I SILJAN GÅRDSHISTORIE I

Brattås Gnr.11

Landskyld (1 hud/1 tønne korn i 1664)

Litt fakta som Brattås

De tidlige manntallene på Brattås:

Brattås nevnes i 1614-15 som en del av lensmann i Sandsvær og Lardal, MATTIS EILIVSEN SKJERVEN, sitt jordgods.

OLE nevnes på Brattås i 1620. Gården nevnes under ødegårder.

I 1640 og fremover er det HALVOR som nevnes på Brattås. Han nevnes der i koppskatten i 1645 med kvinne og barn og i skattemanntallet i 1650 og 1655. (I 1647 nevnes Halvor som bruker og Ole Scherffuen som eier av hele gården. Skylden som var 1 tønne korn. Av en eller annen grunn blir denne betegnelsen for skyld brukt på denne gården. Vi ser det så langt frem som i 1723 også.)

Fra gamlegjerpen.no:

Ifølge Tormod Skau, skal denne Olluff (Ole) Schjerven (fra skattematrikkelen 1647) være identisk med Oluff Nielssøn Schjerven. Skau mener videre at denne Olluff Nielssøn var s.a. Niels Mathissøn Schjerven (ca.1565-ca.1628), som igjen var s.a. Mathis Eilivsen Schjerven fra Ryk i Våle. Han var lensmann i Lardal og Sandsvær i minst 30 år. Lensmann Mathis Eilivsen Schjerven var trolig s.a. Eiliv Ølversen på Ryk i Våle som var gift med ei datter av Olluff Olavsson Schjerven. Sistnevnte Olluf Schjerven, var gift med ei datter av Mathis Nielsson Tufte.

I 1650 oppgis Ole Sørensens som eier og i 1655 hans arvinger. HALVOR ANDERSEN 70 år, som nevnes som oppsitter på en del av Brattås under sogneprestens manntall i 1664, var trolig den samme Halvor som nevnes her i 1640. REIER NILSEN 32 år var oppsitter på den andre delen. (I fogdens manntall fra samme året nevnes Halvor som 50 år.) PEDER ALBERTSEN nevnes som sønn på 21 år. Reier Nilsen 26 år nevnes av fogden som tjenestedreng på 26 år. Der står hos fogden at Reier Nilsen "aktet og bygsle" Brattås. Som vi ser hos sognepresten så ble han det og dermed ble det to brukere fra dette året. (Det nevnes også en fostersøn Peder Abrahamsen. Han kan ha vært denne sønnen Peder Albretsen?) Fremover nå nevnes det to brukere, Halvor og Reier, på gården. Halvor nevnes på Brattås frem til 1677 og Reier nevnes som bruker alene videre og, i alle fall, til 1688.

OLE SCHERVENS arvinger nevnes som eiere fra midt på 1660 tallet og frem til 1674. Fra 1675 var HANS JACOBSEN eier. Han nevnes til og med 1679. Fra 1680 og fremover, i alle fall til 1688, var LAURITZ SCHERVEN i Larvik eier.

Fra 1690 til 1698 var NILS bruker på Brattås. OLE nevnes i 1699 og 1700. Fra 1702 til 1707 var HOLGER bruker på gården. I 1711 nevnes ikke Brattås.

I 1723 nevnes Brattås med en skyld 1 tønne korn - Oppsittere var JENS, PEDER, BIØRN – eiere Jens Elchier ½ tønde og Biørn Schilbred med Peder Tvetten for 3 settinger.

Som nevnt var skylden på Brattås nevnt som 1 tønne korn. (1 tønne = 12 settinger med korn) Vi ser videre skyld på "1 qvarter". Dette var da en 1/4 tønne korn og da gikk det 4 kvarter på en tønne.

Gården Brattås var nabogård til Søntvedt og lå vest for gården. Brattås har trolig på 1700 tallet vært drevet av brukere som også brukte andre gårder. Dermed har de nødvendigvis ikke vært bosatt på Brattås. Jeg finner ikke Brattås nevnt i kirkebøkene for døpte, viede, konfirmerte eller gravlagte.

Nevnt rundt 1730

Det var skifte etter Bjørn Jonsen f. omkring 1670 på Skilbred i 1732. Han eide da en del (1 qtr. Takst 20 rd) av Brattås. Det vises til et skjøte datert 07.11.1720. Det var nok han som nevnes som Bjørn og som var en av brukerne på Brattås i 1723. Hans sønn, Jon Bjørnsen, eide denne delen (Brataas 1 qvarter m.B. for 20 rd) ved skifte etter han på Skilbred i 1760.

Se Skilbred

Nevnt rundt 1730

Det var skifte etter Peder Olsen f. ca 1680 og Anne Jacobsdatter f. ca 1673 på Tveitan i 1733 og 1762. Begge boene eide en del av Brattås. Delen nevnes som "1 qvarter m.b. takst 20 rd." og det vises til skjøte 07.11.1720. (Se overnevnte del). I 1723 nevnes han som eier av en del på Brattås som Peder Tvetten. Det var nok da han som var en av brukerne på Brattås i 1723. Han brukte denne delen sammen med en del av Tveitan.

Se Tveitan

Nevnt i forbindelse med Brattås i 1737

Lars Pedersen f. ca 1703 var sønn av overnevnte Peder Olsen og Anne Jacobsdatter. Lars ble gift med Åste Olsdatter f. ca 1702. Ved skifte etter Lars Pedersen på Tveitan i 1737 eide boet en del " 2 qvarter. Takst 60 rd. Skjøte 1.4.1735". Åste giftet seg 2. gang med Nils Gulliksen f. ca 1716. Ved skifte etter han på Engelstad i 1764 finner vi igjen delen i Brattås som eid av boet.

Se Søntvedt

I 1762 skatten nevnes ikke gården Brattås.

Noe mer om salg av gården:

Ole Larsen Søntvedt solgte i 1766 3 skinn i Brattås til Jacob Pedersen Island. Dette var jordgods Ole sin far, Lars Pedersen Søntvedt, hadde eid. Jacob Pedersen solgte denne eierdelen videre til Løvenskiold:

Skjøte fra Ole Larsen Sundtvedt til Jacob Pedersen Iisland paa 3 skinn i Brattaas. (thing. 28.01.1766)

Skjøte fra Jacob Pedersen Iisland til Hermand Løvenskiold paa 3 skinn i Brattaas. (thing. 28.01.1766)

Ved skifte etter Nils Gulliksen Engelstad i 1764 eide boet etter han en del av gården Brattås. Dette var jordgods etter Nils Gulliksens kones 1. ektemann, Lars Pedersen. Nils sin datter, Karen sin mann Gullik Rasmussen solgte i 1766 dette jordgodset til Løvenskiold:

Skjøte fra Gullich Rasmussen Engelstad til Hermand Løvenskiold paa 6 settinger (1/2 tønne eller 6 skinn) i Brattaas. (thingl. 26.05.1766)

Ole Johnsen Skilbred solgte i 1767 noe jordgods i gården Brattås til Løvenskiold. Dette var jordgods hans far, Jon Bjørnsen Skilbred, hadde eid:

Skjøte fra Ole Johnsen Schilbred til Hermand Løvenskiold paa ¼ tønde (3 skinn) i Brattaas. (thingl. 26.01.1767)

Løvenskiold eide nå da gården Brattås. (1 tønne korn eller 12 skinn som da er 1 hud)

Ole inngikk i 1779 en kontrakt med Løvenskiold ang. bruken av gården Brattås:

Kontrakt mellom Herman Løvenskiold og Ole Johnsen Skjeldbred, hvorved denne, hustru og børn overlates bruken av en del av denne eiendom (Brattaas) med brænde, hustømmer, havn og fæbeite, hvorhos han tillates av skogen at tilvirke kul, dat 23 juni. (thingl. 06.09.1779)

I 1782 skatten nevnes GUNLEK RASMUSSEN, GUNDER ASLAKSEN og OLE BRATTAAS som brukere av gården.

Nevnt i forbindelse med Brattås i 1782

Gunder Aslaksen f. 1740 var gift med Marte Halvorsdatter f. 1736. Marte hadde tidligere vært gift med Ole Larsen f. 1728. Han var sønn av overnevnte Lars Pedersen som eide en del i Brattås ifølge skifte etter han i 1737. Ole solgte denne delen til Løvenkiold i 1767. De var bosatt på, og nevnes som brukere av, Søntvedt i 1782. Da vi også finner Gunder Aslaksen som bruker av Brattås i 1782, så var han bruker av begge gårdene, men bosatt på Søntvedt. Disse brukene var jo også nabobruk.

Se Søntvedt

Nevnt i forbindelse med Brattås i 1782

Gullik Rasmussen f. 1740 var gift med Karen Nilsdatter f. 1741. Hun var datter av overnevnte Nils Gulliksen som i 1764 eide en del av Brattås, ifølge skifte etter han fra dette året. De var brukere og bosatt på Engelstad i 1782. De nevnes da også som brukere av Brattås i 1782.

Se Engelstad

I 1801 nevnes ikke Brattås.

Se Brattås etter 1814