. Bygdens folk stod
for vedlikeholdet av kirken.
Etter
den store nordiske krigen var statskassen tom og kongen valgte da å selge de
norske kirkene. Dette skjedde ved auksjoner i Oslo på 1720 tallet.
Prosten
i Bamble kirke, Peder Alstrup, kjøpte der 8 av prostiets 18 kirker for
2635 rd. Blant dem var også Eidanger og Slemdal kirke. Kirkene hadde tilhørende
jordgods som ga inntekter til kirken.
I
Siljan var følgende jordgods nevnt som kirkegods da Peder Alstrup kjøpte dette:
en part i Tormodsrød, en part i Hogstad Øvre, en part i Kløverød, en stor
det av Sørbø, en del av Tudal, Gonsholt Søndre, Moholt og Engedal u/Kiste,
samt Øksenholt i Kvelde. Prestegården kom ikke inn under dette godset da den
var eid av Eidanger prestembetet (Staten).
Peder
Alstrup var gift med Margareta Griis, og da Peder døde solgte enken alle
kirkene med kirkegodset. Slemdal kirke ble, ifølge skjøte datert 11.06.1739,
solgt til Laurits Binderup i Skien før 160 daler. Binderup hadde borgerskap
i Skien og drev som handelsmann.
Binderup solgte, blant annet, Slemdal kirke i 1750 til generalkrigskommisær Bartholomeus Rasch. Da han i 1751 giftet seg med datteren til Hermann Løvenskiold d.e. ble Slemdal kirke en del av Løvenskiold sitt jordgods.
Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Bye med sine Forstæder
Om Ejdanger Sogn
og Kirke med Annex i Slemdal.
ved Bartholomeus Herman von Løvenskiold - Christiania 1784
1739 den 11te Junii sælger Anne Griiss Provsten Alstrups Enke Slemdals Kirke efter kongelig Skiøde af 3die Januarii 1724, til Lars Bindrup Kirken med Inventarier etc:, Sørbøe med Bøxel 2 Huder, Moeholt en halv Hud, Grønsholt en halv Hud, Tormosrøed 3 Skind, Tuedal med Bøxel halvannen Skind, Kløverød med Bøxel halvannen Hud, Hogstad Nedre en halv Hud, Engedal under Søndre Kiiste 3 Skilling i Penge, Øxenholt i Qvæl Sogn 2 Skilling i Penge, Kløverud 1 Hud med 4 Skind, hvor af Gejstligheden i Scheen svares tredie Aars tage, nemlig af Kirken 84 sk., Kirken hæver al Lovlig Tiende og Landskyld og med den fulgte 10 Kirke-Kiør, som alt Sal: Biskop Deichmans Reparation af 12te Aug: 1723 oplyser.
1750 den 2den Martii, sælger Lars Bindrup følgende til Capitain Rasch for 2900 Rd.
1. Torsholt Nedre 5 Huder med Bøxel med Sav der 2400 Bords Qvantum og Qværne.
2. Hogstad Nedre 3 Huder med Bøxel over 3.1/2 Hud med sav som haver 1000 Bords Qvantum, som staaer paa Sameje Grund med Øvre Hogstad.
3. Heye Sav med 2000 Bords Qvantum paa egen Grund.
4. Pladsen Wanneboe 1 Hud
5. Slemdals Kirke.
1752, kom alle disse Ejendomme under Fossum Jern-Værk, og den 17de Decembr: 1761 skiødede Cancellie-Raad Herman Løvenskiolds Arvinger Slemdals Kirke og Gods med Solverød og Søeland Gaarder i alt 19 Huder til Hr. Capitain Rasch og Hr. Herman von Løvenskiold med Fossum Jern-Værk og dets øvrige Herligheder som er dets nu værende Ejere, som givet til Kirken en sort Fløyels Messe-Hagel med Guld Galoner om.
Skjøte
fra Hermann Løvenskiolds arvinger til Capitain B Rasch og Herman Løvenskiold
d.y. paa
Slemdal kirke med tillhørende. (thingl. 28.01.1762)
Capitain
Rasch solgte sin del til Hermann Løvenskiold i 1764. (thingl. 25.05.1764)
Løvenskiold
eide nå kirken.
(Kaptein
Bartholomeus Rasch giftet seg i 1751 med Else Kristine Løvenskiold. Da de ble
gift forlot han det militæret. Han tok del i driften av Fossum verk og arvet i
1762 halvdelen av verket etter sin svigerfars Hermann Løvenskiold d.e sin død i
1759. Han solgte denne delen i 1764 til sin svoger Herman Løvenskiold d.y.)
Eier
av prestegården var Eidanger prestebol:
Eier
av Slemdal Prestegården var i denne perioden Eidanger presteboel
Nevnt her i 1648 og 1655
Jacob Prestegården f. omkring 1610 nevnes som bruker av
Prestegården i 1648. Han
nevnes der fortsatt i 1656. Åste Prestegården f. omkring 1610 var hans
enke og nevnes på Prestegården i 1657.
Deres sønn var:
Peder Jacobsen f. omkring
1650 d. ca 1719
Bosatt her fra ca 1664 til ca 1674
Anders Torsen f. ca 1634 giftet seg med enken etter Jacob Prestegården, Åste Prestegården f. omkring 1610. Anders nevnes som bruker på Prestegården fra 1664. Han nevnes som 30 år og oppsitter både av presten og fogden i 1664. Fra 1674 var den samme Anders Toresen bruker på Kiste Søndre. Han var også lensmann i Siljan. Anders brukte gården frem til 1689, da han nok døde. Han, hans søsken og hans etterkommere nevnes i skjøte etter hans avdøde bror eller halvbror, Ole Torsen, sitt jordgods til Nils Olsen Solverød i 1718.
Bosatt her fra 1674 til
1717
Nils Bentsen f. ca 1624 var
gift med Maren Nilsdatter f. omkring 1630. Fra 1674 nevnes Nils som bruker på Prestegården. Han
nevnes også som lagrettemann i 1680 årene. Det var skifte etter Maren på
Prestegården i 1698. Nils brukte hele gården frem til 1703, men i 1704 brukte
Nils bare halve gården. Svigersønnen Jacob Pedersen brukte da den andre
halvdelen. I 1711 nevnes Nils som bosatt hos Jacob. Nils døde der i 1717.
Barn:
Karen Nilsdatter
f. ca 1678 d. 1753
Birthe Nilsdatter f. ca 1680 d. 1763
Bosatt her fra 1703 til
1741 (Karen til 1753)
Jacob Pedersen f. ca 1675 fra Høgset giftet seg med Karen
Nilsdatter f. ca 1678. Hun var datter av Nils
Bentsen Prestegården. I 1703 brukte Jacob en halvdel av Prestegården. Hans
svigerfar brukte dette året den andre delen. Fra 1704 drev Jacob gården alene.
Han ble boende på Prestegården livet ut og døde der i 1741. Karen døde der i
1753.
Barn:
Mari Jacobsdatter
f. ca 1702 d. 1742
Anne Jacobsdatter
f. ca 1706 d. 1715
Maria Jacobsdatter
f. ca 1707 d. 1764
Christen Jacobsen f. 1713
d. 1764
Kirsten Jacobsdatter f. ca 1715 d. 1790
Anne Jacobsdatter
f. 1716 d. 1777
Nils Jacobsen f. 1720 d.
1785
Bosatt her fra 1724 til
1742
Jon Pedersen Bingholt f. omkring 1680 giftet seg 1. gang med Mette
Andersdatter f. ca 1683. Hun døde i Skien i 1724.
Jon giftet seg 2. gang i Mari Jacobsdatter f.
ca 1702. Hun var datter av overnevnte Jacob Pedersen Prestegården. De ble nå
bosatt på Prestegården til Mari døde der i 1742.
Jon Pedersen Bingholt og Mette Andersdatter
sine barn:
Anne Jonsdatter
f. ca 1709
Karen Jonsdatter
f. 1717 d. 1758
Inger Jonsdatter
f. 1720 d. 1723
Inger Jonsdatter
f. 1722 d. før 1724
Jon Pedersen Bingholt og Mari Jacobsdatter
sine barn:
Peder Jonsen
f. 1725 d. 1734
Ole Jonsen
f. 1728 d. 1728
Ole Jonsen
f. 1731 d. 1731
Peder Jonsen
f. 1734 d. 1802
Hans Jonsen
f. 1737 d. før 1797
Ole Jonsen
f. 1740 d. 1797
Bosatt her fra 1739 til
1779
(Siri til 1792)
Siri Nilsdatter f. 1719 fra Nordre Lunde i Eidanger giftet
seg 1. gang i Siljan i 1739 med Christen Jacobsen f. 1713. Han var sønn
av overnevnte Jacob Pedersen Prestegården. Christen ble bruker på Prestegården
og nevnes der som enebruker i 1762. Han døde i 1764.
Siri giftet seg så 2. gang i Siljan i 1766 med Even Gundersen f. ca
1735. Han var enkemann fra Gavlestad i Lardal, men
kom egentlig fra Sverkholt i Lardal. Even døde på
Prestegården i 1774. Siri giftet seg så 3. gang i 1777 med enkemannen Torger Trondsen
f. ca 1731 fra Lerskall
i Andebu. Hans datter fra første ekteskap, Helvig
Torgersdatter, kom med han til Siljan og giftet seg der. Torger døde på Prestegården i 1779. Siri døde der ca 1792. Det var skifte etter henne på
Prestegården dette året.
Torger Trondsen sin datter fra Første ekteskap:
Helvig Torgersdatter f. 1755 d. 1818
Siri Nilsdatter
og Christen Jacobsen sine barn:
Karen Christensdatter
f. 1739 d. 1742
Maria Christensdatter
f. 1741 d. 1777
Karen Christensdatter
f. 1743 d. 1748
Jacob Christensen f. 1746
d. 1748
Nils Christensen f. 1748
d. 1792
Karen Christensdatter
f. 1750 d. 1754
Anne Christensdatter
f. 1752 d. 1764
Jacob Christensen f. 1755
d. 1783
Hans Christensen f. 1756
d. 1764
Kari Christensdatter
f. 1757
Maren Christensdatter
f. 1760 d. 1762
Isach Christensen f. 1762 d. 1781
Nevnt her i 1765
Martha Torgrimsdatter f. ca 1695 nevnes i Siljan i 1762 som uformuende. Hun døde på Prestegården i 1765, 70 år gammel.
Prestegården ble fra ca
1777 delt i to brukerparter (Nedre og Øvre). Brødrene Jacob Christensen og Nils
Christensen ble brukere på hver sin del.
Øvre Prestegården
Bosatt her fra 1777 til
1825
Helvig Torgersdatter f. 1755 var
fra
Lerskall i Andebu og datter av Torger Torgersen Else
Olsdatter. Hennes far kom til Siljan og giftet seg med enken Siri Nilsdatter her
på Prestegården (fam.6). Helvig ble da med sin far til Siljan. Hun
bodde på Prestegården da hun giftet seg i 1777 med Jacob
Christensen f. 1755 fra Prestegården. De ble bosatt på Prestegården og
Jacob nevnes der som bruker sammen med sin bror Nils. Jacob døde der i 1783. Helvig giftet seg 2. gang i 1784 med Anund Jacobsen
f. 1747 fra Øverbø og Anund overtok som bruker på
Prestegården. Helvig døde der i 1818 og Anund i 1825.
Helvig Torgersdatter og
Jacob Christensen sine barn:
Christen Jacobsen f. 1778
d. 1840
Anne Jacobsdatter
f. 1780 d. 1824
Else Jacobsdatter
f. 1782 d. 1782
Torger Jacobsen f. 1783
Bosatt her fra 1804 til
1840 (Ingeborg til 1854)
Christen Jacobsen f. 1778 var sønn av Jacob Christensen
Prestegården. Christen giftet seg i 1804 med Ingeborg Eriksdatter
f. 1780 fra Island. Christen overtok som bruker på en del av Prestegården etter
sin far. Han døde der i 1840 og Ingeborg døde der i 1854.
Barn:
Jacob Christensen f. 1805
d. 1808
Helvig Christensdatter f.
1809 d. 1810
Helvig Christensdatter f.
1811 d. 1894
Anne Christensdatter
f. 1814 d. 1873
Karen Christernsdatter
f. 1818
Nedre Prestegården
Bosatt her fra 1779 til
1792
Nils Christensen f. 1748 var sønn
av overnevnte Christen Jacobsen Prestegården. Nils giftet seg i 1779 med Anne
Jacobsdatter f. 1753 fra Øverbø. Nils ble bruker på Prestegården og nevnes der som
bruker sammen med sin bror Jacob. Nils og Anne døde begge på Prestegården i
1792 uten å etterlate seg noen barn.
Bosatt her fra 1793 til
1798
Peder Jacobsen f. 1760 fra Øverbø
giftet seg i Lardal i 1793 med Karen Torsdatter
f. 1768 fra Kurstad i Lardal. Peder ble bruker på
Nedre Prestegården der hans overnevnte søster, Anne Jacobsdatter,
døde året før han giftet seg, i 1792. Peder døde der i 1798. Karen giftet seg
på nytt og bodde videre på gården.
Barn:
NN Pedersdatter
f. 1794 d. før 1798
Jacob Pedersen f. 1795 d.
1795
Jacob Pedersen f. 1796 d.
1865
Peder Pedersen f. 1798 d.
1799
Bosatt her fra 1799 til 1825
(Gro til 1825)
Solve Olsen f. 1766 fra Øverbø giftet seg 1. gang i 1799 med enken etter overnevnte
Peder Jacobsen, Karen Torsdatter f. 1768. Solve ble nå bruker på Nedre Prestegården. Karen døde ca
1805 på Prestegården. Solve giftet seg så 2. gang i
1807 med Inger Jørgensdatter f. 1780 fra Sørbø. Hun døde i barsel på Prestgården
i 1819. Solve giftet seg 3. gang i 1821 med Gro Nilsdatter f. 1785 fra Rønningen u/Søntvedt.
Solve døde på Prestegården i 1824 og Gro i 1825.
Solve Olsen og Karen Olsdatter
sine barn:
Anne Solvesdatter
f. 1800 d. 1800
Maren Solvesdatter
f. 1801 d. 1880
Ole Solvesen
f. 1803 d. 1825
Solve Olsen og Inger Jørgensdatter
sine barn:
Jacob Solvesen
f. 1808 d. 1808
Peder Solvesen
f. 1808 d. 1808
Karen Solvesdatter
f. 1809 d. 1810
Karen Solvesdatter
f. 1812 d. 1840
Jacob Solvesen
f. 1819 d. 1900
Solve Olsen og Gro Nilsdatter
sine barn:
Inger Solvesdatter
f. 1822
Andre nevnt på
Prestegården:
Bosatt her fra 1752 til
1774
Tor Olsen f. ca 1709 og Rønnaug Olsdatter f. ca
1709 nevnes på Gurholt, men fra 1752 ble de nevnt på
Prestegården. De døpte da sitt siste barn det. Rønnaug døde på Prestegården i
1774. Det som nok var datteren Ragnhild ble konfirmert i 1758 bosatt på
Rønningen u/Prestegården så de kan ha bodd på en husmannsplass. Datteren Anne Torsdatter og hennes mann Lars Torbjørnsen
nevnes en tid som husmenn her, trolig på Snurren. De kan jo ha bodd sammen.
Nevnt her i 1778
Gunil Gjestsdatter f. ca 1698 døde på Prestegården i 1778.
Nevnt her i 1813
Marta Nilsdatter f. 1782 var datter av Nils Jacobsen Island
døde på Prestegården i 1813.