| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

 I SILJAN GÅRDSHISTORIE

 


 

 

Prestegården Gnr.14

 

Landskyld (3 huder i 1664)

 

Eier i 1762: Eidanger prestebol

 

 

 

Litt fakta som Prestegården

 

 

(Med plassene Roligheten og Snurren )

 

 

Vi må nok helt tilbake til Svartedauen på 1300 tallet for å finne prester som var fast bosatt på denne Prestegården. Siljan kirke ble på den tiden slått sammen med Eidanger kirke og presten var nok fra den tid bosatt der.

 

Ps. I kildene fra denne tiden skrives Prestegården, foruten Prestegården som "Sillien" (Siljan).

 

 

De tidlige manntallene på Prestegården:

 

TORKILD nevnes på prestegården i 1528.

 

I 1611 nevnes VETLEF Prestegården som bruker av sagen på Prestegården.

 

TORMOD var bruker i 1612. Han var også bruker under saltverkskatten i 1613-14 og han nevnes der også under landskatten i 1620.

 

GJEST oppgis som bruker i 1627 og en med dette navnet finner vi også på Prestegården i skattemanntallet i 1640.

 

I koppskatten i 1645 var RASMUS bruker og han bodde på gården med ei tjenestepike. Han nevnes der også i 1647.

 

JACOB var bruker i 1648. Jacob nevnes også som bruker i 1655 og 1656. Enken brukte gården i 1657.

 

ANDERS TORSEN nevnes som bruker fra 1664. Han nevnes som 30 år og oppsitter både av presten og fogden i 1664. ABRAHAM OLSEN nevnes som tjenestegutt. Sognepresten oppga han som 16 år og fogden som 12. Videre nevner fogden en husmann, ASGAUT ANDERSEN, på 70 år. Eieren var nå og fremover Eidanger prestebol. Anders nevnes som bruker frem til 1673.

 

Fra 1674 var NILS BENSTEN bruker på Prestegården. Vi finner også en sag nevnt på gården. Gården blir hele tiden nevnt med en skyld på 3 huder og Nils brukte alle 3 hudene, hele gården, frem til 1703. I 1704 brukte Nils 1 1/2 hud, som da var halve gården.

 

JACOB PEDERSEN brukte i 1704 den nedre halvdelen. Han nevnes i skattemanntallene fremover og i 1711 var han bosatt der med sin kone, 3 barn, hans svigerfar og to tjenestepiker. Da nevnes også en husmann, KNUD SOLVESEN med kone og 2 barn. Vi finner også Jacob på gården i 1723. Eidanger Presteboel nevnes i 1723 som eier og det var 2 husmenn under Prestegården i 1723.

 

Som vi ser så var det to husmannplasser u/Prestegården i 1723. Vi har plassene Snurren og Roligheten, men de plassene kom nok senere. Jon Pedersen Bingholt f. ca 1682 nevnes i skifte etter sin far i 1741 som bosatt på ”Leesdalen” u/Prestegården. Det kan ha vært en av disse plassene som nevnes i 1723.

 

 

Litt mer om eierskapet. Her må det skilles mellom Slemdal kirke og Prestegården:

 

 

Eierskapet til kirke:

 

Etter reformasjonen ble kongen eier av kirkene, også Slemdal kirke. Bygdens folk stod for vedlikeholdet av kirken.

 

Etter den store nordiske krigen var statskassen tom og kongen valgte da å selge de norske kirkene. Dette skjedde ved auksjoner i Oslo på 1720 tallet.

 

Prosten i Bamble kirke, Peder Alstrup, kjøpte der 8 av prostiets 18 kirker for 2635 rd. Blant dem var også Eidanger og Slemdal kirke. Kirkene hadde tilhørende jordgods som ga inntekter til kirken.

 

I Siljan var følgende jordgods nevnt som kirkegods da Peder Alstrup kjøpte dette: en part i Tormodsrød, en part i Hogstad Øvre, en part i Kløverød, en stor det av Sørbø, en del av Tudal, Gonsholt Søndre, Moholt og Engedal u/Kiste, samt Øksenholt i Kvelde. Prestegården kom ikke inn under dette godset da den var eid av Eidanger prestembetet (Staten).

 

Peder Alstrup var gift med Margareta Griis, og da Peder døde solgte enken alle kirkene med kirkegodset. Slemdal kirke ble, ifølge skjøte datert 11.06.1739, solgt til Laurits Binderup i Skien før 160 daler. Binderup hadde borgerskap i Skien og drev som handelsmann.

 

Binderup solgte, blant annet, Slemdal kirke i 1750 til generalkrigskommisær Bartholomeus Rasch. Da han i 1751 giftet seg med datteren til Hermann Løvenskiold d.e. ble Slemdal kirke en del av Løvenskiold sitt jordgods.

 

Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Bye med sine Forstæder

Om Ejdanger Sogn og Kirke med Annex i Slemdal.
ved Bartholomeus Herman von Løvenskiold - Christiania 1784

 

1739 den 11te Junii sælger Anne Griiss Provsten Alstrups Enke Slemdals Kirke efter kongelig Skiøde af 3die Januarii 1724, til Lars Bindrup Kirken med Inventarier etc:, Sørbøe med Bøxel 2 Huder, Moeholt en halv Hud, Grønsholt en halv Hud, Tormosrøed 3 Skind, Tuedal med Bøxel halvannen Skind, Kløverød med Bøxel halvannen Hud, Hogstad Nedre en halv Hud, Engedal under Søndre Kiiste 3 Skilling i Penge, Øxenholt i Qvæl Sogn 2 Skilling i Penge, Kløverud 1 Hud med 4 Skind, hvor af Gejstligheden i Scheen svares tredie Aars tage, nemlig af Kirken 84 sk., Kirken hæver al Lovlig Tiende og Landskyld og med den fulgte 10 Kirke-Kiør, som alt Sal: Biskop Deichmans Reparation af 12te Aug: 1723 oplyser.

 

1750 den 2den Martii, sælger Lars Bindrup følgende til Capitain Rasch for 2900 Rd.

1.        Torsholt Nedre 5 Huder med Bøxel med Sav der 2400 Bords Qvantum og Qværne.

2.        Hogstad Nedre 3 Huder med Bøxel over 3.1/2 Hud med sav som haver 1000 Bords Qvantum, som staaer paa Sameje Grund med Øvre Hogstad.

3.        Heye Sav med 2000 Bords Qvantum paa egen Grund.

4.        Pladsen Wanneboe 1 Hud

5.        Slemdals Kirke.

 

1752, kom alle disse Ejendomme under Fossum Jern-Værk, og den 17de Decembr: 1761 skiødede Cancellie-Raad Herman Løvenskiolds Arvinger Slemdals Kirke og Gods med Solverød og Søeland Gaarder i alt 19 Huder til Hr. Capitain Rasch og Hr. Herman von Løvenskiold med Fossum Jern-Værk og dets øvrige Herligheder som er dets nu værende Ejere, som givet til Kirken en sort Fløyels Messe-Hagel med Guld Galoner om.

 

 

 

Skjøte fra Hermann Løvenskiolds arvinger til Capitain B Rasch og Herman Løvenskiold d.y. paa Slemdal kirke med tillhørende. (thingl. 28.01.1762)  

 

Capitain Rasch solgte sin del til Hermann Løvenskiold i 1764. (thingl. 25.05.1764)

 

Løvenskiold eide nå kirken.  

 

(Kaptein Bartholomeus Rasch giftet seg i 1751 med Else Kristine Løvenskiold. Da de ble gift forlot han det militæret. Han tok del i driften av Fossum verk og arvet i 1762 halvdelen av verket etter sin svigerfars Hermann Løvenskiold d.e sin død i 1759. Han solgte denne delen i 1764 til sin svoger Herman Løvenskiold d.y.)

 

 

Eier av prestegården var Eidanger prestebol:

 

Eier av Slemdal Prestegården var i denne perioden Eidanger presteboel

 

 

 

 

Nevnt her i 1648 og 1655

 

Jacob Prestegården f. omkring 1610 nevnes som bruker av Prestegården i 1648. Han nevnes der fortsatt i 1656. Åste Prestegården f. omkring 1610 var hans enke og nevnes på Prestegården i 1657.

 

Deres sønn var:

Peder Jacobsen f. omkring 1650 d. ca 1719

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra ca 1664 til ca 1674

 

Anders Torsen f. ca 1634 giftet seg med enken etter Jacob Prestegården, Åste Prestegården f. omkring 1610. Anders nevnes som bruker på Prestegården fra 1664. Han nevnes som 30 år og oppsitter både av presten og fogden i 1664. Fra 1674 var den samme Anders Toresen bruker på Kiste Søndre. Han var også lensmann i Siljan. Anders brukte gården frem til 1689, da han nok døde. Han, hans søsken og hans etterkommere nevnes i skjøte etter hans avdøde bror eller halvbror, Ole Torsen, sitt jordgods til Nils Olsen Solverød i 1718.

 

Se Kiste Søndre

 

 

 

Bosatt her fra 1674 til 1717

 

Nils Bentsen f. ca 1624 var gift med Maren Nilsdatter f. omkring 1630. Fra 1674 nevnes Nils som bruker på Prestegården. Han nevnes også som lagrettemann i 1680 årene. Det var skifte etter Maren på Prestegården i 1698. Nils brukte hele gården frem til 1703, men i 1704 brukte Nils bare halve gården. Svigersønnen Jacob Pedersen brukte da den andre halvdelen. I 1711 nevnes Nils som bosatt hos Jacob. Nils døde der i 1717.

 

Barn:

Karen Nilsdatter f. ca 1678 d. 1753

Birthe Nilsdatter f. ca 1680 d. 1763

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1703 til 1741 (Karen til 1753)

 

Jacob Pedersen f. ca 1675 fra Høgset giftet seg med Karen Nilsdatter f. ca 1678. Hun var datter av Nils Bentsen Prestegården. I 1703 brukte Jacob en halvdel av Prestegården. Hans svigerfar brukte dette året den andre delen. Fra 1704 drev Jacob gården alene. Han ble boende på Prestegården livet ut og døde der i 1741. Karen døde der i 1753.

 

Barn:

Mari Jacobsdatter f. ca 1702 d. 1742

Anne Jacobsdatter f. ca 1706 d. 1715

Maria Jacobsdatter f. ca 1707 d. 1764

Christen Jacobsen f. 1713 d. 1764

Kirsten Jacobsdatter f. ca 1715 d. 1790

Anne Jacobsdatter f. 1716 d. 1777

Nils Jacobsen f. 1720 d. 1785

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1724 til 1742

 

Jon Pedersen Bingholt f. omkring 1680 giftet seg 1. gang med Mette Andersdatter f. ca 1683. Hun døde i Skien i 1724. Jon giftet seg 2. gang i Mari Jacobsdatter f. ca 1702. Hun var datter av overnevnte Jacob Pedersen Prestegården. De ble nå bosatt på Prestegården til Mari døde der i 1742.

 

Jon Pedersen Bingholt og Mette Andersdatter sine barn:

Anne Jonsdatter f. ca 1709

Karen Jonsdatter f. 1717 d. 1758

Inger Jonsdatter f. 1720 d. 1723

Inger Jonsdatter f. 1722 d. før 1724

 

Jon Pedersen Bingholt og Mari Jacobsdatter sine barn:

Peder Jonsen f. 1725 d. 1734

Ole Jonsen f. 1728 d. 1728

Ole Jonsen f. 1731 d. 1731

Peder Jonsen f. 1734 d. 1802

Hans Jonsen f. 1737 d. før 1797

Ole Jonsen f. 1740 d. 1797

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1739 til 1779 (Siri til 1792)

 

Siri Nilsdatter f. 1719 fra Nordre Lunde i Eidanger giftet seg 1. gang i Siljan i 1739 med Christen Jacobsen f. 1713. Han var sønn av overnevnte Jacob Pedersen Prestegården. Christen ble bruker på Prestegården og nevnes der som enebruker i 1762. Han døde i 1764. Siri giftet seg så 2. gang i Siljan i 1766 med Even Gundersen f. ca 1735. Han var enkemann fra Gavlestad i Lardal, men kom egentlig fra Sverkholt i Lardal. Even døde på Prestegården i 1774. Siri giftet seg så 3. gang i 1777 med enkemannen Torger Trondsen f. ca 1731 fra Lerskall i Andebu. Hans datter fra første ekteskap, Helvig Torgersdatter, kom med han til Siljan og giftet seg der. Torger døde på Prestegården i 1779. Siri døde der ca 1792. Det var skifte etter henne på Prestegården dette året.

 

Torger Trondsen sin datter fra Første ekteskap:

Helvig Torgersdatter f. 1755 d. 1818

Siri Nilsdatter og Christen Jacobsen sine barn:

Karen Christensdatter f. 1739 d. 1742

Maria Christensdatter f. 1741 d. 1777

Karen Christensdatter f. 1743 d. 1748

Jacob Christensen f. 1746 d. 1748

Nils Christensen f. 1748 d. 1792

Karen Christensdatter f. 1750 d. 1754

Anne Christensdatter f. 1752 d. 1764

Jacob Christensen f. 1755 d. 1783

Hans Christensen f. 1756 d. 1764

Kari Christensdatter f. 1757

Maren Christensdatter f. 1760 d. 1762

Isach Christensen f. 1762 d. 1781

 

Familieark

 

 

 

Nevnt her i 176

 

Martha Torgrimsdatter f. ca 1695 nevnes i Siljan i 1762 som uformuende. Hun døde på Prestegården i 1765, 70 år gammel.

 

Familieark

 

 

 

 

Prestegården ble fra ca 1777 delt i to brukerparter (Nedre og Øvre). Brødrene Jacob Christensen og Nils Christensen ble brukere på hver sin del.

 

 

 

 

Øvre Prestegården

 

 

Bosatt her fra 1777 til 1825

 

Helvig Torgersdatter f. 1755 var fra Lerskall i Andebu og datter av Torger Torgersen Else Olsdatter. Hennes far kom til Siljan og giftet seg med enken Siri Nilsdatter her på Prestegården (fam.6). Helvig ble da med sin far til Siljan. Hun bodde på Prestegården da hun giftet seg i 1777 med Jacob Christensen f. 1755 fra Prestegården. De ble bosatt på Prestegården og Jacob nevnes der som bruker sammen med sin bror Nils. Jacob døde der i 1783. Helvig giftet seg 2. gang i 1784 med Anund Jacobsen f. 1747 fra Øverbø og Anund overtok som bruker på Prestegården. Helvig døde der i 1818 og Anund i 1825.

 

Helvig Torgersdatter og Jacob Christensen sine barn:

Christen Jacobsen f. 1778 d. 1840

Anne Jacobsdatter f. 1780 d. 1824

Else Jacobsdatter f. 1782 d. 1782

Torger Jacobsen f. 1783

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1804 til 1840 (Ingeborg til 1854)

 

Christen Jacobsen f. 1778 var sønn av Jacob Christensen Prestegården. Christen giftet seg i 1804 med Ingeborg Eriksdatter f. 1780 fra Island. Christen overtok som bruker på en del av Prestegården etter sin far. Han døde der i 1840 og Ingeborg døde der i 1854.

 

Barn:

Jacob Christensen f. 1805 d. 1808

Helvig Christensdatter f. 1809 d. 1810

Helvig Christensdatter f. 1811 d. 1894

Anne Christensdatter f. 1814 d. 1873

Karen Christernsdatter f. 1818

 

Familieark

 

 

 

 

Nedre Prestegården

 

 

Bosatt her fra 1779 til 1792

 

Nils Christensen f. 1748 var sønn av overnevnte Christen Jacobsen Prestegården. Nils giftet seg i 1779 med Anne Jacobsdatter f. 1753 fra Øverbø. Nils ble bruker på Prestegården og nevnes der som bruker sammen med sin bror Jacob. Nils og Anne døde begge på Prestegården i 1792 uten å etterlate seg noen barn.

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1793 til 1798

 

Peder Jacobsen f. 1760 fra Øverbø giftet seg i Lardal i 1793 med Karen Torsdatter f. 1768 fra Kurstad i Lardal. Peder ble bruker på Nedre Prestegården der hans overnevnte søster, Anne Jacobsdatter, døde året før han giftet seg, i 1792. Peder døde der i 1798. Karen giftet seg på nytt og bodde videre på gården.

 

Barn:

NN Pedersdatter f. 1794 d. før 1798

Jacob Pedersen f. 1795 d. 1795

Jacob Pedersen f. 1796 d. 1865

Peder Pedersen f. 1798 d. 1799

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1799 til 1825 (Gro til 1825)

 

Solve Olsen f. 1766 fra Øverbø giftet seg 1. gang i 1799 med enken etter overnevnte Peder Jacobsen, Karen Torsdatter f. 1768. Solve ble nå bruker på Nedre Prestegården. Karen døde ca 1805 på Prestegården. Solve giftet seg så 2. gang i 1807 med Inger Jørgensdatter f. 1780 fra Sørbø. Hun døde i barsel på Prestgården i 1819. Solve giftet seg 3. gang i 1821 med Gro Nilsdatter f. 1785 fra Rønningen u/Søntvedt. Solve døde på Prestegården i 1824 og Gro i 1825.

 

Solve Olsen og Karen Olsdatter sine barn:

Anne Solvesdatter f. 1800 d. 1800

Maren Solvesdatter f. 1801 d. 1880

Ole Solvesen f. 1803 d. 1825

 

Solve Olsen og Inger Jørgensdatter sine barn:

Jacob Solvesen f. 1808 d. 1808

Peder Solvesen f. 1808 d. 1808

Karen Solvesdatter f. 1809 d. 1810

Karen Solvesdatter f. 1812 d. 1840

Jacob Solvesen f. 1819 d. 1900

 

Solve Olsen og Gro Nilsdatter sine barn:

Inger Solvesdatter f. 1822

 

Familieark

 

 

 

 

Andre nevnt på Prestegården:

 

 

 

Bosatt her fra 1752 til 1774

 

Tor Olsen f. ca 1709 og Rønnaug Olsdatter f. ca 1709 nevnes på Gurholt, men fra 1752 ble de nevnt på Prestegården. De døpte da sitt siste barn det. Rønnaug døde på Prestegården i 1774. Det som nok var datteren Ragnhild ble konfirmert i 1758 bosatt på Rønningen u/Prestegården så de kan ha bodd på en husmannsplass. Datteren Anne Torsdatter og hennes mann Lars Torbjørnsen nevnes en tid som husmenn her, trolig på Snurren. De kan jo ha bodd sammen.

 

Se Gurholt

 

 

 

Nevnt her i 1778

 

Gunil Gjestsdatter f. ca 1698 døde på Prestegården i 1778.

 

Familieark

 

 

 

Nevnt her i 1813

 

Marta Nilsdatter f. 1782 var datter av Nils Jacobsen Island døde på Prestegården i 1813.

 

Se hennes far på Island

 

 

 

Se Prestegården etter 1814