I SILJAN GÅRDSHISTORIE I

Kiste Søndre Gnr.31

Landskyld (7 1/2 hud i 1664, fra 1674 4 huder)

Eier i 1762: Greven i Larvik

Litt fakta som Kiste Søndre

(Med plassene Teie, Killemyr, Dåpan)

De tidlige manntallene på Kiste Søndre:

Kiste er en veldig gammel gård og har i tidlige tider vært en stor gård. (Bakken har en stor artikkel om gamle Kiste i sin bygdebok)

Gården nevnes i mange gamle skinnbrev/diplomer.(Se Bakkens artikkel.)

Det var flere rettsaker om det verdifulle laksefiske på grunnen til Kiste Søndre. Her var eierskapet til Kistefossen og Lakssjø viktig. Laksen hadde i all tid gått opp i Farris og kommet frem til gyteplassene i Slemdal. Fisket tok slutt da Fritzøe rundt 1650 demte opp Farris på grunn av jernverket. Da stengte de laksen ute.

I en rettsak om grensen mellom Kiste Søndre og Auen i 1680 vises et til eldre skinnbrev som omhandlet dette. Et fra 1400 og et fra slutten av 1500 tallet. Disse gamle tvistene gjelder grensene ute i Lakssjø.

Diplomatarium Norvegicum

Sammendrag:
Harald Håkonsson, lagmann i Skidusysla, og 12 menn dømmer i sak reist
av Tallak Gunnarsson, ombudsmann for herr Gaute Eiriksson, syslemann i
Skidusysla, mot Torkjell Eilivsson om fiskerett tilhørende Søndre Kiste i
Slemdal. Med grunnlag i en rekke vitneprov og en tidligere lagmannsdom
tildømmes Kiste retten til det omstridde fisket.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollum Mannum, dem som dette bref See eller høre, Sender
Haralder Haagenszen Laugmand udj Scheda Syszla Quæda Gudt
og Sina - Eder giør jeg kundigt at a Mandagen, midtweckudagen
og Thorszdagen nest for Anders misso a Tolffte Aar min Verdelige
Herre Herr Erichs med Guds Naade Norges Konge Kom a alminde-
lige Stefno for mig udj Skidu udj Gaardszstufunne af een halfue
Tallacker Gunnersøn end af anden Halfue Torkille Eleffszøn med
Skielorde, At fornemfde Tallacker sagde sig hafde stefnt at hernefnde
Torkielle did till Lougen for mig Om Fiske de som ligger til Sønder-
gaardene alle a Kistu, Som ligger j Slembdalle j Skidusysla,
End Torkielle sagde sig iche af dera stefna Vyde: Jtem leyda da
Tarlacker Gunnersøn, Ombudsmand Her Gauthe Erichsen Syszle-
mand j Sckidusysle, Og alle de som j dette fisket Aatte, fram tuende
Manne Vidne, som saa heeder, Ropper Ormeszen og Ragnalder
Thorresøn, Og Svore a bog fullum Eidstaf, At de Vare hiemme till
Torkielle Mandagen nest for Michelsmesze, dernest førhen Saae og
hørde, at det Tarlacker stefnte Torkielle hiemmen fra sit tuende
maanderstefne jntill Skidu, for Her Gauthe og Laugmanden j
Schidu, at stande der Loug og Ret for fornefnte fisket baade Konge
og Karl, og atleyda der end alle de prouf og Skielricke som de kunde
end meere faa Og da at leida alt sina prouf som hand hafde eller
faa kunde huorledesz hand er till det Fjsket kommen med Rette;
Spurde da Tarlacker og krafde, Om Torkielle hafde nogen prouf
eller Skielrijcke meere end før; End Torkielle hafde der jngen loulig
modekast; Og effter dette da lejda de end frembdelesz fyre Manne
Vidne Som saa heeder og a bog Swore, Helge Ellifsen, Lifue Elifs-
daater, Oluf Joenszen og Thord Rolfsen, Som saa Swore a bog med
fullum Eidstaf, at de Vidste det med Sandhed, At Søndre Gaarden
Kistu Aathe og frelseligen følgede all halfuen Laxesie paa Østre
Landet fra Kistu Foszen og all Geitra Hyll og all ud till Kyrbeck
som før Var kaldet Hougtueitæ bæcken meere end Tho tiuge Aarum
før den store Mandouden, Efftersom Helge og Lifue Suore, Og
Thore epter ordene Fader sin, Og Vare disze folk meere end Sex tiu
Wetru gamble, Helge end Lifue end Thore og Oluf betre end fiore
tiue Aar gamble mend. Jtem Kiendes jegh Haralder Laugmand,
At jeg hafuer taget før herom fiore Manne Vidne, da jeg og Var der
udj tuende Skougange Og Torkielle loulige fyrrestefnt, huilke saa
heede, og det samme Swore a bog, Tharder Gundwoldszen Tosten
Tolfsøn, Rolfuer Olufszøn Thore Redarsøn, Svore de ord Fader
sins, end Thore hermedt, Suore saa, at fader hansz sagde hannem,
at Torstein, fadur fadur Reidars, sagde hannem, Kistu Mahnn
aathe all ud till fornefntdom Kyrbeck, Og Var hand meere fiorge-
tiug Aar gammel fyr den stoore Manndouden. Jtem Leidda de
end jt Vidtne som saa heeder Thoren Taralds daater, At deilat
genger or Øystre Setter hiørnene, Or Kistu Setre, og Swaa nieder
Aune: Hafde og dette offtenefnte folk j Eidj Sinar, Kistugaarder
Sydre Athu all uthj Kyrbeck, Og at Audhene Hyllen ligger ret
nidar at Suertuebeck, for Norden Ackrom Audhenom. Og epterdj
at det Var dera rette Stefnedager, Og ellers det, at dette maal
hafuer offte for Laugmanne Veret, baade a Bøygdastefna Saa og
for mig og saa for andre Laugmænne, Thj nefnde jegk Haralder
Laugmand disze tolf Mend med mig, som saa heeder, Heins Jutær,
Suend Weiglerchsøn, Herbrander Kiertulsen, Haluarder Reidarsøn,
Holmer Sigurdsøn, Haacken Jendszøn, Kurath Hendrichsøn,
Biærn Borgersen, Kittel Helgesen, Biørn Joensøn, Ormer Thorde-
søn og Andersz Steensøn, Ginge Wy da udj domb, Spurde Wy da
ad alle, om anden hafde her nogen sin Orskurd a dette maal fyr-
lagde: Effter det da leida de fram Torstien broder Torgelsz Som
fyrnefnes j brefuane, Og Sigurder Klo, og Sua Suora a bog, At det
Vare da a Laugtigno a andhen Lougmahder Orskurd, Geithra Hyllen
affter under Kistu, og halfue Laxesiø, og aldrig hand den Orskurd
afftit. Tog og effter denne Widnom Loedom2 og Laugmands
Orskurd a Sagden, Og hansz Thuee broder hafuer Soeret her alle
disze So endemerkj. Thj War det Wore dommær og Lagger Or-
sku(r)de, Og af dj hand hafde iche loulig modekast, At Kistu skall
Eige og frelseligen følge fyrnembdom halfue Laxesiø, allum
Geithra Hyll til middian grande ud till Kyrbeck Aae, dertill andet
findes sandere; Lofuet og da Torkielle at hand skulle aldrig her a
adgange j sinæ dagæ eller hansz arfuinger eller nogen hansz eptr-
kommende: Og til Sandhed Setter Wy Wore jndsegle fyr dette
bref er giorde War a deigj og Are som før siger.
På omslaget omkring dommen: Dom angaaende Skielne og deele
Jmellem gaarden Søndre Kiste udj Slemdahl og gaarden Ouden
udj Qvelle Annex under Hedrum tinglaug, Afsagt Anno 1680 dend
7 Julij.

Dato: 25. november 1400. Sted: [Skien.]

Sammendrag:
Amund Sigurdsson, lagmann i Skidusysla, dømmer i sak om fiskerett
for gardene Auen (i Hedrum) og Sønste Kiste (i Slemdal). I brevet refereres et
eldre brev om grensene for fisket i dette området.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Anders Reyersen Oudene som jndstefnt er, blef af Retten til-
spurdt, om hand jngen brefue hafde Sig huormed hand kunde be-
vise medrette at Eye og tillholde det af hannem sig formeenende till
Oudene Vdj Schouf og Mark: Huortill hand suarede og sagde at
hand hafde jt gammel pergaments bref Som hand og udj Retten
jndgaf og producerede: Huilket Pergaments bref er een Laugmands
Orskurd: Vdj Final Slutningen udj Skrifften ganske og
Wellsiunende med fingere offuer strøgen raderet og udslettet, dog med jt do
Laugmands V-forderfuet hengende jndsegel, till ey kiendelsze meere
huad den rettelig jndeholder, Saa Vit ret deelingen angaar: Mensz
ellers er desz jndhold og fulde meening ord Ved anden, saa Vit
endnu for osz befunden leszeligt, Saaledesz meldende.
Ollum Monnum them som theta bref see eller høyra, Sender
Amund Sigurdsøn, Laugman j Skiydæ Syszla, Quæde Gud (og) sina,
Koinicke gørandæ, at jegh Var a Karste gaarden j Schydo, j Woon
j Wækar, aptane a Laugtingo Stefno Anno Domini M: etc. Kom
for meck og Logrettet af ena halfuo Soluer Olmudszen og
Broynolf Tormodsen, En af andra halfuo Steen Rolfszøn. Taladæ theirj
fornde me(n)d Solfue og Broynolf, all Ouduen, Om Theinnum fiske,
som er mellem Oudenom og Synsta Kijsta: Swaria da forde Steen
og sagde, Vilia holde epter theirio bref jnnæholdæ og udtvisæ;
Lagde fornemde Mannom Solue og Brøynolf, Harald Haakenszen
Orschurda bref fordum Laugmaen j Skijdasyszla, ludanden, ath
Halfuo Laxesio i Gierra hølen4 till middian grande udt till Kyrbeck;
Og Oudna Hyllæn ligger a Surthæbeck for Nordan Aakerom Ouden-
om, Og sethit gaardj Eyfne Vaee, at goede Mannedom Og my
loger orskurde, Ath Suartangen skall følgia alt thet som brefuet
uthvyser; Og den skall bygge s g, med anda [ti] Till med deilene ret
ganger udt gorder grof fra fiel og till: - etc.
Resten slutningen er gansche ude og uleszlig giort: Saa Vell og det
mellemste bogstaf,jmellem offuenstaende s: g - at ey kand Vides
om der hafuer standen enten jt i eller a jmellem; -

Amund Sigurdsson var lagmann i Skien i tiden 1486 -1506

Dato: [Slutten av 15 h.å.?] Sted: Skien.

Kilde
Oversettelse i dom av 7. juli 1680, tilhørte F. M. Treschow, Fritzøehus,
1946.

I 1499 arver Alf Torsen ½ markebol i Kiste fra hans far Trond Alfsen Klepaker. (Uvisst om det er Søndre eller Nordre)

Diplomatarium Norvegicum

Sammendrag:
Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Haakon og Alf Throndssönner samt Sösteren
Margrete Throndsdatter skiftede Jordegodset efter Faderen Thrond Alfs-
sön saaledes, at Haakon fik 31/2 Öresbol i övre Klepaker i Thjödling Sogn
og 2 Öresbol i Daulen i Andebu, Alf 1/2 Markebol i Kiste i Slemdal og 3
Öresbol i Daulen samt Margrete 7 Öresbol i sidstnævnte Gaard.

Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Selsk. for Norges Vel). Af de
3 Segl vedhænger Levning af 2det.

Nummer: 274.

Dato: Uden Dag 1499. Sted: Klepaker.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollom monnom them som thette breff see eller høræ sender
Tiostolff . . . . . . [son] oc Olaff [Gvdle?]chson och Gvnnvlff Olff-
verson laggretis men q. g. oc sine kunnuch gø[rande at vi v]arom
[a] Klæppake(r) er ligger j Tiodelingh sonkh dei effter . . . . . .
[anno] dominj m cd nonagesimo ix sagom oc hørdom a at thavgh
heldo handom saman Hakon Trondson oc Alff Trondson oc Mar-
gette Tronsdotter syster there med thy skylorde at thavgh varo
saath vm then arff som tømdis effter Trondh Alffson gvdh hans
seel nade medh thy skylorde at Hakon lavth j sin lvth iii/-j/ øris-
bool j Kleppaker j øfre gardene oc ii øris bool j Davlen j Andeby
sonkh oc Alff et halt mar(k)abool j Kisste j Sl(e)mmedal oc iii øris
bol i Davlen en Margette fech j sin lvth vii øris bool j Davlen.
til sanninde her vm henge vi var jnsegle for thette breff er giort
var dei oc are som ffor seier

KETILL nevnes på Kiste i gjengjerdskatten i 1528.

I skifte etter Solve Borge og konen Magnild Amundsdatter på Borge i Gjerpen i 1558 arver sønnen Anund 1 hud i Kiste. Uvisst om det var Søndre eller Nordre Kiste. (Vi ser også at to av søstrene arver vær sin hud i Høgset)

Diplomatarium Norvegicum:

Sammendrag:
Severin Ros, Borgermester i Skien, en Borger sammesteds, Lensmanden
paa Höfund og tre andre Mænd kundgjöre, at de overvare Skiftet efter Solve
Borge (i Gerpen) og hans Hustru Magnhild Anundsdatter, hvorved deres
Sön Anund Solvessön og de 4 Dötre Lif, Aase, Thorbjörg og Thora Solvesdötre,
fik Dele af forskjellige Gaarde i Gerpen, Sandshverv og Slemdal.

Brevtekst:
Ollom manom them som thette breff seer eller høre sender Seffueren Rhos borgemester j Skien, Halduord Alszen borger ibidem
Lauris Polszen leenszmandt po Hoffuen (Gjerpen), Niels Tordszen, Leuurdt Tolleszen oc Gunne Leuardszen q. g. oc sine kundgørende att wij ware po Borgar then 21 dag May lagelige tilkallett offuer it venlige skiiffte om federne oc møderne gotz effter Solue Borge oc hans Hustru Mangnille Annundatter, huis sele gud haffue, emellom Annundt Solueszonn oc hans fyre sistre, som var Liiffue, Aasze, Torborige oc Thore Soluesdattere tha alt gotzett offuerlagdt effter rett reckningh bode federne oc møderne gotz thaa fick Liiffue po syn søster partt i hiemfølg i hud i Morck i Sandsuer, i hud i Luxefeldt i moder arff oc ij (1 1/2) hud i Borge i fader arff, End Aasze fick paa sin partt i hiemfølgh i hud i Morck i Sandsuer, i hud i Nes i moderarff oc ij (1 1/2) hudt i Borge i fader arff. Endt Torborrige fick po sin part i hiemfølg i hud i forne Morck, 1 hud i Høgsett i moder arff oc saa ij hud i Borgar i fader arff. End Thore fick po sin lutt, i hiemfølg i hud i Lunden, 1 hud i Høgsett i moder arff oc ij hud i Borge i fader arff. Enndt Annundt fick paa sin partt i hiemfølge 1 hud i Kyste, ii huder i Landsuerck i moderarffue oc iij huder i Borger i fader arff. her wd offuer war i hudt i Morck forne som wbytt war then vnnte forne Annwndt (Anund) sine tre søstre til gode som then hiemfølge haffde fott i same gaardt Morck som var Liiffue, Aasze, oc Torbørige.
Her wdoffuer toge the huer anden i handen oc gaff huer anden quitt oc frii for alle yttermere skiiffte eller bytte effter thenne dag enthen for federne møderne eller hiemfølg wdj nogen made. At saa i sandhet (er) henge wij wore jndzegeler for thette breff som giort war paa Borger anno domini mdlviij dag som for siger.

Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Alle 6 Segl mangle.
(Se ovenfor No. 713 samt nedenfor No. 751 og 757).Nummer: 750.

Dato: 21 Mai 1558. Sted: Borge.

Anund Solvesen var bruker av Østre Borge i Gjerpen. Han nevnes i 1541 og 1560. Han arver, som vi ser over her, 1 hud i Kiste i Siljan, 2 huder i Landsverk (Sauherad?) og tre huder i Borge.

Han makeskifter deler av Eftedal i Hedrum som han byttet til seg av sin søstersønn Dyre Tjøstolsson samt 1 hud i Kiste i Siljan til svogeren Bjørn Ormsson og hans hustru Åse Solvesdatter mot 10 skinn i Borge og 2 daler. (Uvisst om dette var Kiste Nordre eller Søndre) Se gamlegjerpen.no

Diplomatarium Norvegicum:

Sammendrag:
Borgermesteren og en Borger i Skien, Lensmanden paa Höfund og 3 andre
Mænd kundgjöre, at Anund Solvessön mageskiftede Dele af Eftedal i He-
drims Sogn, som han havde tilbyttet sig af sin Söstersön Dyre Thjö-stelssön,

samt af Kiste i Slemdal til Svogeren Björn Ormssön og hans
Hustru Aase Solvesdatter mod 10 Skind i Borge i Gerpen og 2 Daler.

Brevtekst:
Ollom manom them som thette breff seer eller høre sender Seffueren Rhos borgemester j Skien Haluor Alsen borger ibidem Lauris
Polszen leensmandt po Hoffuen (Gjerpen) Niels Tordszenn, Leuurdt Tollezen oc Gunne Leuordsen q. g. oc sine kundgiørende att wij ware po Borger i Gerpenn sogen liggendes then 21 dag May anno domini 1558 hørde oc saa jaa oc handerbande Biørn Ormszen oc Aasze Soluedatter egenn kone hans end aa ander halffue Annundt Solueszen i saa maade at the giorde ett venlige jordeskiffte them emellom. Tha fick Biørn aff Annundt ij (1 1/2) huder i Efftedall i Hederims sogen liggendes huilke ij huder forne Ammundt haffde bytt sig till aff syn søster søn Dyre Tøstelszen,oc i hud i Kyste i Slemdal. End heremod fick Amundt aff forne Biørn oc hans høstru ij huder oc x skindt som handt fulde i Borger oc war tha ij skindt i Kyste mere endt forne Biørn kunde wederligge hanom med gotz ther for gaff forne Biørn Annunde samestundes ii daler her wd offuer. skall huer Biørn oc hans arffuinge, Annundt oc hans arffuinge, frelselige følge oc eyge till euige egendom huer for sig som forscreffuitt staar wden saa er nogett bliffuer wfrelst tha skall huer søghe till sitt egenn effter som forscreffuit staar. Till yttermere vithnisbyrdt henge vij wore jndzegell for thette breff datum anno domini et loco vtsupra.

Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Alle 6 Segl mangle.

Nummer: 751.

Dato: 21 Mai 1558. Sted: Borge

TORE nevnes på Kiste i skattelistene i 1591. Han var da lagrettemann og var med å skrive under på fullmakten for kongehyllingen den 7. mai 1591.

I saltverkskatten i 1612-12 nevnes CHRISTOFFER Kiste. Et annet sted står det bare skrevet Kiste Nordre uten noen at noen bruker er nevnt. Det tyder vel på at Christoffer bodde på Søndre, men det nevnes en Christoffer på Nordre i 1620 så dette er usikkert. Dette kan ha vært samme karen.

I Von Pappenhelms jordbok ca 1615 nevnes Kiste søndre med følgende eiere: Thorris Hielten i Brunlaur lheen (Hjelti i Tanum) eier 4 ½ huder, Welb. Peder Jffuerssen eier 1 hud, Trund Breche i Brunlaev lheen (Brekke i Brunla len) eier 1 hud, Khrestoffer Loffstang i Thønsberig lhen (Lofstad i Styrvoll) eier 1 hud.

I 1620 nevnes ELLING som bruker på Kiste Søndre. Han nevnes der også i skattemanntallet i 1640. I 1645 nevnes han med kvinne samt en sønn og en datter. Han var også bruker der under skattematrikkelen i 1647. I 1650 var Elling fortsatt enebruker på Kiste Søndre, men i 1655,1656 og 1657 var han bruker sammen med sønnen, LARS ELLINGSEN. I 1661 brukte Lars gården alene.

Bakken skriver at Elling ble nevnt i en rettsak der han oppga at han hadde brukt Kiste "udi 61 år". Bakken skriver videre at Elling må ha solgt gården til byfolk i og med at fra 1630 årene stod Christen Andersen i Skien som eier av 3 huder og Engebret (Engel) Aas i Gjerpen som eier av 4 1/2 hud. Bakken oppga at Elling var gift to ganger og at hans 2. kone het Eli. Den eldste gutten het Lauritz (Lars) f. ca 1624 og han hadde en sønn Hans f. ca 1630. Han skal ha vært vitne da Larviksgreven kjøpte Auen i 1679. En Knud Ellefsen nevnes i 1660 som "en fullkommen skjegget kar", altså da voksen. I 1645 nevnes det at Elling hadde en datter.

I 1647 står det at skylden på Kiste Søndre var 7 1/2 hud. Vi ser dette året at Engebret Aas eide 4 1/2 hud med bygselsrett og Anders Christensen arvinger 3 huder i Kiste Søndre. Slik var situasjonen også i 1650 og 1655. I 1661 nevnes Jeremias Boyesen som eier av Kiste Søndre sine 7 1/2 huder med bygselsrett. Videre nevnes Slemdal kirke som eier av underliggende plassen Engedal som var skyldsatt til 2 skinn. Jeg har ikke funnet denne plassen nevnt før eller etter i kildene.

I 1661 ser vi at Kiste Søndre nevnes med underliggende Holt. Vi ser også at det nevnes en sag på gården i 1661. (Fra 1672 nevnes det at sagen hadde den rett til å sage 2700 deler.)

Kiste Søndre nevnes helt frem til slutten av 1700 tallen "med Holt" eller "Holt Øde". Gården Holt har da vært et eget bruk en gang, som har blitt lagt inn under Kiste Søndre i eldre tider.Gården Holt nevnes ikke som egen gård i skattemanntallene på 1600 tallet.

I 1661 nevnes også en plass, Engedal, under Kiste Søndre.

I prestens manntall i 1664 nevnes Lars Ellingsen 40 år som oppsitter, OLUF MIKKELSEN 30 år som oppsitter, Guttorm Andersen 23 år som tjenestegutt, PEDER OLSEN 50 år som husmann og HALVOR GULBRANDSEN 30 år som husmann. Fogden oppga at Lars 29 år var oppsitter med en Christen Torsen 16 år som tjenestegutt.

Lars nevnes som bruker frem til 1669. I 1670 nevnes Lars som bruker sammen med Ole. De var brukere sammen frem til og med 1673.

Fra 1672 og fremover var Helvig, enken etter Peder Tygsen som var borger i Larvik, eier av Kiste Søndre. Helvig klaget i 1670 tallet til amtmannen på skylden til Kiste Søndre som var på 7 1/2 hud. Etter en prosess fikk hun medhold og den 12. mai 1674 ble skylden satt ned til 4 huder. (Se Bakken side 121)

Den 20. desember 1688 kjøpte Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve gården Kiste Søndre. Han kjøpte samtidig også gårdene Grorud i Siljan, Gåserød i Sandsvær og Evju i Lardal av borger Mikkel Isaksen Graal i Skien til en samlet sum av 1000 daler.

Fra 1674 var ANDERS TORESEN bruker på Kiste Søndre. Han var også lensmann i Siljan. Anders brukte gården frem til 1689, da han nok døde. Etter dette lå gården øde noen år.

Vi ser i 1696 OLE PAULSEN og en annen Ole som bruker på gården. Denne andre Ole var OLE ANUNDSEN. De brukte 2 huder hver og brukte gården sammen frem til 1705 og hadde begge eierparter i Kiste Nordre. Fra 1707 brukte Ola Paulsen gården alene.

I 1711 finner vi Ole Paulsen som oppsitter. Han nevnes med kvinne, 2 barn og 3 tjenestepiker. Det nevnes to husmenn, Daniel Ouen med en sagdreng og Erik Larsen med kvinne og 3 barn.

I 1723 var Ole Paulsen bruker av hele Kiste Søndre m/Holt - eier var Greven av Laurvigen. Det var 1 previligert sag og 1 husmand på gården i 1723.

Bosatt her fra rundt 1620 til ca 1673

Elling Kiste f. omkring 1590 nevnes på Kiste Søndre fra rundt 1620. Ifølge Bakken var han gift to ganger og hans 2. kone het Eli? Jeg har ikke funnet hans kilde for dette. Fra 1655 var Elling bruker sammen med sønnen Lars Ellingsen f. ca 1624. I 1661 brukte Lars gården alene. Lars nevnes som bruker frem til 1669. I 1670 nevnes Lars som bruker sammen med Ole. De var brukere sammen frem til og med 1673. Ifølge Bakken hadde Lars en sønn, Hans Larsen f. ca 1665 som kom til Kiste Nordre og siden til Bårnes i Hedrum. I 1647 nevnes en datter, uten at navnet hennes ble nevnt.

Elling sine mulige barn:

Lars Ellingsen d. ca 1624 d. ca 1669

?Hans Ellingsen f. omkring 1625

? NN Ellingsdatter f. omkring 1630

Lars Ellingsen sine barn:

Hans Larsen f. ca 1667