| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

 I SILJAN GÅRDSHISTORIE


 

Island Gnr.4

 

Landskyld 3 huder (1664)

 

Eier i 1762: Greven i Larvik

 

 

Litt fakta som Island

 

 

(Med plassene Toa, Toklev, Spornes, Bjørndalen, Lysetjern, Moen, Romsdalen, Rønningen og Seteret)

 

 

 

De tidlige manntallene på Island:

 

JON var den første vi hører om på Island. Han nevnes der i 1528. Gårdens skyld var da på 3 huder.

 

TORMOD  var på Island i 1612 og 1620.

 

I Von Pappenhelms jordbok ca 1615 nevnes Peder Jffuersøn som eier av 3 huder.

 

OLE nevnes der i 1629. Denne Ole eide også Hogstadsaga ifølge Bakken. En OLE nevnes (i alle fall) fra 1640 til 1650.

 

Gjert Klausen nevnes i 1650 som eier av gårdens 3 huder med bygselsrett. 

 

INGEBRET PEDERSEN var oppsitter fra 1653. I sogneprestens manntall fra 1664 nevnes Island med en skyld på 3 huder. Engelbret Pedersen 38 års er oppført som oppsitter. Der nevnes også en ERICH NILSEN 26 år som tjenestedreng og soldat. I fogdens manntall fra 1664 nevnes Island som en halvgård og Engebret 40 år ble oppført som oppsitter. Han nevnes som bruker til 1688.

 

HANS JACOBSEN nevnes som eier fra 1672. Han satt også som eier når vi kommer frem til 1688.

 

LUKAS INGEBRETSEN og LARS PAULSEN brukte hver sin del i 1689. De brukte gården sammen også under odelskatten i 1691. Lars nevnes alene som oppsitter i matriklene på Island fra odelskatten 1692 og fremover. I 1711 nevnes Lars Paulsen alene som oppsitter på Island med kvinne og 3 barn.

 

Eier i 1700 var Maren sal. Willum Willumsen.

 

 

Litt mer om eierskapet:  

 

I matrikkelutkastet i 1723 nevnes Nils og Johan Hansen som eier av hele Island.

 

Jacob Pedersen ble bosatt på Island i 1744 og festet de en del av gården av Marte sal. Jan Hansen og Hans Nilsen som eide gården.

 

Grevskapet kjøpte i 1750 hele Island, 3 huder, av Marte, enken etter sal. Jan Hansen, ved sønnen Magnus Jansen. De var bosatt i Larvik. Greven kjøpte samtidig 2 huder 9 skinn i gården Tveitan av de samme. (Skjøte datert 09.06.1750)

 

Den dansk-norske kongen, Christian den 6'te, overtok i 1805 grevskapets gods. Kjøpmann Mathias Sartz, hans bror prosten Johan Fredrik Sartz, amtsforvalter Michael Falch og jernverkets kasserer Børre Gether, kalt "Grevlingene", overtok det gamle godset etter grevkapet fra kongen i 1817. "Grevlingene" greide derimot ikke sine forpliktelser så Wilhelm Treschow kjøpte dette godset av dem i 1835. (datert 18.11.1835, thingl. 19.01 og 03.02.1836)

 

 

 

Del 1

 

 

Bosatt her fra ca 1650 til rundt 1690?

 

Ingebret Pedersen f. ca 1624 var gift med Anne Madsdatter f. omkring 1630. Anne var datter av Mads Paulsen Engelstad. Ingebret var oppsitter på Island i 1653. Han nevnes der både av sognepresten og fogden i 1664 og frem til 1688. I arveoppgjøret etter Vincent Røe og konen Trine i Brevik i 1719 nevnes ekteparet og deres barn. De var da døde begge to.

 

Barn:

Isak Ingebretsen f. ca 1656 d. 1729

Michel Ingebretsen f. 1659 d. 1743

Ingri Ingebretsdatter f. omkring 1660 d. før 1700

Lisbet Ingebretsdatter f. ca 1662 d. 1739

Lucas Ingebretsen f. ca 1665 d. 1756

Birthe Ingebretsdatter f. ca 1668 d. 1732

Kirsten Ingebretsdatter f. ca 1675 d. 1724

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra ca 1689 til 1742 (På plassen Toa (i alle fall) fra 1732)

 

Lars Paulsen f. ca 1666 var trolig sønn av Paul Tollefsen Grorud. Lars var 1. gang gift med Birthe Ingebretsdatter f. ca 1668. Hun var datter av overnevnte Ingebret Pedersen Island. Ifølge Bakken nevnes han som bruker på en del av Island i 1689. Han nevnes da som bruker sammen med sin kones bror Lukas Ingebretsen. Lars nevnes også som oppsitter i matriklene på Island fra 1696 og fremover. I 1711 nevnes Lars Paulsen som oppsitter med kvinne og 3 barn. Lars nevnes også på Island i matrikkelen av 1723. Han var da bruker sammen med sin sønn Ingebret. Da Birte døde i 1732 var de bosatt på Toa u/Island. Dette var nok de første som nevnes der. Når plassen Toa dukket opp og når de kom dit er uvisst. Lars giftet seg 2. gang med Ingeborg Torgersdatter f. omkring 1710. De bodde videre på Toa og Lars døde der i 1742. Ingeborg nevnes ikke mer i Siljan. Hun hadde trolig en bror, Torger Torgersen, som var gift og som døpte barn bosatt på Vaneboseter.

 

Lars Paulsen og Birthe Ingebretsdatter sine barn:

Ingebret Larsen f. ca 1690 d. 1759

Maren Larsdatter f. ca 1700 d. 1766

Karen Larsdatter f. omkring 1700

Inger Larsdatter f. ca 1702 d. 1782

 

Lars Paulsen og Ingeborg Torgersdatter sine barn:

Birte Larsdatter f. 1736

Anne Larsdatter f. 1737

Lars Larsen f. 1741

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1720 til ca 1742

 

Ingebret Larsen f. ca 1690 var sønn av overnevnte Lars Paulsen Island. Ingebret giftet seg i Siljan i 1720 med Kirsten Nilsdatter f. ca 1699 fra Solverød. De drev en del av Island og Ingebret nevnes der under matrikkelen i 1723 sammen med sin far. De må da ha vært på hver sin del av gården, så Ingebret bodde trolig da på Vestre Island. Hans far nevnes siden på Toa og Christen Erichsen nevnes på Vestre Island i 1728 så Ingebret kan ha bodd på sin fars del til han flyttet til Toa var et underbruk. De døpte barn på Island frem til 1740. Fra ca 1742 nevnes han som husmann på Ekornrød u/Mo i Gjerpen. Ingebret døde der i 1759 og Kirsten døde der i 1773.

 

Barn:

Maren Ingebretsdatter f. 1722

Kirsten Ingebretsdatter f. 1723 d. 1787

Johan Ingebretsen f. 1726

Inger Ingebretsdatter f. 1727

Peder Ingebretsen f. 1728 d. 1772

Ole Ingebretsen f. 1732 d. 1808

Christen Ingebretsen f. 1735 d. 1779

Isak Ingebretsen f. 1738 d. 1805

Maria Ingebretsdatter f. 1740 d. 1741

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1744

 

Jacob Pedersen f. 1717 fra Tveitan giftet seg i 1744 med Marthe Vetlesdatter f. 1717. De ble bosatt på Island og fikk festet på gården i 1744. Jacob døde på Island i 1781 og Marthe i 1794.

 

Barn:

Ole Jacobsen f. 1751 d. 1823

Dorthe Jacobsdatter f. 1753 d. 1755

Nils Jacobsen f. 1756 d. 1813

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her i 1764

 

Samuel Pedersen f. ca 1684 var gift to ganger og bosatt på Vaneboseter. Han døde på Island i 1764.

 

Se Vaneboseter

 

 

 

Bosatt her fra 1778 til 1793

 

Dorthe Jacobsdatter f. 1753 fra Hogstad giftet seg i 1778 med Nils Jacobsen f. 1756. Nils var fra Island sønn av overnevnte Jacob Pedersen. Nils overtok bygselen på en del av Island etter sin far. Dorthe døde på Island i 1793. Nils giftet seg på nytt og bodde videre på gården.

 

Barn:

Margrete Nilsdatter f. 1779

Marta Nilsdatter f. 1782 d. 1813

Ingeborg Nilsdatter f. 1785 d. 1795

Jacob Nilsen f. 1788

Kirsten Nilsdatter f. 1791

Helvig Nilsdatter f. 1793 d. 1813

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1797 til 1862

 

Ingeborg Abrahamsdatter f. 1777 fra Solverød giftet seg i 1797 med enkemannen fra Island Nils Jacobsen f. 1756. Nils døde på Island i 1813. Ingeborg giftet seg så 2. gang med Gulich Nilsen f. 1792 fra Hogstad og bodde videre på Island. Ingeborg døde der i 1860 og Gulich i 1862.

 

Ingeborg Abrahamsdatter og Nils Jacobsen sine barn:

Dorthe Nilsdatter f. 1797 d. 1880

Peder Nilsen f. 1800 d. 1800

Peder Nilsen f. 1801 d. 1871

Abraham Nilsen f. 1804 d. 1805

Ole Nilsen f. 1806 d. 1880

Abraham Nilsen f. 1810 d. 1810

Abraham Nilsen f. 1811 d. 1868

 

Ingeborg Abrahamsdatter og Gulich Nilsen sine barn:

Maren Helvig Gulichsdatter f. 1815 d. 1891

Ingeborg Gulichsdatter f. 1817 d. 1840

Nils Gulichsen f. 1821 d. 1824

 

Familieark

 

 

 

 

 

Del 2 (Vestre Island)

 

 

Nevnt her ca 1689.

 

Da gården Island ble delt i to ca 1689, ble Lucas Ingebretsen f. ca 1665 nevnt som den første brukeren på Vestre Island. Han var fra 1690 til ca 1710 bruker på Øvre Hogstad. Han kom senere til Fjellet i Luksefjeld i Gjerpen og var bruker der fra ca 1713.

 

Se Hogstad Øvre

 

 

 

Det var nok nå en bruker på Island en periode. (I 1711 nevnes bare tidligere nevnte Lars Paulsen som oppsitter.)

 

 

 

Bosatt her fra 1721 til 1770

 

Christen Eriksen f. ca 1692 var sønn av Erik Paulsen Torsholt. Christen giftet seg i 1721 med Maren Larsdatter f. ca 1700. Hun var datter av overnevnte Lars Paulsen Island. Christen ble leilending på Island og døpte barn der fra 1722. Han nevnes ikke som oppsitter i 1723 så de bodde nok da sammen med Maren sin far. Han nevnes på Island Vestre i 1728 og må da ha overtatt der som oppsitter da hans kones bror Ingebret flyttet til Gjerpen. De bodde resten av livet på Island. Maren døde der i 1766 og Christen i 1770.

 

Barn:

Karen Christensdatter f. 1722 d. 1777

Marthe Christensdatter f. 1725

Jan Christensen f. 1727 d. 1769

Birte Christensdatter f. 1734 d. 1784

Erik Christensen f. 1736 d. 1789

 

Familieark

 

 

 

 

Bosatt her fra 1766 til etter 1801

 

Erik Christensen f. 1736 var sønn av overnevnte Christen Eriksen Island. Erik giftet seg i 1766 med Anne Jacobsdatter f. 1747 fra Hogstad. De ble bosatt på Island og ble brukere der. Erik døde der i 1789. Anne nevnes der som enke i 1801 og drev nok bruket en tid alene. Sønnen Jacob overtok senere som bruker. Anne døde i 1818.

 

Barn:

Ingebricht Eriksen f. 1767 d. 1814

Jan Eriksen f. 1770 d. 1837

Maren Eriksdatter f. 1775 d. 1850

Ingeborg Eriksdatter f. 1780 d. 1854

Helvig Eriksdatter f. 1782 d. 1807

Jacob Eriksen f. 1785 d. 1839

Karen Eriksdatter f. 1790 d. 1790

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her i 1783

 

Åse Maria Nilsdatter f. ca 1767 fra Sandsvær døde på Island i 1783.

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her fra 1810 til 1839

 

Jacob Eriksen f. 1785 var sønn av overnevnte Erik Christensen. Han overtok som bruker på Island. Jacob giftet seg 1. gang i 1810 med Anne Jonsdatter f. 1787 fra Sølland. Anne døde på Island i 1818 og Jacob giftet seg 2. gang i 1819 med Anne Andersdatter f. 1800 fra Solverød. Anne døde på Island i 1828 og Jacob døde der i 1839.

 

Jacob Eriksen og Anne Jonsdatter sine barn:

Helvig Jacobsdatter f. 1811 d. 1843

Ingeborg Jacobsdatter f. 1813 d. 1813

Ingeborg Jacobsdatter f. 1814 d. 1838

 

Familieark

 

 

Island etter 1814

 

 

 

 

Bruk under Island

 

 

Toa

 

Toklev

 

Spornes

 

Bjørndalen

 

Lysetjern

 

Moen

 

Romsdalen

 

Rønningen

 

Seteret