Min Farfars aner
| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
Oluf Jørgen
Olsen
1. Oluf Jørgen Olsen, født 27.01.1901 på Løveid på Skotfoss,[1] døpt 17.02.1901 i Solum,[2] død 13.06.1966 på Åsen.
Faddere: Foreldrene, arb. Carl Vasdalen, Gurine Gunulvsen.
Jobbet på Unions papirfabrikk på Skotfoss. Da han og Hjørdis giftet seg flyttet de til Ramberget og leide 2 etg. hos familien Åfoskås. Der er Edle og Hermann født. De flyttet i 1930 til Åfos gård der de leide en leilighet ovenpå i bryggerhuset. De bodde der mens Oluf bygde huset i Gyltemyrveien på Nedre Åsen. Når huset var ferdig flyttet de dit. Lauritz er født på Nedre Åsen.
Han giftet seg 09.05.1925 i Skien kirke,[3] med Hjørdis Marie Larsen, født 31.03.1902 i Duestien i Skien,[4] døpt 06.09.1907 i Skien kirke,[5] død 15.10.1983 på Gjerpen Sykehjem, gravlagt 20.10.1983 på Solum kirkegård.
Faddere: Aslaug Simonsen, Hild... Larsen, fabr.arb, Johannes Larsen.
Hun ble konfirmert i Skien kirke 13. mai 1917. Hun bodde da i Bøgata. Hun står som skofabrikkarbeider da hun gifter seg. Forlovere var Leif L Larsen og Mylle O Olsen.
Foreldre
2. Hermann Julius Olsen, født 07.12.1859 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[6] døpt 16.12.1859 i Mo kirke,[7] død 11.01.1903 på Sperrebakken på Skotfoss,[8] gravlagt 18.01.1903 på Pollen på Skotfoss.[9]
Hermann ble født på gården Håland u/Elserød i Mo sogn i Sverige 7. desember 1859. Han ble døpt i Mo kirke 16. desember samme år til navnet Hermann Julius. Hans faddere var Carl Hansen og Britta Marie Olsdatter u/Lunderne. Hans far, Olaus, bodde på det lille torpet Håland fordi han var militær. Herman sin mor, Anna Britta, kom fra en plass under Lundane, og hans far var født på Myren u/Gottersrød også i Mo sogn, så Hermann hadde nok mye familie rundt seg i oppveksten. Herman var den fjerde i en barneflokk på ni. Han flyttet med foreldre og søsken til gården Lundane i Mo sogn før han reiste til Norge midt på 1880 tallet.
Her har han truffet sin første kone Inger Gurine Knudsdatter som var fra Åmli prestegjeld på Sørlandet. De første sikre sporene jeg har etter Hermann i Norge er i innflyttingslisten for Barbu sogn ved Arendal i mai 1885. Han kom da fra Froland og flyttet dit sammen med sin kommende hustru, som også flyttet til Barbu fra Froland. Barbu er i dag en bydel i Arendal. De var i 1885 et eget sogn og fikk egen kirke i 1880. Inger Gurine flyttet til Barbu i juli 1885. Hun ventet da barn med Hermann og de fikk sønnen Ole den 29. august 1885. Han var født 6 uker for tidlig og ble døpt hjemme samme dag. Da de flyttet til Barbu flyttet de til Ormevig tror jeg det står i innflyttingslistene, og der blir også denne sønnen Ole født. Han lever bare 8 dager og blir gravlagt som Ole Hermansen.
Hermann og Inger Gurine gifter seg så i Barbu kirke den 16. oktober 1885. Han står da oppført som "ungkarl Stenarbeider Herman Julius Hansen Lysell" og hun som "pigen Inger Gurine Knudsdatter". De var bosatt i Ormevig i Barbu. Han står som sønn av " Visekorporal Olaus Hansøn Lysell" og hun som datter av "Husmand Knudt Olsen Hustuft". Forloverne var "Carl Olausøn Ohrmvigen og Ole Jensen Blokk". Denne Carl Olausøn er nok da bror av Hermann, Calle Olausøn, som flyttet til Arendal i 1883 og giftet seg i Hisøy kirke i desember 1883. Hermann og Inge Gurine bodde da trolig hos dem i Ormvigen. Hermann har da trolig flyttet til sin bror Calle da han reiste til Norge. Hermann og Inger Gurine fikk en ny sønn i 26. juli 1886 som de også døpte Ole. Hermann stod da oppført som murer og de var bosatt i Strømsbonæs eller noe slikt. Om de da hadde flyttet for seg selv eller bodde sammen med broren Calle eller Carl er usikkert. Karl Olausen er en av fadderne til denne sønnen. Denne sønnen får heller ikke noe langt liv da han døde allerede 7. oktober 1886 og ble gravlagt som Ole Hermansen.
Jeg finner så de neste sporene av dem i kirkeboken i Skafså i Mo sogn i Telemark der de døpte sønnen Knut Gunerius 30 juni 1889. Herman jobbet da på Åmdals verk og bodde der med sin lille familie. De er nevnt i Mo bygdebok av Steinar Marvik, bind 2, Gård og Ætt - Skafså sogn, på side 344. Der står de som bodde på verket og som satte spor etter seg i kirkebøkene.
Herman var gråsteinsmurer og det var ikke så lenge de var i Skafså, før de flyttet til Bamble. Der jobbet Herman i gruvene ved Ødegårdens verk. Det var storhetstiden til Ødegården og det var trolig bedre betalt. Det kan være han som står i boken Ødegården Verk av Gunnar Sem på side 96. Der står på en lønningsliste for september 1889 en Hermann Olsen utbetalt kr. 65,51. (Han brukte navnet Olsen nå). De må i så fall ha flyttet til Bamble på sommeren etter at de døpte Knut i Skafså. De bodde nå på Rønnholt, og der døde hans første hustru i barselseng i 1891. Hun fødte en sønn, Ole Ingvald, den 30. oktober 1891, men døde samme dag. Denne sønnen, Ole Ingvald, døde i februar 1892, så nå satt Hermann alene igjen med sønnen Knut.
I protokollene for Ødegården verk har han oppgitt at han var født i 1859, Mo sokn. Båhuslän. Han ble ansatt 12.07.89 og sluttet 02.03.91. Han hadde hjemstavnsrett i Barbu sokn Arendal. Men kom til Bamble fra Åmdal. Uten anmerkninger og sier selv opp.
På Rønnholt tjente på den tiden Ingeborg Marie Hansdatter fra Bamble. Etter at Herman ble enkemann falt hans øyne på denne piken som da var 20 år gammel. Hermann var blitt 32. Det ble snart et par og de giftet seg i Bamble kirke 6. august 1892. Det stod i kirkeboken da han giftet seg med Marie at han ble enkemann 30.10.1891, og at det var skifte etter hans første kone 18.06.1892. Dette ble bekreftet av en lensmann Linna.
De fikk en jente i Bamble 13. april 1893, som de døpte Anne Martine.
Hermann og Marie flyttet nå snart til Skotfoss, der det var mye arbeid ved og rundt papirfabrikken. Det var kanskje noe dårligere tider ved Ødegården, for det var nok arbeid som gjorde at de flyttet. I 1900 bodde de i kommunens hus på sperrebakken på Skotfoss. Der får de Oluf 27. januar 1901.
Den lille familien blir nå rammet av et stort slag. Hermann blir syk, og etter lenger tid med sykdom, dør Hermann i huset på Sperrebakken den 11. januar 1903. Det står i dødsannonsen hans i Skotfoss avis 17. januar 1903 at han døde etter lengre tids sykeleie. Begravelsen foregikk fra hjemmet 18. januar og han jordfestes 20. januar 1903 på Omdal kirkegård på Skotfoss. Det står i kirkeboken at han døde av Vatersot. Marie takket alle for "deltagelsen ved hennes kjære mands sykdom, død og begravelse" i Skotfoss avis den 28. januar 1903.
Hermann fikk på Skotfoss besøk av sin mor fra Sverige et av de siste årene han levde. Det kan jo være slik at hun hadde fått rede på at Hermann var syk. Hun reiste helt fra den lille plassen Lundane i Mo sogn i Bohuslen og helt til Skotfoss får å se han igjen. Hun døde selv i 1907.
Han giftet seg (1) 16.10.1885 i Barbu kirke i Aust Agder,[10] med Inger Gurine Knudsdatter, født 06.03.1862 på Hushovd i Åmli,[11] døpt 09.03.1862 i hjemmet,[12] død 30.10.1891 på Rønholt i Bamble,[13] gravlagt 06.11.1891 på Bamble kirkegård.[14]
Han giftet seg (2) 06.08.1892 i Bamble kirke,[15] med Ingeborg Marie Hansdatter, også kjent som Marie Murer, født 07.08.1871 på Bambleeiet i Bamble,[16] døpt 10.09.1871 i Bamble kirke,[17] død 21.02.1958 på sykehjemmet på Klyve.[18]
Barn med Inger Gurine Knudsdatter:
i Ole Hermansen, født 29.08.1885 i Ormevik i Barbu i Aust Agder,[19] døpt 29.08.1885 i hjemmet,[20] død 05.09.1885 i Ormevik i Barbu i Aust Agder,[21] gravlagt 13.09.1885 på Barbu kirkegård.[22]
Han ble døpt hjemme og døde bare 8 dager gammel før dåpen ble bekreftet i kirken. Han står som uekte født da han ble født uten at de var gift. Det står når han døde at han var født 6 uker for tidlig.
ii Ole Hermansen, født 26.07.1886 i Strømsbones i Barbu i Aust Agder,[23] dåp 29.08.1886 i Barbu kirke i Aust Agder,[24] død 07.10.1886 i Strømsbones i Barbu i Aust Agder,[25] gravlagt 17.10.1886 på Barbu kirkegård.[26]
Faddere: kone ... Karlsen, pige Olava Andersen, sagarb. Karl Olausen, skomager? .... Jacobsen, do. .... Jacobsen.
iii Knut Gunarius Olsen, født 14.05.1889 i Aamdal i Skafså,[27] døpt 30.06.1889 i Skafså i Mo sogn,[28] død 1948 i Porsgrunn.[29]
Knut og Marie bodde først på Notodden før de flytta til Herøya ca 1928 da datteren Edith var 12 år. De er begge gravlagt på Porsgrunn Østre kirkegård.
Han giftet seg med Marie Gulliksen.
iv Ole Ingvald Olsen, født 30.10.1891 på Rønholt i Bamble,[30] døpt 08.11.1891 i Bamble kirke,[31] død 11.02.1892 på Rønholt i Bamble,[32] gravlagt 19.02.1892 på Bamble kirkegård.[33]
Faddere: Grubek. Kirstine Johansen Rønholt, Husm.k. Mina Kristiansen Vissestad, Grubearb. Johan Johansen Rønholt do, Peter Ramstad, faderen.
Ifølge kirkeboken døde han av mavesyke.
Barn med Ingeborg Marie Hansdatter:
v Anne Martine Olsen, født 13.04.1893 på Rønholt i Bamble,[34] døpt 21.05.1893 i Bamble kirke.[35]
Faddere: Moderen, tjenestepige Berta Hansdatter Rønholt, tøffelmager Jørgen Skauen, gårdm. Thor Larsen, Tron Isaksen. Anne og Karl var bosatt i Heddal.
De fikk barna Borgny, Elinor og Hildur. Etter dette var de fra hverandre noen år før de flyttet sammen igjen, og fikk barna Johan, Karl og Lillian.
Hun giftet seg med Karl Fredrik Larsen.
vi Ingvarda Olsen.
Døde som liten. Marie fortalte min tante, Edle Lauritzen om dette barnet som døde. Har aldri funnet henne i noen kirkebøker.
1. vii Oluf Jørgen Olsen, født 27.01.1901 på Løveid på Skotfoss,[36] døpt 17.02.1901 i Solum,[37] død 13.06.1966 på Åsen. Han giftet seg 09.05.1925 i Skien kirke,[38] med Hjørdis Marie Larsen.
3. Ingeborg Marie Hansdatter, også kjent som Marie Murer, født 07.08.1871 på Bambleeiet i Bamble,[39] døpt 10.09.1871 i Bamble kirke,[40] død 21.02.1958 på sykehjemmet på Klyve.[41]
Faddere: Barnets fader og moder, Mari Jensdatter Elvig, Thor Jørgensen Havsund, Peder Abrahamsen Valle.
Hun ble konfirmert i Bamble 02.05.1886.
Hun tjente på Rønnholt da Hermans første kone døde der. Forlovere da hun og Hermann var Hans Jørgen Hansen og Hans Jacob Hansen.
Hun og Herman flyttet til Skotfoss før 1900.
De bodde folketellingen i 1900 på "Fagerheim" gnr 83 bnr 72. Dette var kommunens hus i Sperrebakken der Herman døde i 1903. Huset står der også i dag og er overtatt og Skotfoss historielag. Det ligger rett ved siden av Skotfoss skole. Marie bodde i huset der til hun kom på Klyve sykehjem et par år før hun døde. Hun er gravlagt på Solum kirkegård.
Hun giftet seg (1) 06.08.1892 i Bamble kirke,[42] med Hermann Julius Olsen, født 07.12.1859 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[43] døpt 16.12.1859 i Mo kirke,[44] død 11.01.1903 på Sperrebakken på Skotfoss,[45] gravlagt 18.01.1903 på Pollen på Skotfoss.[46]
Forhold til Isak Martinius Pedersen, født 1874.[47]
Barn med Hermann Julius Olsen:
Se ovenfor.
Barn med Isak Martinius Pedersen:
iv Ingolf Martinius Pedersen, født 10.05.1912 på Sperrebakken på Skotfoss,[48] døpt 10.05.1914 i Solum.[49]
Han står døpt som et uekte barn. Faddere: arb. Hans Olsen, arb Ludvik Larsen, enke Karoline Larsen og papirarbeider Anna Schiøning. Ingolf og Mary bodde på Bøle. Ingolf jobbet i televerket.
Han giftet seg med Mary Sørensen.
Besteforeldre
4. Olaus Hansson Lysell, født 10.01.1827 på Myren u/Gottersrød i Mo sogn,[50] død 21.10.1886 i Lundkarrshagen u/Lunden i Sverige.[51]
Olaus Hansson er født den 10. januar 1827 på Myren u/Gottersrød i Mo sogn i Bohuslän i Sverige. Han var sønn Hans Andersson Eld og han 1. kone Agneta Mattisdotter som begge kom fra Nesinge sogn. Hans og Agneta var gift i Nesinge kirke 17. juni 1820. Olaus var nummer fire i en barnerekke på ni. Det var fem gutter og fire jenter. Olaus sin far, Hans, var torpare og militær. Han tok navnet Eld i senere tid, noe som sikker var et soldatnavn. Olaus levde trolig opp i enkle kår der i Mo sogn. Mo sogn ligger i Tanum kommune i Bohuslän ved sjøen Bullaren. Mo sogn ligger både på vestsiden og på østsiden av sjøen. Kirken ligger på vestsiden.
Olaus gifte seg 2 april 1852 i Mo kirke, 25 år gammel. Han utkåreden var Anna Britta Andersdatter som var født 8 september 1829 på en plass under gården Liverød i Mo sogn som het Mørtuvan. Da han giftet seg står han som bosatt under Elserød og som soldat Nr.43 ved Bullarens companie. Han bosatte seg med hustru på Håland u/Elserød i Mo sogn i Tanum. Håland var et lite soldattorp som lå under gården Elserød. Det lå i skogen mellom Elserød og Liverød, på østsiden av Bullaren. Det var nok der han bodde før han giftet seg.
(Det står hus på Håland i 2003, men det er helt grodd igjen rundt huset. Huset er i ferd med å falle ned, da det har stått ubebodd i mange år. Det er mulig å kjøre bil inn dit, enten fra Elserød eller fra Liverød.)
Olaus og Anna Britta får ni barn, som alle ble født på Håland. Det var syv gutter og to jenter. Håland var et lite torp, så de må ha vokst opp der i enkle kår, og bodd trangt i den lille stuen der.
Olaus bodde på Håland, trolig på grunn av at han var militær. Ifølge papirer som er tilsendt fra Bohusläns forsvarsmuseum ble han antagen som soldat 12 oktober 1850, 23 år gammel. Han het Olaus Hansson, men tok navnet Lysell som sikkert var et soldatnavn. Det var vanlig at de tok egne soldatnavn. Han synes kanskje det låt litt bedre med Lysell. Han var som nevnt soldat Nr 43 i Bullaren kompani. Han ble Vice korporal den 28. juli 1857. Olaus søkte avskjed den 8. juni 1876 etter å han tjenestegjorde i kompaniet i 25 år. Det står i de militære papirene at han var 170 høy, og at Torpet de bodde på hadde nr: Br-06-0046, noe som viser at det var et soldattorp.
Ifølge husforhørslegden 1881- 1890 bodde Olaus med familien i 1881 på Lundene også i Mo sogn. Lundane ligger også på østsiden av Bullaren. Olaus sin bror, Calle, hadde vært torpare på Lundane, og Calle døde der 31. august 1862. Olaus måtte sikkert flytte fra Håland da han sluttet i det militæret, og han flyttet da til Lundane. Olaus og konen Anna Britta kjøpte Lundane den 3. desember 1862 av Olaus Johanneson og hans hustru Anna Kajsa Svenungsdotter for 400 riksdaler ifølge skjøte datert 26. februar 1864. Han far bodde trolig sammen med dem på Lundane en tid, for han døde på Lundane 27. august 1877, 80 år gammel. Han hadde da vært enkemann lenge, etter at Olaus sin mor Agnete døde 25.juni 1848, bare 48 år gammel.
Olaus døde på Lundane i Mo sogn 21. januar 1886, 59 år, 9 måneder og 5 dager gammel ifølge dødsbok for Mo sogn. I Bullarens herredretts arkiv vol. FII:3 på side 1411-1415 står skifte etter Olaus Lysell på Lundkershagen under Lundane. Der står det at han døde 2. oktober 1886? Når det gjelder barn så står det at Carl Hilarius, Herman Julius og Efraim "vistas på Utrikes ort". Det står ikke noe mer om hvor de bodde ifølge Landsarkivet i Göteborg.
Anne
Britta bor der ifølge husforhørslegden i 1900 som joregare. Hun døde på Lundane 6. mai 1907, 78 år gammel. Lundane
er også i dag i familien eie gjennom etterkommere etter datteren til Olaus og
Anne Britta, Hilma Mathilda, som giftet seg og ble boende i Mo sogn. Hilma Mathilda var den eldste av
de to døtrene til Olaus og Anna Britta.
Når det gjelder de andre barna, så fikk de forskjellige skjebner:
- Den eldste, August Ferdinan født 1852, giftet seg i Mo sogn i 1883.
- Calle Hilarius født 1854, reiste til Norge og bosatte seg på Hisøya i Arendal og har stor etterslekt.
- Johan Martin født 1857, døde på Håland i 1864, bare 7 år gammel.
- Hermann Julius født 1859, reiste til Norge og ble bosatt i Telemark, med stor etterslekt.
- Efraim født 1862, reiste etter først å ha vært hos sin bror i Arendal en tid, tl Amerika.
- Hilma Mathilda født 1865, ble gift i Mo sogn som nevnt.
- Johan Theodor født i 1867, var i 1892 bosatt i Amerika.
- Otto født 1870, døde bare 15 år gammel på Lundane i Mo.
- Den yngste Augusta født 1873, giftet seg i Mo sogn og ble boende i området.
Det var karrige kår på den tiden i Bohuslän og dersom man ikke hadde eller giftet seg til en gård eller et torp, måtte reise for å finne lykken en annen plass. Derfor var det mye utvandring fra området. Mye til Norge og til Amerika, noe en ser også i denne søskenflokken.
Han giftet seg 02.04.1852 i Mo kirke i Tanum i Sverige,[52] med Anna Britta Andersdatter.
Barn:
i August Ferdinand Olausen, født 23.12.1852 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[53] døpt 26.12.1852 i Mo kirke,[54] død 02.05.1910 på Svenungsrød i Mo sogn i Sverige.[55]
Faddere: Johan Hansen og Petronella Hansdatter i Kitterød.
Han giftet seg 05.07.1883 i Mo sogn i Bohuslen i Sverige,[56] med Anna Andersdotter.
ii Calle Hilarius Olausen, født 04.12.1854 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[57] døpt 09.12.1854 i Mo kirke,[58] død 12.05.1923 på Tangen i Hisøy,[59] gravlagt 18.05.1923 på Hisøy kirkegård.[60]
Faddere: Anders Olson og Maria Danielsdatter u/Liverød.
Han bodde i Arendal i Norge på 1880 tallet. Dette ifølge Hans Karlson's familier i Mo socken 1993. Ifølge Husførhørslegden flyttet han dit 18.05.1883. Da hans bror, Hermann Julius, giftet seg i Barbu kirke i Arendal 16. oktober 1885 var Carl Hansøn Lysell (Calle) forlover. De bodde da begge i Ormevig i Barbu. Han er fadder for deres sønn i 1886 og står da oppført som sagarbeider Karl Olausen. Han bodde i 1900 på Kolbjørnsvik i Hisøy kommune ved Arendal med kone og barn. Han står oppført som sagarbeider. Det er mulig at han senere ble Los.
Han giftet seg 18.12.1883 i Hisøy kirke,[61] med Anna Lovise Karlsdatter.
iii Johan Martin Olausen, født 25.06.1857 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[62] døpt 03.07.1857 i Mo kirke,[63] død 20.12.1864 i Elserød, Mo sogn i Bohuslen i Sverige,[64] gravlagt 09.01.1865 på Mo kirkegård.[65]
Faddere: Johan Hansson og Petronella Andersdatter i Vitterøden.
2. iv Hermann Julius Olsen, født 07.12.1859 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[66] døpt 16.12.1859 i Mo kirke,[67] død 11.01.1903 på Sperrebakken på Skotfoss,[68] gravlagt 18.01.1903 på Pollen på Skotfoss.[69] Han giftet seg (1) 16.10.1885 i Barbu kirke i Aust Agder,[70] med Inger Gurine Knudsdatter, født 06.03.1862 på Hushovd i Åmli,[71] døpt 09.03.1862 i hjemmet,[72] død 30.10.1891 på Rønholt i Bamble,[73] gravlagt 06.11.1891 på Bamble kirkegård.[74] Han giftet seg (2) 06.08.1892 i Bamble kirke,[75] med Ingeborg Marie Hansdatter, også kjent som Marie Murer, født 07.08.1871 på Bambleeiet i Bamble,[76] døpt 10.09.1871 i Bamble kirke,[77] død 21.02.1958 på sykehjemmet på Klyve.[78]
v Efraim Olausen, født 04.07.1862 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[79] døpt 11.07.1862 i Mo kirke.[80]
Faddere: Husmann Anders Andreassen og Oline Andersdatter fra Liverød.
Han bor i Amerika på 1890 tallet ifølge "Familier i Mo sogn" av Hans Karlson. Han må ha bodd i Norge i 1884 og 1886. Han står begge årene oppført som fadder til de to første barna til sin bror Calle Hilarius i Hisøy prestegjeld i Arendal i Norge. Han står da nevnt som sagarbeider. Han emigrerte fra Kristiansand 29. april 1886 med linje: Tingvalle ifølge digitalarkivet. Det står ikke noe bestemmelsessted.
vi Hilma Mathilda Olausdatter, også kjent som Tilda, født 06.02.1865 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[81] døpt 17.02.1865 i Mo kirke,[82] død 22.12.1942 på Lundane i Mo sogn i Tanum kommune,[83] gravlagt 03.01.1943 på Mo kirkegård i Mo sogn.[84]
Faddere: Amund Person og Anna Hansdatter i Elserød.
På internetts avskrift av gifte i Mo sogn står det at hun og Johan giftet seg 7. mars 1888.
Hun giftet seg 07.03.1885 i Mo kirke,[85] med Johan Fredrik Gustavson.
vii Johan Theodor Olausen, født 14.05.1867 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige.[86]
Fødselsdato bekreftet i "Fødselsbok for Mo sogn 1860-1897". (Mikrofich) Han var i Amerika i 1892 ifølge "Familier i Mo sochen" av Hans Karlson.
viii Otto Olausen, født 18.07.1870 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[87] død 02.02.1885 på Lundane i Mo sogn i Tanum kommune.[88]
Fødselsdato bekreftet i "Fødselsbok for Mo sogn 1860-1897". (Mikrofich).
ix Augusta Olausdatter, født 13.09.1873 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[89] død 28.11.1963,[90] gravlagt 04.12.1963 på Naverstad kirkegård.[91]
Fødselsdato bekreftet i "Fødselsbok for Mo sogn 1860-1897". (Mikrofich) Det står når hun giftet seg at hun var født 09.09.1873, men det er feil.
De får alle sine barn i Rørene i Naverstad. Ifølge prestekontoret i Naverstad finns det også en Frank Asbjørn Rørqvist fød 18.03.1925 i Skjeberg i Norge. Han kom tilbake fra Norge 25.11.1942. Muligens en sønn av en av barna? Trolig Hildur Emelia som flyttet til Norge.
Hun giftet seg 18.05.1894 i Mo kirke,[92] med Johan Edvard Rørkvist Johansson.
5. Anna Britta Andersdatter, født 08.09.1829 i Mørtuvan u/Liverød i Mo
sogn,[93] død 06.05.1907 i Lundane i Mo
sogn i Tanum kommune.[94]
Anna Britta kom fra Mørtuvan u/Liverød i Buhuslen i Sverige. Der ble hun født 8. september 1829.
Min tante Edle Lauritzen fortalte at hennes bestemor Marie (som var gift med Anne Brittas sønn Herman Julius som bodde i Norge og til slutt på Skotfoss) fortalte at Anne Britta hadde vært på besøk hos Hermann og familien på Skotfoss en gang. Det må ha vært rett etter århundreskifte (ca 1900), Dette var da ikke så lenge før hun døde. Hun hadde kommet til Skotfoss med hesteskyss. Trolig bare fra Skien. Hun skjønte vel at dette var siste gang hun hadde muligheten til å se sin sønn igjen.
Ifølge husforhørslegden bodde hun i 1900 i Lundkershagen i Mo sogn alene som jordegare: Hun døde der 6. mai 1907, 78 år gammel.
I Kville m.fl. herredsrett vol. FII:2 finnes på side 1563 til 1566 skifte etter Anna Britta Andersdatter Lysell på Lunnekarrskogen i Mo forsamling. Hun døde der 6. mai 1907. Det står ikke noe der om barn som bodde utenlands ifølge Landsarkivet i Göteborg.
6. Hans Jørgen Hansen, født 24.12.1840 på Høvik i Bamble,[95] døpt 01.01.1841 i Bamble,[96] død 30.06.1926 på Tegdal i Bamble,[97] gravlagt 05.07.1926 på Bamble kirkegård.[98]
Står som uekte barn ved fødsel. Faddere: Kone Maren Nilsdatter Brevig, pige Anne Halvorsdatter Brevig, Peder Larsen Brevig, Torbjørn Jensen Hoevig, Peder Jørgensen Elvig.
Oppsitter på gården Stulen-nedre i Bamble. Plassen ligger rett ved gården Heivannet. Hans far solgte Stulen i 1856 til Elias Z Garstad, og Hans Jørgen ble oppsitter der. Han og kona bodde på Rønholt i 1900.
Han drev med husflidsarbeid av forskjellig slag som han solgte.
Han gravlegges i 1926 i Bamble som "Hans Jørgen Hansen Stulen, skomager, enkemann, bopel Tegedal". Han døde ifølge kirkeboken av åreforkalking.
Han giftet seg[99] 26.03.1868 i Bamble kirke,[100] med Marthe Marie Jensdatter.
Barn:
i Hans Jacob Hansen, født 05.05.1868 på Bambleeiet i Bamble,[101] døpt 14.06.1868 i Bamble kirke,[102] død 16.07.1933 på Rønnholt i Bamble, gravlagt 21.07.1933 på Bamble kirkegård.
Faddere: Barnets moder, Mari Abrahamsdatter, Peder Abrahamsen, Halvor og Ole Halvorsen Skauen.
De bodde på Rønnholt. Han døde av en nyresykdom.
Han giftet seg 11.02.1888 i Bamble kirke, med Kirsten Andrea Sørensdatter.
ii Ole Hansen, født 31.10.1869 på Bambleeiet i Bamble,[103] død 06.11.1869 på Bambleeiet i Bamble,[104] gravlagt 14.11.1869 i Bamble.[105]
Hjemmedøpt av "barnets moder". Ole dør før dåpen i kirken.
3. iii Ingeborg Marie Hansdatter, også kjent som Marie Murer, født 07.08.1871 på Bambleeiet i Bamble,[106] døpt 10.09.1871 i Bamble kirke,[107] død 21.02.1958 på sykehjemmet på Klyve.[108] Hun giftet seg (1) 06.08.1892 i Bamble kirke,[109] med Hermann Julius Olsen, født 07.12.1859 i Hålan u/Elserød, Mo sogn i Sverige,[110] døpt 16.12.1859 i Mo kirke,[111] død 11.01.1903 på Sperrebakken på Skotfoss,[112] gravlagt 18.01.1903 på Pollen på Skotfoss.[113] Forhold til Isak Martinius Pedersen, født 1874.[114]
iv Maren Olette Hansdatter, født 19.11.1874 på Stulen Nedre i Bamble,[115] døpt 28.02.1875 i Bamble kirke,[116] død 05.12.1955 på Tegdal i Bamble.[117]
Faddere: Jens Jensen, Ole Abrahamsen Valle, Johannes Gundersen Omorgnes, Ingebor Paulsdatter Bamble, Maren Johannesdatter Skaugstad.
Hun giftet seg[118] med Erik Andreas Pettersen.
v Inger Berthea Hansdatter, født 10.09.1877 på Stulen Nedre i Bamble,[119] døpt 21.10.1877 i Bamble.[120]
Faddere: Gunder Olsen Vissestad, Jacob Larsen Barlindalen, Halvor Olsen Dale, Pernille Isaksdatter Vissestad, Lina Halvorsdatter do.
Hun ble konfirmert i Bamble 2. oktober 1892 bosatt på Stulen. Hun flytter i 1900 til Skien ifølge utflyttingslistene i Bamble kirkebok. Hun skal ha fått en attest datert 17. november 1900 av presten. Hun står i denne listen sammen med en svensk kar som heter Karl Oskar Vilhelm Pedersen Feseth. De reiste sammen med felles attest står det.
Det kan ikke ha vært lenge de var i Skien for i 1900 tellingen bor de sammen med foreldrene til Karl Oskar i St. Marie gate i Sarpsborg. De har trolig flyttet dit før sønnen og der jobber Karls far som fabrikkarbeider. Karl er også fabrikkarbeider på en Celulosefabrikk. Det samme er hans bror Svend Anton. Karl har 5 søsken, en bror og 4 søstre. Han er eldst og det er bare han av bara som er født i Sverige, så familien har kommet til Norge før 1880.
I innflyttinglistene til Sarpsborg finner man dem innflyttet 26. november 1900. Det står der at han har hatt opphold på Skotfoss i Solum så han kan jo da ha jobbet på papirfabrikken der?
Inger og Karl gifter seg i 8. desember 1900 i Sarpsborg og får sin første sønn, Peder Oskar, i Sarpsborg 27. januar 1901. Det vil si at Inger Berthea har vært gravid når de reiste fra Bamble. De får fire gutter i Sarpsborg før de i november melder utflytting til USA. Den yngste gutten Nils Johan ble født 13.11.1904. Han står ikke i skipslisten, så det kan jo være at han døde. Jeg finner ikke dette nyfødte barnet gravlagt i Sarpsborg så det kan jo være at det ikke er nevnt da det er nesten nyfødt? De reiser fra Kristiania 8. desember 1905 med båten "Salmo" drevet av rederiet Bennet. De oppgir at de skal til Nord Dakota og at de skal til hans foreldre som må ha reist før dem. De har med seg 120 kroner og har utvandringstillatelse.
I 1910 bor familien i Bottineau County i North Dakota. De har da fått 3 barn (2 jenter og en ny gutt) etter at de kom til Nord Dakota og den siste gutten de fikk i Norge, Nils Johan, lever i beste velgående. De har derfor 7 barn i 1910, den yngste bare 1 måned gammel.
Den 10. september 1918 bor "Carl.O.W Petterson" fortsatt
i Dakota ifølge "World 1 Draft
Registration Cards".
I 1920 bor Karl som enkemann i "Whitteron township, Bottineau county, North Dakota". Han bor der med sønnen Karl og Nils som ble født i Norge og så 7 barn som er født i Nord Dakota. Den yngste er en datter, Margaret, på 4 år så Inger døde mellom 1960 og 1920 og Karl satt igjen med en stor barneflokk. De fikk 1 barn i alt og i 1920 er de to eldste Peder Oskar og Hans Jørgen 18 og 19 år gammle og ikke boende hjemme ser det ut til.
Hans Jørgen finner en gift bosatt i "Cordelia, Bottineau, North Dakota" i 1930.
Karl bor fortsatt i "Whitteron
township, Bottineau county, North Dakota" i 1930.
Han har giftet seg på nytt med Elisabeth som var født i Norge, var 58 år og som hadde vært gift som 42 åring i USA. Hun hadde innvandret i 1904. Sønnen Nils Johan bodde der ugift, 26 år gammel og sønnen Ole på 19 år og Amil på 16 år. Karl også sin mor boende der også. Hun er nå enke på 81 år og det står der at hun innvandret i 1902. Så de kom tre år før Karl og Inger Berthea.
Hun giftet seg 08.12.1900 i Sarpsborg kirke,[121] med Karl Oskar Vilhelm Pettersen.
vi Jørgine Marthine Hansdatter, født 22.01.1880 på Bambleeiet i Bamble,[122] døpt 23.05.1880 i Bamble.[123]
Faddere: Gunder Olsen Bamble, Rasmus Olsen Bamble, Carl Christensen Skaugen?, Ingeborg Jensdatter Bamble.
Hun bodde i 1900 som hushjelp hos fotograf Nyblin i Kverndalsgate i Skien. Hun reiste trolig etter dette til Oslo. Arbeidet i butikk? Levde trolig ugift.
7. Marthe Marie Jensdatter, født 21.11.1837 på Bambleeiet i Bamble,[124] døpt 25.12.1837 i Bamble,[125] død 22.04.1910 på Rønnholt i Bamble,[126] gravlagt 30.04.1910 på Bamble kirkegård.[127]
Faddere: Kone Marthe Olsdatter, pige Inger Gundersdatter, Paul Halvorsen, Gunder Olsen og Ole Gundersen alle fra Bambleeiet.
Hun gravlegges i Bamble i 1910 som "Marthe Marie Jensdatter gift med Skomager Hans Jørgen Stulen, Bopel Rønholt, døde av hjertefeil".
Oldeforeldre
8. Hans Andersson Eld, født 22.12.1797 i Nesinge sogn i Bohuslen Sverige,[128] død 27.08.1877 i Lundane i Mo sogn i Tanum kommune.[129]
Han var soldat under Lundarne. Han står som torpare på Negård da han giftet seg med Agneta. Han står som Hans Andersson fram til Olaus ble født, da står og som Hans Andersson Eld. (De hadde da flyttet fra Preserød i Lommelund sogn til Myren i Mo sogn.) Da de neste barna ble født, og når han døde, står han som Hans Eld. Det står at han er 73 år gammel når han dør? Han kom til Myren u/Gottersrød i Mo sogn fra Nesinge i 1826. Han døde på Lundane i Mo sogn i 1877. (Eld er trolig et soldatnavn han tok).
Han giftet seg[130] (1) 17.06.1820 i Nesinge kirke,[131] med Agneta Mattisdotter, født 09.08.1798 på Hovin i Nesinge i Sverige,[132] død 25.06.1846 på Gottersrød i Mo sogn i Tanum.[133]
Han giftet seg[134] (2) 17.11.1849 i Naverstad kirke,[135] med Maria Katerina Engelbrektsdotter, født 27.01.1801,[136] død 05.08.1856 på Gottersrød i Mo sogn i Tanum.[137]
Barn med Agneta Mattisdotter:
i Helena Hansdotter, født 20.03.1821 på Presterød i Lommelund sogn i Bohuslen,[138] døpt 30.03.1821 i Lommelund sogn i Bohuslen,[139] død 04.04.1874 på Nytackan u/Ramne i Sverige.[140] Hun giftet seg 10.11.1848 i Mo sogn i Bohuslen i Sverige,[141] med Paul Olsson Vivat.
ii Christina Hansdotter, født 06.06.1821 i Gardstanga.[142] Hun giftet seg 27.12.1838 Baldringe, Malmøhus,[143] med Pehr Jonsson Glad.
iii Anders Hansson, født 27.09.1822 på Presterød i Lommelund sogn i Bohuslen,[144] døpt 29.09.1822.[145]
Han står som Dreng fra Liverød da han gifter seg med Helena.
Naverstad 1688-1852 143504V2 19760
SCB-kod: 143504
SD-suffix: V2
Vigseldatum: 1847-01-22
Mannens titel:
Soldat och frånskilde mannen
Mannens förnamn:
Anders
Mannens efternamn:
Hansson Fred
Mannens adress:
Liveröd i Mo socken
Kvinnans titel: Hemmadotter
Kvinnans förnamn:
Oleana
Kvinnans efternamn:
Pehrsdotter
Kvinnans adress:
Naverstad
Mo 1688-1920 143505V2 8230 SCB-kod: 143505
SD-suffix: V2
Vigseldatum:
1845-02-14
Mannens titel:
Dräng
Mannens förnamn: Anders
Mannens efternamn:
Hansson
Mannens adress:
Liveröd
Kvinnans förnamn:
Helena
Kvinnans efternamn:
Olsdotter
Kvinnans adress:
Lifveröd
Han
giftet seg 14.02.1845 i Mo kirke,[146] med Helena Olsdotter.
iv Mattis Hansson, født 03.09.1824 i Nesinge sogn i Bohuslen
Sverige,[147] død 24.03.1890 på Gottersrød i Mo
sogn i Tanum.[148]
Han var dreng på Liverød da han giftet seg.
Mo 1688-1920
Vigseldatum: 1848-11-09
Mannens titel: Dräng
Mannens förnamn:
Mattias
Mannens efternamn:
Hansson
Mannens adress:
Liveröd
Kvinnans förnamn:
Anna Britta
Kvinnans efternamn:
Danielsdotter
Kvinnans adress:
Liveröd
Mo
1689-1920
Kön: M
Dödsdatum:
1890-03-24
Förnamn: Mattis
Efternamn: Hansson
Adress: Gottersröd
Ålder vid
dödsfallet: 63 år
Han
giftet seg 09.11.1848 i Mo kirke,[149] med Anne Britta Danielsdatter.
4. v Olaus
Hansson Lysell, født 10.01.1827 på Myren u/Gottersrød i Mo
sogn,[150] død 21.10.1886 i Lundkarrshagen
u/Lunden i Sverige.[151]
Han giftet seg 02.04.1852 i Mo kirke i Tanum i Sverige,[152] med Anna Britta Andersdatter.
vi Calle Hansson, født 16.07.1829 på Myren u/Gottersrød i Mo
sogn,[153] død 31.08.1862 på Lundane i Mo
sogn i Tanum kommune.[154]
Han
var Torpare på Lundane i Mo sogn, der han også døde i 1862.
Mo
1688-1920
Vigseldatum:
1858-02-26
Mannens titel:
Dräng
Mannens förnamn:
Carl
Mannens efternamn:
Hansson
Mannens adress:
Lundarne
Kvinnans förnamn:
Britta Maria
Kvinnans efternamn:
Olsdotter
Kvinnans adress:
Heljebo.
Han
giftet seg 26.02.1858 i Mo kirke i Tanum i Sverige,[155] med Britta Marie Olsdotter.
vii August Hansson, født 26.11.1832 på Myren u/Gottersrød i Mo
sogn,[156] død 30.01.1833 på Myren
u/Gottersrød i Mo sogn.[157]
viii Anna Maria Hansdotter, født 07.01.1834 på Myren u/Gottersrød i Mo
sogn,[158] død 22.05.1863 på Lundane i Mo
sogn i Tanum kommune.[159]
Hun er i Ide i Norge i 1857. Hun døde på Lundane i Mo sogn som pike. Hadde da etternavnet Eld.
ix Caroline Hansdotter, født 18.08.1836 på Myren u/Gottersrød i Mo sogn.[160]
x Christina Hansdotter, født 27.12.1839 på Myren u/Gottersrød i Mo sogn.[161]
Hun er i Norge i 1866.
9. Agneta Mattisdotter, født 09.08.1798 på Hovin i Nesinge i Sverige,[162] død 25.06.1846 på Gottersrød i Mo sogn i Tanum.[163]
Faddere: Nils Bengtsson og Jon Nilsson i Pilgården.
Hun står som pike fra Boråsgården da hun giftet seg med Hans. Hun døde trolig hos sin sønn Mattis på Gottersrød.
10. Anders Olsson, født 27.09.1805 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn,[164] død 15.08.1868 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[165]
Han står som "Undantagsman Anders Olsson Lifveröd, 62 år 10 mån 20 dgr" da han døde.
Han giftet seg[166] 14.12.1828 i Neverstad kirke,[167] med Maja Danielsdotter, også kjent som Maria.
Barn:
5. i Anna Britta Andersdatter, født 08.09.1829 i Mørtuvan u/Liverød i Mo
sogn,[168] død 06.05.1907 i Lundane i Mo
sogn i Tanum kommune.[169]
Hun giftet seg 02.04.1852 i Mo kirke i Tanum i Sverige,[170] med Olaus Hansson Lysell.
ii Johannes Anderson, født 20.09.1832 i Mørtuvan u/Liverød i Mo
sogn.[171]
Han giftet seg 10.06.1870,[172] med Mathilda Hansdotter.
iii Gustav Didrik Anderson, født 29.11.1834 i Mørtuvan u/Liverød i Mo
sogn,[173] død 1834 i Mørtuvan u/Liverød i
Mo sogn.[174]
Finner han ikke død i avskriften av døde i Mo sogn på Internett.
iv Gustav Didrik Anderson, født 21.12.1836 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn,[175] død 28.02.1839 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[176]
11. Maja Danielsdotter, også kjent som Maria, født 05.11.1796 i Sverige,[177] død 27.05.1874 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[178]
Hun står som pige fra Norr Säm da hun giftet seg. Hun står som "Änkan Maria Danielsdotter Liveröd, 77 år" da hun dør.
12. Hans Jørgen Olsen, født 08.08.1812 på Bjerkeseth i Bamble,[179] døpt 16.08.1812 i Bamble kirke,[180] død 22.07.1886 i Bamble,[181] gravlagt 27.07.1886 på Bamble gård i Bamble.[182]
Faddere: Kone Lene Abrahamsdatter Tveten, pige Maria Sophie Hansdatter og Hans Abrahamsen, begge fra Høen, Isaach Abrahamsen Rosland og Isaach Hansen Udgaarden.
Hans kom til Høvik. Kjøpte gården Stulen-nedre av Even Hansen Brekke, som hadde kjøpt den på auksjon i 1847. Han solgte Stulen i 1856 til Elias Z. Garstad.
En finner familien på Stulen i Bamble under folketellingen i 1865. Hans Jørgen står da som leilending og hans kone står født i Stavern noe som er feil.
Sønnen Hans Jørgen bor ugift hjemme, 26 år gammel og står oppført som skomaker. De har en hest på plassen og sår en 1/8 del tønne bygg, en halv tønne havre og 1 1/2 halv tønne poteter.
Han gravlegges i 1886 som " fatiglem, enkemand Hans Jørgen Olsen ...?". Han bodde da på en fattig gård eller noe slik.
Han giftet seg[183] 02.04.1842 i Bamble kirke,[184] med Maren Kittilsdatter.
Barn:
6. i Hans Jørgen Hansen, født 24.12.1840 på Høvik i Bamble,[185] døpt 01.01.1841 i Bamble,[186] død 30.06.1926 på Tegdal i Bamble,[187] gravlagt 05.07.1926 på Bamble kirkegård.[188] Han giftet seg[189] 26.03.1868 i Bamble kirke,[190] med Marthe Marie Jensdatter.
13. Maren Kittilsdatter, født 12.08.1794 på Haugen i Holla,[191] døpt 17.08.1794 i Holla kirke,[192] død 20.02.1868 på Bambleeiet i Bamble,[193] gravlagt 27.02.1868 på Bamble kirkegård.[194]
Faddere: Ole Holdensæter, Kiøstol Christensen Hotved, Anders Olsen Hotved, Anne Halvorsdatter Hotved og Gunild Christensdatter Hotved.
Maren kom fra Håtved i Holla sogn. Hun ble enke i 1838 og hun var 47 år da hun giftet seg med Hans Jørgen i 1842 etter å ha fått Hans Jørgen med han i 1840 bosatt på Høvik. Hun bodde på Høvik når hun giftet seg med Hans Jørgen også. Fødestedet hennes var oppgitt å være Hola sogn og faren var Kittil Nilsen.
Forlovere var Ole Jacob Olsen Utgaarden og Hans Olsen.
Hun gravlegges i Bamble i 1868 som "Fattiglem Mari Kittilsd. 77 aar Bamble-ejet".
Foreldrene fikk to barn som de kalte Maren. Den eldste Maren var 5 år under folketellingen i 1801 og den yngste ble født 13. oktober 1801.
Det kan da være at den yngste født 1794 døde etter folketellingen i 1801 og at denne Maren født 10. oktober 1801 er oppkalt etter den yngste.
Dette har jeg ikke sjekket.
Hun giftet seg (1) 1828,[195] med Jens Knudsen, født 1754,[196] død 27.06.1838 på Høvik i Bamble,[197] gravlagt 05.07.1838 på Bamble kirkegård.[198]
Hun giftet seg[199] (2) 02.04.1842 i Bamble kirke,[200] med Hans Jørgen Olsen, født 08.08.1812 på Bjerkeseth i Bamble,[201] døpt 16.08.1812 i Bamble kirke,[202] død 22.07.1886 i Bamble,[203] gravlagt 27.07.1886 på Bamble gård i Bamble.[204]
14. Jens Gundersen, født 1812 på Hægenes u/Rømål i Flåbygd i Telemark,[205] døpt 16.08.1812 i Kviteseid kirke,[206] død 11.04.1895 på Kil i Bamble,[207] gravlagt 17.04.1895 på Bamble kirkegård.[208]
Jens kom fra Skaudalen ved Bamble gård da han flyttet til "Karisplass" u/Bjerkesth. Han ble selveier av plassen i 1839. Han bor der med familien i 1865. Når han dør står det at han dør som en gift fattiglem. Da står fødestedet Bjerkeseth men det er feil.
Han giftet seg[209] 08.09.1837 i Bamble kirke,[210] med Ingeborg Paulsdatter.
Barn:
7. i Marthe Marie Jensdatter, født 21.11.1837 på Bambleeiet i Bamble,[211] døpt 25.12.1837 i Bamble,[212] død 22.04.1910 på Rønnholt i Bamble,[213] gravlagt 30.04.1910 på Bamble kirkegård.[214] Hun giftet seg[215] 26.03.1868 i Bamble kirke,[216] med Hans Jørgen Hansen.
ii Gunder Jensen, født 31.03.1841 på Karisplass u/Bjerkeset i Bamble,[217] døpt 16.05.1841 i Bamble kirke,[218] død 19.07.1880 på Vissestad i Bamble,[219] gravlagt 23.07.1880 på Bamble kirkegård.[220]
Faddere: Kone Marthe Olsdatter Bambleeiet, pige Anne Kirstine Knudsdatter Birchesetheiet, Gunder OIlsen, Ole Gundersen og Paul Halvorsen alle fra Bambleeie.
Gunder overtok Karisplass u/Bjerkeset i Bamble etter sin far 8. september 1886 for 190 spd. Han og familien bor på Strømme i 1865. Gunder står som "Husmand med Jord og Grubearbeider".
Han giftet seg[221] 10.04.1863 i Bamble kirke,[222] med Aase Marie Knudsdatter.
iii Paul Jensen, født 12.06.1844 på Karisplass u/Bjerkeset i Bamble,[223] døpt 28.07.1844 i Bamble kirke.[224]
Faddere: Marthe Paulsdatter Bamble ?, Anne Marie Jørgensdatter, Halvor Jørgen Nilsen, Christen Olsen Isaksen og Anders Hansen.
iv Jens Jensen, født 27.12.1847 på Karisplass u/Bjerkeset i Bamble,[225] døpt 27.02.1848 i Bamble kirke.[226]
Faddere: Kone Gunhild Amundsdatter Nyhus, pige Karen Olsdatter Schaugen, Gunder Olsen, Hans Gundersen og Olaus Christen Olsen alle fra Bamble.
Han bor i 1865 med foreldrene på Karisplass u/Bjerkeseth og står oppført som "Grubearbeider".
v Ole Jensen, født 04.05.1850 på Karisplass u/Bjerkeset i Bamble,[227] døpt 23.06.1850 i Bamble kirke.[228]
Faddere: Kone Marthe Olsdatter Bambleeiet, Sigeborg Knudsdatter Bamble, Gunder Olsen Skaudalen, Christen Olsen Bircheseth og Nils Jørgensen Nyhus.
vi Marie Jensdatter, født 15.11.1853 på Karisplass u/Bjerkeset i Bamble,[229] døpt 04.12.1853 i Bamble kirke.[230]
Faddere: Kone Anne B Jensdatter Nyhus, Anne M Jørgensdatter, Jørgen Knudsen, Mathias Jensen og Lars Simensen Høen.
Hun giftet seg[231] 10.09.1880 i Bamble kirke,[232] med Lars Hansen.
vii Lars Jensen, født 23.01.1857 på Karisplass u/Bjerkeset i Bamble,[233] døpt 22.03.1857 i Bamble kirke.[234]
Faddere: Susanne Nilsdatter Bamble, Marthe Jensdatter, Gunder Jensen, Lars Andersen og Lars H Bamble. Han bor med foreldre i 1865.
viii Ingeborg Marie Jensdatter, født 31.03.1860 på Karisplass u/Bjerkeset i Bamble,[235] døpt 20.05.1860 i Bamble kirke.[236]
Faddere: Aase Kittilsen Høens-ejet, Marthe Jensdatter, Paul Jensen, Ole Halvorsen og Tjøstol Hansen. Hun bor med foreldrene i 1865.
ix Halvor Jensen, født 05.11.1863 på Karisplass u/Bjerkeset i Bamble,[237] døpt 01.01.1864 i Bamble kirke.[238]
Faddere: Aase M Kudsdatter, Marthe M Jensdatter, Gunder Jensen, Hans J Hansen og Ole Halvorsen Bamble.
Han bodde med foreldrene i 1865.
15. Ingeborg Paulsdatter, født 08.04.1821 på Bøe i Røyken,[239] døpt 06.05.1821 i Røyken kirke,[240] død 29.09.1901 på Vissestad fattiggård i Bamble,[241] gravlagt 04.10.1901 på Bamble kirkegård.[242]
Faddere: Maren Pedersdatter Bøe, Anne Andreasdatter ib, Paul Jørgensen Slemestad, Andreas Olsen, Mads Evensen Bøe.
Det står i tilgangslistene i Bamble kirkebok nr.7 1814 til 1834 at Ingeborg var døpt 06.05,1821 i Røgen kirke. Hun konfirmeres i Bamble 17. april 1836. Der bekreftes dåpsdatoen og sted. Hun giftet seg bare 16 år gammel.
Ingeborg bor i 1900 på Vissestad. Hun bor der i et bryggerhus som da var fattiggårdens bygning. Hun forsørget der av fattigvesenet.
Hun gravlegges i Bamble i 1901 som "enke Ingeborg Paulsdatter, forsørget av fattigvesenet". Det står også at hennes mann hadde vært Jens Gundersen Bjerkeseth og at hun var født i Røyken i 1821. Hun døde av alderdomssvakhet.
Tippoldeforeldre
16. Anders Hansson.
Dette er mest trolig den rette Anders som er far til Hans Anderson Eld. Hans er i så fall født 22.12 1796. (Før de ble gift.) Vi finner igjen navnen Anders og Christina i Hans Anderson's barneflokk. Det står at denne Hans er født på Nesinge i Nesinge sogn.
Han giftet seg 17.02.1797 i Nesinge sogn i Bohuslen Sverige,[243] med Christina Olsdotter.
Barn:
8. i Hans Andersson Eld, født 22.12.1797 i Nesinge sogn i Bohuslen Sverige,[244] død 27.08.1877 i Lundane i Mo sogn i Tanum kommune.[245] Han giftet seg[246] (1) 17.06.1820 i Nesinge kirke,[247] med Agneta Mattisdotter, født 09.08.1798 på Hovin i Nesinge i Sverige,[248] død 25.06.1846 på Gottersrød i Mo sogn i Tanum.[249] Han giftet seg[250] (2) 17.11.1849 i Naverstad kirke,[251] med Maria Katerina Engelbrektsdotter, født 27.01.1801,[252] død 05.08.1856 på Gottersrød i Mo sogn i Tanum.[253]
17. Christina Olsdotter.
Hun var pike fra Tveten da de giftet seg og Anders var dreng på Nesinge.
18. Mattis Nilsson Mørk, født 1755,[254] død 03.06.1801 på Horen i Nesinge i Sverige.[255]
Han kom fra Pilegård da han giftet seg med Margareta i Nesinge sogn. Når han dør står han oppført som rotebåtsmann, og 46 år gammel.
Han giftet seg[256] 12.03.1786 i Nesinge sogn i Bohuslen Sverige,[257] med Margareta Amundsdotter.
Barn:
i Jonas Mattisson, født 03.10.1788 på Horen i Nesinge i Sverige.[258]
ii Maria Mattisdotter, født 23.07.1791 på Horen i Nesinge i Sverige.[259]
iii Martha Mattisdotter, født 22.09.1793 på Horen i Nesinge i Sverige.[260]
9. iv Agneta Mattisdotter, født 09.08.1798 på Hovin i Nesinge i Sverige,[261] død 25.06.1846 på Gottersrød i Mo sogn i Tanum.[262] Hun giftet seg[263] 17.06.1820 i Nesinge kirke,[264] med Hans Andersson Eld.
v Maria Mattisdotter, født 28.09.1801 i Nesinge sogn i Bohuslen Sverige.[265]
19. Margareta Amundsdotter.
Hun kom fra Horen i Nesinge da hun giftet seg i Nesinge med Mattis.
Hun giftet seg[266] (1) 12.03.1786 i Nesinge sogn i Bohuslen Sverige,[267] med Mattis Nilsson Mørk, født 1755,[268] død 03.06.1801 på Horen i Nesinge i Sverige.[269]
Hun giftet seg (2) 09.11.1802 i Nesinge sogn i Bohuslen Sverige,[270] med Christen Halfvardsson.
20. Olof Engelbrektson, født 05.09.1769 i Reså i Skee pastorat i Sverige,[271] død 08.06.1837 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[272]
Han var enkemann da han giftet seg med Ingeborg i 1801. Det står da at han kom fra Resø i Skee. Han står som 67 år gammel da han døde.
Han giftet seg 22.01.1801 i Mo sogn i Bohuslen i Sverige,[273] med Ingeborg Andersdotter.
Barn:
i Maria Magdalene Olofsdotter, født 02.05.1802 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn,[274] død 31.01.1863 på Askeklovsmyren u/Backa i Mo sogn.[275] Hun giftet seg[276] med Christen Andersson.
10. ii Anders Olsson, født 27.09.1805 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn,[277] død 15.08.1868 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[278] Han giftet seg[279] 14.12.1828 i Neverstad kirke,[280] med Maja Danielsdotter, også kjent som Maria.
iii Brita Olofsdotter, født 08.11.1809 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[281]
iv Magnus Olofson, født 16.07.1817 i Mørtuvan u/Liverød i Mo
sogn.[282]
v Olaus Olofson, født 16.07.1817 i Mørtuvan u/Liverød i Mo
sogn.[283]
21. Ingeborg Andersdotter, født 20.11.1775 i Mørtuvan u/Liverød i Mo
sogn,[284] død 18.03.1862 i Mørtuvan
u/Liverød i Mo sogn.[285]
24. Ole Abrahamsen, født 1770 på Høen i Bamble,[286] døpt 24.05.1770 i Bamble kirke,[287] død 26.10.1849 på Bjerkeseth-ejet
i Bamble,[288] gravlagt 03.11.1849 på Bamble
kirkegård.[289]
Faddere: Ole Schaugens kone Margrethe Gregersdatter, Helgie Olsdatter do, Simon Trosby, Elias Hansen Høn, Lars Evensen Vinje.
Ole overtok gården Bjerkeset Gnr.48 i Bamble etter sin svigermor Kirsten sammen med Christen Christensen som var en annen svigersønn.
Han gravlegges i Bamble i 1849 som " Huusmand Ole Abrahamsen 82 1/2 aar Bjerkeseth-ejet og født paa Høen".
Han giftet seg[290] (1) 21.06.1804 i Bamble kirke,[291] med Gunhild Christensdatter, født 1781 på Bjerkeseth i Bamble,[292] døpt 30.12.1781 i Bamble kirke,[293] død 26.06.1833 på Bjerkeseth i Bamble,[294],[295] gravlagt 04.07.1833 på Bamble kirkegård.[296]
Han giftet seg (2) 06.01.1836 i Bamble kirke,[297] med Aase Christensdatter, født 1787 på Bjerkeseth i Bamble,[298] døpt 06.05.1787 i Bamble kirke,[299] død 10.10.1850 på Bjerkeseth eje i Bamble,[300] gravlagt 17.10.1850 på Bamble kirkegård.[301]
Barn med Gunhild Christensdatter:
i Christen Olsen, født 1808 på Udgaarden i Bamble,[302] døpt 05.06.1808 i Bamble kirke,[303] død 18.11.1892 på Vissestad i Bamble,[304] gravlagt 24.11.1892 på Bamble kirkegård.[305]
Faddere: Isach Abrahamsen Rosland, Berthe Olsdatter, Christen ?
Bjerkeseth, Hans Abrahamsen.
Overtok Mellomplassen u/Bjerkeset. Han kjøpte den på auksjon i 1839. Han solgte plassen til sin svigersønn Søren Isaksen i 1886. Christen giftet seg i 1839, 30 år gammel. Han var da ungkar og bodde på Utgården.
Han giftet seg i Bamble med Inger Gundersdatter fra Flåbygd som da bare var 19 år gammel.
Han gravlegges i 1892 som " Føderådsmand, Enkemand Christen Olsen Bjerkeseth". Det står at han var født på Bjerkeseth og bodde på Vissestad. Han døde av en hjertelidelse står det.
Han giftet seg[306] 18.10.1839 i Bamble kirke,[307] med Inger Gundersdatter.
ii Kirsten Maria Olsdatter, født 1810 på Rosland i Bamble,[308] døpt 17.10.1810 i Bamble kirke.[309]
Faddere: Anders Pedersen, kone Kirstine Abrahamsdatter Langesund, pige Aaste Marie Abrahamsdatter Høen, Isach Abrahamsen og Jens Isaachsen begge fra Rosland, Jens Wraalsen Fostvedt.
12. iii Hans Jørgen Olsen, født 08.08.1812 på Bjerkeseth i Bamble,[310] døpt 16.08.1812 i Bamble kirke,[311] død 22.07.1886 i Bamble,[312] gravlagt 27.07.1886 på Bamble gård i Bamble.[313] Han giftet seg[314] 02.04.1842 i Bamble kirke,[315] med Maren Kittilsdatter.
iv Isach Olsen, født 1815 på Bjerkeseth i Bamble,[316] døpt 09.07.1815 i Bamble kirke.[317]
v Ole Jacob Olsen, født 1818 på Bjerkeseth i Bamble,[318] døpt 01.02.1818 i Bamble kirke.[319]
vi Lars Olsen, født 1820 på Bjerkeseth i Bamble,[320] døpt 25.12.1820 i Bamble kirke,[321] død 18.02.1821 på Bjerkeseth i Bamble,[322] gravlagt 24.02.1821 på Bamble kirkegård.[323]
vii Maren Kirstine Olsdatter, født 19.08.1822 på Bjerkeseth i Bamble,[324] døpt 25.08.1822 i Bamble kirke,[325] død 07.09.1822 på Bjerkeseth i Bamble,[326] gravlagt 15.09.1822 på Bamble kirkegård.[327]
viii Lars Olsen, født 24.07.1824 på Bjerkeseth i Bamble,[328],[329] døpt 11.08.1824 i Bamble kirke,[330] død 04.01.1891 på Vissestad fattiggård i Bamble,[331] gravlagt 09.01.1891 på Bamble kirkegård.[332]
Lars var husmann på Mellomplassen på Bjerkeset etter at hans bror Christen hadde solgt den. Gravlegges som enkemand og fattiglem Lars Olsen på Vissestad fattiggård. Han døde av slag.
Han giftet seg[333] 10.07.1863 i Bamble kirke,[334] med Maren Isakine Abrahamsdatter.
25. Gunhild Christensdatter, født 1781 på Bjerkeseth i Bamble,[335] døpt 30.12.1781 i Bamble kirke,[336] død 26.06.1833 på Bjerkeseth i Bamble,[337],[338] gravlagt 04.07.1833 på Bamble kirkegård.[339]
Faddere: Wraal Frostvedt, Kari Jørgensdatter, Mari Larsdatter Bjerkeseth, Lars Andersen do, Erik Hansen Aabye.
26. Kittil Nielsen, født ca 1751 på Teigen i Landsmarka i Lunde.[340]
I 1801 bosatt på gården Håtved i Holla. Han var husmann der. Han står oppført som 50 år, og bor der med konen Lisbet Svensdatter 36 år og barna Maren 5 år og Berte 3 år. Kittil og Lisbet er begge i 1. ekteskap. De bor sammen med Lisbet sin søster Gurie Svensdatter 43 år. Hun er ugift og legdslem og vanfør. Konen Lisbet sin tante Kirsten Kiøstolsdatter bor der også. Hun står som enke etter 1. ekteskap og det står at hun "nyder af fattigkassen".
Når Kittil gifter seg står han som Kittil Nielsen Teijen fra Bø.
Han giftet seg 16.02.1791 i Holla kirke,[341] med Lisbet Svensdatter.
Barn:
i Niels Kittilsen, født 12.08.1791 på Nedre Vibeto i Holla,[342] døpt 20.11.1791 i Holla kirke,[343] død 02.06.1797 på Nedre Vibeto i Holla.[344]
Faddere: Ole Vibeto, Niels Tofte, Hans Andersen Vibeto, Marthe Tollevsdatter Tofte og Kirsten Svendsdatter Vibeto.
13. ii Maren Kittilsdatter, født 12.08.1794 på Haugen i Holla,[345] døpt 17.08.1794 i Holla kirke,[346] død 20.02.1868 på Bambleeiet i Bamble,[347] gravlagt 27.02.1868 på Bamble kirkegård.[348] Hun giftet seg (1) 1828,[349] med Jens Knudsen, født 1754,[350] død 27.06.1838 på Høvik i Bamble,[351] gravlagt 05.07.1838 på Bamble kirkegård.[352] Hun giftet seg[353] (2) 02.04.1842 i Bamble kirke,[354] med Hans Jørgen Olsen, født 08.08.1812 på Bjerkeseth i Bamble,[355] døpt 16.08.1812 i Bamble kirke,[356] død 22.07.1886 i Bamble,[357] gravlagt 27.07.1886 på Bamble gård i Bamble.[358]
iii Berte Kittilsdatter, født 19.10.1797 på Haugen i Holla,[359] døpt 29.10.1797 i Holla kirke.[360]
Faddere: Niels Stuen?, Tyge Andersen Søve, Gunder Olsen Vipeto, Anne Halvorsdatter Borgen og Kirsten Svendsdatter Hougen.
iv Maren Kittilsdatter, født 13.10.1801 på Briskemyr u/Tveit i Holla.[361]
Faddere: Even og Halvor Lommerud, Anders Melteij, Guri P.d. Hegnen, Birgitha(?) O.d. Kaasen.
v Nils Kittilsen, født 31.10.1803 på Haugen i Holla.[362]
Faddere: Sten Hotvedt og Maren Hotvedt.
27. Lisbet Svensdatter, født 1764 i Holla,[363] døpt 28.12.1764 i Holla kirke.[364]
Faddere: Gunder Qvernodden, Rasmus Pedersen, Anders Olsen, Maren Nyhuus og Thore Jensdatter Rom.
Hun står ved gifte som Lisbet Svensdatter Hougen.
28. Gunder Olsen, født 1786 på Tangen i Kviteseid,[365] døpt 02.04.1786 i Kviteseid kirke,[366] død 04.06.1866 på Skogstad i Bamble,[367] gravlagt 09.06.1866 på Bamble kirkegård.[368]
Han står som ungkar Gunder Olsen Sunbø da de giftet seg.
Gunder er nevnt under Grotnes i Bygdesoga for Kviteseid. Han ble i Bamble bygdebok kalt Gunder Olsen Odden, Røymål fra Flåbygd i Telemark. Ifølge bygdesoga for Lunde side 54 ligger gården Røymål i Flåbygd. Under nordre Røymål var en plass kalt Odden. Gunder ble konfirmert i 1803. Ifølge en presteattest datert 30 mars 1831 flyttet han og familien til Bamble. Han ble husmann på plassen Skaugdalen u/Bamble gård i Bamble.
Han
døde på Skogstad hos sin sønn Ole som var leilending hos Blehr. Han gravlegges
som "husmand Gunder Olsen 82 aar
Skougstad".
Han giftet seg[369] 18.10.1807 i Kviteseid,[370] med Mari Jensdatter.
Barn:
14. i Jens Gundersen, født 1812 på Hægenes u/Rømål i Flåbygd i Telemark,[371] døpt 16.08.1812 i Kviteseid kirke,[372] død 11.04.1895 på Kil i Bamble,[373] gravlagt 17.04.1895 på Bamble kirkegård.[374] Han giftet seg[375] 08.09.1837 i Bamble kirke,[376] med Ingeborg Paulsdatter.
ii Ole Gundersen, født 1814 på Hægenes u/Rømål i Flåbygd i Telemark,[377] døpt 11.09.1814 i Lunde kirke,[378] død 1871 på Skogstad i Bamble.
Han er døpt i Lunde kirke. Det var Hr. Pastor Hedemark som døpte han. Han var leilending på Skogstad i Bamble. Det var Albert Blehr som eide gården. Han var ungkar og gårdbruker og kom fra Bamble gård da han gifte seg, født i Kvitseid står det. Han bor i 1865 på Skogstad. Han har barna Gunder, Hans og Kirsten Margrethe boende der. Faren bor der også som føderådsmann og enkemann på 86 år. Det er også to som tjener på gården.(Inger M. Nilsdatter38 år fra Bamble, og Carl Larsen på 15 år også fra Bamble)
På gården bor også ei Signe Helligsdatter. Hun står oppført som lægdslem,enke, 76 år født i Bø. De har to hester, 4 store kveg og 8 får på gården. De sår 1/8 del tønne kveite, 1/4 tønne bygg, 1 1/2 tønne havre og 3 tønner poteter.
Han giftet seg[379] (1) 01.04.1842 i Bamble kirke,[380] med Maren Kirstine Hansdatter, født 1815 på Høn i Bamble,[381] død 20.05.1853 på Skogstad i Bamble,[382] gravlagt 28.05.1853 på Bamble kirkegård.[383]
Han giftet seg[384] (2) 21.12.1866 i Bamble kirke, med Inger Marie Nilsdatter, født 1827 i Bamble,[385] død 1900.[386]
iii Inger Gundersdatter, født 1820 på Hegna i Kviteseid,[387],[388] døpt 15.10.1820 i Kviteseid kirke,[389] død 20.01.1865 på Bjerkeseth i Bamble,[390] gravlagt 28.01.1865 på Bamble kirkegård.[391]
Ifølge kirkeboken ved gifte var hun født i Flåbygd. Hennes foreldre festet plassen Skaugdalen u/Bamble gård, men kom fra Flåbygd. Hun var bara 19 år da hun giftet seg med Christen som da var 30.
Hun giftet seg[392] 18.10.1839 i Bamble kirke,[393] med Christen Olsen.
iv Ingebor Gundersdatter, født 18.08.1823 på Hegna i Kviteseid,[394] døpt 14.09.1823 i Kviteseid kirke.[395]
v Hans Gundersen, født 18.10.1825 på Hegna i Kviteseid,[396] døpt 20.11.1825 i Kviteseid kirke.[397]
29. Mari Jensdatter, født 1782,[398] død 07.05.1861 på Skogstad i Bamble,[399] gravlagt 14.05.1861 på Bamble kirkegård.[400]
Hun ble konfirmert i 1797, 16 år gammel.
Hun står som pike Mari Jensdatter Hegna da de giftet seg.
Hun døde på Skogstad hos sin sønn Ole som var leilending hos Blehr. Hun gravlegges i 1861 som "konen Mari Jensdatter 79 aar Skougstad".
30. Paul Halvorsen, født 1785 i Flesberg i Buskerud,[401] død 23.08.1856 på Heivandsplassen i Bamble,[402] gravlagt 30.08.1856 på Bamble kirkegård.[403]
Han var innflytter og bosatt fra 1823 på Heivandsplassen u/Bamble gård. Han kom fra Numedal. Etter dem var det ikke flere husmenn på plassen. Det er nå bare skog der. Han dør 62 år gammel står det i kirkeboken.
Jeg finner Paul Halvorsen i tilgangslistene til Asker datert 19. mai 1815. Der står det at han kom fra Flesberg.
Paul Halvorsen er fra Dusterud i Flesberg. Foreldra var Halvord Pålson og Ingebjørg Høljesdotter. De døde begge to med noen få dagers mellomrom på garden Åsleggen i desember 1800, og etterlot seg da 7 barn som kom til å måtte bo hver for seg i bygda.
En finner Paul på gården Dusterud i Flesberg som Povl Halvorsen 15 år gamme i 1801l. Han bor der med en Christopher Halvorsen på 5 år og de er benevnt som sønnesønner av gårdbrukeren Povl Olsen 79 år gift 2. gang med Aslaug Halvorsdatter 71 år gift 1. gang. Det er alle som bor på gården
Paul var under skifte etter farfaren i 1802 hos tømmermannen Ola Sandvika og kona Kjersti, som begge døde i 1815, altså samme året som Paul flytta til Asker. Omtale finnes i Flesbergboka, bl.a. bind 3 s. 407, f.
Paul og Marthe gifter seg i Asker 9. april 1815. Der står Poul som 29 år født i 1786. Det står at de begge var bosatt på Blegereje. De kan ha tjent der begge to? Han giftet seg rett etter at han kom til Asker så det kan være at han kjente Marte og kom dit for å gifte seg?
I avgangslistene for samme året står det at de begge flyttet til Røyken..
(Ministerialbok Asker 16 1814-1824 side 288). Maren 22 år og Paul er 29 år når de gifter seg og det står det samme i avgangslistene.
De flyttet 20. november 1815.
De bor på Bø i Røyken når de døper datteren der i 1821. Så har de flyttet til Bamble av en eller annen grunn.
Jeg finner dem også i tillgangslistene for 1816 i "Kirkeboken for Røyken 1814-56" side 627. Der står de som ektefolk og Paul som tjeneste kar.
Finner dem igjen i utgangslistene i 1822 i "Kirkeboken for Røyken 1814-56" side 581. Der står de som "husfolk" som flytter til "Bamle i Laurvig Grevskap", og med datteren Ingeborg.
Han giftet seg[404] 09.04.1815 i Asker kirke,[405] med Marthe Olsdatter.
Barn:
15. i Ingeborg Paulsdatter, født 08.04.1821 på Bøe i Røyken,[406] døpt 06.05.1821 i Røyken kirke,[407] død 29.09.1901 på Vissestad fattiggård i Bamble,[408] gravlagt 04.10.1901 på Bamble kirkegård.[409] Hun giftet seg[410] 08.09.1837 i Bamble kirke,[411] med Jens Gundersen.
31. Marthe Olsdatter, født 1793 på Hedemarken,[412] død 08.09.1879 på Heivannet i Bamble,[413] gravlagt 15.09.1879 på Bamble kirkegård.[414]
Marthe Olsdatter bodde i 1865 på plassen Heivannet i Bamble som husmann med jord. Hun er 76 år gammel og enke. Hun bor der alene med to tjenestejenter. De gifter seg i Asker 9 april 1815. Der står Marthe som 22 år og født i 1793. Hun og mannen Paul bodde i 1821 som husmannsfolk under gården Bøe i Røyken. Når hun dør står det at hun var født på Hedemarken i 1790.
Tipptippoldeforeldre
42. Anders Christenson Trefelt, født 15.01.1729 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige,[415] død 04.08.1802 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[416]
Han står som soldat, 73 år, når han dør på Mørtuvan i 1802. Fødselsdagen bekreftes i avskriften på internett over født i Mo sogn. Han står som Dragon Anders Trefelt da han giftet seg med Barbro.
Han giftet seg[417] 28.12.1764 i Naverstad kirke,[418] med Barbro Hansdotter.
Barn:
i Anna Andersdotter, født 14.09.1765 i Sverige.[419]
ii Hans Anderson, født 25.09.1767 i Sverige.[420]
21. iii Ingeborg Andersdotter, født 20.11.1775 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn,[421] død 18.03.1862 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[422] Hun giftet seg 22.01.1801 i Mo sogn i Bohuslen i Sverige,[423] med Olof Engelbrektson.
43. Barbro Hansdotter, født 08.11.1735 i Sverige,[424] død 07.04.1805 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[425]
Hun står som enke, 70 år når kun dør på Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn. Hun står som pige fra Rimserød da hun gifter seg med Anders.
48. Abraham Hansen, født 1732 på Høen i Bamble,[426] døpt 27.01.1732 i Bamble kirke,[427] død 18.09.1816 på Høen i Bamble,[428] gravlagt 26.09.1816 på Bamble kirkegård.[429]
Faddere: Elise Olsdatter, Mari Christensdatter. Gunder Rogn, Anders Findal og Ole Olsen.
Han eide en part av Høen som han i 1755 hadde fått skjøte på av sin mor for 150 rdl. Delen var på 1 hud og 6 skinn. I 1775 ble det opplyst at Abraham Høen hadde skutt en voksen bjørn. En finner han i tellingen fra 1882 på Høen med kone og 5 barn. Abrahams part av Høen ble i 1792 skjøtet over til sønnen Hans for 600 rdl.
Han giftet seg[430] 11.07.1754 i Bamble kirke,[431] med Mari Johannesdatter.
Barn:
i Malene Abrahamsdatter, født 1755 på Høen i Bamble,[432] døpt 16.03.1755 i Bamble kirke,[433] død 1756 på Høen i Bamble,[434] gravlagt 20.03.1756 i Bamble.[435]
Faddere: Tor Hansen Høn, Anne Torjusdatter, Johanne Johanesdatter Utgården, Ole Hansen Scaugen, Anders Torsen Wingerei, Lars Amundsen Tvetten.
ii Malene Abrahamsdatter, født 1756 på Høen i Bamble,[436] døpt 11.06.1756 i Bamble kirke.[437]
Faddere: Christen Bamble, Kirsti Hansdatter, Johanne Johannesdatter i Brevig, David Bjørnsen Oborsnes, Eric Andersen i Brevig, Thor Thorsen Høen.
De døper barn på Omborsnes i 1785 og 1787.
Hun giftet seg 11.10.1781 i Bamble kirke,[438] med Tellef Syversen.
iii Mari Abrahamsdatter, født 1757 på Høen i Bamble,[439] døpt 04.12.1757 i Bamble kirke.[440]
Faddere: Even Winger, kone Sophie Maria Torsdatter, Sophie Maria Hansdatter Høn, Nils Evensen Bamble, Hans Hansen Høn, Halvor Johansen Utgaarden.
De bodde på Utgården i Bamble.
Hun giftet seg[441] 22.07.1784 i Bamble kirke,[442] med Hans Olsen.
iv Kirstine Abrahamsdater, også kjent som Kirsten, født 1759 på Høen i Bamble,[443] døpt 29.09.1759 i Bamble kirke.[444]
Faddere: Christen Michelsen ? Bamble, Kirstine Hansdatter, Sophie Marie Hansdatter Høn, Ole Andersen Utgaarden, Elias Hansen Høn og Ole Olsen Scauen.
De døper barn bosatt i Langesund.
Hun giftet seg 29.12.1788 i Bamble kirke,[445] med Anders Pedersen.
v Lene Abrahamsdatter, født 1761 på Høen i Bamble,[446] døpt 14.03.1761 i Bamble kirke,[447] død 07.03.1838 på Tveten eje i Bamble,[448] gravlagt 13.03.1838 på Bamble kirkegård.[449]
Faddere: Thor Thorsen?, Inger Marie Sørensdatter Høn, Anders Andersen do, Christen Mickelsen Bamble, Hans Hansen Høn og Elias Hansen do.
Hun drev gården i flere år etter at mannen døde i 1809. Hun fikk i 1811 en premie på 25 rdl. av det kongelige danske landhusholdingsselskap fordi hun i løpet av 3 år hadde gravet 1549 alen grøfter samt anlagt en hadde med kjøkkenvekster og frukttrær (J. Neumann "Norske Landvæsens Samlinger" bd, 2 (1812) side 278.)
Hun giftet seg 09.06.1791 i Bamble kirke,[450] med Zakkarias Evensen.
vi Hans Abrahamsen, født 1762 på Høen i Bamble,[451] døpt 24.10.1762 i Bamble kirke,[452] død 01.04.1833 på Høen i Bamble,[453] gravlagt 06.04.1833 på Bamble kirkegård.[454]
Faddere: Ole Udgaarden, Helge Johannesen ?, Mette Thorsdatter Høn, Christen Mickelsen Bamble, Ole Hansen Sckauen og Hans Hansen Høn.
Overtok en del av gården Høen med skyld 1 hud og 6 skinn i 1792 fra sin far Abraham. Skifte etter Hans fant sted i 1833.
Han giftet seg[455] 04.10.1792 i Bamble kirke,[456] med Pernille Simensdatter.
vii Isak Abrahamsen, født 1765 på Høen i Bamble,[457] døpt 07.09.1765 i Bamble kirke.[458]
Faddere: Elias Høens kone Aleth Pedersdatter Høen, Mette Thorsdatter do, Christen Mickelsen Bamble, Thor Thorsen Høn og Ole Hansen Sckauen.
Han kom til Rosland.
Han giftet seg 25.09.1794 i Bamble kirke,[459] med Berthe Olsdatter.
24. viii Ole Abrahamsen, født 1770 på Høen i Bamble,[460] døpt 24.05.1770 i Bamble kirke,[461] død 26.10.1849 på Bjerkeseth-ejet i Bamble,[462] gravlagt 03.11.1849 på Bamble kirkegård.[463] Han giftet seg[464] (1) 21.06.1804 i Bamble kirke,[465] med Gunhild Christensdatter, født 1781 på Bjerkeseth i Bamble,[466] døpt 30.12.1781 i Bamble kirke,[467] død 26.06.1833 på Bjerkeseth i Bamble,[468],[469] gravlagt 04.07.1833 på Bamble kirkegård.[470] Han giftet seg (2) 06.01.1836 i Bamble kirke,[471] med Aase Christensdatter, født 1787 på Bjerkeseth i Bamble,[472] døpt 06.05.1787 i Bamble kirke,[473] død 10.10.1850 på Bjerkeseth eje i Bamble,[474] gravlagt 17.10.1850 på Bamble kirkegård.[475]
ix Aaste Maria Abrahamsdatter, også kjent som Aasta Marie, født 1773 på Høen i Bamble,[476] døpt 09.05.1773 i Bamble kirke.[477]
Faddere: Thor Høn, Inger Marie Sørensdatter, Anne Gregersdatter, Elias Hansen, Jens Mortensen ?, alle på Høn, Ole Olsen Hansen på Nenseth.
49. Mari Johannesdatter, født 1732 på Utgården i Bamble,[478] døpt 09.03.1732 i Bamble kirke,[479] død 27.11.1815 i Bamble,[480] gravlagt 11.12.1815 på Bamble kirkegård.[481]
Hun kom fra Utgården i Bamble.
50. Christen Jørgensen, født 1745 på Åsebø i Gjerstad,[482] døpt 21.11.1745 i Gjerstad kirke,[483] død 1796 på Bjerkeseth i Bamble,[484] gravlagt 21.12.1796 i Bamble kirke.[485]
Fra gard Strøms avskrifter:
Trol. 22/4-1777 i Eid. Copul. Samme dag.
Uk. Christen Jørgensen Dørredal, uden
foregaaende Trolowelse, med Pigen Kisten Larsd. Hovholt.
Caut.: Ole Nilsøn Hovholt og Knud
Andersøn Aarhuus af Gierpen Sogn.
De døper barn i Eidanger i 1777 og 1779. Var da bosatt på Hovholt hos sin svigerfar, Lars Andersen.
Christen kjøpte Bjerkeseth i Bamble i 1780 sammen med svigerfaren Lars Andersen. Han kjøpte ut Lars i 1786. Christen og hans bror Børge nevnes i 1774 som oppsittere på Dørdal i Bamble, idet de var eiere av 2 huder, mens faren også eide 2 huder.
Han giftet seg[486] 22.04.1777 i Eidanger kirke,[487] med Kirsten Larsdatter.
Barn:
i Ingeborg Christensdatter, født 1777 på Hovholt i Eidanger,[488] døpt 22.06.1777 i Eidanger kirke,[489] død 01.01.1811 på Bjerkeseth i Bamble,[490],[491] gravlagt 07.01.1811 på Bamble kirkegård.[492]
Faddere: Karen Andersdatter Haugholt, Marte Jørgensdatteer ibid, Lars Andersen ibid, Anders Nilsen Ibid, Christen Halvorsen Tveten.
Hun giftet seg (1) 23.01.1806 i Bamble kirke,[493],[494] med Gullik Larsen, født 1778 på Glittum i Bamble,[495] død 1809 på Bjerkeseth i Bamble.[496]
Hun giftet seg (2) 30.11.1810 i Bamble kirke,[497] med Christen Christensen, født 1780 på Hydal u/Gjømle i Bamble,[498] dåp 02.07.1780 i Bamble.[499]
ii Ole Christensen, født 1779 på Hovholt i Eidanger,[500] døpt 21.02.1779 i Eidanger kirke,[501] død 13.11.1804 på Bjerkeseth i Bamble,[502],[503] gravlagt 22.11.1804 på Bamble kirkegård.[504]
Faddere: Kari Andersdatter Haugholt, Marte Hansdatter ibid, Lars Andersen ibid, Lars Hansen ibid, Sigward Jørgensen fra Bamble sogn.
Ole var ugift.
25. iii Gunhild Christensdatter, født 1781 på Bjerkeseth i Bamble,[505] døpt 30.12.1781 i Bamble kirke,[506] død 26.06.1833 på Bjerkeseth i Bamble,[507],[508] gravlagt 04.07.1833 på Bamble kirkegård.[509] Hun giftet seg[510] 21.06.1804 i Bamble kirke,[511] med Ole Abrahamsen.
iv Anne Christensdatter, født 1784 på Bjerkeseth i Bamble,[512] døpt 26.09.1784 i Bamble kirke.[513]
v Aase Christensdatter, født 1787 på Bjerkeseth i Bamble,[514] døpt 06.05.1787 i Bamble kirke,[515] død 10.10.1850 på Bjerkeseth eje i Bamble,[516] gravlagt 17.10.1850 på Bamble kirkegård.[517]
Søster av hans første kone. Hun står som enke og fattiglem da hun ble gravlagt.
Hun giftet seg (1) 09.11.1811 i Bamble kirke,[518] med Christen Christensen, født 1780 på Hydal u/Gjømle i Bamble,[519] dåp 02.07.1780 i Bamble.[520]
Hun giftet seg (2) 06.01.1836 i Bamble kirke,[521] med Ole Abrahamsen, født 1770 på Høen i Bamble,[522] døpt 24.05.1770 i Bamble kirke,[523] død 26.10.1849 på Bjerkeseth-ejet i Bamble,[524] gravlagt 03.11.1849 på Bamble kirkegård.[525]
vi Kari Christensdatter, født 1790 på Bjerkeseth i Bamble,[526] døpt 18.04.1790 i Bamble kirke.[527]
vii Karen Christensdatter, født 14.01.1792 på Bjerkeseth i Bamble,[528],[529] døpt 22.01.1792 i Bamble kirke,[530] død 25.10.1861 på Åstad i Bamble,[531] gravlagt 31.10.1861 på Bamble kirkegård.[532] Hun giftet seg med Amund Hansen.
viii Jørgine Christensdatter, født 1794 på Bjerkeseth i Bamble,[533] døpt 24.12.1794 i Bamble kirke.[534]
51. Kirsten Larsdatter, født 1756 på Mo i Gjerstad,[535],[536] døpt 24.06.1756 i Gjerstad kirke,[537] død 01.10.1810 på Bjerkeseth i Bamble,[538],[539] gravlagt 08.10.1810 på Bamble kirkegård.[540]
Ved gifte med Christen i Eidanger står hun oppført som Kirsten Larsdatter Hovholt. Forlovere ved gifte var: Ole Nilsen Hovholt og Knud Andersøn Aarhus af Gjerpen sogn. ( Knut var bror av hennes far)
Hun bodde i 1801 på Bjerkeseth i Bamble som 45 år gammel enke. Hun bor der sammen med sin far og barna Ole 23 år, Gunhild 20 år, Anne 17 år, Aase 14 år, Kari 10 år og Jørgine 7 år.
Kirsten døde på Bjerkeseth i 1810, 53 år gammel.
Hun giftet seg[541] (1) 22.04.1777 i Eidanger kirke,[542] med Christen Jørgensen, født 1745 på Åsebø i Gjerstad,[543] døpt 21.11.1745 i Gjerstad kirke,[544] død 1796 på Bjerkeseth i Bamble,[545] gravlagt 21.12.1796 i Bamble kirke.[546]
Hun giftet seg (2) 08.11.1804 i Bamble kirke,[547] med Claus Henriksen, født ca 1751,[548] død ca 1807 på Bjerkeseth i Bamble.[549]
52. Niels Carlsen, født ca 1721 på Helgen i Holla,[550] død 22.11.1812 på Teigen i Holla.[551]
Bodde i 1801 på Teigen (Tejgen) i Bø. Han står der som husmann med jord 80 år gammel og i 1. ekteskap.
Han giftet seg[552] med Turid Kitilsdatter.
Barn:
26. i Kittil Nielsen, født ca 1751 på Teigen i Landsmarka i Lunde.[553] Han giftet seg 16.02.1791 i Holla kirke,[554] med Lisbet Svensdatter.
ii Carl Nilsen, født ca 1766 på Teigen i Holla.[555]
iii Carl Nilsen, født ca 1769 på Teigen i Holla.[556]
Han er i 1801 bruker av halvdelen av husmannsplassen Teigen i Bø. Det er trolig han far, Nils Carlsen som bruker den andre delen.
Han giftet seg (1) 19.02.1794 i Holla,[557] med Birthe Knudsdatter, født 1774 på Løkka u/Tinholt på Helgen i Holla,[558] døpt 1774 i Holla,[559] død ca 1795 på Teigen i Holla.[560]
Han giftet seg[561] (2) ca 1796,[562] med Dorthe Nilsdatter, født ca 1771.[563]
53. Turid Kitilsdatter, født ca 1727 på Vestgard, Eika i Bø,[564] død 17.03.1806 på Landsmarka i Lunde.[565]
Bodde i 1801 på Teigen (Tejgen) i Bø.
54. Svend Hansen, født 1724 på Lien i Holla,[566] døpt 1724 i Holla,[567] død 1797 på Haugen i Holla,[568] gravlagt 16.10.1797 på Holla kirkegård.[569]
Det er ikke ført faddere i kirkeboken. I 1743 er en Svend Hansen Meltej konfirmert. Rett over han står Sebjørn Hansen i Prestegården. Det kan være to brødre som er konfirmert samme år men tjente på hvert sitt sted.
I 1762 var Sven Hansen og Maren Kiøstolsdatter i en plass under Romnes vestre " i meget fattig omstændighed ".
I 1782 finner vi dem i tellingen for Holden Wibetoe Skydsskaffer Svend, kone og 2 barn.
De døper en datter i Solum i 1751 og en datter Rafnes ejet i Bamble i 1757.
De har således flyttet en del rundt.
Det er skifte etter Svend på Haugen (Vibeto midtre) i 1797:
1797 NTS 1797-1800 541b-542b
Enkemann Svend Hansen, død;
døtre: 1. Børthe Svendsdtr. gm. Anders
Jensen på Bratsbergkleiva ved Skien; 2. Lisbeth Svendsdatter gm. Kittil Nielsen
Skysskaffer, her i bygda; 3. Kirstie Svens datter, umyndig, ugift; 4. Gurie
Svendsdatter, umyndig, ugift.
Han giftet seg (1) 30.12.1748 i Holla kirke,[570] med Maren Kiøstolsdatter, født 1724 på Lommerud i Holla,[571] døpt 1724 i Holla kirke,[572] død ca 1787 på Haugen i Holla.[573]
Han giftet seg (2) 30.07.1788 i Holla kirke,[574] med Marthe Tygesdatter, født 1747 på Hegna u/Håtvet Lille i Holla,[575] døpt 1747 i Holla.[576]
Barn med Maren Kiøstolsdatter:
i Kirsten Svensdatter, født 1749 i Holla, døpt 20.04.1749 i Holla kirke.[577]
Faddere: Ole Tufte, Halvor Tufte, Johannes Borgen, Kirsten Tufte og Gro Søve.
ii Maren Svensdatter, født 1751 i Solum, døpt 28.11.1751 i Solum kirke,[578] død 06.04.1775 på Haugen i Holla.[579]
Faddere: Erich Houchelien, Niels Svensøn, Marthe Houchelien, Anne Jørgensdatter.
iii Berte Svensdatter, født 1754 i Holla,[580] døpt 07.12.1754 i Holla kirke.[581]
Faddere: Ole Jelset, Ole Baxaas, Ole Fosse, Aslou Huvet og Maren Hansdatter Hvalen.
Ifølge skifte etter hennes far var hun i 1797 gift med Anders Jensen og bodde da på Bratsbergkleiva ved Skien. Hun var ugift ved skifte etter moren i 1787.
Hun giftet seg[582] med Ander Jensen.
iv Guri Svensdatter, født 1757 på Rafnes ejet i Bamble,[583] døpt 04.09.1757 i Bamble kirke.[584]
Faddere: Jon Tostensens kone Groe Jonsdattter Rafnes eje, Jørgen Christensen? ...?, Rasmus Jørgensen ibid, Hans Engebretsen Rafnes, Loretz Olsen ved? ....?
Etter skifte etter faren i 1797 står hun som umyndig og ugift, og at hun ei var ved sin rette helbred.
I 1801 er Guri bosatt hos sin søster Lisbet og hennes familie på en husmannsplass u/Håtvedt i Holla. Hun står da som ugift og videre lægslem og vanfør.
v Kirsten Svensdatter, født 1761 i Holla,[585] døpt 05.08.1761 i Holla kirke.[586]
Faddere: Claus Romenes, Christen Qvernodde, Peder Romenes, Anne Romenes og Gro Kiøstolsdatter.
Hun fikk et uekte barn med Svend Sveinungsen i februar i 1796.
Forhold til Svend Sveinungsen.
27. vi Lisbet Svensdatter, født 1764 i Holla,[587] døpt 28.12.1764 i Holla kirke.[588] Hun giftet seg 16.02.1791 i Holla kirke,[589] med Kittil Nielsen.
vii Karen Svensdatter, født 1768 i Holla, døpt 17.04.1768 i Holla kirke.[590]
Faddere: Jon Andersen Tofte, Anders Andersen Tofte, Christen Andersen Tofte, Kirsten Haugen og Inger Pgaarden.
Død før 1797.
55. Maren Kiøstolsdatter, født 1724 på Lommerud i Holla,[591] døpt 1724 i Holla kirke,[592] død ca 1787 på Haugen i Holla.[593]
Faddere: Hans Hougen, Kiøstel Tronsen, Kirsten Tausan, Maren Jonsdatter og Maren Tronsdatter.
Hun ble konfirmert i Holla i 1740. Bodde da på Lommerud.
Det var skifte etter henne på Haugen (Tufte nordre) i 1787:
1787 NTS 1787-92 383a-383b
Mari Kiøstolsdatter, død;
enkemann Svend og barna: Berthe
Svendsdatter, gift; Guri, "hjemme og ej ved sin rette Hælbred",
umyndig; Kirsti, umyndig; Lisbeth, umyndig. Formynder for Guri: Hans Anundsen
Vibeto; for Kirsti: Anders Steensen Vibeto; for Lisbeth: Fredrich Olsen Vibeto.
56. Ole Larsen.
Jeg finner Ola Larson i Kviteseid Ættesoge på som ligger på websiden til Kviteseid Kommune. Han står der oppgitt som gift med Ingerid Knudsdatter fra Kilen i 1776. Bosatt på Grotnes. De har 4 barn ifølge Ættesoga, 3 født på Tveit og en på Tangen.
I kirkeboken ved trolovelsen synes jeg det står "ungkarl Ole Larson Fjaagesund".
Han giftet seg[594] 24.11.1776 i Kviteseid kirke,[595] med Ingerid Knudsdatter.
Barn:
i Lars Olsen, født 1777.[596]
ii Birgit Olsdatter, født 1778.[597]
iii Anne Olsdatter, født 1780.[598] Hun giftet seg 1811,[599] med Thor Aanundsen.
iv Gunder Olsen, født 14.02.1785 på Hægenes u/Rømål i Flåbygd i Telemark,[600] døpt 16.02.1785 i Kviteseid kirke.[601]
1785,
Februarius d. 16de. Fastepræd. ved Bøe, Døbte Ole Hægnas Søn Gunder, fød den
14de Febr.
28. v Gunder Olsen, født 1786 på Tangen i Kviteseid,[602] døpt 02.04.1786 i Kviteseid kirke,[603] død 04.06.1866 på Skogstad i Bamble,[604] gravlagt 09.06.1866 på Bamble kirkegård.[605] Han giftet seg[606] 18.10.1807 i Kviteseid,[607] med Mari Jensdatter.
57. Ingerid Knudsdatter, født 1742.[608]
Hun står i Kviteseid bygesoge som Ingerid Knudsdatter Kilen. Hun kom fra gården Kilen i Kviteseid.
60. Halvor Paulsen, født 1759 i Flesberg i Buskerud,[609] død 1800 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud.[610]
Halvor kom fra Dusterud da de giftet seg.
I Flesberg bygdebok kan man lese dette om Halvor:
Halvor og Ingebjørg bodde i Dusterud i 1779
og i Tonby i 1781. Halvor kjøpte så gården Åsleggen av Bjørn Jonson for 330 rdl
og bosatte seg der .Han og konen Ingeborg døde med få dagers mellomrom i
desember 1800, først han og så hun. Han var da 41 år og hun 44 år. Barnelfokken
ble spredd utover i bygden. Ved skifte etter farfaren i 1802 var Kristoffer og
Hellek hos bestemoren sin, Gullek var hos Hølje Lehøvd, Halvord var hos Hellek
Grøsli, Aslaug var hos Sevat Solom, Pål var hos Ola Sandvik og Ola tjente hos
Hellek Sønnåsen.
Ved siden av barneflokken som er nevnt fikk de ei dødfødt datter i 1783.
Han giftet seg[611] 18.10.1777 i Lyngdal i Buskerud,[612] med Ingeborg Høljesdatter.
Barn:
i Ole Halvorsen, født 1779 på Dusterud i Flesberg i Buskerud,[613] døpt 07.02.1779 i Lyngdal i Buskerud.[614]
Ole bor i 1801 på gården Åsleggen i Flesberg sammen med broren Hellik på 21 år og søsteren Aslaug på 13. Ole er 22 år i 1801. Under skifte ettter farfaren i 1802 tjente Ole hos Hellek Sønnåsen. Ettter at han giftet seg skrev han seg for Dusterud ei stund, men har nok så flyttet fra Flesberg ifølge bygdeboken.
Han giftet seg[615] 05.08.1804 på Flesberg i Buskerud,[616] med Sirid Engebretsdatter.
ii Hellik Halvorsen, født 1781 på Tunbye i Flesberg i Buskerud,[617] døpt 21.10.1781 i Lyngdal i Buskerud.[618]
Hellik bor i 1801 på gården Åsleggen i Flesberg sammen med broren Hellik på 22 år og søsteren Aslaug på 13. Hellik er 21 år i 1801. Ved skifte etter farfaren i 1802 bodde Hellek hos bestemoren sin. Han bodde videre på Åsleggen noen år med familien. Familien har så trolig flyttet ut av bygden. De er ikke registrert døde i bygden ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[619] 09.04.1807 i Flesberg,[620] med Ambjørg Olsen.
iii Paul Halvorsen, født 1783 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud,[621] døpt 28.09.1783 i Lyngdal i Buskerud,[622] død 29.09.1783 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud.[623]
30. iv Paul Halvorsen, født 1785 i Flesberg i Buskerud,[624] død 23.08.1856 på Heivandsplassen i Bamble,[625] gravlagt 30.08.1856 på Bamble kirkegård.[626] Han giftet seg[627] 09.04.1815 i Asker kirke,[628] med Marthe Olsdatter.
v Aslaug Halvorsdatter, født 1788 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud.[629]
Hun bor 13 år gammel med sine to brødre Ole og Hellik på Åsleggen i 1801.
vi Halvor Halvorsen, født 1792 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud,[630] død før 1865.[631]
Han bodde som nygift på gården Østre Øyberg i Flesberg. Halvor og Marit var enere på Nerli og Gjømle, så en plass under Li, og til sist noen plasser under Fjøse og Nedre Lia i Svene der Marit dør i 1832, 47 år gammel.
Halvor gifter seg på nytt året etter med Sigri Tjøstølvsdatter. Halvor og Sigri bodde først på Li og senere var de brukere på Østre Øyberg igjen midt på 1830 årene. Så flyttet de til Fjøseige og i 1838 tok de utflytting til Eiker. Halvor flyttet som man ser en rekke ganger.
Da datteren Jårån døde i 1842 bodde foreldrene på Hofsgårdsplassen på Eiker, men barnet ble gravlagt på Svene. Datteren Maret var på en plass under Jøranrud på Eiker da hun gikk for presten i 1849, og i 1865 var hun sammen med moren sin på en plass som het Bråtån, hos en som het Lars NIlsson. Sigrid Tjøstølvsdatter var da ei fattig enke. Hun døde i 1880 på en plass under Liverud på Fiskum.
Alt dette ifølge bygdeboken.
Han giftet seg (1) før 1821,[632] med Maret Olsdatter, født ca 1785,[633] død 1832 på Nedre Lia i Svene i Flesberg.[634]
Han giftet seg (2) 1833,[635] med Sigri Tjøstølvsdatter, født 1802,[636] død 1880 u/Liverud på Fiskum.[637]
vii Kristoffer Halvorsen, født 1795 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud.[638]
Han bodde i 1801 hos sin farfar på Dusterud på Flesberg. Han og Gjertrud bodde i 1820 år på Taksrud u/Nerli i Flesberg. De bodde hos Mari Olsdatter som var på denne plassen til hun døde der ugift i 1862. Hun må ha hatt husrom til overs for det bodde stadig folk der. Han skrev seg Lehøvd og hun skrev seg Værås da de giftet seg i 1822. Familien flyttet til Eiker i 1828. Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg 1822,[639] med Gjertrud Helleksdatter.
viii Gullek Halvorsen, født 1798 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud,[640] død 1866.[641]
Bodde ifølge Flesbergboka på Vika.
Han giftet seg (1) 1820,[642] med Abelone Persdatter.
Han giftet seg (2) 1826,[643] med Jårån Olsdatter.
61. Ingeborg Høljesdatter, født 1756 på Lehøvd i Flesberg,[644] død 1800 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud.[645]
Hun døde i desember 1800, 44 år gammel. Hun og mannen døde rett etter hverandre. De døde fra 8 barn som da måtte bo hver for seg i bygda. Hun kom fra gården Lehøvd i Flesberg.
3. tipp-oldeforeldre
84. Christen Stenarsson, født ca 1701,[646] død 28.07.1763 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[647]
Det ser ikke ut til at han er gift 1. gang i Mo sogn. Han dør på Fløtemarken i 1763, 52 år gammel. Fra 1743 får han flere barn med sin andre hustru Anne Jonsdotter på Fløtemarken. Han står da som Christen Ulfstrøm. Det at han er 52 år gammel når han dør, er nokk ikke rett, da han får sitt første barn i 1725. Der er mer trolig at han er 10 år eldre.
Han giftet seg (1) med Karin Andersdotter, født 1702,[648] død 17.03.1741 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[649]
Han giftet seg (2) 03.01.1742 i Mo kirke i Tanum i Sverige,[650] med Anne Jonsdotter, født 25.09.1725 på Elserød i Mo sogn i Sverige.[651]
Barn med Karin Andersdotter:
i Marin Christensdotter, født 11.12.1725 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[652]
42. ii Anders Christenson Trefelt, født 15.01.1729 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige,[653] død 04.08.1802 i Mørtuvan u/Liverød i Mo sogn.[654] Han giftet seg[655] 28.12.1764 i Naverstad kirke,[656] med Barbro Hansdotter.
iii Olof Christenson, født 14.09.1731 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[657]
iv Kirsten Christensdotter, født 24.11.1733 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[658]
v Børta Christensdotter, født 20.08.1737 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[659]
vi Anna Christensdotter, født 13.03.1739 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[660]
Barn med Anne Jonsdotter:
vii Jon Christenson, født 12.11.1742 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[661]
viii Jon Christenson, født 1743 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[662]
ix Barbro Christensdotter, født 15.12.1745 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[663]
x Anna Christensdotter, født 28.09.1747 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[664]
xi Christen Christenson, født 27.10.1749 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[665]
xii Theodora Christendotter, født 16.01.1753 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[666]
85. Karin Andersdotter, født 1702,[667] død 17.03.1741 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[668]
Hun dør på Fløtemarken i 1741, 39 år gammel.
96. Hans Christensen, født ca 1673,[669] død 1742 på Høen i Bamble,[670] gravlagt 22.11.1742 på Bamble kirkegård.[671]
I 1709 finner en Hans nevnt på Kjær i Bamble.
I 1711 opplyses at Hans og Sophie bor på Kjær med et barn og to tjenestefolk. De flytter senere til Høn.
De solgte i 1721 Kjær til "Veledle Hr. Capitan Christopher Budde" for 150 rdl. Lars Nielsen Lerstang, kjøpmann i Brevik (Se" Brevik gjennom tidene" 1,s43 o.fl.st.). Skjøtet i 1720 4 huder i Høn til Hans Christenssøn Kjær.
I 1723 finner vi Hans som oppsitter på Høn ved siden av Ole Olssøn.
Det står ved hans død at han ble 69 år gammel.
Det var skifte etter Sophie i 1727:
1727 11/2
Sophie Olsdtr. + e.m. Hans
Christensen Protokoll 3a s. 78a
Høn
Barn:
1.
Tor Hansen, 19 år
2.
Ole Hansen, 12 år
Brt. 208 - 2 - 1
Nt. 144 - 0 - 1
Jordegods: 1.
Høn 4 hud
2. Skare 9 skinn
Det var skifte etter Hans Christensen i 1743:
1743 13/3 Hans Christensen + e. Aaste Christensdtr. Protokoll 4 s. 296
Høn
Barn i avd. 1. ekteskap:
1.
Thor Hansen
2.
Ole Hansen
Barn i avd. 2. ekteskap med
enken:
3.
Abraham Hansen, 11 år
4.
Isach Hansen, 8 år
5.
Elias Hansen, 3 år
6.
Kirsten Hansdtr., 13 år
7.
Sophia Maria Hansdtr., 5 år
Brt. 452 - 2 - 20
Nt. 196 - 2 - 12
Jordegods: i Høn 3 huder m.b. takst 300 rdr.
i Skogen 1 œ skind m.b. takst 5 rd.
i Schougs Skogen et stk skog iflg. skjøte 1734 12/7, takst 62 - 0 - 21
(Ole Hansen (ca. 1713-1769) sønn av 1. kone,
Sophie Olsdtr., død 1726.
Han ble gift 1738 med Inger Larsdtr. og
bosatt på Skogen).
Han giftet seg[672] (1) 15.10.1703 i Bamble,[673] med Sophie Olsdatter, født ca 1688,[674] død 1726 på Høen i Bamble,[675] gravlagt 22.11.1726 på Bamble kirkegård.[676]
Han giftet seg[677] (2) 15.10.1727 i Bamble kirke,[678] med Aaste Christensdatter, født ca 1699 i Bamble,[679] død 1762 på Høn i Bamble,[680] gravlagt 19.05.1762 på Bamble kirkegård.[681]
Barn med Sophie Olsdatter:
i Tor Hansen, født 1706 på Glittum i Bamble,[682] døpt 31.10.1706 i Bamble,[683] død 1784 på Høen i Bamble,[684] gravlagt 16.09.1784 i Bamble.[685]
Faddere: Ole Glittum, Clas?(Tor?) Glittum, Ane Breche, Ane Glittum, Magrethe Torsdatter.
Han overtok i 1742 skjøte på halvparten av skogen han far eide på gården Skogen Gnr.55 i Bamble. Han overdro dette i 1747 til sin bror Ole.
I 1747 oppføres Tor som eier av 3 huder i Høn. Senere ervervet han ytterligere 2 skinn i gården.
Han gravlegges som Thoer Hansen Høen 79 aar".
Det var skifte etter han i 1785:
1785
5/1 Thor Hansen + g. Anne Thorsdtr. Protokoll
11 fol. 2b
Høn,
"Høen" g.
1.g. Mette Olsdtr. +
Barn i 1.
1.
Sophie Marie Thorsdtr. +
v.g.m. Even Nilsen. 7 barn.
a. Lars Evensen Vinje, myndig
b. Ole Evensen, myndig
c. Nils Evensen, 19 år
d. Thor Evensen, 9 år
e. Methe Christine Evensdtr.
g.m. Jon Simonsen Torsdal i
Bamble
f. Gunnild Evensdtr., ? år
g. Siri Evensdtr., 13 år
Barn i 2.
2.
Thor Thorsen, myndig, her
3.
Methe Thorsdtr. g.m. Peder Ulstrup
gjestgiver i Langesund.
Avd.'s far: Hans Christensen + Høn
Gods:
Skjøte til faren Thor Thorsen på halve Høn: 1766 30/1: 899 rdl.
+
endel skogstykker til avdødes far: 1742 og 1759. Takst. 600 rdl.
Brutto
2254 - 1 - 10
Netto:
2102 - 2 - 0
ad
skogstykkene:
Kjøpt
fra gården Schougen: navn nå: Mongskog og Egelund.
1. skjøte
1742 5/11 og fra Anders Amundsen Høn til nå avdøde Thor
Hansen
Høn, dat. 1759 17/5
(Thor
Hansen (1706-1784) gift 2. gang med Anne Torsdatter Rogn (1706-
1786). Sønnen, Thor (1732-), er forfar til Øystein
Sorter i Langesund).
Han giftet seg (1) 18.07.1728 i Bamble,[686] med Mette Olsdatter, født 1703 på Høen i Bamble,[687] døpt 04.03.1703 i Bamble,[688] død 1730 på Høen i Bamble,[689] gravlagt 29.01.1730 på Bamble kirkegård.[690]
Han giftet seg (2) 03.07.1731 i Bamble,[691] med Anne Torsdatter, født 1706 på Nordre Rogn i Bamble,[692] døpt 21.11.1706 i Bamble,[693] død 1786 på Høen i Bamble,[694] gravlagt 18.02.1786 i Bamble.[695]
ii Ole Hansen, født 1713 på Kjær i Bamble,[696] døpt 09.04.1713 i Bamble,[697] død 1769 på Skogen i Bamble,[698] gravlagt 19.08.1769 i Bamble.[699]
Faddere: Gunnar Glittum, Rasmus Glittum, Amund Hoche, Kari Glittum, Helie Larsdatter.
Han overtok sin bror del av gården Skogen i Bamble i 1747. Ole oppføres i 1747 som eier av hele gården Skogen.
Han giftet seg[700] 23.07.1738 i Bamble,[701] med Inger Larsdatter.
Barn med Aaste Christensdatter:
iii Kirsti Hansdatter, født 1729 på Høen i Bamble,[702] døpt 11.09.1729 i Bamble,[703],[704] død 1770 på Bamble gård i Bamble,[705] gravlagt 31.01.1770 på Bamble kirkegård.[706]
Faddere: Alis Høen, Mari Christensdatter, Hans Tveten, Lars Fostvedt, Ole Gundersen.
Hun kom fra Høn står det ved vielsen.
Hun giftet seg[707] 25.07.1746 i Bamble,[708] med Christen Michelsen.
48. iv Abraham Hansen, født 1732 på Høen i Bamble,[709] døpt 27.01.1732 i Bamble kirke,[710] død 18.09.1816 på Høen i Bamble,[711] gravlagt 26.09.1816 på Bamble kirkegård.[712] Han giftet seg[713] 11.07.1754 i Bamble kirke,[714] med Mari Johannesdatter.
v Isak Hansen, født 1734 på Høen i Bamble,[715] døpt 26.09.1734 i Bamble,[716] død 1762 i Bamble,[717] gravlagt 18.12.1762 i Bamble.[718]
Faddere: Anne Torsdatter, Margrethe Christensdatter, Ole Høen, Zacherias Stokke, Ivar Rogn.
Han gravlegges som "Isach Hansen Høen gl. 28 aar".
vi Sophie Marie Hansdatter, født 1737 på Høen i Bamble,[719] døpt 17.11.1737 i Bamble,[720] død 22.09.1810 på Trosby i Bamble,[721] gravlagt 29.09.1810 på Bamble kirkegård.[722]
Faddere: Tore Stoche, Marie Christensdatter, Thoer Vingen, Helge Svendsen, Søren Rogn.
Sophie bodde i 1801 på Trosby son enke på 65 år. Hun bodde der sammen med sine to døtre Anne og Inger Marie, henholdsvis 24 og 20 år gammle.
Hun gravlegges som "Simon Trosbyes enke Sophie Hansdatter 73 aar gammel".
Hun giftet seg (1) 25.09.1760 i Bamble,[723] med Anders Arnoldsen, født 1734 på Rørholt i Bamble,[724] døpt 07.03.1734 i Bamble,[725] død 1761 på Rørholt Søndre i Bamble,[726] gravlagt 17.01.1761 i Bamble.[727]
Hun giftet seg (2) 14.01.1766 i Bamble,[728] med Simen Sørensen, født 1733 på Trosby i Bamble,[729] døpt 15.03.1733 i Bamble,[730] død 06.04.1800 på Trosby i Bamble,[731] gravlagt 15.04.1800 i Bamble.[732]
vii Elias Hansen, født 1740 på Høen i Bamble,[733] døpt 27.03.1740 i Bamble.[734]
Faddere: Anne Torsdatter, Mari Larsdatter, Lars Simonsen, Tron Hansen, Giert Olsen.
Han eide fra 1762 en part i Høen av skyld 1 hud og 4 skinn. I 1793 skjøtet han sin del av gården over til sin sønn Hans.
Han giftet seg 05.07.1762 i Bamble,[735] med Alette Pedersdatter.
97. Aaste Christensdatter, født ca 1699 i Bamble,[736] død 1762 på Høn i Bamble,[737] gravlagt 19.05.1762 på Bamble kirkegård.[738]
Hun og Hans forlovet seg i Bamble 29. juni 1727. Forloverne var Hans Tveten og Ole Høen.
Hun gravlegges som afg. Hans Christenson enke Aaste Christensdatter Høen gl 63 aar".
98. Johannes Halvorsen, født ca 1690 på Grasmyr i Bamble,[739] død 1743 på Utgården i Bamble,[740] gravlagt 12.12.1743 på Bamble kirkegård.[741]
Han var oppsitter på gården Utgården i Bamble.
Matrikkelen av 1723 opplyser at Johannes Halvorsen var oppsitter ved siden av sin far. Utsæden bestod av 1/2 tønne bygg, 1 tønne blandekorn og 10 tønner havre. Av høy kjørte de inn 24 lass. Dyreholdet omfattet 1 hest, 9 storfe og 6 sauer.
Johannes eide 1 hud og 11 4/21 skinn i Utgården ved sin død. Men ifølge bygdeboken solgte han før sin død 6 skinn til Jacob Nielsen Arneplass, 2 1/2 skinn til Søren Gulliksøn og 2 skinn til Lars Gundersen Utgården.
Johannes var 42 år ved faren død i 1732.
Det var skifte etter han i 1744:
1744 25/1
Johannes Halvorsen + e. Malene
Jonsdtr. Protokoll 4 s. 330b
Utgården
Barn:
1.
Zacharias Johannessen, myndig
2.
Lars Johannessen, myndig
3.
Jacob Johannessen, 22 år
4.
Halvor Johannessen, 7 år
5.
Helge Johannesdtr., 24 år
6.
Anne Johannesdtr., 17 år
7.
Johanna Johannesdtr., 16 år
8.
Maren Johannesdtr., 12 år
Brt. 159 - 1 - 15 5/7
Nt. 71 - 2 - 7 5/7
Jordegods: 1 hud 1 3/28 skind i
Utgården. Takst 109 - 0 - 21 5/7.
Han giftet seg[742] 19.04.1716 i Bamble kirke,[743] med Malene Johnsdatter.
Barn:
i Zacharias Johannesen, født 1716 på Utgården i Bamble,[744] døpt 19.07.1716 i Bamble kirke.[745]
Han seilte utenlands fra Holland.
ii Lars Johannesen, født 1718 på Utgården i Bamble,[746] døpt 20.03.1718 i Bamble.[747]
Han seilte utenlands fra Holland.
iii Helene Johannesdatter, født 1720 på Utgården i Bamble,[748] døpt 30.06.1720 i Bamble.[749] Hun giftet seg[750] med Ole Utgården.
iv Jacob Johannesen, født 1722 på Utgården i Bamble,[751] døpt 29.03.1722 i Bamble,[752] død 1750 på Utgården i Bamble,[753] gravlagt 09.04.1750 på Bamble kirkegård.[754]
v Annund Johannesen, født 1724 på Utgården i Bamble,[755] døpt 05.03.1724 i Bamble.[756]
vi Anne Johannesdatter, født 1725 på Utgården i Bamble,[757] døpt 04.11.1725 i Bamble kirke.[758] Hun giftet seg[759] med Ole Tellefsen.
vii Johanne Johannesdatter, født 1728 på Utgården i Bamble,[760] døpt 16.02.1728 i Bamble,[761] død 1767 i Bukten i Brevik,[762] død 28.04.1767 på Brevik kirkegård.[763]
Bodde i Brevik. Bodde i Bukten.
Hun giftet seg[764] med Erik Andersen.
viii Mari Johannesdatter, født 1730 på Utgården i Bamble,[765] døpt 26.02.1730 i Bamble kirke.[766]
49. ix Mari Johannesdatter, født 1732 på Utgården i Bamble,[767] døpt 09.03.1732 i Bamble kirke,[768] død 27.11.1815 i Bamble,[769] gravlagt 11.12.1815 på Bamble kirkegård.[770] Hun giftet seg[771] 11.07.1754 i Bamble kirke,[772] med Abraham Hansen.
x Daarte Johannesdatter, født 1734 på Utgården i Bamble,[773] døpt 12.06.1734 i Bamble.[774]
xi Halvor Johannesen, født 1736 på Utgården i Bamble,[775] døpt 29.01.1736 i Bamble.[776]
99. Malene Johnsdatter, født ca 1688,[777] død 1752 på Utgården i Bamble,[778] gravlagt 27.12.1752 på Bamble kirkegård.[779]
Ifølge mormonerarkivet er hun søster til Marthe Maritte Johnsdatter på Vestøl i Gjerstad. Dette har jeg ikke fått bekreftet på noen måte.
Hun døde i 1752, 64 år gammel.
Det var skifte etter Melene i 1753:
1753 21/2
Mallene Jensdtr. +
Protokoll 4 s. 427b
Utgården
Barn:
1.
Halvor Johannessen, 15 år
2.
Hellie Johannesdtr., g.m. Ole Andersen Utgården
3.
Anne Johannesdtr., 15 år
4.
Johanne Johannesdtr., 24 år
5.
Maren Johannesdtr., 20 år
alle ugifte
Brt. 246 - 2 - 14.
100. Jørgen Christensen, født 1714 på Åsebø i Gjerstad,[780] døpt 24.01.1714 i Gjerstad kirke,[781] død 1793 på Nordre Sem i Gjerpen,[782] gravlagt 21.01.1793 i Gjerpen.[783]
Kjøpte i 1749 skjøte på 2 huder 3 skinn i gården Dørdal. Jørgen skal ha flyttet dit ca 1750.
Sønnene Christer og Børge nevnes i 1774 som oppsittere på Dørdal, idet de var eiere av 2 huder, mens faren også hadde 2 huder.
Jørgen står i ca 1778 som eier av gården Sem Br.nr.8 i Gjerpen Familien kom fra Gjerstad. Ole Einarsen Lunden og Anders Einarsen Lunden var forlovere ved bryllupet til Jørgen og Gunhild. Som nygifte bodde de på Åsbø, trolig hos Jørgens foreldre.
Han giftet seg[784] 24.06.1742 i Gjerstad kirke,[785] med Gunhild Borgarsdatter.
Barn:
i NN Jørgensen, født 1744 i Gjerstad, gravlagt 05.10.1744 i Gjerstad.
Nyfødt Drengebarn.
50. ii Christen Jørgensen, født 1745 på Åsebø i Gjerstad,[786] døpt 21.11.1745 i Gjerstad kirke,[787] død 1796 på Bjerkeseth i Bamble,[788] gravlagt 21.12.1796 i Bamble kirke.[789] Han giftet seg[790] 22.04.1777 i Eidanger kirke,[791] med Kirsten Larsdatter.
iii Anne Jørgensdatter, født 1748 på Åsebø i Gjerstad,[792] døpt 25.02.1748 i Gjerstad kirke,[793] død 1748 på Åsebø i Gjerstad,[794] gravlagt 09.05.1748 i Gjerstad.[795]
iv Børge Jørgensen, født 1749 på Åsebø i Gjerstad,[796] døpt 25.05.1749 i Gjerstad kirke,[797] død 1799 på Nordre Sem i Gjerpen,[798] gravlagt 19.03.1799 i Gjerpen.[799]
Børge og hans bror Christen står i 1774 som oppsittere på Dørdal i Bamble, idet var eiere av 2 huder, mens faren også hadde 2 huder.
Han bodde senere i på Sem i Gjerpen. Det er nevnt at hans dødsbo i 1801 eide en part i Nordre Sem. Han bodde på en part av Nordre Sem som var skilt ut fra farens part.
Da Børge og Anne døde tidlig, fikk barna bo hos sin svigerfar Sigvald på nabogården. De vokste opp der.
Han giftet seg 30.09.1779 i Gjerpen kirke,[800] med Anne Nilsdatter.
v Anne Jørgensdatter, født 1752 på Dørdal i Bamble,[801] døpt 19.03.1752 i Bamble kirke.[802]
De bodde i Sannidal.
Hun giftet seg[803] med Nils Hansen.
vi Kari Jørgensdatter, født 1755 i Dørdal i Bamble,[804] døpt 16.11.1755 i Bamble kirke.[805]
De bodde i Bamble.
Hun giftet seg[806] med Wraal Jensen.
vii Sigvald Jørgensen, født 1758 på Dørdal i Bamble,[807] døpt 21.02.1758 i Bamble kirke.[808]
Overtok Sem i Gjerpen.
viii Ingeborg Jørgensdatter, født 1760 på Dørdal i Bamble,[809] døpt 27.12.1760 i Bamble kirke.[810]
ix Ellef Jørgensen, født 1765 på Dørdal i Bamble,[811] døpt 10.11.1765 i Bamble kirke.[812]
Var sjøfarende i 1787.
101. Gunhild Borgarsdatter, født 1720 på Melås i Gjerstad,[813] døpt 17.11.1720 i Gjerstad kirke,[814] død 1798 på Nordre Sem i Gjerpen,[815] gravlagt 08.02.1798 i Gjerpen.[816]
Fra Melås i Gjerstad.
102. Lars Andersen, født 1732 på Mo i Gjerstad,[817] døpt 18.05.1732 i Gjerstad.[818]
Lars og Anne døper sitt første barn i Gjerstad i 1756. De flytter så til Bamble i Telemark der Lars i 1757 kjøper 2 huder i gården Ese av Amund Michelsen for 550 rdl. Han sitter med denne parten frem til 1761 da han overdro sine 2 huder i Ese til Elling Clausen fra Drangedal for 712 rdl.
En finner Lars som oppsitter på gården Rosland i Bamble i manntallet av 1762 sammen med Jens Nilsen som var hans søskenbarn.
Lars og Jens ble selveier i hver sin part av gården Rosland i 1764 etter en pris på 1250 rdl hver. Lars skjøtet i 1775 1 hud i Rosland til Niels Michelsen Dal for 595 rdl. og en hud til Niels Svendsen for samme beløp.
En finner så Lars igjen i Eidanger der han i 1776 overtar skjøte på halve gården Hovholt fra Bartholomæus Rasch. Halvor Steenssøn som eide den andre halvparten ble senere eneeier av gården. Lars står som fadder til datteren Kirstens barn Ingebor i 1777 og Ole i 1779, som bosatt på Hovholt i Eidanger.
Når han er fadder til Gunhild i 1781 er han bosatt på Bjerkeseth. Han overtar skjøte på 3 huder i Bjerkeseth i Bamble i 178 fra lensmann Michel Brekke sammen med svigersønn Christen Jørgensen for 1699 rdl. Han overdro i 1786 sin part til svigersønen. I 1801 finner en Lars, 70 år, bosatt på Bjerkeseth som enkemann sammen med datteren Kirsten som nå er blitt enke.
Han giftet seg[819] 21.09.1755 i Gjerstad,[820] med Anne Olsdatter.
Barn:
51. i Kirsten Larsdatter, født 1756 på Mo i Gjerstad,[821],[822] døpt 24.06.1756 i Gjerstad kirke,[823] død 01.10.1810 på Bjerkeseth i Bamble,[824],[825] gravlagt 08.10.1810 på Bamble kirkegård.[826] Hun giftet seg[827] (1) 22.04.1777 i Eidanger kirke,[828] med Christen Jørgensen, født 1745 på Åsebø i Gjerstad,[829] døpt 21.11.1745 i Gjerstad kirke,[830] død 1796 på Bjerkeseth i Bamble,[831] gravlagt 21.12.1796 i Bamble kirke.[832] Hun giftet seg (2) 08.11.1804 i Bamble kirke,[833] med Claus Henriksen, født ca 1751,[834] død ca 1807 på Bjerkeseth i Bamble.[835]
ii Ole Larsen, født 1759 på Esse i Bamble,[836] døpt 14.11.1759 i Bamble kirke.[837]
Faddere:Jens Nilsen ? ibid, Groe Larsdatter, ? Olsdatter ibid, Christen Eriksen ibid, Even Nilsen ?, Hans Olsen Rui?.
iii Mari Larsdatter, født 1764 på Rosland i Bamble,[838] døpt 27.05.1764 i Bamble kirke.[839]
Faddere: Jens Nilsen Roslands kone Groe Larsdatter, Anne Larsdatter ibid, Jens Eriksen Tostvedt, Elen Clausen Esse, Peder Thorsen ?.
103. Anne Olsdatter, født 1728 på Vik i Gjerstad.[840]
106. Kittil Gunnersen, født ca 1691 på Eika i Bø,[841] død 1743 på Vestgard, Eika i Bø.[842] Han giftet seg[843] med Maria Palmsdatter.
Barn:
53. i Turid Kitilsdatter, født ca 1727 på Vestgard, Eika i Bø,[844] død 17.03.1806 på Landsmarka i Lunde.[845] Hun giftet seg[846] med Niels Carlsen.
107. Maria Palmsdatter, født ca 1680,[847] død 1764 på Vestgard, Eika i Bø.[848]
108. Hans Svensen, født ca 1660,[849] død 1739 på Skogsrød u/Håtveit i Holla,[850] gravlagt 18.09.1739 på Holla kirkegård.[851]
Gravlegges i 1739 som Hans Svendsen 79 år gammel.
Han giftet seg 1719 i Holla,[852] med Kirsten Sebjørnsdatter.
Barn:
i Guro Hansdatter, født 1720 på Lien i Holla,[853] døpt 1720 i Holla,[854] død 1735 på Lien i Holla,[855] gravlagt 07.07.1735 i Holla.[856]
Faddere: Gunn Fæhn, Anders Malmbrygger, Guro Kolstad, Ingebor Kolstad, Maren Sebiørnsdatter.
Hun gravlegges i 1735 som "Guro Hansdtr Lien 15aar, 4 mnd, 13 dager".
54. ii Svend Hansen, født 1724 på Lien i Holla,[857] døpt 1724 i Holla,[858] død 1797 på Haugen i Holla,[859] gravlagt 16.10.1797 på Holla kirkegård.[860] Han giftet seg (1) 30.12.1748 i Holla kirke,[861] med Maren Kiøstolsdatter, født 1724 på Lommerud i Holla,[862] døpt 1724 i Holla kirke,[863] død ca 1787 på Haugen i Holla.[864] Han giftet seg (2) 30.07.1788 i Holla kirke,[865] med Marthe Tygesdatter, født 1747 på Hegna u/Håtvet Lille i Holla,[866] døpt 1747 i Holla.[867]
iii Sebjørn Hansen, født 1725 på Lien i Holla,[868] døpt 1725 i Holla.[869]
Faddere: Anun Fæhn, Johannes Borgen, Jon ?, Maren Jonsdatter, Anne Nilsdatter.
109. Kirsten Sebjørnsdatter, født ca 1688 på Haukvik i Sauherad,[870] død 1768 på Skogsrød u/Håtveit i Holla.[871]
Gravlegges i Holla i 1768 som "Kirsten Sebiørnsdtr Schougsrød 80 aar".
110. Kiøstol Rasmussen, født ca 1690 på Heisholt østre i Holla,[872] død 13.06.1746 på Lommerud i Holla,[873] gravlagt 1746 på Holla kirkegård.[874]
Døde 56 år gammel.
Han giftet seg 1722 i Holla kirke,[875] med Kirsten Jonsdatter.
Barn:
55. i Maren Kiøstolsdatter, født 1724 på Lommerud i Holla,[876] døpt 1724 i Holla kirke,[877] død ca 1787 på Haugen i Holla.[878] Hun giftet seg 30.12.1748 i Holla kirke,[879] med Svend Hansen.
ii Guro Kiøstolsdatter, født 1729 på Lommerud i Holla,[880] døpt 1729 i Holla kirke,[881] død 1778 på Søvestrand u/Søve i Holla.[882]
Faddere: Peder Johannesen, Jon Eje, Gunder Skogsrød, Kirsten Tausan og Birthe Jonsdatter.
Det ble konfirmert en Guro Kiøstolsdatter i Holla i 1748 som bodde på Tvedplatsen.
Hun giftet seg 06.01.1757 i Holla kirke,[883] med Christen Olsen.
iii Rasmus Kiøstolsen, født 1732 på Lommerud i Holla,[884] døpt 1732 i Holla kirke.[885]
Han var tvilling til Jon. Faddere: Tord Ringsevjen, Peder Lund, Peder Johannisen, Tollef Heisholt, Jacob Rasmusen og Jon Halvorsen.
iv Jon Kiøstolsen, født 1732 på Lommerud i Holla,[886] døpt 1732 i Holla kirke,[887] død 1733 på Lommerud i Holla.[888]
Han var tvilling til Rasmus. Faddere: Birthe Hougen, Maren Jonsdatter Seugerne, Annike Gunderud, Maren Andersdatter og Karen Halvorsdatter. Døde 16 uker gammel.
v Jon Kiøstolsen, født 1736 på Lommerud i Holla,[889] døpt 1736 i Holla kirke.[890]
Han var tvilling til Kirsten. Fadder: Hans Joensen, Tollef Heisholt, Gunder Joensen, Hans Hansen og Joen Halvorsen.
Det ble konfirmert en Jon Kiøstelsen i Holla i 1754 som bodde på Espevolden.
vi Kirsten Kiøstolsdatter, født 1736 på Lommerud i Holla,[891] døpt 1736 i Holla kirke.[892]
Faddere: Joen Larsen, Maren Stabel, Birte Hougen, Anna Joensdatter og Anna Torgersdatter.
Det ble konfirmert en Kirsten Kiøstolsdatter i Holla i 1756 bosatt på Tejen.
Det er antagelig denne Kirsten Kiøstolsdatter som bor hos sin niese Lisbeth Svensdatter og hennes familie i 1801 på en husmannsplass under gården Håtvedt i Holla. Hun står der som 70 år og enke etter 1. ekteskap. Det står at hun "nyder at fattigkassen".
111. Kirsten Jonsdatter, født ca 1694,[893] død 1743 på Lommerud u/Prestegården i Holla,[894] gravlagt 1743 på Holla kirkegård.[895]
Døde 49 år og 4 uker gammel.
112. Lars Grotnes.
Barn:
56. i Ole Larsen. Han giftet seg[896] 24.11.1776 i Kviteseid kirke,[897] med Ingerid Knudsdatter.
ii Anne Larsdatter, født 1744,[898] død 1808 i Porsgrunn.[899] Hun giftet seg[900] 1769,[901] med Engelbret Terjeisen.
iii Kari Larsdatter. Hun giftet seg[902] 1777,[903] med Knud Jonsen.
iv Gunne Larsen, født 1754,[904] død 1811 på Lauvviki.[905] Han giftet seg[906] (1) 1779,[907] med Anne Terjeisdatter, født 1757 på Grotnes,[908] død 1799.[909] Han giftet seg[910] (2) 1804,[911] med Åshild Jacobsdatter, født 1771 på Kasnes.[912]
v Aslaug Larsdatter, født 1756.[913] Hun giftet seg[914] 1781,[915] med Gunnar Terjeisen.
114. Knut Halvorsen, født 1696,[916] død 1766 i Tonningsdalen.[917]
Knut Halvorsson Øveland. Det var skifte etter han i 1767. Han hadde tre barn.
Han giftet seg[918] med Birgit Halvorsdatter.
Barn:
i Anne Knudsdatter, født 1732.[919]
Hun og Knut var barnløse, men Anne fikk en datter i Gunhild i 1757 ifølge Kvitseid gårds og Ættesoge på internett.
Hun giftet seg[920] med Knut Rollevson.
ii Kjetil Knudson.
57. iii Ingerid Knudsdatter, født 1742.[921] Hun giftet seg[922] 24.11.1776 i Kviteseid kirke,[923] med Ole Larsen.
115. Birgit Halvorsdatter.
Hun kom fra Borja i Bø.
120. Paul Olsen, født 1724 på Dokka i Flesberg,[924] død 1802 på Dusterud i Flesberg i Buskerud.[925]
Paul var fra Dokka i Tuvestadsgrenda i Flesberg.
Han var gift to ganger. Hans første kone, Maren Gulleksdatter døde i 1752 bara 27 år gammel og Paul giftet seg igjen i 1756 med Aslaug Halvorsdatter.
Paul og Aslaug bodde på Nørdre Foss som nygifte, og et par år sener var de på Finnebråtån under Håvardsrud. I 1761, da det var skifte etter Aslaugs far bodde de på Ramvik. De kjøpte siden Fugleli under Skartom og bodde der en 10-12- år før de flyttet til Dusterud. Han kjøpte gården Dusterud i 1774 for 290 rdl.
En finner dem på gården Dusterud i Flesberg i 1801. Han er da i sett 2. ekteskap og levde av gården. Han hadde sin andre kone boende på gården samt sine to sønnesønner Paul og Christopher. De hadde akkurat mistet sine foreldre som døde rett ettter hverandre i desember 1800.
Pål døde i 1802, 78 år gammel og Aslaug levde siden som enke til 1807 da hun døde, 75 1/2 år. Begge står det døde på Dusterud.
Pål hadde i sin tid arbeidet på sølvverket, og hadde pensjon på sine gamle dager. Han satt ikke så verst i det. Når en regner at Dusterud var verdt 400 rdl, ble arvet etter han 430 daler. Han hadde således penger over gården. Ved skifte etter Aslaug ble gården satt til 397 daler og det ble da 525 daler til arv.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[926] (1) med Maret Gulliksdatter, født ca 1725,[927] død 1752 i Flesberg i Buskerud.[928]
Han giftet seg[929] (2) 1756 i Flesberg i Buskerud,[930] med Asloug Halvorsdatter, født 1731 i Flesberg i Buskerud,[931] død 1807 på Dusterud i Flesberg i Buskerud.[932]
Barn med Maret Gulliksdatter:
i Ola Paulsen, født 1751 på Flesberg i Buskerud,[933] død 1751 på Flesberg i Buskerud.[934]
Barn med Asloug Halvorsdatter:
ii Ola Paulsen, født 1757 i Flesberg i Buskerud,[935] død før 1801 på Dusankøllen u/Dusterud i Flesberg.[936]
Ifølge Flesbergboka var Ola Paulsen den første en kjenner som bodde på Dusankøllen u/Dusterud. OLe gifte seg ung og skrev seg for Dusterud ved alle barnedåpene. Dødsåret er ikke kjent moen det må ha vært før 1801 for i 1801 var Ingebjørg Iversdatter enke og 57 år gammel.
Han giftet seg 1773,[937] med Ingebjørg Ivarsdatter.
60. iii Halvor Paulsen, født 1759 i Flesberg i Buskerud,[938] død 1800 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud.[939] Han giftet seg[940] 18.10.1777 i Lyngdal i Buskerud,[941] med Ingeborg Høljesdatter.
iv Maret Paulsdatter, født 1763 i Flesberg i Buskerud,[942] død 1846 i Flesberg i Buskerud.[943] Hun giftet seg 1785 i Flesberg i Buskerud,[944] med Ola Sjurdsen.
121. Asloug Halvorsdatter, født 1731 i Flesberg i Buskerud,[945] død 1807 på Dusterud i Flesberg i Buskerud.[946]
Hun var i sitt 1. ekteskap, 71 år og boende sammen med sin mann i 1801. Hun kom ifølge Flesbergboka fra Ramvik.
122. Hølje Jonsen, født 1713 på Lehøvd i Flesberg,[947] død 1764 på Lehøvd i Flesberg.[948]
Han overtok Lehøvd etter moren og stefaren i 1738. Gården var mye påkostet av stefaren, Gudbrand Hellekson, og Gudbrand holdt taks på den han hadde gjort på gården i tilfelle det skulle komme odelskrav. Hele gården ble taksert til 500 daler og man fant ut at moren Aslaug og barna fra hennes første ekteskap eide 335 daler. Den blinde broren Tore, tok ikke ut arv mot at han fikk bo hos Helge livet ut.
Helge (Hølje) var først soldat i Akershusiske infanteriregiment i 9 år frem til 1748, og siden var han i landvernet til han ble slettet fra de militære rullene i 1754.
Det viste seg at det ble stritt for Helge og løse inn hele Lehøvd. Da søskenbarna hans, Hølje Olsen, og de andre barna etter Ola Tørjerson, gjorde krav på gården, svara han først at de ikke kunne kreve mer enn halve Lehøvd, men senere ga han opp dette og lot seg overtale til å overdra hele gården til Hølje Olson for 550 daler. Når handelen likevel ikke ble gjennomført på den måten, kom det seg av at mor til Hølje Jonson, kjerringa hans og den blinde broren Tore satte seg helt mot. De var ikke blitt rådspurt sa de. I stedet ble det slik at Hølje solgte halve Lehøvd til Torstein Hellekson Lande i 1758. Det var Nedre Lehøvd. Selv satt Hølje igjen med Øvre Lehøvd,.
Hølje og Sigri Lehøvd satte igjen med Øvre Lehøvd så det må være der de gamle husene stod. De døde tidlig fra barneflokken sin, Sigri i 1763 og Hølje året etter. Da var den yngste datteren bare året gammel. Gården ble forpaktet bort ca 6 år, med forpliktelser til at den blinde broren skulle bo der. Etter dette overtok sønnen Jon gården.
Han giftet seg 1746 i Flesberg i Buskerud,[949] med Sigri Sevatsdatter.
Barn:
i Kari Høljesdatter, født 1747 på Lehøvd i Flesberg.[950]
Hun døde antagelig ung.
ii Kjersti Høljesdatter, født 1749 på Lehøvd i Flesberg,[951] død 1749 på Lehøvd i Flesberg.[952]
iii Jon Høljeson, født 1750 på Lehøvd i Flesberg,[953] død 1825 på Øvre Lehøvd i Flesberg.[954]
Jon overtok gården Øvre Lehøvd i 1774 etter at den hadde vært forpaktet bort ca 6 år etter foreldrenes død. Som de andre gårdene i bygda hadde Øvre Lehøvd plikt til å levere setteved til sølvverket. I 1779 måtte Jon innen våren ha kjørt frem 40 lakter til Vatnebrynsvann eller Lyngdalselva, står det i en lapp som finnes i gårdsarkivet. Lakterveden skulle senere fløtes til Kongsberg.
Maret døde alt i 1781, og Jon ble sittende alene med de tre små barna. Skifte etter Maret ble holdt 12 juni. Hesten på gården var blakk og ble verdsatt til 10 daler, og de 5 svarte og rødsida kyra var verdt 6 daler og ned til 4. Dessuten var det 9 sauer, 7 lam, 6 geiter og 3 geitunger. Løsøre var verdt 82 daler til sammen. Gården ble regnet til 300 daler. det het seg at det var en "ringe og tørr gaardepart". Det var noe gjeld så nettoarven var på 144 daler.
Jon giftet seg igjen i 1784 med Anne Andresdotter, enka etter Halvord Erikson. De fikk ingen barn. Hun døde i 1817 og han i 1825.
Han giftet seg (1) 1773,[955] med Maret Gulleksdatter, født 1736,[956] død 1781 på Øvre Lehøvd i Flesberg.[957]
Han giftet seg (2) 1784,[958] med Anne Andersdatter, død 1817 på Lehøvd i Flesberg.[959]
iv Sevat Høljeson, født 1750 på Lehøvd i Flesberg,[960] død 1751 på Lehøvd i Flesberg.[961]
v Kristoffer Høljeson, født 1754 på Lehøvd i Flesberg,[962] død 1766.[963]
Han døde hos Kristoffer Førle, og hadde stort og små utslett, verk i lemmene og blødde i nesen.
61. vi Ingeborg Høljesdatter, født 1756 på Lehøvd i Flesberg,[964] død 1800 på Åsleggen i Flesberg i Buskerud.[965] Hun giftet seg[966] 18.10.1777 i Lyngdal i Buskerud,[967] med Halvor Paulsen.
vii Kari Høljesdatter, født 1759 på Lehøvd i Flesberg,[968] død 1760 på Lehøvd i Flesberg.[969]
viii Kjersti Høljesdatter, født 1762 på Lehøvd i Flesberg,[970] død 1834 på Smedplassen u/Dokka i Flesberg.[971] Hun giftet seg 1784 i Flesberg i Buskerud,[972] med Ola Larsson.
123. Sigri Sevatsdatter, født 1725 på Søndre Lande i Flesberg,[973] død 1763 på Lehøvd i Flesberg.[974]
Hun kom fra Sø. Lande i Flesberg.
4. tipp-oldeforeldre
168. Stenar Christenson, født 1671,[975] død 05.09.1741 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[976]
Han dør på Fløtemarken i 1741, 70 år gammel. Han er trolig far til Christen Stenarson som da bodde på Fløtemarken. Chresten Christenson Fløtemarken gifter seg i Mo sogn 26 juni 1704 med Doreta Gudesdotter Grimmeland. Det kan ha vært Stenar sin bror.
Barn:
84. i Christen Stenarsson, født ca 1701,[977] død 28.07.1763 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[978] Han giftet seg (1) med Karin Andersdotter, født 1702,[979] død 17.03.1741 på Fløtemarken i Mo sogn i Sverige.[980] Han giftet seg (2) 03.01.1742 i Mo kirke i Tanum i Sverige,[981] med Anne Jonsdotter, født 25.09.1725 på Elserød i Mo sogn i Sverige.[982]
192. Christen Jensen, født ca 1626 i Kragerø,[983] død 1722 i Bamble,[984] gravlagt 30.08.1722 på Bamble kirkegård.[985]
Omkring 1670 finner vi Christen som eier og bruker av Fostvet i Bamble (2 huder) og eier av Rosland (4 huder). Han var dessuten eier av atskillig annet jordgods, nemlig 1 1/2 hud i Skogen, 3 1/2 huder i Lina, 2 huder i Torsdal, 9 skinn i Østre Glittum, 1 1/2 skinn i Utgarden, 1 1/2 hud i Gjerset, 1 hud i Lille Vingreid, 2 skinn i Høn og 1 1/2 hud i "Haselen".
I 1674 stevnet Christen Fostvet, Jørgen Rørholt for ulovlig hogst i sitt skogstykke "Schauffschauffuen" og fikk medhold. En ser også at han har slike saker mot oppsitterne på Stokke og Dørdal.
I desember 1705 kom Christen Fostvets sønn Gunder Glittum for retten og begjærte tingsvitne på at hans far den afvigte (dvs. sist forløpne) sommer hadde vært utsatt for en "schrechelig" ildebrann på Fostvet. Alt brant opp, hverken "stich eller Stage" ble stående igjen. Med sin familie og sine folk måtte Christen oppholde seg på den "vilde March" og på sagen i noen fjele-hytter. Det ble imidlertid opplyst at litt løsøre fikk de reddet, og dyrene var i skogen, så de strøk ikke med.
I 1709 ble det holdt takst på Fostvet, hvor det nå var nye hus. Det opplyses ar det på Fostvet sagen var tillatt å skjære 1000 deler om året. Ved sagen, som var gammel og skrøpelig, stod det et lite kvernhus med et par kvernsteiner, også dette gamle saker. Gården med sag og kvern ble taksert til 480 rdl.
Samme året skjøtet Christen både Fostvet, Rosland, Gonge, Lina og "Monum schougen" til Jørgen Pedersen i Langesund for 1500 rdlr. I 1711 opplyses imidlertid at Christen bodde på Fostvet med hustru, 4 barn og 3 tjenestefolk.
Han fikk sitt siste barn 1713, så dersom dette stemmer må han ha vært en meget viril mann. Det står ved hans død i 1722 at han ble 96 år.
Han giftet seg[986] (1) ca 1666 i Bamble,[987] med Kirsten Rasmusdatter, født ca 1644 i Linna i Bamble,[988] død 1704 på Fostvedt i Bamble,[989] gravlagt 15.07.1704 på Bamble kirkegård.[990]
Han giftet seg[991] (2) 13.09.1705 i Bamble,[992] med Kirsten Olsdatter, født ca 1680.[993]
Barn med Kirsten Rasmusdatter:
i Gunder Christensen, født ca 1667,[994] død 1736 på Østre Glittum i Bamble,[995] gravlagt 11.03.1736 på Bamble kirkegård.[996]
Det opplyses at Gunder i 1711 bor på Østre Glittum med 5 barn. Det står at han var 69 år da han døde.
Han giftet seg[997] (1) med Anne Larsdatter, født ca 1676 på Rørholt i Bamble,[998] død 1720 på Østre Glittum i Bamble,[999] gravlagt 26.12.1720 i Bamble.[1000],[1001]
Han giftet seg (2) 11.10.1720 i Bamble kirke,[1002] med Karen Olsdatter, født ca 1686,[1003] død 1764 på Kjellmyr i Bamble,[1004] gravlagt 19.01.1764 på Bamble kirkegård.[1005]
96. ii Hans Christensen, født ca 1673,[1006] død 1742 på Høen i Bamble,[1007] gravlagt 22.11.1742 på Bamble kirkegård.[1008] Han giftet seg[1009] (1) 15.10.1703 i Bamble,[1010] med Sophie Olsdatter, født ca 1688,[1011] død 1726 på Høen i Bamble,[1012] gravlagt 22.11.1726 på Bamble kirkegård.[1013] Han giftet seg[1014] (2) 15.10.1727 i Bamble kirke,[1015] med Aaste Christensdatter, født ca 1699 i Bamble,[1016] død 1762 på Høn i Bamble,[1017] gravlagt 19.05.1762 på Bamble kirkegård.[1018]
iii Lars Christensen, født ca 1675,[1019] død 1750 på Åbyelven i Bamble,[1020] gravlagt 20.12.1750 i Bamble.[1021]
Han gravlegges 75 år gammel ifølge kirkeboken.
Han giftet seg (1) 10.10.1706 i Bamble kirke,[1022] med Elen Michelsdatter.
Han giftet seg (2) 20.06.1721 i Bamble kirke,[1023] med Else Christopherdatter, født ca 1678,[1024] død 1750 på Åbyelven i Bamble,[1025] gravlagt 27.07.1750 i Bamble.[1026]
Barn med Kirsten Olsdatter:
iv Ole Christensen, født 1706 på Fostvedt i Bamble,[1027] døpt 24.01.1706 i Bamble kirke.[1028]
Faddere: Frants Olsen, Hans Glittum, Arnold Grasmyr, Ane? Hans Evensen, Ane Glittum.
Han giftet seg[1029] med Mari Pedersdatter.
v Kirsten Christensdatter, født 1707 på Fostvedt i Bamble,[1030] døpt 27.11.1707 i Bamble kirke.[1031]
Faddere: Hans Eriksen, Hans Glittum, Jacob Christensen, Helvig Jørgen Pedersens, Giørol Møller.
vi Christen Christensen, født 1710 på Fostvedt i Bamble,[1032] døpt 02.02.1710 i Bamble kirke.[1033]
Faddere: Otte Pasche, Hans kone?, Frans? Nielsen, Ann Larsdatter Glittum, Maren Erichsdatter.
vii Karen Christensdatter, født 1713 på Fostvedt i Bamble,[1034] døpt 21.05.1713 i Bamble kirke.[1035]
Faddere; Niels Ravenæs, Otte Paaske, Gunner Glittum, Sofie Kiær, Boel Aaby.
193. Kirsten Rasmusdatter, født ca 1644 i Linna i Bamble,[1036] død 1704 på Fostvedt i Bamble,[1037] gravlagt 15.07.1704 på Bamble kirkegård.[1038]
Hun er trolig "Kirsten Fostvet" som gravlegges i Bamble i 1704, 60 år gammel.
196. Halvor Alfsen, født ca 1660,[1039] død 1732 på Utgården i Bamble,[1040] gravlagt 12.04.1732 på Bamble kirkegård.[1041]
Fra begynnelsen av 1690 årene var Halvor Alfsen gift med Helga Jacobsdatter Grasmyr og eier og bruker av Grasmyr. Det var trolig konens far, Jacob, som på midten av 1680 årene var eier og bruker av gården. Halvor har trolig giftet seg med datteren der. Grasmyr var på den tiden en postgård. Halvor og hans hustru solgte Grasmyr i 1704 til Elias Gregerssøn på Kjellestad for 130 rdl. Alt dette ifølge bydeboken.
Halvor kjøpte gården Utgården i 1705 av Christen Pedersen Lunds enke. Han satt med den til han døde. Ved skifte etter han registreres midler for brutto rdlr. 618-2-14, netto 371-1-16. Foruten 4 huder i Utgården omfattet boet av jordgods 1 skinn i Garstad. I boet var også 1 hest, hvorav Anstein Stiansen Bjekeseth eide halvparten, 4 kuer, 1 kvie, 3 sauer, 2 lam samt i geit med kidd.
Jeg finner også Halvor Alfsen på Utgården i Sjølegden for Bragernes fra 1706.
Han er da 50 år og har sønnen Jacob på 12 år og Johannes på 8 år.
Ihht 1665 tellinga og Bambleboka (sikkert samme kilde) var det en 60 år gammel Alf Halvorsen på Østre Våg. Han hadde en 4 år gammel sønn ved navn Halvor. Dette kan stemme med Halvor Alfsen Utgården.
Han var 74 år gammel da han døde i 1732, ifølge kirkeboka.
Det var skifte etter Halvor i 1732:
1732 24/4 Halvor Alfsen + g.1. Helge Jacobsdtr. + Protokoll 3a s. 330a
Utgaarden e. Anne Andersdtr.
Barn: skifte etter Helge 30/10
1719
1.
Jacob Halvorsen +
a. Jacob Jacobsen, 12 år
2.
Johannes Halvorsen, 42 år
3.
Else Halvorsdtr., g.m. Tord Rolfsen Birchesæt +
4.
Live Halvorsdtr., g.m. Lars Gundersen Nysten
5.
Boel Halvorsdtr., 27 år, ugift
6.
Anders Halvorsen, 6 år
Brt. 618 - 2 - 14
Nt. 371 - 1 - 10
Hvori medregnet jordegods:
1.
Utgaarden 2 hud. Takst 100
rdlr. Skjøte 6/5 tgl. 12/7 1709.
Skifteb. 30/11 1719
2.
Garstad 1 skind m.b. Takst 3 - 2
- 10. Skjøte 12/7 1723.
Han giftet seg[1042] (1) ca 1685,[1043] med Helge Jacobsdatter, født ca 1657,[1044] død 1719 på Utgården i Bamble,[1045] gravlagt 04.11.1719 på Bamble kirkegård.[1046]
Han giftet seg[1047] (2) 10.08.1721 i Bamble kirke,[1048] med Anne Andersdatter, født ca 1695.[1049]
Barn med Helge Jacobsdatter:
i Jacob Halvorsen, født ca 1688 på Grasmyr i Bamble.[1050]
Han døde før faren.
Han giftet seg 1716,[1051] med Ingeborg Pedersdatter.
98. ii Johannes Halvorsen, født ca 1690 på Grasmyr i Bamble,[1052] død 1743 på Utgården i Bamble,[1053] gravlagt 12.12.1743 på Bamble kirkegård.[1054] Han giftet seg[1055] 19.04.1716 i Bamble kirke,[1056] med Malene Johnsdatter.
iii Else Halvorsdatter, født ca 1690 på Grasmyr i Bamble,[1057] død 1744 på Utgården i Bamble,[1058] gravlagt 06.01.1744 på Bamble kirkegård.[1059]
Hun gravlegges som "Søren Utgaardens kone".
Det var skifte etter henne på Utgården i 1744.
Hun giftet seg[1060] (1) 19.07.1711 i Bamble kirke,[1061] med Thor Rolfsen, født ca 1680 på Bjerkeseth i Bamble,[1062] død 1730 på Bjerkeseth i Bamble,[1063] gravlagt 05.02.1730 i Bamble.[1064]
Hun giftet seg[1065] (2) med Søren Gulliksen.
iv Live Halvorsdatter, født ca 1700 på Grasmyr i Bamble,[1066] død 1744 på Utgården i Bamble.[1067]
Det var skifte etter henne på Utgården i 1744:
1744
29/7 Live Halvorsdtr. + e.m. Lars Gundersen Protokoll 4 s. 344b
Utgården
Barn:
1. Gunder Larsen, 10 år
2.
Peder Larsen, 7 år
3.
Helge Larsdtr., 18 år
Brt.
64 - 3 - 4
Nt.
17 - 1 - 12
Jordegods
i Utgården 6 œ skind. Takst 60 rdlr.
Hun giftet seg[1068] 18.06.1724 i Bamble kirke,[1069] med Lars Gundersen.
v Boel Halvorsdatter, født 1702 på Grasmyr i Bamble,[1070] døpt 29.10.1702 i Bamble kirke.[1071]
Barn med Anne Andersdatter:
vi Helje Halvorsdatter, født 1722 på Utgården i Bamble,[1072] døpt 09.08.1722 i Bamble kirke,[1073] død 1729 på Utgården i Bamble,[1074] gravlagt 07.08.1729 på Bamble kirkegård.[1075]
vii Anders Halvorsen, født 1726 på Utgården i Bamble,[1076] døpt 18.04.1726 i Bamble kirke,[1077] død 1762 i Bamble,[1078] gravlagt 03.07.1762 på Bamble kirkegård.[1079]
Det var skifte etter Anders i 1762 (Han synes å ha vært ugift):
1762
15/12 Anders Halvorsen + Protokoll 6a fol. 272b
Utgaarden
Arvinger:
9 personer, avdødes halvsøsken med
deres barn igjen
Brt.
96 - 3 - 12
Net.
89 - 0 - 20.
197. Helge Jacobsdatter, født ca 1657,[1080] død 1719 på Utgården i Bamble,[1081] gravlagt 04.11.1719 på Bamble kirkegård.[1082]
Hun kom trolig fra Grasmyr. Hun gravlegges som "Helge Bamble 62 aar".
198. John, født ca 1665.[1083]
Barn:
99. i Malene Johnsdatter, født ca 1688,[1084] død 1752 på Utgården i Bamble,[1085] gravlagt 27.12.1752 på Bamble kirkegård.[1086] Hun giftet seg[1087] 19.04.1716 i Bamble kirke,[1088] med Johannes Halvorsen.
ii Marthe Maritte Johnsdatter, født ca 1695,[1089] død 1773 på Vestøl i Gjerstad,[1090] gravlagt 04.03.1773 på Gjerstad kirkegård.[1091]
I mormonerarkivet er Marthe nevnt som søster til Malene Jonsdatter på Utgården i Bamble? Jeg har ikke fått dette bekreftet.
Hun døde i 1773, 78 år gammel ifølge kirkeboken.
Hun giftet seg[1092] 02.07.1714 i Gjerstad kirke,[1093] med Stian Haraldsen.
200. Christen Borgarsen, født ca 1665 på Åsebø i Gjerstad,[1094] død 1741 på Åsebø i Gjerstad,[1095] gravlagt 08.05.1741 i Gjerstad.[1096]
Han var eldste sønnen til Borgar og ble boende på gården Åsbø. I manntallet fra 1701 finner vi han som leilending av 3 huder. Han dreiv halve gården, men nå kjøpte han jord. Etter flere handler samla han gården Åsbø. I 1733 eide han det meste av gården Åsbø. Han drev ikke all jorden selv.
Han var 76 år gammel da han døde på Åsebø ifølge kirkeboken. Det var skifte etter Christen i 1747.
Han giftet seg[1097] med Anne Jørgensdatter.
Barn:
i Borgar Christensen, født ca 1695 på Åsebø i Gjerstad,[1098] død 1774 på Åsebø i Gjerstad,[1099] gravlagt 31.10.1774 i Gjerstad.[1100]
Han var gårdbruker på en del Åsbø i Gjerstad. Den 23 august 1741 gjorde en Åsetekontrakt om 5 huder og 2 ksk i Åsbø. Avtalen var mellom Borgar, og brødrene Peder og Kristen. Borgar var hovedmannen. I 1768 ga han og kona seg i follaug til sønnen Ola. Borgar døde i 1774, 79 år gammel.
Han giftet seg[1101] 19.11.1724 i Gjerstad,[1102] med Anne Jørgensdatter.
ii Peder Christensen, født ca 1699 på Åsebø i Gjerstad,[1103] død 1783 på Åsebø i Gjerstad,[1104] gravlagt 07.06.1783 i Gjerstad.[1105]
Han døde ugift ifølge Gjertsad bygdesoge.
Ifølge mormonerarkivet giftet han seg med Johanne Alvsdatter i 1721 og døper tre barn i Søndeled. Det tredje på Hosås i Søndeled? Jeg finner dette giftemålet i kirkeboken. Der står det Peder Christensen og så et stedsnavn som kan ligne på Sirvåg eller noe slikt. Jeg er usikker på om det er Christen Borgarsen sin sønn, men det kan det være. Ut fra dette er det derfor noe usikkert om han var gift eller døde ugift.
Det er nok han som døde på Åsebø i 1783, 84 år gammel.
Han giftet seg 27.07.1721 i Gjerstad,[1106] med Johanne Alvsdatter.
iii Marthe Christensdatter, født 1705 på Åsebø i Gjerstad,[1107] døpt 12.07.1705 i Gjerstad,[1108] død 1774 på Ausland i Gjerstad,[1109],[1110] gravlagt 08.04.1774 i Gjerstad.[1111]
Ifølge Gjerstad bygdesoge gifter hun seg 1. gang med Tellef Fredriksen Bråten.
Hun giftet seg[1112] (1) med Tellef Fredriksen.
Hun giftet seg (2) 13.05.1742 i Gjerstad,[1113] med Bjørn Tjøstolsen, født 1702 på Ausland i Gjerstad,[1114] død 1769 på Ausland i Gjerstad,[1115] gravlagt 30.12.1769 i Gjerstad.[1116]
iv Christen Christensen, født 1708 på Åsebø i Gjerstad,[1117] døpt 25.02.1708 i Gjerstad kirke,[1118] død 1762 på Åsebø i Gjerstad,[1119] gravlagt 14.11.1762 i Gjerstad.[1120]
Han overtok gården på Åsebø etter søskenbarnet Ole.
Han giftet seg[1121] 24.06.1731 i Gjerstad kirke,[1122] med Karen Jørgensdatter.
v Kari Christensdatter, født 1711 på Åsebø i Gjerstad,[1123] døpt 07.06.1711 i Gjerstad.[1124] Hun giftet seg[1125] 29.06.1748 i Gjerstad,[1126] med Sveinum Olsen Felle.
100. vi Jørgen Christensen, født 1714 på Åsebø i Gjerstad,[1127] døpt 24.01.1714 i Gjerstad kirke,[1128] død 1793 på Nordre Sem i Gjerpen,[1129] gravlagt 21.01.1793 i Gjerpen.[1130] Han giftet seg[1131] 24.06.1742 i Gjerstad kirke,[1132] med Gunhild Borgarsdatter.
vii Jens Christensen, født 1715 på Åsebø i Gjerstad,[1133] død 1788 på Kolstad i Holla.[1134]
Familien bodde tidligere på Århus. Bruker på Guseth i Gjerpen fra 1762. Seleier på Gulset D . Kom til Gjerpen i ca 1756. Flyttet til Helgen i Holla etter han ble enkemann.
Det var frivillig skifte etter han på gården Kålstad store i Helgen, Holla i 1786. Det var da Jens og hans andre kone Anne Olsdatter som oppgav boet til sine barn. Formynder for lille Mari var hennes morbror John Olsen Fæhn i Holla.
KÅLSTAD
STORE
1786
NTS
1785-87
256b-261b
Jens
Christensen og Anne Olsdatter oppgir boet; hans barn fra to ekteskap: A. med
Anne Halvorsdatter, død 1773: 1. Christen Jensen, myndig, på gården Gulset i
Gjerpen; 2. Jørgen Jensen, 22 år, på Borgen ved Tufte; 3. Marthe Jensdatter gm.
Anders Pedersen Tufte; 4. ei ugift datter som tjener på Tufte hos værbroren
Andersen Pedersen; 5. yngste datter Karin Jensdatter 16 år. B. med Anne
Olsdatter: ei datter Mari 5 år. Formynder for Mari: morbror John Olsen Fæhn.
Han giftet seg (1) 27.11.1757 i Gjerpen,[1135] med Anne Halvorsdatter, født 1734 på Folevald i Gjerpen,[1136] døpt 19.12.1734 i Gjerpen kirke,[1137] død 1773 på Gulset i Gjerpen,[1138] gravlagt 15.09.1773 i Gjerpen.[1139]
Han giftet seg (2) 1778 i Holla,[1140] med Anne Olsdatter, dåp 1749 på Namløs i Holla.[1141]
201. Anne Jørgensdatter, født ca 1674 i Gjerstad,[1142] død 1762 på Åsebø i Gjerstad,[1143] gravlagt 08.05.1762 i Gjerstad.[1144]
Hun var 86 år gammel da hun døde på Åsebø ifølge kirkeboken.
202. Borgar Ånonsen, født ca 1692,[1145] død 1760 på Melås i Gjerstad.[1146]
De bodde på Melås.
Han giftet seg[1147] med Karen Sigvaldsdatter.
Barn:
101. i Gunhild Borgarsdatter, født 1720 på Melås i Gjerstad,[1148] døpt 17.11.1720 i Gjerstad kirke,[1149] død 1798 på Nordre Sem i Gjerpen,[1150] gravlagt 08.02.1798 i Gjerpen.[1151] Hun giftet seg[1152] 24.06.1742 i Gjerstad kirke,[1153] med Jørgen Christensen.
ii Ånon Borgarsen, født 1724 på Melås i Gjerstad,[1154] død 1773 på Melås i Gjerstad.[1155]
Han bodde på Melås i Gjerstad.
Han giftet seg 1746,[1156] med Kjersti Borgarsdatter.
iii Ingeborg Borgarsdatter, også kjent som Stor Ingebør. Hun giftet seg[1157] med Anund Tellefsen.
iv Karen Borgarsdatter, født 1733 på Melås i Gjerstad.[1158] Hun giftet seg[1159] med Erik Åsmundsen.
v Ingebor Borgarsdatter, også kjent som Lill Ingebør, født 1738 på Melås i Gjerstad,[1160] døpt 21.12.1738 i Gjerstad,[1161] død 1805 på Eltvedt i Solum,[1162] gravlagt 17.11.1805 i Solum i Telemark.[1163] Hun giftet seg[1164] 08.07.1759 i Gjerstad,[1165] med Siver Svendsen.
203. Karen Sigvaldsdatter.
Hun kom fra Mostad. Hun levde under skifte etter mannen i 1760.
204. Anders Larsen, født ca 1686 på Mo i Gjerstad,[1166] død 1747 på Mo i Gjerstad,[1167] gravlagt 03.06.1747 i Gjerstad.[1168]
Overtok gården på Mo etter sin far. Han forlovet seg med Kirsten i 1715. Det er trolig de som gifter seg 13 november 1715. Der står det at Christen Larsen gifter seg med Kirsten Jensdatter. Dette skulle trolig være Anders Larsen?
Hans kone Kirsten var søster til Nils Jensen Sunde som ble gift med halvsøsteren til Anders sin far, Gro Andersen.
Anders var 15 år i 1701 og levde til 1747. Kirsten døde samme året. De fikk 5 barn og det var skifte i 1748.
Han giftet seg[1169] 13.11.1715 i Gjerstad,[1170] med Kirsten Jensdatter.
Barn:
i Jens Andersen, født 1717 på Mo i Gjerstad,[1171] døpt 05.11.1717 i Gjerstad,[1172] død 1767 på Mo i Gjerstad,[1173] gravlagt 17.11.1767 i Gjerstad.[1174]
Jens overtok gården på Mo. Det var skifte etter Jens i 1767.
Han giftet seg[1175] 04.11.1739 i Gjerstad,[1176] med Maren Tollevsdatter.
ii Knut Andersen, født 1719 på Vestre Mo i Gjerstad,[1177] døpt 24.12.1719 i Gjerstad kirke,[1178] død 1795 på Århus i Gjerstad,[1179] gravlagt 19.03.1795 i Gjerpen.[1180]
Knut bodde på Fjone. Der kjøpte han ei hud i Fjone av Jon Alvsen Gunnustad u/Ausland i 1748.
Han kom senere til Gjerpen. Han forpaktet trolig en del av gården Århus fra ca 1756 før han kjøpte Jens Christensen (opprinnelig fra Gjerstad, men bosatt på Gulset) sin part i 1762 og ble selveier på en del av Århus. Gården ble delt i 2 like deler i 1792 mellom sønnene Lars og Anders.
Han giftet seg[1181] 24.06.1748 i Gjerstad kirke,[1182] med Kirsten Tellevsdatter.
iii Trye Andersdatter, født 1722 i Gjerstad,[1183] døpt 02.07.1722 i Gjerstad kirke.[1184]
iv Ragnhild Andersdatter, født 1723 på Mo i Gjerstad.[1185] Hun giftet seg[1186] (1) 1753 i Gjerstad,[1187] med Torbjørn Olsen, født 1732 på Vik i Gjerstad,[1188] død 1761 på Vik i Gjerstad.[1189] Hun giftet seg[1190] (2) med Jens Tellefsen Øvre Haugen, død 1763.[1191] Hun giftet seg (3) med Harald Mortensen, født 1737 på Kveim i Gjerstad,[1192] døpt 27.01.1737 i Gjerstad,[1193] død 1804.[1194]
v Tori Andersen, født 1727 på Mo i Gjerstad,[1195] døpt 13.01.1727 i Gjerstad.[1196]
102. vi Lars Andersen, født 1732 på Mo i Gjerstad,[1197] døpt 18.05.1732 i Gjerstad.[1198] Han giftet seg[1199] 21.09.1755 i Gjerstad,[1200] med Anne Olsdatter.
205. Kirsten Jensdatter, født ca 1690 på Sunde i Gjerstad,[1201] død 1747 på Mo i Gjerstad,[1202] gravlagt 21.09.1747 i Gjerstad.[1203]
Bosatt på Mo i Gjerstad. Ifølge Gard Strøms Bygdebok for Gjerpen på internett giftet hun seg igjen med Ole Alfsen fra Lunde i Gjerstad og han bodde muligens på Gunnestad.
Hun giftet seg[1204] (1) 13.11.1715 i Gjerstad,[1205] med Anders Larsen, født ca 1686 på Mo i Gjerstad,[1206] død 1747 på Mo i Gjerstad,[1207] gravlagt 03.06.1747 i Gjerstad.[1208]
Hun giftet seg[1209] (2) med Ole Alfsen, født ca 1685 på Lunde i Gjerstad.[1210]
206. Ola Torbjørnsen, født 1695,[1211] død 1751 på Vik i Gjerstad.[1212]
Han fikk skjøte i 1734 på 1 ksk i Vik i Gjerstad av Mikkel Gunvaldsen Tangen som hadde vært gift med søsteren til Ole, Asbor. Vik hadde før dette tilhørt far til Ole og Asbor.
Ola Torbjørnsen lyste pengemangel for sønnen Torbjørn i 1739 til to huder jordgods i Mo, som da ble brukt av Anders og Tore Larssønner Mo. Torbjørn hadde odels-og åseterett til Mo.
Han giftet seg med Marie Ellevsdatter.
Barn:
i Åshild Olsdatter, født 1726 på Vik i Gjerstad.[1213]
Håvor var trolig en del yngre enn henne.
Hun giftet seg[1214] med Håvor Rolefsen.
103. ii Anne Olsdatter, født 1728 på Vik i Gjerstad.[1215] Hun giftet seg[1216] 21.09.1755 i Gjerstad,[1217] med Lars Andersen.
iii Torbjørn Olsen, født 1732 på Vik i Gjerstad,[1218] død 1761 på Vik i Gjerstad.[1219]
Han bodde på Vik i Gjerstad, men døde alt i 1761, bare 29 år gammel.
Han giftet seg[1220] 1753 i Gjerstad,[1221] med Ragnhild Andersdatter.
iv Gunhild Olsdatter, født 1735 på Vik i Gjerstad.[1222]
Hun kom til Esse i Bamble.
207. Marie Ellevsdatter, født 1691,[1223] død 1774 på Vik i Gjerstad.[1224]
212. Gunne Kittilsen, født ca 1662 på Nigard på Eika i Bø,[1225] død 1733 på Nigard på Eika i Bø.[1226] Han giftet seg (1) 1680,[1227] med Turid Anundsdatter, født ca 1662 på Kise i Sauherad,[1228] død 1705 på Nigard på Eika i Bø.[1229] Han giftet seg (2) 1706,[1230] med Tore Andersdatter.
Barn med Turid Anundsdatter:
i Bergit Gunnesdatter, født ca 1682 på Nigard på Eika i Bø.[1231]
ii Anne Gunnesdatter, født ca 1690 på Nigard på Eika i Bø,[1232] død 1764 på Ytterbø i Lunde.[1233] Hun giftet seg ca 1733 i Bø,[1234] med Sveinung Gunnulfsen.
106. iii Kittil Gunnersen, født ca 1691 på Eika i Bø,[1235] død 1743 på Vestgard, Eika i Bø.[1236] Han giftet seg[1237] med Maria Palmsdatter.
iv Anund Gunnesen, født ca 1699 på Nigard på Eika i Bø.[1238]
v Gunvor Gunnesdatter.
vi Helgbjørg Gunnesdatter.
Barn med Tore Andersdatter:
vii Helge Gunnersdatter, født 1718 på Nigard på Eika i Bø,[1239] død 1766 på Roe i Bø.[1240] Hun giftet seg 1743 i Bø,[1241] med Steinulv Nerisen.
213. Turid Anundsdatter, født ca 1662 på Kise i Sauherad,[1242] død 1705 på Nigard på Eika i Bø.[1243]
218. Sebjørn Jonsen, født ca 1651 på Tufte, Fen i Holla.[1244] Han giftet seg[1245] (1) med Sebjørn Jonsens første hustru. Han giftet seg[1246] (2) med Sebjørn Jonsens andre hustru.
Barn med Sebjørn Jonsens første hustru:
i Asbjørn Sebjørnsen, død 1676 på Evju i Sauherad.[1247]
Ifølge Nils Buverud så døde han i mai.
ii Marthe Sebjørnsdatter, født ca 1676 på Evju i Sauherad,[1248] død 1676 på Evju i Sauherad.[1249]
Ifølge Nils Buverud så døde hun i mai.
Barn med Sebjørn Jonsens andre hustru:
iii Per Sebjørnsen, født på Haukvik i Sauherad.[1250]
iv Berte Sebjørnsdatter, født på Haukvik i Sauherad.[1251]
v Olav Sebjørnsen, født på Haukvik i Sauherad.[1252]
109. vi Kirsten Sebjørnsdatter, født ca 1688 på Haukvik i Sauherad,[1253] død 1768 på Skogsrød u/Håtveit i Holla.[1254] Hun giftet seg 1719 i Holla,[1255] med Hans Svensen.
vii Johannes Sebjørnsen, født ca 1690 på Folgedalen i Sauherad,[1256] død 1755 på Borgen, Fen i Holla,[1257] gravlagt 20.11.1755 i Holla.[1258]
Gravlegges i 1755 som "Johannes Borgen 65 aar".
Han giftet seg (1) 1720 i Holla,[1259] med Birte Hansdatter, død før 1723.
Han giftet seg (2) 05.12.1723 i Holla,[1260] med Karen Sveinungsdatter, født ca 1692,[1261] død 1756 på Borgen u/Søve i Holla,[1262] gravlagt 15.03.1756 i Holla.[1263]
viii Maren Sebjørnsdatter, født ca 1693 på Folgedalen i Sauherad.[1264] Hun giftet seg[1265] 14.10.1726 i Holla,[1266] med Mogens Lucasen.
ix Marthe Sebjørnsdatter, født ca 1696 på Folgedalen i Sauherad.[1267]
x Gunild Sebjørsdatter, født ca 1698 på Folgedalen i Sauherad.[1268]
xi Torger Sebjørnsen, født ca 1700 på Folgedalen i Sauherad.[1269] Han giftet seg (1) 1727 i Holla,[1270] med Birte Simonsdatter, født ca 1701,[1271] død 1739 på Gladhus u/Prestegården i Holla.[1272] Han giftet seg (2) 03.01.1741 i Holla,[1273] med Berthe Christensdatter.
xii Guro Sebjørnsdatter, født ca 1703 på Folgedalen i Sauherad,[1274] død 1718 på Borgen, Fen i Holla.[1275]
219. Sebjørn Jonsens andre hustru.
220. Rasmus Christensen, født ca 1655,[1276] død ca 1710 på Heisholt i Holla.[1277]
Rasmus Christensen Heisholt østre.
Det var skifte etter Rasmus på Heisholt i 1710:
1710
NTS 1709-16
86b-88a
Rasmus Christensen, død;
enka Groe Saamundsdatter og barna: 1.
Toer, gift og bor på Eie; 2. Erich; 3. Tollef; 4. Tiøstel; 5. Jacob; 6. Rasmus,
alle umyndige; 7. Maren Rasmusdatter, umyndig.
Han giftet seg[1278] med Gro Saamundsdatter.
Barn:
i Erich Rasmussen, født ca 1681 på Heisholt i Holla,[1279] død 03.01.1758 i Holla,[1280] gravlagt 1758 på Holla kirkegård.[1281]
Gravlegges som Erich Rasmusen Møller 77 år gammel.
I sin database i "Solumslekt" skriver Leif Biberg Kristensen følgende om Erich Rasmussen:
Forvekslet
med Erich Rasmussen Sætre / Gisholt: Ytterbøe skriver i Holla-boka at
"Anne [Jensdatter Graver] gifta seg året etter [1740] med Erich Rasmussen
Heisholt som dreiv Bakksås i mange år." Det finnes ingen holdepunkter for
en slik påstand. Ole Bjørn Darrud har skrevet en utmerket artikkel om denne
forvekslingen i "Holla-minner" nr. 15, år 2001. Jeg skal ikke gå
nærmere inn på saken her. For de som måtte være interessert, ser det endelige
beviset ut til å ligge i et skifte av 1790 på Elsebutangen u/Vefall i
Drangedal, hvor den nå avdøde faren til Jens Erichsen "på Gisholt" er
nevnt som bror til Hans Rasmussen Sætre.
Han giftet seg (1) med Maren Anunsdatter, født ca 1688,[1282] død 1738 på Hegna u/Heisholt østre i Holla,[1283] gravlagt 1738 på Holla kirkegård.[1284]
Han giftet seg (2) 30.12.1749 i Holla kirke,[1285] med Anne Hansdatter, født 1733 på Odden i Holla.[1286]
ii Tord Rasmussen, født ca 1685 på Heisholt i Holla,[1287] død 10.04.1735 på Nedre Eiet i Holla,[1288] gravlagt 1735 på Holla kirkegård.[1289]
Gravlegges som Tord Rasmusen Eje 50 år gammel.
Det er skifte etter han på Eia nedre i Holla i 1735:
1735
NTS
1727-36
433a-434a
Thor Rasmussen, død;
enka
Anne Jensdatter og barna: Rasmus Thorsen 20 år, Anders 16 år, Jens 10 år, og
Jørgen 6 år. Jentene: Torgier 26 år, Ingebor 25 ar, Marthe 23, Maren 19, Karen
14, Anne 13 og Ingebor 8 år.
Han giftet seg ca 1708,[1290] med Anne Jensdatter.
iii Tollef Rasmussen, født ca 1690 på Heisholt østre i Holla,[1291] død 20.06.1742 på Heisholt østre i Holla,[1292] gravlagt 1742 på Holla kirkegård.[1293]
Han gravlegges som bosatt på Heisholt 52 år gammel.
Det var skifte etter han i 1742:
1742
NTS
1740-45
382a-383b
Tollef Rasmussen, død;
Gift
1. gang med Kari Anonsdtr, død; Gift 2. gang med Inger Thomasdatter. Barn fra
1. ekteskap: Rasmus 20 år, Ole 15, Siver 13, Saamund 9; Anne 26 år, Inger 18,
Groe 11 år. Barn fra 2. ekteskap: Kari 1 år.
Han giftet seg (1) ca 1715,[1294] med Karen Anundsdatter, født ca 1690,[1295] død 17.04.1737 på Heisholt østre i Holla,[1296] gravlagt 1737 på Holla kirkegård.[1297]
Han giftet seg (2) ca 1736,[1298] med Inger Thomasdatter, født rundt 1710.[1299]
110. iv Kiøstol Rasmussen, født ca 1690 på Heisholt østre i Holla,[1300] død 13.06.1746 på Lommerud i Holla,[1301] gravlagt 1746 på Holla kirkegård.[1302] Han giftet seg 1722 i Holla kirke,[1303] med Kirsten Jonsdatter.
v Maren Rasmusdatter, født ca 1701 på Heisholt østre i Holla,[1304] død 11.12.1774 på Eik u/Geitebua i Valebø i Holla,[1305] gravlagt 1774 på Holla kirkegård.[1306]
Død 2 adv. 1744 som Maren Rasmusdt. Eg 74 år, 1 mnd, 7 dgr, gift med Lars. Hun og mannen dør på samme dag.
Hun giftet seg[1307] med Lars Mortensen.
vi Jacob Rasmussen, født 01.03.1706 på Heisholt østre i Holla,[1308] død 10.10.1761 i Grønstein u/Kålstad lille i Holla,[1309] gravlagt 22.11.1761 i Helgen i Holla.[1310]
Han står som soldat da datteren Anne ble døpt i 1734.
Finner disse skiftene på Grønsteini 1761. Her har nok skjedd noe ekstra ettersom både Børte og Jacob døde, samt Børthes søster:
GRØNSTEIN
Kålstad
lille
1762
NTS
1761-64
367a-367b
Ektefolka Børthe Benjaminsdatter og Jacob
Rasmusen, begge døde. Barn: 1. Anne Jacobsdatter gm. Knud Christensen på
plassen Strand; 2. Groe Jacobsdatter, 20 år, ugift.
1762
NTS
1761-64
370b-371a
Pikebarnet
Karen Benjaminsdatter, død;
arvinger:
1. broren Jens Benjaminsen, myndig; 2. søstera Børthe Benjaminsdtr., død, gm.
Jacob Rasmussen, død: deres barn: a. Anne Jacobsdatter gm. Knud Christensen
Strand, og b. Groe Jacobsdatter, 20 år, ugift.
Han giftet seg 1733 i Holla kirke,[1311] med Børthe Benjaminsdatter.
vii Rasmus Rasmussen, født ca 1707 på Heisholt østre i Holla,[1312] død 1763 på Saugbruket på Ulefoss i Holla.[1313]
Rasmus Rasmusen Schordal-Ejestrand-Fosse-Saug.
Viede
1735: "Rasmus Rasmusen Skordal
(soldat) og Karen Kittilsdtr Nume".
Han
giftet seg (1) 1735 i Holla kirke,[1314] med Karen Kittilsdatter, født på Nome i Eidsbygda i Holla,[1315] død 1748 på Fosse i Eidsbygda i
Holla.[1316]
Han
giftet seg (2) 07.09.1750 i Holla,[1317] med Marte Jensdatter, født ca 1711,[1318] død 1777 på Saugbruket på Ulefoss
i Holla.[1319]
221. Gro Saamundsdatter, født 1663,[1320] død 1735 på Skårdal i Holla,[1321] gravlagt 09.03.1735 i Holla.[1322]
Hun kom fra nedre Eie. Døde 72 år gammel.
Der var skifte etter henne på Skårdal i 1715 og i 1735:
1715
NTS 1709-16
315b-317a
Groe Saamundsdatter skifter, etter ønske fra hennes
første mann Rasmus Christensen, død; hun nylig gift på nytt med Ole Skaardahl.
Til stede Groes barn med Rasmus Christensen: Thor Eye og Erich og Tollev
Rasmussønner.
1735
NTS 1727-36
427b-429b
Groe Saamundsdatter, død;
gift 1. gang med Rasmus Christensen,
død, og 2. gang med Ole Søfrensen; A. barn fra 1. ekteskap: Thor Rasmussen,
død, barn: Rasmus Thorsen 18 år, Anders 14, Jens 12, Jørgen 6; Torgier
Thorsdatter, Ingebor, Marthe, Mari, Kari, Anne og Ingeborg, alle ugifte og
umyndige. B. barn fra 2. ekteskap: Erik, Tollev, Tiøstel, Jacob og Rasmus,
myndige; Mari Rasmusdatter gm. Lars Mortensen.
(Anm. Nils Buverud: Denne oversikten
skal vel se slik ut; gift 1. gang med Rasmus Christensen, død, og 2. gang med
Ole Søfrensen; barn fra 1. ekteskap: 1.
Thor Rasmussen, død, barn: Rasmus Thorsen 18 år, Anders 14, Jens 12, Jørgen 6,
Torgier Thorsdatter, Ingebor, Marthe, Mari, Kari, Anne og Ingeborg, alle ugifte
og umyndige; 2. Erik; 3. Tollev; 3. Tiøstel; 4. Jacob; og 5. Rasmus, myndige; 6. Mari Rasmusdatter gm. Lars Mortensen..)
Hun giftet seg[1323] (1) med Rasmus Christensen, født ca 1655,[1324] død ca 1710 på Heisholt i Holla.[1325]
Hun giftet seg (2) ca 1714 i Holla,[1326] med Ole Sørensen, født 1654 på Baksås i Eidsbygda i Holla,[1327] død 14.11.1744 på Skårdal i Eidsbygda i Holla,[1328] gravlagt 1744 på Holla kirkegård.[1329]
230. Halvor Halvorsen, født 1665,[1330] død før 1734.[1331]
Halvor Halvorson Borja i Bø. Han døde før 1734. Han fikk Forberg og Lid i arv.
Han giftet seg[1332] (1) med Bergit Steinarsdotter, født 1668,[1333] død 1694.[1334]
Han giftet seg[1335] (2) 1697,[1336] med Tore Halvorsdatter, død føre 1734.[1337]
Barn med Tore Halvorsdatter:
115. i Birgit Halvorsdatter. Hun giftet seg[1338] med Knut Halvorsen.
ii Halvor Halvorsen.
Halvor Halvorsen Lid.
iii Gunnar Halvorsen, født 1700,[1339] død 1766 på Hardnes.[1340]
Gunnar Halvorsen Kilen.
Han giftet seg[1341] med Margrethe Andersdatter.
iv Helge Halvorsen, født 1711.[1342]
Helge Halvorson Nordbø.
Han giftet seg[1343] med Åste Kjetilsdatter.
231. Tore Halvorsdatter, død føre 1734.[1344]
Hun kom fra Kilen i Kvitseid.
240. Ola Hallesen, født ca 1681 på Skutsvika i Flesberg,[1345] død 1751 i Flesberg i Buskerud.[1346]
Han kom fra Skutsvika u/Gåsom i Flesberg.
Ola kjøpte i 1716 6 skinn i gården Dokka av enken Ulhild Gulbrandsdatter for 140 daler. Dette var halve gården.
Ola var skredder som faren sin. Han giftet seg i 1718 og i 1726 fikk han kjøpt den andre halvparten av gården av Hellek Herbrandson for 180 daler. På det øvre jordet i Dokka heter det Tuftin. Det kan være et minne om den ene gårdsparten fra den tiden.
I 1729 solgte Ola hele Dokka (1 hud) til Niri Tøllevsøn Bjerkeset for 320 daler.
Ola døde i 1751 og kona Kjersti døde hos sønnen på Toskje i 1764.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg 1718 i Flesberg i Buskerud,[1347] med Kjersti Nilsdatter.
Barn:
i Halle Olsen, født 1719 på Dokka i Flesberg,[1348] død 1765 på Toskje i Flesberg.[1349]
Halle kjøpte gården Toskje i Flesberg av Sjurd Olsen for 550 daler i 1746. Halle var en inngiftet slektning av Sjurd Olsen ifølge Flesbergboka. Ifølge vitner fant handelen sted et par tre år tidligere, men Halle ombestemte seg en gang før han tok den endelige avgjørelsen og skjøte ble skrevet. Han hadde således bodd her i 22 år da han døde og eid gården i 2 år da han giftet seg.
Halle eide Strålsund fra 1741 til 1746, men flyttet til Toskje som nygift.
I 1764 kom det til krangel mellom Halle og Pål Olsen Strand angående gården Toskje. Pål ville ta gården på odel på vegne av sin søster. Saken kom til retten og Halle beholdt gården. Hans kone satt med den som enke etter hans død.
Halle døde alt i 1765, 46 år gammel. Ved skifte var bruttoen verdsatt til 847 daler og nettoen var 604 daler. Da var Toskje medregna med 550 daler.
Han giftet seg 1744 i Flesberg i Buskerud,[1350] med Ingeborg Olsdatter.
ii Nils Olsen, født 1721 på Dokka i Flesberg,[1351] død 1773 på Østre Kronset i Flesberg.[1352]
Han giftet seg 1. gang i 1753 med Mari Jonsdatter.
Han kjøpte halvparten av Østre Kronset av Hølje Sjurdsøn i 1758.
Hans 1. kone Mari døde i 1763, og han forlovet seg samme året med Kari Gislesdatter (muligens fra Nerli?). Det ble ikke til at de ble gift, og i stedet giftet han seg igjen med Beret Høljesdatter. Beret døde barnløs i 1771, og Nils giftet seg noen måneder senere med Torgunn Knudsdatter. De fikk heller ingen barn. Nils døde i 1773, 52 år gammel. Det ble 80 daler til arv etter han.
Han giftet seg[1353] (1) 1753 i Flesberg i Buskerud,[1354] med Mari Jonsdatter, død 1763 på Østre Kronset i Flesberg.[1355]
Forhold til Kari Gislesdatter.
Han giftet seg (3) 1764 i Flesberg i Buskerud,[1356] med Beret Høljesdatter, født 1722 på Fekjan i Flesberg,[1357] død 1771 på Østre Kronset i Flesberg.[1358]
Han giftet seg (4) 1771 i Flesberg i Buskerud,[1359] med Torgunn Knudsdatter, død 1774 på Østre Kronset i Flesberg.[1360]
120. iii Paul Olsen, født 1724 på Dokka i Flesberg,[1361] død 1802 på Dusterud i Flesberg i Buskerud.[1362] Han giftet seg[1363] (1) med Maret Gulliksdatter, født ca 1725,[1364] død 1752 i Flesberg i Buskerud.[1365] Han giftet seg[1366] (2) 1756 i Flesberg i Buskerud,[1367] med Asloug Halvorsdatter, født 1731 i Flesberg i Buskerud,[1368] død 1807 på Dusterud i Flesberg i Buskerud.[1369]
iv Anne Olsdatter, født 1729 på Dokka i Flesberg,[1370] død 1729 på Dokka i Flesberg.[1371]
241. Kjersti Nilsdatter, født 1690 på Strålsund i Flesberg,[1372] død 1764 på Toskje i Flesberg.[1373]
Hun kom fra Strålsund i Flesberg.
242. Halvord Gulliksen, født 1698 på Ramvik i Flesberg,[1374] død 1761 på Ramvik i Flesberg.[1375]
Etter at foreldrene oppgav boet i 1732 skulle Halvord som den eldste sønnen løse ut søsknene og overta gården. Oppgjøre mellom søskena måtte innom retten. Det var særlig den yngste broren Ola som var pågående. Halvor bøyde til slutt av og etterga noen daler i rentepenger. Det var lite til å skape trette mellom brødre sa han.
Halvord kom opp i en sak som gjaldt ulovlig jakt i 1735. Han og Hellek Hellekson Grøsli hadde gått på skytteri etter en bjørn, og så traff Halvord på en elg som han sjøt oppi mørke til Skartom og Fløtterød, enda han visste det var ulovelig. Halvord bød da Hellek holde dyret. Hellek svarte først at han ikke ville ha mer enn en bog og et lår, og da rykte om elgfallet snart var over hele bygda, nekta han for å ha noe med kjøttet å gjøre. Halvord betalte uten videre 25 daler i bot, men Hellek hadde ikke anledning til å være der da saken var oppe for retten, for han var soldat å måtte møte på sesjon. Det er uvisst om han slapp unna straff eller ikke.
Det kom til strid mellom Halvord Ramvik og verbroren Sjurd Nilsson Foss i 1740 åra angående dammer og kverner i elva som deler mellom gårdene. Rettsaken pågikk som hardest fra 1745 til 1748. Det er i Flesbergboka gjord godt rede for detaljene i denne striden. I 1751 var det ennå ikke blitt noe skikkelig avgjørelse i saken.
Halvor og sønnen Nils inngikk i 1752 av avtale om at Nils skulle ha den sørlige halvdelen av Ramvik for 240 daler. Denne avtalen endte opp i mye stridigheter om hvem som skulle ha hva på gården og strid med andre av barna. Stridens detaljer er gjort rede for i Flesbergboka.
Halvor døde i 1761 og det ble skifte etter han om sommeren dette året.
Der ble 690 daler og dele, og da var halve gården medregna for 400 daler. Av arvinger var Gullek soldat i Holstein. Han skrev hjem i samband med skifte. Det nevnes at han eide ei hagle som var hjemme på gården. Søsteren Goro og mannen hadde flyttet til Eidal i Sigdal, og Aslaug og mannen bodde på Ramvik enda. Buskapen som boet eide var en svart hest, 6 kyr, 2 kalver og 7 småkrøtter.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg 1726 i Flesberg i Buskerud,[1376] med Ragnhild Sørensdatter.
Barn:
i Goro Halvordsatter, født 1726 i Flesberg i Buskerud,[1377] død 1762 på Vesle Eidal i Sigdal.[1378] Hun giftet seg 1750 i Flesberg i Buskerud,[1379] med Hellek Anundson.
ii Nils Halvordsen, født 1727 i Flesberg i Buskerud,[1380] død 1773 på Ramvik i Flesberg.[1381]
Nils overtok i 1752 halve gården på Ramvik fra sin far for 240 daler. Da faren døde i 1761 var den nadre halvparten og innbo med løsøre til arv. Nils ble værende på gården. En har opplysninger som tyder på at ungfolka Nils og Sogri førte et selskapelig og gjestfritt hus. Nils pantsatte gården til Hellek Olsen for 400 daler og døde i 1773.
Andre juledag 1751 ble Eriks Larson med dem hjem fra kirken. Han var litt bekjent fra før, og det ble servert mat og drikke, vitna Nils og Sigri i rettsaken som fulgte. Gudbrand Gullekson Stemningen kom fra Strålsund og var også sjenka før han kom dit. Både han og Erik ble sittende og ture og prate, så de var overmåte fulle da de gikk fra Ramvik til Stemningen utpå kvelden, særlig Gudbrand. Erik hadde blant annet sagt til Gudbrand mens de satt på Ramvik at "nå danser Tuppæn opp og ned på Stemning. Nå ligg Tupp-Per hos kjerringa de på Stemning, og hvem vet om det ikke ligg ei Tuppe hos mi kjerring også?".
Det var brødrene Per og Sjurd Halvorsen som ble kallet Tuppæn eller Tupp-hanen . Det navnet hadde de etter mor si som ble gikk under klengenavnet Tuppa. Tupp-Per var verva soldat og bodde på Nedre Stemning, og bygderyktet gikk om Tupp-Per og kjerringe til Erik. Dette viste Gudbrand og de reiste til Stemning. Når de kom dit hadde kjerringene lagt seg til å sove, og Gudbrand sovna med en gang kan kom dit. Erik ville til Nedre Stemning og få mer øl og brennevin, men kjerringene prøvde og stagge han og ba han heller drikke der. Erik laga etter dette et voldsomt styr utover natta. På Nedre Stemning slo han til Per Halvordson med en oksepeis og han riste og banka også Sjurd Halvordsen. På Øvre Stemning banka han kjerringa så hun skreik og ble sittende å gråte resten av natta. Og da han tok frem to kniver rømte folk og gjemte seg. Han angre seg neste dag og kom ned på Nedre Stemning og ba om unnskyldning, men han unna Per det han hadde fått la han til. Det var nok en julefeiring som ble husket i bygda og Erik ble dømt til tukthusarbeid.
Han giftet seg 1749 i Flesberg i Buskerud,[1382] med Sigri Olsdatter.
iii Gullek Halvordsen, født 1728 i Flesberg i Buskerud,[1383] død 1729 i Flesberg i Buskerud.[1384]
121. iv Asloug Halvorsdatter, født 1731 i Flesberg i Buskerud,[1385] død 1807 på Dusterud i Flesberg i Buskerud.[1386] Hun giftet seg[1387] 1756 i Flesberg i Buskerud,[1388] med Paul Olsen.
v Gullek Halvordsen, født 1735 på Ramvik i Flesberg,[1389] død 1806 på Lauvkjennhaugen u/Surten i Flesberg.[1390]
Han giftet seg med enken på Tuko i 1764.
Gullet pantsatte gården Tuko både med første og andre prioritet. Den siste tiden var det Ola Gullekson Fønnset som hadde 200 daler til gode der. Da det led mot midten av 1770 åra, var det ikke annen råd enn at Gullek la ut gården på auksjon. Gården ble så solgt. Gullek og Kristine fyttet derfra til Lauvkjennhaugen under Surten. Den plassen har siden hatt navnet Tukuhaugen i dagligtalen etter dem. Der døde de begge to i 1806, han litt før henne. Han ble 71 år og hun ble 73.
Han giftet seg 1764 i Flesberg i Buskerud,[1391] med Kristine Mattisdatter.
243. Ragnhild Sørensdatter, født ca 1692 på Øvre Stemning i Flesberg,[1392] død 1767 på Ramvik i Flesberg.[1393]
Hun kom fra No. Foss i Flesberg. Hun døde som enke på Ramvik i 1767, 75 år gammel.
244. Jon Tørjerson, død ca 1719 på Fredrikshald.[1394]
Jon kom fra Lehøvd i Flesberg. Foreldrene skiftet i 1714 og de ville det slik at Jon skulle overta gården. Broren Ole protesterte først, men føya seg og solgte på grunn av "den uskyld missfornøyelsene mine for Eldre haver til mig" retten sin i "Lehovd med Lehovd og Anger" til broren Jon for 165 daler, medregna noe "husverk" som Ola hadde gjort. Dette var i 1717.
Året før hadde Hallstein Tørjerson solgt sin del til Jon for 70 daler. Jon skulle og forsørge foreldrene sine på gården, men det var ikke lenge han var husbonde der, før han var tatt ut til soldattjeneste i Den store nordiske krigen, og var blant dem som falt på Fredrikshald.
Skifte etter han ble holdt i mars 1719. Det var 4 kyr, ei kvige, en kalv. Dessuten var det 6 sauer, 7 lam, 6 geiter, en bukkunge og en hest. Løsøre var verdt 65 daler.
Søstrene til Jon hadde enda ikke blitt løst ut fra gården og boet var skyldig 85 daler som Jon hadde lånt da han løste ut brødrene sine. Det ble likevel delt ut 60 daler i arv og kreditorene fikk pant i gården for det de hadde tilgode.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg 1712 i Flesberg i Buskerud,[1395] med Aslaug Toresdatter.
Barn:
i Kari Jonsdatter, født 1712 på Lehøvd i Flesberg,[1396] død 1761 på Vestre Teksle i Flesberg.[1397]
Hun døde på Vest Teksle i 1761. Hun og mannen hadde før det bodd på Nord Teksle.
Hun giftet seg 1734 i Flesberg i Buskerud,[1398] med Gullek Knutson.
122. ii Hølje Jonsen, født 1713 på Lehøvd i Flesberg,[1399] død 1764 på Lehøvd i Flesberg.[1400] Han giftet seg 1746 i Flesberg i Buskerud,[1401] med Sigri Sevatsdatter.
iii Tore Jonson, født 1715 på Lehøvd i Flesberg,[1402] død 1784 på Lehøvd i Flesberg.[1403]
Han var ugift og blind. Han ble boende på Lehøvd.
245. Aslaug Toresdatter, født ca 1680 på Klevjorden i Flesberg,[1404] død 1761 på Lehøvd i Flesberg.[1405]
Etter skifte etter mannen i 1719 trang Aslaug et solid gifte, og det fikk hun. Da hun giftet seg et par år senere med Gudbrand Hellekson Vengestad, ordnet det seg straks med gjelda, for Gudbrand hadde penger. Han betalte 20 daler til Hellek Foss, 25 til Ingrid Sveinsdatter og 40 til Aslak Torsteinson. Snart etterpå kjøpte han det søsteren til Jon eide i gården for 80 daler tilsammen.
Aslaug døde i 1761, 81 år gammel.
Hun giftet seg (1) 1712 i Flesberg i Buskerud,[1406] med Jon Tørjerson, død ca 1719 på Fredrikshald.[1407]
Hun giftet seg (2) 1721,[1408] med Gudbrand Hellekson, født 1691 på Vengestad i Flesberg,[1409] død 1741 på Lehøvd i Flesberg.[1410]
246. Sevat Kristofferson, født ca 1674,[1411] død 1737 på Søre Lande i Flesberg.[1412]
Han kom fra Søre Lande i Flesberg. Han kjøpte i 1714 6 skinn skyldgods av broren Hellek Kristofferson for 132 daler. I 1716 pantsetter Sevat 1 hud i Lande til Per reierson Rust for 280 riksdaler til 5 % rente. To år senere ble det forandret slik at Sevat makeskiftet 1 hud i Søre Lande med bygsel over hele gården til Per Rust, og fikk i stedt igjen 5 lispund oh 1 1/2 remål gods med anpart i bygsel i Sønju på Eiker, og dessuten 320 riksdaler i mellomlegg. Men da det snart etter ble fremmet odelskrav på vegne av Kristoffer Hellekson, lillebroren til Sevat, ble makeskifte omgjort.
Santidig som Per Kunngjorde dette siste på tinget, "ætledde" han ei datter som han for mange år siden hadde avlet utenfor ekteskapet sammen med ei som het Sigri Olsdatter. Denne datteren het Guri, og skulle være Pers eneste arving dersom han ikke fikk barn med kona. Fikk han det, skulle Guri arve sammen med de andre barna til Per. Denne Guri Persdatter hadde i 1718 blitt gift med Sevat Kristoffersen. Hun kan ikke ha vært mer enn 14-15 år gammel den gangen og Sevat var omkring 44.
Sevat Lande ser ut til å ha vært en fredelig mann, og ikke en av de som gjerne stod frem offentlig. Når det gjaldt pengekrav og rettsaker var det oftest andre som ordnet opp for han. At han manglet pågangsmot og tæl kan vi naturligvis ikke si på dette grunnlaget.
I 1724 kjøpte faren til kona til Sevat, Per Reierson igjen ei hud i Søra Lande av Sevat for 600 daler, og året etter kjøpta han 3 skinn i gården av Gudbrand Ramnås. Til "overmål" ble i 1731 makeskifte fra 1718 gjort gjeldene. De tre skinna som tilhørte den døve og fattige Maret Kristoffersdatter skulle og tilfalle Per Reiserson Rust, som til gjengjeld skulle ta seg av henne i all fremtid. Målet med all den handlingen var nok å samle hele det gamle Søre Lande til en gård igjen, for Per Reierson kjøpte og 9 skinn i Søre Lande fra Hellek Gullekson Berget og kona hans, Kari Olsdatter. Per hadde fått 300 daler i utløsningspenger av stesønnen i Bakli. Pengene brukte han nå til å kjøpe Østre Lande for, og la til 40 daler.
Per Reisersen døde i 1732 og ved skifte etter han var det enka, Maret Herbrandsdatter, som fikk de nyinnkjøpte 9 skinna i Søre Lande, og hun solgte dem tilbake til Hellek Gullekson Berget for samme prisen. Resten av Søre Lande var det Sellek som arvet bygslen over på vegene av kona si. Ole Erikson Ås var blitt gift med Gynhild, den andre datteren som Per hadde fått før han giftet seg. Gunhild arvet 6 skinn i Lande, som hun straks solgte til Sevat Kristoffersen for 160 daler.
Sevat døde i 1737.
Buskapen på gården var ved skifte 1 ku, 6 geiter, 2 bukker, 3 geitunger og 6 sauer. Det var løsøre og gjeld som kunne innkreves på 35 daler, men utgjelda var mye større.
Han giftet seg 1718 i Flesberg i Buskerud,[1413] med Guri Persdatter.
Barn:
i Kristoffer Sevatson, født ca 1720 på Søndre Lande i Flesberg,[1414] død 1813 på Enga u/Solom i Flesberg.[1415]
Kristoffer tok over gården på Søndre Lande ved skifte etter faren i 1737, og noe fikk han da moren gav opp boet i 1746. Det må være han som kosta på veslebua (som nå er på Myrvoll), for over døra står det: "ANO 1752". På ei haspe står det "G?ES", som kanskje står for navnet på smeden. Kristoffer må og være den som har satt opp Reiarsteinen, en stein utenfor stuedøra. Han står på et "flatberg" og er flat oppå. På den ene sia står det innhogd "1746 KSS". De brukte å leie hestene frem til stenen og så sette seg i salen derfra. Det var nok mest kvinnfolk som benytta seg av Reiersteinen.
I 1763 betalte Kristoffer Lande 2 riksdaler i bot for brennevinskjenking.
Han ble enkemann i 1771 og giftet seg på nytt i 1773.
Kristoffer Sevatson flyttet til Enga under Solom og farsgården Søre Lande solgte han i 1774 til Eivind Gullekson Høymyr for 754 riksdaler.
I 1796 ville Kristoffer selge Enga til sønnen Eivind og den eldre halvbroren Sevat Kristoffersen Vinger fikk da 80 daler for odelsretten til Enga. Men da det kom til et stykke, greide ikke Eivind og løse inn noen gård allikevel. I stedet ble han sittende der som bruker for faren så lenge gamle Kristoffer eide gården.
Kristoffer Sevatson var bortimot 95 år gammel da han døde på Søndre Lande i 1813.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg (1) 1743,[1416] med Turi Gulleksdatter, født 1722,[1417] død 1771 på Søndre Lande i Flesberg.[1418]
Han giftet seg (2) 1773,[1419] med Gunhild Eivindsdatter, død 1826 på Enga u/Solom i Flesberg.[1420]
ii Ingebjørg Sevatsdatter, født 1722 på Søndre Lande i Flesberg,[1421] død 1723 på Søndre Lande i Flesberg.[1422]
123. iii Sigri Sevatsdatter, født 1725 på Søndre Lande i Flesberg,[1423] død 1763 på Lehøvd i Flesberg.[1424] Hun giftet seg 1746 i Flesberg i Buskerud,[1425] med Hølje Jonsen.
iv Helje Sevatson, født 1729 på Søndre Lande i Flesberg,[1426] død 1730 på Søndre Lande i Flesberg.[1427]
v Per Sevatson, født 1736 på Søndre Lande i Flesberg,[1428] død 1739 på Søndre Lande i Flesberg.[1429]
247. Guri Persdatter, født ca 1703,[1430] død 1784 på Søre Lande i Flesberg.[1431]
Hun var et barn Per Reierson fikk med ei Sigri Olsdatter uten at de var gift. Guri Pedersdatter er nevnt blant de unge altergangerne i 1716. Hun skrev seg da som Rust så hun har vel da vokst opp med de yngste barna der.
Mannen Sevat døde i 1737 og søskenbarnet Reiar Andresson Li i Sigdal ble verge for henne.
Etter at Sevat døde levde Guri som enke til 1751. Hun giftet seg da men enkemannen Per Jørgenson Nedre Førle.
Hun døde som enke på Lande i 1784, 80 år gammel.
Alt ifølge Flesbergboka.
Hun giftet seg (1) 1718 i Flesberg i Buskerud,[1432] med Sevat Kristofferson, født ca 1674,[1433] død 1737 på Søre Lande i Flesberg.[1434]
Hun giftet seg (2) 1751 i Flesberg i Buskerud,[1435] med Per Jørgenson, født 1679,[1436] død 1756 på Søndre Lande i Flesberg.[1437]
5. tipp-oldeforeldre
384. Jens Madsen, født ca 1600 i Kragerø.[1438]
Jens var borger i Kragerø.
I en stevning angående delegang mellom Mo og Rørholt datert 17.09.1677 (Bratsberg amtsarkiv, SA) nevnes Jens Madsen med sine barn Christen Jenssøn Fostvet, Laurids Jensen, Peder Jensen og Hans Jensen's arvinger.
Han giftet seg[1439] med Susanne.
Barn:
192. i Christen Jensen, født ca 1626 i Kragerø,[1440] død 1722 i Bamble,[1441] gravlagt 30.08.1722 på Bamble kirkegård.[1442] Han giftet seg[1443] (1) ca 1666 i Bamble,[1444] med Kirsten Rasmusdatter, født ca 1644 i Linna i Bamble,[1445] død 1704 på Fostvedt i Bamble,[1446] gravlagt 15.07.1704 på Bamble kirkegård.[1447] Han giftet seg[1448] (2) 13.09.1705 i Bamble,[1449] med Kirsten Olsdatter, født ca 1680.[1450]
ii Laurits Jensen.
iii Peder Jensen.
iv Hans Jensen.
385. Susanne.
386. Rasmus Olsen, død ca 1640.[1451],[1452]
Vi finner han på Linna i Bamble i 1624.
I 1628 er Rasmus Olsen fra Linna lagrettemann. Han må derfor ha vært utover den første ungdom da han var part i et slagsmål i Brevik som 1639-40 kostet han 10 daler i sakefallpenger.
Han må ha avgått med døden snart etter denne affæren, for 1641-42 finner vi nevnt hans enke Marthe Simensdatter. Han var en betydelig jordbrukseier. Han hadde gods oppover i Telemark og i Tønsbergs len.
Han giftet seg ca 1632 i Gjerpen,[1453] med Marthe Simensdatter.
Barn:
i Margrethe Rasmusdatter.
Hun var fra Linna i Bamble. Hun levde i 1670-71.
ii Amborg Rasmusdatter.
Hun var fra Linna i Bamble. ( Se J.W. Flood "Skiensfamilien Flood" Kra. s 14. og N.T. f. G. bd. " side 390.) Hun levde da Jørgen døde.
Hun giftet seg[1454] 21.07.1667 i Skien,[1455] med Jørgen Pedersen.
193. iii Kirsten Rasmusdatter, født ca 1644 i Linna i Bamble,[1456] død 1704 på Fostvedt i Bamble,[1457] gravlagt 15.07.1704 på Bamble kirkegård.[1458] Hun giftet seg[1459] ca 1666 i Bamble,[1460] med Christen Jensen.
iv Karen Rasmusdatter.
Hun var fra Linna i Bamble.
Hun giftet seg[1461] med Gregers Knudsen.
387. Marthe Simensdatter, født ca 1605 i Gjerpen,[1462],[1463] død ca 1660.[1464]
En finner hennes som enke i 1641-42. Hun måtte dette året ut med sakefallspenger fordi hun ikke svart skatt av Bøssefossen i Tønsberg len, som hadde en årlig skyld på 1 skippund tunge (dvs. tungt korn, tyngsel). I koppskattmanntallet fra 1645 finner vi Marthe oppført med en dreng og en pike på Lina.
I 1655 oppføres Marthe Lina som eier av hele gården Linna i Bamble (samtlige 10 huder), og landkommisjonens protokoll fra 1661 bekrefter dette. Marthe var i 1655 og senere også eier av Høn (6 huder) og annet gods.
I fogdens manntall i 1664 var Marthe 60 år gammel.
I Bamble bygdebok's bind 1 sin oversikt over slektstavler på Lina i Bamble, står hun som Marthe Simensdatter Men gift med Rasmus Olssøn Lina.
Marte hadde også 1 1/2 hud i Nordre Rød i Eidanger.
Marthe må være avgått med døden i siste halvdel av 1660 årene.
I odelskattemanntallet fra 1670-71 finner vi hennes 4 huder i det egentlige Lina fordelt med 3 1/2 huder på Christen Jenssøn Fostvet, 3 skinn på Jørgen Pederssøn Holst og 3 skinn på Margrethe Rasmusdatter. I 1672 får vi opplyst at Jørgen eide en part i Lina sammen med sin versøster.
Mogens Bugge («Schjerven i Lardal») tillegger Mattis Eilivssøn en forøvrig ukjent sønn, Simon Mattissøn og denne en datter Marte Simonsdatter, gift med Rasmus Lina i Bamle, død ca. 1642.
Hertil
er å bemerke at Rasmus Olssøn Lina, som nevnes første gang i 1622, og efter hans død enken Marte Simonsdatter, som
ennu levet 1665, ifølge lensregnskapene eiet en ikke uvesentlig del av det
jordegods som tidligere tilhørte Mattis, således at det må antas at han har
vært blandt dennes arvinger, hvad der efter omstendighetene synes å forutsette
at enten Rasmus selv eller hustruen har vært barnebarn av Mattis.
Alt dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
Ifølge en Slektsbok for etterkommere etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen er Marthe datteren til Simen Dyresen Meen som angivelig skal være gift med en datter av Mattis Eilivsen Skjerven.
392. Alf Halvorsen, født ca 1603.[1465]
Ihht 1665 tellinga og bygdeboken for Bamble (sikkert samme kilde) var det en 60 år gammel Alf Halvorsen på Østre Våg. Han hadde en 4 år gammel sønn ved navn Halvor. Dette kan stemme med Halvor Alfsen Utgården.
Ved siden av sønnen Halvor hadde han Stoe på 7 år og Zacharias på 1 1/2 år.
Ifølge bygdeboken Alf Våg på Østre Våg med kvinne i 1645 ifølge koppeskattmanntallet.
Det er trolig denne Alf en finner her i Skattematrikkel for Bamble 1647:
Østervog som Alff bruger, schylder 2 huder,
som hospitalit i Christiania med bøxell och herlighed er einde.
Er lagt for 1 hell ach œ øde gaardt i
schat, penge 2 dr. 1 mk. Hospitalit i
Charitiania byger.
Han giftet seg[1466] med Alf Halvorsens kone.
Barn:
i Stoe Alfsen, født ca 1657.[1467]
196. ii Halvor Alfsen, født ca 1660,[1468] død 1732 på Utgården i Bamble,[1469] gravlagt 12.04.1732 på Bamble kirkegård.[1470] Han giftet seg[1471] (1) ca 1685,[1472] med Helge Jacobsdatter, født ca 1657,[1473] død 1719 på Utgården i Bamble,[1474] gravlagt 04.11.1719 på Bamble kirkegård.[1475] Han giftet seg[1476] (2) 10.08.1721 i Bamble kirke,[1477] med Anne Andersdatter, født ca 1695.[1478]
iii Zacharias Alfsen, født ca 1663 på Østre Våg i Bamble.[1479]
393. Alf Halvorsens kone.
394. Jacob Grasmyr.
Jacob var på midten av 1680 årene eier og bruker av gården Grasmyr.
Barn:
197. i Helge Jacobsdatter, født ca 1657,[1480] død 1719 på Utgården i Bamble,[1481] gravlagt 04.11.1719 på Bamble kirkegård.[1482] Hun giftet seg[1483] ca 1685,[1484] med Halvor Alfsen.
400. Borgar Christensen, født ca 1616 på Åsebø i Gjerstad.[1485]
Navnet Borgar var på den tiden Bor'jår.
Han er den første på gården Åsebø i Gjerstad om man vet noe særlig om.
Han var trolig gift med Ingebjørg Bjørnsdatter. Hun må ha vært mye yngre enn mannen, for Borgar var 50 år gammel da den eldste sønnen Kristen ble født.
Borgar var oppsitter på Åsbø i 1645. Han var en kjempekar, men trolig litt snar til å dra kniven.. I 1656 måtte han bøte 6 rd. for et knivstikk. Han kan ha vær sønnen til Siri Borgarsdater som hadde odel og eiendom både i Åsebø og Trydal.
Han giftet seg[1486] omkring 1660 i Gjerstad,[1487] med Ingebjørg Bjørnsdatter.
Barn:
i Jens Borgarsen, født omkring 1660 på Åsebø i Gjerstad,[1488] død 1712 på Åsebø i Gjerstad.[1489]
Han døde ugift.
200. ii Christen Borgarsen, født ca 1665 på Åsebø i Gjerstad,[1490] død 1741 på Åsebø i Gjerstad,[1491] gravlagt 08.05.1741 i Gjerstad.[1492] Han giftet seg[1493] med Anne Jørgensdatter.
iii Torgier Borgarsdatter, født omkring 1665 på Åsebø i Gjerstad.[1494] Hun giftet seg[1495] med Ole Halvorsen.
401. Ingebjørg Bjørnsdatter, født omkring 1620.[1496] Hun giftet seg[1497] (1) omkring 1660 i Gjerstad,[1498] med Borgar Christensen, født ca 1616 på Åsebø i Gjerstad.[1499] Hun giftet seg (2) 1712,[1500] med Erik Fredriksen Ulltveit.
404. Ånon Jonsen, født ca 1658 på Melås i Gjerstad,[1501] død 1715 på Melås i Gjerstad.[1502]
Han arvet 4 1/2 ksk. i Melås etter faren og 4 1/2 ksk. etter moren.
Han kjøpte 3 3/4 ksk. i Melås av Lasse Vrålsen Landsverk i 1685.
I 1687 makeskifta han til seg søsterlodden til Anne g.m. Alf Olsen, 2 1/4 ksk. i Melås, mot en part på 2 4/7 ksk. i Gunnestad.
Videre kjøpte han av Jørgen Hansøn 1 hud og 3 ksk. i1691, og 2 ksk. som plikta å svare landskyld til prestebolet, slik at Ånon hadde i alt 2 huder og 6 kalveskinn i Melås til takst av 250 rdl da han døde.
Han giftet seg[1503] med Ingeborg Olsdatter.
Barn:
i Jon Ånonsen.
Han var død i 1733 og hadde sønnen Eiliv Jonsen, 24 år.
ii Ola Ånonsen, død 1728.[1504]
Han og Kari hadde 8 barn, men bare 4 var i live i 1733. Ånon, Gunvald, Kari og Ingeborg.
Han giftet seg[1505] med Kari Gunvaldsdatter.
202. iii Borgar Ånonsen, født ca 1692,[1506] død 1760 på Melås i Gjerstad.[1507] Han giftet seg[1508] med Karen Sigvaldsdatter.
iv Tellef Ånonsen.
Tellef Ånonsen Markset.
Han giftet seg[1509] med Mari Torjusdatter.
v Kari Ånonsdatter. Hun giftet seg[1510] med Aslak Halvorsen.
vi Kjersti Ånonsdatter.
Hun kom fra Melås.
Hun giftet seg[1511] med Ola Torjussen.
vii Berte Ånonsdatter, født 1702.[1512]
Hun var enke i 1733 men trolovet med Vrål Tjøstolsen Sandaker som hun ble gift med.
Hun giftet seg[1513] 1732,[1514] med Vrål Tjøstolsen.
405. Ingeborg Olsdatter.
Ingeborg gav opp Melås i 1733, og der var da skifte etter henne 9. september 1733. Da får vi også en oversikt over barna hennes.
406. Sigvald Jacobsen, født ca 1657 på Mostad i Gjerstad,[1515] død 1735 på Mostad i Gjerstad.[1516]
Han var 9 år i 1666, men i manntallet i 1701 var han 49 år. Da har han 1 hud og 6 ksk. som er oppført som "Bundens", så de har kjøpt gården.
Matrikkelprotokollen i 1723 viser at det er brødrene Sigvald og Torgius som sitter på Mostad. Taksten er 3 huder og 6 rd. i Leilendingsskatt.
Han giftet seg[1517] med Ingeborg Halvorsdatter.
Barn:
203. i Karen Sigvaldsdatter. Hun giftet seg[1518] med Borgar Ånonsen.
ii Jon Sigvaldsen, født 1681.[1519]
Han tjente på Rafnes i Bamble i 1701.
iii Tone Sigvaldsen, også kjent som Todne, født ca 1690 i Gjerstad,[1520] død 1778 på Lunden i Gjerstad,[1521] gravlagt 06.06.1778 i Gjerstad.[1522]
Hun kom fra Mostad.
Hun giftet seg[1523] med Torbjørn Rasmussen.
iv Magnhild Sigvaldsdatter.
Hun bodde på Mæsel, men flyttet så til sønen Ola i Hallen, Kveim og døde der.
Hun giftet seg[1524] (1) med Ola Bentsen, død ca 1712.[1525]
Hun giftet seg[1526] (2) med Nils Sveinumsen.
v Halvor Sigvaldsen, født 1698.[1527]
vi Birgitte Sigvaldsdatter, også kjent som Berte. Hun giftet seg[1528] (1) med Gunnar Bentsen, død 1720.[1529] Hun giftet seg[1530] (2) med Omund Sveinumsen.
vii Asle Sigvaldsdatter, også kjent som Åse, født 1705 på Mostad i Gjerstad.[1531]
Hun hadde en søster som het Tone. Hun kom fra Mostad.
Hun giftet seg[1532] 24.06.1727 i Gjerstad,[1533] med Anders Rasmussen.
407. Ingeborg Halvorsdatter, født ca 1657 i Trydal i Gjerstad,[1534] død ca 1722 på Mostad i Gjerstad.[1535]
Det var skifte etter henne i 1722. Da viser det seg at de har 5 døtre.
408. Lars Andersen, født ca 1665 på Mo i Gjerstad.[1536],[1537]
Lars var bonde på gården Mo. Han hadde 1 hud og 4 ksk. i gården. Lars var 36 år i 1701.
Han giftet seg[1538] med Tyri Hansdotter.
Barn:
204. i Anders Larsen, født ca 1686 på Mo i Gjerstad,[1539] død 1747 på Mo i Gjerstad,[1540] gravlagt 03.06.1747 i Gjerstad.[1541] Han giftet seg[1542] 13.11.1715 i Gjerstad,[1543] med Kirsten Jensdatter.
ii Tore Larsen.
iii Hans Larsen.
iv Gro Larsdatter, født 1696 i Mo i Gjerstad.[1544] Hun giftet seg med Nils Torkelsen.
v Gro Larsdatter, født ca 1701.[1545]
vi Kirsten Larsdatter, født ca 1702.[1546]
409. Tyri Hansdotter, død ca 1731 på Mo i Gjerstad.[1547]
Det var skifte etter henne 16. januar 1731 ifølge bygdesoga. Da levde det 6 barn. Anders, Tore og Hans er notert myndige. Gro den eldre født 1696 var gift med Nils Torkelsen. Gro den yngre var 30 år og ugift, og Kirsten var 27 år. Boet hadde 1 hud og 2 1/2 ksk. i Mo. Det var omtale av et skifte fra 1684 og etter det skulle boet ha 1/4 i plassen Rafstøl.
Da Lars sin datteren Gro ble døpt i 1696 var fadderne fra Mo, Myholt og Ultveit og da kirsten ble døpt i 1702 var også Hallstein Hansen Østerholt fadder.
Alt ifølge bygdesoga.
410. Jens Nilsen, født ca 1656 på Sunde i Gjerstad,[1548] død 1712 på Sunde i Gjerstad.[1549],[1550]
Han ble bruker på gården Sunde i Gjerstad etter sin far. Jens var 10 år i 1666.
I 1701 er han oppført som 47 år og sønnen Nils er reservesoldat og 21 år. Knut er 6 år. Begge bor hjemme. Han har da 1 hud og 9 kalveskinn i Sunde, og det må være Nordigard.
Han døde i 1712, og da får vi høre om arvingene. Det var enka og 7 barn. Nils, gift og i kongens tjeneste, Anne 28 år, Kirsten 22 år, Ragnhild 20 år, Knut 16 år, Kari 11 år og Torbor 5 år i 1712. Lars Nilsen Vestøl og Ellef Nilsen var tilstedet i 1712 og er da nevnt som farbrødre til barna. Boet hadde 11 4/14 ksk i Sunde satt til 100 rdl, og i Løite 5 2/7 ksk verdsatt til 40 rdl.
Alt ifølge bygdeboken.
Han giftet seg[1551] ca 1678 i Gjerstad,[1552] med Ingeborg Knutsdatter.
Barn:
i Nils Jensen, født ca 1678 på Sunde i Gjerstad,[1553],[1554] død 1753 på Sunde i Gjerstad,[1555] gravlagt 17.07.1753 i Gjerstad.[1556]
Nils var 21 år og stående soldat i 1701. Han var i 1712 utkommandert i felten. Han slapp fra det i livet. Derimot døde broren Knut under krigen.
Nils ble bruker på gården Sunde i Gjerstad etter sin far.
I bygdebok for Gjerstad hefte 4 står det at de fikk en datter i 1713 som het Ingeborg og som giftet seg med Halvor Olsen fra Åse I Tørdal. Nils Jensen og Gro døper ei Ragnhild 22.september 1713. Det er døpt en Ingeborg Nilsdatter i Gjerstad 9. mai 1713, men hun er datter av Nils Olsen Moen? Derfor er det ikke sikkert at denne Ingeborg er datter av Nils Jensen Sunde. De kan jo ha fått en datter Ingeborg et annet år og at det var hun som giftet seg med denne Halvor Olsen. Ut fra at moren til Nils het Ingeborg virket dette som mer sannsynelig. Jeg velger og sette det slik men det er usikkert.
Han gravlegges 75 år gammel ifølge kirkeboken.
Det var skifte etter Nils i 1754 ifølge bygdeboken. Det kan være der bygdeboken har sikre navn på barna fra.
Han giftet seg[1557] ca 1705 i Gjerstad,[1558] med Gro Anderdatter.
ii Anne Jensdatter, født ca 1684 på Sunde i Gjerstad,[1559] død 1756 på Løite i Gjerstad,[1560] gravlagt 26.12.1756 i Gjerstad.[1561] Hun giftet seg (1) 02.02.1713 i Gjerstad,[1562] med Lorents Albrektsen, født 1683 på Løite i Gjerstad,[1563] død 1731 på Løite i Gjerstad,[1564] gravlagt 01.11.1731 i Gjerstad.[1565] Hun giftet seg[1566] (2) 21.06.1733 i Gjerstad,[1567] med Bent Gundersen Mesel, født omkring 1680,[1568] død 1749 på Løite i Gjerstad,[1569] gravlagt 01.10.1749 i Gjerstad.[1570]
205. iii Kirsten Jensdatter, født ca 1690 på Sunde i Gjerstad,[1571] død 1747 på Mo i Gjerstad,[1572] gravlagt 21.09.1747 i Gjerstad.[1573] Hun giftet seg[1574] (1) 13.11.1715 i Gjerstad,[1575] med Anders Larsen, født ca 1686 på Mo i Gjerstad,[1576] død 1747 på Mo i Gjerstad,[1577] gravlagt 03.06.1747 i Gjerstad.[1578] Hun giftet seg[1579] (2) med Ole Alfsen, født ca 1685 på Lunde i Gjerstad.[1580]
iv Ragnhild Jensdatter, født 1692 på Sunde i Gjerstad.[1581]
Bosatt på Løyte.
Hun giftet seg[1582] 16.06.1720 i Gjerstad,[1583] med Halsten Olsen.
v Knut Jensen, født 1696 på Sunde i Gjerstad.[1584]
Døde i Kongens tjeneste.
vi Karen Jensdatter, født 1701 på Sunde i Gjerstad,[1585] død 1771 på Haugen i Gjerstad,[1586] gravlagt 12.10.1771 i Gjerstad.[1587]
Hun var ugift.
Hun giftet seg 27.12.1731 i Gjerstad,[1588] med Telle Alvsen.
vii Torbor Jensdatter, født 1707 på Sunde i Gjerstad,[1589] død 1765 på Fone i Gjerstad,[1590] gravlagt 19.03.1765 i Gjerstad.[1591]
Hun døde 59 år gammel ifølge kirkeboken.
Hun giftet seg[1592] 14.03.1734 i Gjerstad,[1593] med Stian Kristensen Fone.
411. Ingeborg Knutsdatter, født ca 1656 på Moland i Vegårdshei,[1594] død 1718 på Sunde i Gjerstad,[1595] gravlagt 24.09.1718 i Gjerstad.[1596]
Ifølge bygdeboken skulle hun være død i 1722. Da finner jeg bare ei Ingeborg Gundersdatter på 76 år død.
Jeg finner en Ingeborg Knudsdatter død i september 1718, 62 år gammel ifølge kirkeboken. Dette er vel trolig henne.
Det er mulig det var skifte etter henne i 1722.
412. Torbjørn Olsen, født 1650,[1597] død 1726 på Vik i Gjerstad.[1598]
I 1701 leide Torbjørn Olsen 1/2 hud i Vik. Etter manntallet av 1701 var han 60 år, men Torleif Kveim som skrev flere av heftene om Gjertstad bydesoga mener han var 50. Sønnen Ole var 2 år.
Det var skifte etter Torbjørn på Vik i 1726. Buet eide da 6 ksk i Mo og halvparten av "ødegården" Rafstøl, som var kjøpt i 1687 for 16 rdl. Begge døtrene var da godt over 30 år og ugifte.
Han giftet seg[1599] med Anne Gunnarsdatter.
Barn:
206. i Ola Torbjørnsen, født 1695,[1600] død 1751 på Vik i Gjerstad.[1601] Han giftet seg med Marie Ellevsdatter.
ii Gunhild Torbjørnsdatter, død 1734.[1602]
iii Asbor Torbjørnsdatter.
Ifølge bygdesoga ser det ut til at Asbor ble gift med Mikkel Gunvaldsen, Tangen, som i 1734 gå skjøte på 1 ksk i Vik til Asbor sin bror Ole for 20 rd. Da var trolig Asbor død.
Dette har trolig ha vært en del av arven hennes. Ole fikk også skjøte i 1735 på 1/3 ksk. i Vik fra Mikkel for 6 rdl 2 ort og 16 skilling.
Asbor var uti åra da hun giftet seg. De bodde på Mo på Sundsdal Eie, som ble kalt Tangen. I alle fall ei tid.
Hun giftet seg[1603] med Mikkel Gunvaldsen.
413. Anne Gunnarsdatter, død 1738 på Vik i Gjerstad.[1604]
414. Ellef Nilsen, født ca 1661 på Sunde i Gjerstad,[1605],[1606] død 1740 på Sunde i Gjerstad,[1607] gravlagt 12.01.1740 i Gjerstad.[1608]
Han er nevnt som arving etter faren i 1681. Det er trolig han som dør i 1740 som Ellev Sunde 79 aar.
Han giftet seg med Åshild Gundersdatter.
Barn:
207. i Marie Ellevsdatter, født 1691,[1609] død 1774 på Vik i Gjerstad.[1610] Hun giftet seg med Ola Torbjørnsen.
ii Nils Ellevsen Sunde.
Han står oppført som bruker av Hegnane u/ Eskeland i 1723. De flytta snart til Sunde.
Han giftet seg[1611] med Ingrid Olsdatter.
415. Åshild Gundersdatter.
424. Kittil.
Ifølge Nils Buverud så var det ukjent hvem han var.
Han giftet seg med Gunvor Sveinungsdatter.
Barn:
i Elling Kittilsen, født ca 1658 på Nigard på Eika i Bø,[1612] død 1713 på Vestgard, Eika i Bø.[1613] Han giftet seg ca 1689,[1614] med Ingeborg Olsdatter.
212. ii Gunne Kittilsen, født ca 1662 på Nigard på Eika i Bø,[1615] død 1733 på Nigard på Eika i Bø.[1616] Han giftet seg (1) 1680,[1617] med Turid Anundsdatter, født ca 1662 på Kise i Sauherad,[1618] død 1705 på Nigard på Eika i Bø.[1619] Han giftet seg (2) 1706,[1620] med Tore Andersdatter.
iii Mari Kittilsdatter, født ca 1699 på Nigard på Eika i Bø.[1621]
Nils Buverud benevner henne som "Mari Kittilsdatter, Eikja (Uvdal)".
425. Gunvor Sveinungsdatter, født ca 1619 på Nigard på Eika i Bø.[1622]
436. Jon Tufte, død ca 1653.[1623] Han giftet seg[1624] med Birte Gregarsdatter.
Barn:
218. i Sebjørn Jonsen, født ca 1651 på Tufte, Fen i Holla.[1625] Han giftet seg[1626] (1) med Sebjørn Jonsens første hustru. Han giftet seg[1627] (2) med Sebjørn Jonsens andre hustru.
437. Birte Gregarsdatter, født ca 1630 på Holte i Sauherad.[1628]
Birte Gregarsdatter Holte. Hun er født i Nesherad.
Hun giftet seg[1629] (1) med Jon Tufte, død ca 1653.[1630]
Hun giftet seg[1631] (2) ca 1653 i Holla,[1632] med Johannes Evensen, født ca 1630 på Tufte, Fen i Holla,[1633] død ca 1683 på Tufte, Fen i Holla.[1634]
Barn med Jon Tufte:
218. i Sebjørn Jonsen, født ca 1651 på Tufte, Fen i Holla.[1635] Han giftet seg[1636] (1) med Sebjørn Jonsens første hustru. Han giftet seg[1637] (2) med Sebjørn Jonsens andre hustru.
Barn med Johannes Evensen:
ii Johannes Johannesen, født ca 1655 på Tufte, Fen i Holla.[1638]
440. Christen Rasmusen, født ca 1635 på Heisholt i Holla.[1639]
Christen Rasmusen Heisholt.
Barn:
220. i Rasmus Christensen, født ca 1655,[1640] død ca 1710 på Heisholt i Holla.[1641] Han giftet seg[1642] med Gro Saamundsdatter.
442. Såmund Torsen, født ca 1635,[1643] død 1706 på Eiet i Holla.[1644]
Det var skifte etter han på Eiet i Holla i 1706:
1706
NTS 1703-09
177b-181b
Saamund Toersen, død; dattera Groe
Saamundsdatter gm. Rasmus Heisholt.
Barn:
221. i Gro Saamundsdatter, født 1663,[1645] død 1735 på Skårdal i Holla,[1646] gravlagt 09.03.1735 i Holla.[1647] Hun giftet seg[1648] (1) med Rasmus Christensen, født ca 1655,[1649] død ca 1710 på Heisholt i Holla.[1650] Hun giftet seg (2) ca 1714 i Holla,[1651] med Ole Sørensen, født 1654 på Baksås i Eidsbygda i Holla,[1652] død 14.11.1744 på Skårdal i Eidsbygda i Holla,[1653] gravlagt 1744 på Holla kirkegård.[1654]
460. Halvor Steinulvsen.
Halvor Steinulvson Borgja.
Han giftet seg[1655] med Rønnaug Eivindsdatter.
Barn:
230. i Halvor Halvorsen, født 1665,[1656] død før 1734.[1657] Han giftet seg[1658] (1) med Bergit Steinarsdotter, født 1668,[1659] død 1694.[1660] Han giftet seg[1661] (2) 1697,[1662] med Tore Halvorsdatter, død føre 1734.[1663]
461. Rønnaug Eivindsdatter.
462. Halvor Halduorson, død før 1708.[1664]
Halvor Halduorson Kilen.
Han giftet seg[1665] med Anne Helgesdatter.
Barn:
231. i Tore Halvorsdatter, død føre 1734.[1666] Hun giftet seg[1667] 1697,[1668] med Halvor Halvorsen.
ii Terjer Halvorsdatter.
Hun døde før 1709 på Dalen i Seljord.
Hun giftet seg[1669] med Steinar Vrålsen.
iii Ingerid Halvorsdatter. Hun giftet seg[1670] med Hans Hansen.
463. Anne Helgesdatter, død før 1713.[1671]
480. Halle Kristensen, født ca 1648 på Dyrebu i Flesberg.[1672]
Halle bodde på gården Skutesvika i Flesberg.
I Flesbergboka står det blant annet følgende om opphavet til denne plassen og om Halle:
Sønnen til Halle, Kristen Halleson
forklarte i retten i 1717 noe om opphavet til gården Skutsvika. I året 1681
skulle Åmund Erikson overta gården Gåsom. Halvsøstera Anne Amundsdatter og
mannen, Halle Kristenson, var husville. På Gåsom var det 3 brødre og 2 søstre
som skulle dele 7 skinn gods, og det var i underkant av 1 skinn på Anne fant de
ut. Så ble de enige om at Anne skulle få "denne Øde og u-oprødede Plads
Skudvigen" i arv. Om det virkelig var slik at det aldri var ryddet og bygd i Skutsvika før, er ikke godt å si
sikkert. I 1697 vitna en av etterkommerne der at Halle Kristenson hadde kosta
opp husa og rydda opp stykket "så godt som" av øde mark.
Ei gammel stue fra Skutsvika ble senere
solgt til Herman Mehren og havna i Voksenkollen inne i Oslo. Den skal ha hatt
årstallet 1637, så den skulle derfor ha blitt til før Anne og Halles tid. Det
er også nevnt at denne stua skulle være fra 1500 tallet.
I 1664 står Halle oppført som
"lauskar" i Flesberg, 16 år gammel. Halle Kristensen skrev seg for
Gardås i 1673, da han kvitterte for arv. I 1682 skatta han 2 ort som husmann.
I 1690 ble Halle stevna for retten
fordi han skulle ha "kjøpt" med røvere og tyver. Han førte bevis for
at han ikke var hjemme den gangen dette hente, men at Anne, kjerringa hans, med
største tvang hadde måttet "fli øl" til noen ukjente røvere, og hadde
fått et skjørt til gjengjeld, Skjørte var siden blitt fratatt dem uten
vederlag. Etter denne forklaringa ble Halle fritatt for bøter.
På tinget i 1699 sto han fram og sa at
han var nærmeste "løysningsmannen" til Dyrebu, og ba Herbrand Dyrebu
og Helle Gardås om å møte med hjemmelsbreva sine. Foreldrene til Halle må derfor
ha holdt til på Dyrebu, der vi også ser at mannsnavnet Halle var i en årrekke.
Forholdet til de på Dyrebu hadde nok
vært dårlig i lang tid, for i 1686 stemna Halle inn Ole Herbrandsen Dyrebu
forde han hadde overfalt han "på hans rettferdige vegar". Men
påstanden kunne ikke bevises.
Foruten barna som er nevnt her hørte
kanskje også Olaug og Ingri Skutsvik til i barneflokken. De skal være nevnt som
altergangere rett etter 1700.
Konen Aslaug døde i 1697, 55 år gammel. Hun skulle ha vært noe eldre enn sin mann.
Etter som sønnen senere sa var Halla en utarma mann på grunn av at "jordvegen var så ring" som det står i Flesbergsboka. Det skulle ha endt med at han drog til Kongsberg. Hans sønn Kristen var skredder og det var trolig også Halle. Han solgte Skutsvika til sønnen Kristen for 71 daler i 1705.
Han giftet seg[1673] med Anne Amundsdatter.
Barn:
i Kristen Hallesen, død 1748 på Løstad i Flesberg.[1674]
Han overtok gården på Skutesvika. Han kjøpte den av faren i 1705 for 71 daler. Han levde av gården og som skredder. Han var en arbeidsom og flink mann som greide seg bra med penger. Han forkarte seg som vitne i en sak i 1716 at han som unggutt hadde han for 27 år siden tjen 3 år hos Hans Jerpeton. Han kunne også låne andre penger.
Han giftet seg 1702,[1675] med Maren Olsdatter.
ii Amund Hallesen, født ca 1674 på Skutsvika i Flesberg,[1676] død 1742 på Snaprud u/Bakkan i Flesberg.[1677]
Amund er den første en hører om på gården Snaprud u/Åsland i Flesberg.
Vinteren 1717 var Amund innstemt i retten fordi han 2. november sist høst på sin egen plass "Aamundsrød" hadde overfalt ei som het Ragnhild Jonsdatter med hogg og slag og "med een aare gansdske slaget hendis hived og Ryg fordervet".
De på Strålsund kunne bara vitne at de hadde vært på Fløtterød og sett og hørt Ragnhild bar seg ille over mishandlinga. Åmund måtte ikke for retten, og bevisa var kanskje ikke gode nok, så det ble ikke noe dom på han.
I 1723 er det nevnt en plass under Nordre Åsland nemt en plass det de kan få to kyr. Dette må være Snaprud.
Amund døde i 1742 og Ingeborg i 1761.
Det var den eldste datteren og mannen hennes som kom til å overta plassen.
Han giftet seg 1708 i Flesberg i Buskerud,[1678] med Ingebjørg Kristoffersdatter.
240. iii Ola Hallesen, født ca 1681 på Skutsvika i Flesberg,[1679] død 1751 i Flesberg i Buskerud.[1680] Han giftet seg 1718 i Flesberg i Buskerud,[1681] med Kjersti Nilsdatter.
iv Jårån Hallesdatter, født ca 1687 på Skutsvika i Flesberg,[1682] død 1745.[1683]
Bosatt i Vermeland i Stuvestadsgrenda.
Hun giftet seg 1723 i Flesberg i Buskerud,[1684] med Kittil Torbjørnsen.
481. Anne Amundsdatter, født ca 1642,[1685] død 1697 på Skutsvika i Flesberg.[1686]
482. Nils Pålson, født ca 1660.[1687]
Ca 1690 dukker skomakeren Nils Pålson og hans hustru opp på gården Strålsund i Flesberg. Det var bare to som skatta som håndverksfolk i Flesberg i 1686. Det var Nils Pålson skomaker og hans Tørjerson skredder. Nils betalte 2 riksdaler i skatt. De to siste åra føre var han ført opp blant husmenn og skatter bare halvparten, men er skomaker da og. Det ser ut til at han delvis tar over etter en som het Ola Ingemålson skomaker, som flyttet ut av bygda i midten av 1680 åra. Nils bodde kanskje på Strålsund fra den eldste sønnen ble døpt i 1688.
I 1691 nevnes "Niels skomagers qvinde i Straalsund" og to år senere "Niels Skomager boende po den plads Straalsund kaldet".
Det var først i desember 1700 han fikk skjøte på jorden der fra Søren Halvordson Øvre Stemning. Han betalte 81 daler for eiendommen, som var et stykke eng og skog på østsiden av Lågen. Til skattehjelp skulle det betales 1/2 daler til Øvre Stemning.
Da sønnen Sjurd i 1706 ble utlagt til barnefar til tvillingene til ei Gunhild Jacobsdatter stod faren Nils frem i retten og forklarte at Sjurd bare var knapt 15 år og ikke viste hva slike ting var. Gunhild hadde bodd noen uker på gården sommeren 1705 og lagt i seng med bara hans, og ut på høsten hadde hun fått ungene. Gunhild lå syk under rettsforhandlingene. Det kom frem at hun kom fra Sigdal men hadde reist derifra da han hadde fått barn i lettsindighet og skyldt på uskyldige folk. Hun ble dømt til å betale 12 lødd sølv og måtte forlate Flesberg.
Da Nils og Boel begynte å bli gamle, holdt de skifte i 1727. Ola og Gunner Vangstad var til stedet som vitner, og hadde visst og et ord med i laget om hvordan ting skulle gjøres. Det ble bestemt at søstrene skulle være "brorgilde" med hensyn til løsøre. Sjurd skulle overta Strålsund mot å gi broren 40 daler og hver søster 20 daler. Så skulle foreldrene i årlig "førløv" 6 tønner korn og fø to kyr for de. I tilegg skulle de ha en åker til "Hømmelekjøn" på plassen.
Høsten 1728 døde konen Boel, 67 år gammel.
Etter hennes død forlangte Sjurd nytt skifte med skriver til stedet. Det skifte som var gjort var ikke lovlig, da de to døtrene ikke var myndige, og Sjurd aldri hadde samtykker i "førløvet", som var satt altfor høyt, sa han. Faren synes sønnen gjorde altfor mye oppstyr av det vesle han etterlot seg.
Ved omskifte i 1729 ble løsøre til Nils satt til 16 daler. Strålund ble skyldsatt som eget bruk med 2 skinns skatteskyld og 6 skilling i årlig "leidang". Det ble tatt hensyn til at plassen var liten og ikke hadde "utrakst". En fødde 2 kyr og noe småkrøtter og utsæden var ca 1 1/2 tønne. Søren Stemning var til stedet og gav avkall på den før nevnte halle daleren i grunnavgift til hovedgården. Særlig fordi datteren hans hadde blitt gift med den som skulle ha Strålsund.
Det er ikke kjent når Nils Pålson døde.
Når en tar hensyn til størrelsen på eiendommen, greide folka der seg til dels uventa bra i pengeveien. Sønnen Hellek satt for eksempel med pant for 120 daler i gården til Søren Kittilson Verp i Sandsvær i 1721.
Alt dette ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[1688] før 1699,[1689] med Boel Sjursdatter.
Barn:
i Sjurd Nilsen, født ca 1688 i Flesberg i Buskerud,[1690] død 1761 på Nordre Foss i Flesberg.[1691]
Sjur overtok gården på Strålsund i Flesberg etter faren. Han solgte gården i 1741 for 350 daler til søstersønnen Halle Olsen. Bosatt på Nordre Foss ifølge Flesbergboka så det må ha vært etter dette. Sjurd kjøpte en halvpart av Nordre Foss av konen Maris søster Ragnhild Ramvik og hennes mann for 156 daler i 1736. Sjurd pantsatte da to plasser Strålsund og Foss til "verbroren" Kittil Nirison Toen for 200 daler, og summen økte til det dobbelte før lånet ble gjort opp i 1745.
Sjurd Nilson Foss var litt frampå i bygdesammenheng, blant annet møtte han i stedet for lensmannen i en sak i 1725. Men det ødela mye for han at han var så stridbar som han var, og så havna han i stor gjeld etter hvert.
Sjurd levde til 1761 og ble 72 år gammel.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg 1719 i Flesberg i Buskerud,[1692] med Mari Sørensdatter.
241. ii Kjersti Nilsdatter, født 1690 på Strålsund i Flesberg,[1693] død 1764 på Toskje i Flesberg.[1694] Hun giftet seg 1718 i Flesberg i Buskerud,[1695] med Ola Hallesen.
iii Hellek Nilsen, født 1693 på Strålsund i Flesberg,[1696] død 1780 i Søre Vatnebryn i Flesberg.[1697]
Hellek kjøpte Bergerud i Flesberg av Kittil Gulleksen for 400 daler. Hans første kone Sigri Sjursdatter døde bare 27 år gammel da hun fikk deres første barn. Det gikk 5 år før Hellek giftet seg igjen med Marthe Olsdatter. De var nok i familie med hverandre for de måtte ha kongelig tillatelse. Marthe døde i 1741, 48 år gammel. Hellek giftet seg da for tredje gang med Kjersti Olsdatter fra Vatnebryn, enka etter Ola Torstenson.
Når han gifte seg med Kjersti ble det til at han flyttet til Vatnebryn. Hellek hadde vært kirkeverge sammen med Ole Torsteinson Vatnebryn. Alle barna han fikk med Kjersti er nevnt på Vatnebryn. i 1748 bodde ikke Hellek på Bergerud, men det var en husmann der.
I Helleks tid var det mye trette mellom Bergeruyd og Søre Vangstad. Hellek var ikke den som bøyde unna når det kom til strid, og han kom opp i mange rettssaker. Sønnen Pål fikk skjøte på Bergerud av faren i 1756 for 400 daler.
Hellek og Kjersti holdt skifte i 1772. Det ble regnet 627 daler i arv.
Hellek gikk i det 88 året da han døde høsten 1780. Kjersti døde som enke på Vatnebryn i 1788, 78 år gammel.
Sønnen Ole Helleksen ble boende på Søre Vatnebryn.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg (1) 1724 i Flesberg i Buskerud,[1698] med Sigri Sjursdatter, født 1698 på Søre Moen i Flesberg,[1699] død 1725 på Bergerud i Flesberg.[1700]
Han giftet seg (2) 1730,[1701] med Marte Olsdatter, født 1693,[1702] død 1741.[1703]
Han giftet seg (3) 1743 i Flesberg i Buskerud,[1704] med Kjersti Olsdatter, født ca 1710,[1705] død 1788 i Søre Vatnebryn i Flesberg.[1706]
iv Pål Nilsen, født 1696 på Strålsund i Flesberg,[1707] død 1696 på Strålsund i Flesberg.
v Beret Nilsdatter, født 1698 på Strålsund i Flesberg,[1708] død 1780.[1709]
Bosatt på Toen i Flesberg.
Hun giftet seg 1722 i Flesberg i Buskerud,[1710] med Kittil Nirisen.
vi Barbro Nilsdatter, født 1703 på Strålsund i Flesberg,[1711] død 1764 på Nord Vestre Åsland i Flesberg.[1712]
Hun døde på Vestre Åsland i 1764, 61 år gammel. Hun var barnløs.
Hun giftet seg 1751 i Flesberg i Buskerud,[1713] med Ole Knutsen.
vii Kari Nilsdatter, født 1705 på Strålsund i Flesberg,[1714] død 1786 på Øvre Værås i Flesberg.[1715]
Hun kom fra Strålsund i Flesberg.
Hun giftet seg 1741 i Flesberg i Buskerud,[1716] med Halle Kristensen.
483. Boel Sjursdatter, født ca 1661 på Grøsli i Flesberg,[1717] død 1728 på Strålsund i Flesberg.[1718]
484. Gullek Persen, født ca 1666,[1719] død 1741 på Ramvik i Flesberg.[1720]
Gullek kom fra Grønbu i Flesberg.
Gullek og Signi bosatte seg på Ramvik i 1695 rett etter at de giftet seg. Gullet sin morfar, Halvor Skartom, hadde skattet av Ramvik i 1666 og Gulleks far står i 1683 som eier og bruker av Ramvik, 3 skinn. Det hørte da ei "kvenn" til gården. Foreldrene bosatte seg senere på Grønbu.
Gullek og Signi kjøpte Ramvik i 1703, 3 skinn med bygsel, av foreldrene til Gullek. Det opplyses at de skulle betale 56 daler for det, og i tillegg 6 daler i skogleie. Det er usikkert hva som menes med dette siste ifølge Flesbergboka. Søsknene til Gullek satt fremdeles med 2 skinn landskyldgods i gården frem til 1717, da Gullek kjøpte dem ut.
Gullek fikk, mens han var gift med Signi, ei datter med Sigri Høljesdatter Surten (Håkons-Sigri) i 1707.
Gullek og Sigri stod åpent skriftemål for leiermålet i 1708. Sigri forklarte hvordan det hang i hop. Hun ble dømt til å betale 12 lødd sølv eller tåle straff på kroppen. Gullek ville ikke gå med på at han var far til barnet, men kunne ikke nekte for at han hadde liggi med Sigri. Som gift mann måtte han bøte med halvparten av det han eide til kongen, etter all gjeld var betalt. Gjelda kom opp i 80 daler fant de ut. Almuen måtte "sanne for futen" at det ikke lå noe "dolus malus" bak gjeldskrava, og at alle fikk det de skulle.
Gullek og Signi oppga boet i 1732, men holdt tilbake halve gårdsbruket inntil videre. Gården stod i 5 skinn og var verdsatt til 320 daler. Av denne verdien fikk døtrene 40 daler hver og sønnene 80. Sønnen Halvor skulle som den eldste løse ut søsknene og overta gården. Med til gården hørte også Grønbusaga som lå ved "mjøvannet". Oppgjøre mellom søsknene måtte innom retten, før det var avgjort. det var særlig den yngre broren Ole som var pågående, men Halvor bøyde av og etterga noe rentepenger da han synes det var for lite å trette om mellom søsken.
Gullek døde i 1741, 75 år gammel. Det ble igjen holdt skifte over boet som blant annet eide 4 kyr.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg (1) ca 1695 i Flesberg i Buskerud,[1721] med Signi Julsdatter, født ca 1660 på Ramberg i Flesberg,[1722] død 1750 på Ramvik i Flesberg.[1723]
Forhold til Sigri Høljesdatter.
Barn med Signi Julsdatter:
i Trond Guleksen, født 1695 på Ramvik i Flesberg,[1724] død 1696 på Ramvik i Flesberg.[1725]
ii Kari Gulleksdatter, født 1696 på Ramvik i Flesberg,[1726] død 1772 i Flesberg i Buskerud.[1727]
Kari Gulleksdatter ble etter mannens død nevnt som " den gamle enke som blev ført fra Mand til Mand" heter det i Flesbergboka.
Hun døde i desember i 1772.
Hun giftet seg 1731 i Flesberg i Buskerud,[1728] med Mattis Olsen.
242. iii Halvord Gulliksen, født 1698 på Ramvik i Flesberg,[1729] død 1761 på Ramvik i Flesberg.[1730] Han giftet seg 1726 i Flesberg i Buskerud,[1731] med Ragnhild Sørensdatter.
iv Ola Gulliksen, født 1701 på Ramvik i Flesberg.[1732]
Ola Gulekkson kjøpte gården Mørk i Flesberg i 1728. De flyttet dit og bodde der så lenge de var i bygde. De hadde og bodd på Vågtveit.
Ole var ikke fornøyd med å være bonde i Mørk i lengda. Han prøvde og ta Skartom på odel i 1737, men lykkes ikke med det. Høsten 1738 solgte han Mørk og flyttet ut av Flesberg året etter. I 1746 da han skulle stevnes som vitne i en sak i Nørdre Foss, bodde han i Lardal.
Han giftet seg 1722 i Flesberg i Buskerud,[1733] med Beret Jonsdatter.
v Guro Olsdatter, født 1703 på Ramvik i Flesberg.[1734]
De var bosatt på Trøllerud u/Nedre Hoen i Eiker. Tre barn levde i 1752.
Hun giftet seg[1735] med Nils Erikson.
vi Beret Gulleksdatter, født 1705 på Ramvik i Flesberg,[1736] død 1773 i Flesberg i Buskerud.[1737]
De bodde på Fekjan da det nest siste barnet kom til, men den yngste datteren var født i Hamre i Stuvestadsgrenda.
I 1750 bodde de i Søre Bergan, og så i Brattås.
Hun giftet seg 1734 i Flesberg i Buskerud,[1738] med Hølje Amundson.
vii Gulløv Gulleksdatter, født 1708 på Ramvik i Flesberg,[1739] død 1742 på Trøllerudseie i Flesberg.[1740] Hun giftet seg 1740 i Flesberg i Buskerud,[1741] med Ulrik Person.
Barn med Sigri Høljesdatter:
viii Kristi Gulleksdatter, født 1707 på Surten i Flesberg,[1742] død 1773.[1743]
Bodde på Sundet u/Høymyr i Flesberg.
Hun giftet seg 1731,[1744] med Torbjørn Kittilson.
485. Signi Julsdatter, født ca 1660 på Ramberg i Flesberg,[1745] død 1750 på Ramvik i Flesberg.[1746]
Hun kom fra Ramberg i Flesberg.
Hun kom fra Kvear i Flesberg da hun giftet seg med Gullek. Der hadde hun vært gift med Trond Larson fra 1692 til han døde i 1694. Hun og Trond hadde ingen barn sammen.
Signi døde sommeren 1750, og alderen hennes var oppgitt å være opptil 90 år.
Hun giftet seg (1) 1692 i Flesberg i Buskerud,[1747] med Trond Larson, født 1641,[1748] død 1694 på Kvear i Flesberg.[1749]
Hun giftet seg (2) ca 1695 i Flesberg i Buskerud,[1750] med Gullek Persen, født ca 1666,[1751] død 1741 på Ramvik i Flesberg.[1752]
486. Søren Halvordsen, født ca 1663 på Gvam i Flesberg,[1753] død 1746 på Øvre Stemning i Flesberg.[1754]
Søren kom fra Øvre Gvam i Flesberg.
Han giftet seg med datteren til Nils Stemning og flyttet dit.
Søren møtte på vintertinget i februar 1685 for Nils i forbindelse med et krav angående noe gjeld. Da var Nils Stemning død. Søren kjøpte 3 skinn landskyld i Nordre Stemning av Lars Trondsen Kvear som var gift med en annen datter, Anne, av Nils Stemning. Dette var trolig arv som denne Anne hadde etter sin far Nils (ca 1/5 del av gården). Denne handelen skjedde i 1700, og Søren betalte 50 daler.
Samme året solgte Søren et stykke eng og skog ved Logen til Nils Pålson Fløtterud for 81 daler.
Søren Halvordson Stemning står i 1697 sammen med 25 andre flesberginger oppført som "bevæpna bonde i Akershusiske Regiment. Det var for legdnummer 60 i Numedal og Sandsvær Fogderi at han møtte. Søren oppgis der på være 40 år og ansett som dyktig, og var utrustet med en god sabel, men til å skyte med hadde han bare en skaubørse som var lite tess. I ei annen soldatliste to år senere heter det at han er 36 år og født på Gvam. (Riksarkivet, Reg.p.35, Kommanderende General 1 C 485, rulle 1697 og 1699.)
I en sak på Grøsli i 1716 vitna både Søren Halvordson, kona Aslaug Nilsdotter og Raghild, mor hennes.
Det var skifte etter Søren og Aslaug i 1734. Det opplyses da at sønnen Gullek har bygd ny stue til 70 riksdaler og også gjort mye annet på gården. Øvre Stemning ble verdsatt til 350 daler og Foss, som de også eide, ble satt til 260 daler. I tilegg hadde Søren og Aslaug hjulpet sønnen Halvord med å løse inn Nord-Åsland, som var odel til kjerringa hans.
Søren holdt seg i vigør lenge etter dette skifte. Han møtte blant annet som vitne i 1739 og 1745. Han var i slekt med Halvord Gullekson Ramberg og hadde dessuten ei datter som var gift med han, forklarte han.
" Dend Dannemand" Søren Stemning ga i 1742 en ny alterduk av lerret til Svenekirken.
Aslaug døde i 1745, året før mannen sin. De ble begge 83 år gamle.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg ca 1680,[1755] med Aslaug Nilsdatter.
Barn:
i Halvord Sørenson, født ca 1680 på Øvre Stemning i Flesberg,[1756] død 1758 på Nord Østre Åsland.[1757]
Han kjøpte 12 skinn i Åsland av "verfaren" sin året før han giftet seg. Det var en knapp tredjepart av Nord.Åsland, og prisen var 400 daler.
Halvor kom også i gjeld både til Ola Tørkjerson Toskje og Hans Dyrebu. Ole Olsen Nord-Åsland hadde bedre rett til Halvord i gården Nord-Østre Åsland. Derfor lyste han pengemangelen på tinget i 1744, men det ble aldri til at han løste inn gården, så Marte og Halvord fikk være i fred.
Halvord døde i 1758 og Marte visstnok 8 år før.
Han giftet seg 1725,[1758] med Marte Olsdatter.
ii Gullek Sørensen, født ca 1684 på Øvre Stemning i Flesberg,[1759] død 1754 på Øvre Stemning i Flesberg.[1760]
Gullek overtok gården på Øvre Stemning i Flesberg etter foreldrene. Han hadde under skifte etter dem i 1734 allerede bygd ny stue der til 70 riksdaler og nytt fjøs til 16, samt andre utbedringer. Om låven på Øvre Stemning heter det at den skal være bygd av samme tømmermenn som bygde Svenekirka. Den ble bygd i 1737 og Gullek Stemning var en av de 7 karene som 10 år senere fikk betaling for arbeid og byggevirksomhet der.
Det var ikke bare på Øvre Stemning han hadde forbedra husa, men også på Foss. Han må ha vært en flink tømmermann som også tok arbeid utenfor gården.
Gullek Stemning nevnes som kirkeverge sammen med Hans Dyrebu i 1738.
Gullek døde i 1754, 70 år gammel. Ved skifte var det 365 daler i dele mellom arvingene.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[1761] 1726 i Flesberg i Buskerud,[1762] med Turi Andresdatter.
iii Mari Sørensdatter, født ca 1689 på Øvre Stemning i Flesberg,[1763] død 1754 på Nordre Foss i Flesberg.[1764]
Hun kom fra Stemning i Flesberg. Mari og Sjurd fikk ingen barn.
Mari døde i 1754, 65 år gammel. Det var 340 daler i arv etter henne.
Hun giftet seg 1719 i Flesberg i Buskerud,[1765] med Sjurd Nilsen.
243. iv Ragnhild Sørensdatter, født ca 1692 på Øvre Stemning i Flesberg,[1766] død 1767 på Ramvik i Flesberg.[1767] Hun giftet seg 1726 i Flesberg i Buskerud,[1768] med Halvord Gulliksen.
v Hellek Sørensen, født 1702 på Øvre Stemning i Flesberg.[1769]
Han døde trolig ung.
487. Aslaug Nilsdatter, født ca 1662 på Stemning i Flesberg,[1770] død 1745 på Øvre Stemning i Flesberg.[1771]
Hun vitnet i en sak i Grøsli i 1716 sammen med mannen sin som Aslaug Nilsdatter. Moren, som står oppført som Ragnhild, vitnet også. Aslaug forklarte at hun var 55 år gammel, født på Stemning og hadde gjett sin fars fe som barn. Moren Ragnhild sa at hun hadde bodd på Stemning i 56 år.
488. Tørjer Høljeson, født ca 1640 på Lehøvd i Flesberg,[1772] død 1720 på Lehøvd i Flesberg.[1773]
I september 1688 satte barna etter Hølje og Torbjørg på Lehøvd opp en arvekontrakt etter foreldrene sine, og Tørjer fikk Vestre Lehøvd, 8 skinn.
Tørjer kjøpte i 1701 Østre Lehøvd av søsteren sin for 60 daler.
Tørjer døde i 1720. Han og Karen hadde skiftet fra seg i 1714.
Han giftet seg før 1675,[1774] med Karen Jonsdatter.
Barn:
i Torbjørg Tørjersdatter, født ca 1675,[1775] død 1759 på Surten i Flesberg.[1776]
Bosatt på Strand i Svene med Ole Pålson og giftet seg så med Torstein Høljeson på Surten som var blitt enkemann i 1722.
Hun døde på Surten i 1759 etter å ha levd som enke fra Torstein døde i 1741. Hun og Pål fikk 2 barn sammen og hun og Torstein fikk ingen.
Hun giftet seg (1) 1714,[1777] med Ola Pålson.
Hun giftet seg (2) 1723,[1778] med Torstein Olsen, født ca 1679,[1779] død 1741 på Surten i Flesberg.[1780]
ii Ola Tørjerson, født ca 1676,[1781] død 1739 på Mellom Gårdås i Flesberg.[1782]
Ola giftet seg i 1709 med Beret Pålsdatter Strand fra Svene. Hun var farsøster til de umyndige eierne av Toskje i Flesberg.
Ola kjøpte på deres vegne odelsløsingsretten av Kittil Gullekson i 1719 og flyttet til Toskje kort tid etterpå for å drive gården for de umyndige slektningene.
I 1699 hadde Ole tatt på seg arbeid som "tømmerbryter i Løgen" for Uldrik Fredrik Gyldenløve. Kontrakten gjaldt for 6 år. Dagbetalingen var 1 mark, og arbeidet ble regnet for å være svært hardt. Til gjengjeld slapp tømmerbryterne militærtjeneste og kunne heller ikke skrives til annen offentlig tjeneste.
Siden hører vi at Ola hadde vært med på settevedhogst i Jondalskogen i 1705. Der hadde han kommet på kant med Palm som styrte hogsten for Sølvverket. Palm tok øksen fra Ola og slo han med en tørrstokk over armen, slik at han ikke orket og jobbe på en uke. Ole fant det rettest å gå til retten med saken.
Det ser ut til at Beret og Ola bodde utenbygds de første 5-6 åre de var gift. I 1717 er Ola skrivd Lehøvd til etternavn, i 1719 bodde han på Underberget og i 1725 er han skrivd som Toskje.
Da Ola døde som enkemann i 1739 holdt han til på Mellom-Gårdås. Han eide ingen jord, med det var 110 daler og dele etter han. Riktignok var han odelsmann til Lehøvd og hadde i sin tid begynt å rigge seg til der, men hadde motvillig overlatt hjemgården til den yngre broren Jon fordi foreldrene var så misfornøyd med han. Ola greide aldri å forsone seg med tapet av farsgården Lehøvd. Han "lyste pengemangel" for barna sine i 1734, og han kom med krav i 1743 og senere. Dette førte ikke frem.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[1783] 1709 i Flesberg i Buskerud,[1784] med Beret Pålsdatter.
iii Kjersti Tørjersdatter.
Hun kom fra Lehøvd og var enke når hun giftet seg med Tølløv?
Hun giftet seg[1785] med Tølløv Herbrandson.
244. iv Jon Tørjerson, død ca 1719 på Fredrikshald.[1786] Han giftet seg 1712 i Flesberg i Buskerud,[1787] med Aslaug Toresdatter.
v Hallstein Tørjerson, død ca 1737.[1788]
Han kom fra Lehøvd. Bosatt på Linås i Sandsvær.
De hadde 6 barn ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg 1712,[1789] med Torgunn Herbrandsdatter.
vi Ingebjørg Tørjersdatter, født ca 1683,[1790] død 1725.[1791]
Bosatt i Svennesund. Hun døde bare 1 år etter at hun giftet seg.
Hun giftet seg 1724,[1792] med Gudbrand Sevatson.
489. Karen Jonsdatter, født ca 1658, død ca 1750 på Lehøvd i Flesberg.[1793]
Hun døde i 1748 eller to år senere. Om det var hun som levde til 1750 så var hun da 92 år gammel.
490. Tore Olsen, født ca 1634 på Nordre Lande i Flesberg,[1794] død 1708 på Klevjorden i Flesberg.[1795]
Han kom fra Nordre Lande i Flesberg. Han overtok i 1659 bruken av Klevsjorden i Flesberg.
Futen oppgir at han var 26 år i 1664, mens presten sier han var 30. Ved siden av Klevjorden brukte han også Vestre Ingebu, som han også hadde etter faren.
Fra 1679 eide han i tilegg Nedre Vatnås i Sigdal., og siden hadde han også Nord-Gjerde og Nord- Bekkejord.
Han var mye brukt som lagrettemann og ser ut til å ha vært en solid kar. Bare en gang ser vi av tingbøkene at han har forsømt seg, nemlig at han ikke møtte med gevær på våpentinget i 1673.
Hans kones mor, Aslaug, fikk alteres sakramenter i Tore og Kjersti's hus i 1693. Hun levde to år til før hun døde.
Tore døde i 1708, ca. 74 år gammel.
Han giftet seg før 1672,[1796] med Kjersti Torsteinsdatter.
Barn:
i Sigri Toresdatter, født ca 1670 på Klevjorden i Flesberg,[1797] død 1741.[1798]
Hun bodde i 1699 i Grevstad i Modum.
Hun giftet seg 1690,[1799] med Kristoffer Kittilson.
ii Torø Toresdatter, født ca 1672 på Klevjorden i Flesberg,[1800] død 1744.[1801]
Bosatt på Nedre Bjørkeset i Flesberg.
Hun giftet seg 1697 i Flesberg i Buskerud,[1802] med Nils Tølløvson.
iii Ola Toresen, født ca 1672 på Klevjorden i Flesberg,[1803] død 1763.[1804]
Bosatt på Klevjorden.
Han giftet seg (1) 1707 i Flesberg i Buskerud,[1805] med Gro Tørjesdatter.
Han giftet seg (2) 1709 i Flesberg i Buskerud,[1806] med Jårån Olsdatter.
iv Torstein Toresen, død 1729.[1807]
Bosatt på Nedre Vatnås i Sigdal.
Han giftet seg 1709 i Flesberg i Buskerud,[1808] med Guri Toresdatter.
v Anne Toresdatter, født ca 1678 på Klevjorden i Flesberg,[1809] død 1747.[1810]
Hun var blant annet bosatt på Søndre Foss.
Hun giftet seg (1) 1702 i Flesberg i Buskerud,[1811] med Hellek Levordsen.
Hun giftet seg (2) 1729,[1812] med Arne Larson.
245. vi Aslaug Toresdatter, født ca 1680 på Klevjorden i Flesberg,[1813] død 1761 på Lehøvd i Flesberg.[1814] Hun giftet seg (1) 1712 i Flesberg i Buskerud,[1815] med Jon Tørjerson, død ca 1719 på Fredrikshald.[1816] Hun giftet seg (2) 1721,[1817] med Gudbrand Hellekson, født 1691 på Vengestad i Flesberg,[1818] død 1741 på Lehøvd i Flesberg.[1819]
vii Jul Toresen, født ca 1685 på Klevjorden i Flesberg,[1820] død 1766.[1821]
Bosatt i Nedre Stuvestad i Flesberg.
Han giftet seg 1713 i Flesberg i Buskerud,[1822] med Ulvhild Olsdatter.
491. Kjersti Torsteinsdatter, født ca 1643 i Flesberg i Buskerud,[1823] død 1722 på Klevjorden i Flesberg.[1824]
Hun bodde på Klevjorden. Kjersti døde i 1722. Dødsalderen er oppgitt å være 79 år.
492. Kristoffer Sevatson, født ca 1645,[1825] død 1709 på Søre Lande i Flesberg.[1826]
De 6 skinna i Søre Lande som broren Gudbrand Ramnås arva, makeskifte Kristoffer Lande til seg i 2694. Gudbrand fikk igjen 2 1/5 akinn i Ramnås.
Gården ble etter foreldrenes død, delt i to åseter.
Kristoffer hadde som brødrene arvet 6 skinn i Søre Lande, og som den eldste broren hadde han rett til åsete på Søre Lande. Han fikk det gamle hovedbølet med bygsel over 1 hud og 3 skinn av den samla skylda på 2 huder, altså noe over halvparten av gården. Broren Kittil solgte sin del (6 skinn) med bygsel over 9 skinn i Søre Lande til Eivind Gullekson Høymyr i 1694. Kristoffer legda denne jorda og brukte den sammen med det han selv eide i tiden fremover.
Tørjer Nerli stemnet i 1684 Kristoffer Lande for retten. Kristoffer skulle ha overfalt Tørjer, røska han i håret og støtt til han i bringa. Det ble 2 lødd sølv i bot.
Helje døde i 1708 og Kristoffer året etter.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg før 1674,[1827] med Helje Helleksdatter.
Barn:
246. i Sevat Kristofferson, født ca 1674,[1828] død 1737 på Søre Lande i Flesberg.[1829] Han giftet seg 1718 i Flesberg i Buskerud,[1830] med Guri Persdatter.
ii Torgunn Kristoffersdatter, født ca 1678 på Søre Lande i Flesberg,[1831] død 1699 på Søre Lande i Flesberg.[1832]
iii Maret Kristoffersdatter, født på Søre Lande i Flesberg,[1833] død etter 1737.[1834]
Hun var ugift og "fåvettaug".
iv Hellek Kristoffersen, født på Søre Lande i Flesberg,[1835] død 1719 i Fredrikshald.[1836]
Torstein Gullekson Bjørenrud fikk skjøte på Gvasshøvden av Sjurd Anundsen Øyberg i 1719 for 246 daler, men greide ikke å sitte med det, så han akkederte med Hellek Kristoffersen Søre Lande om salg, og de ble forlikte om at Hellek skulle betale 300 daler. Men så måtte Hellek dra i soldattjeneste i Fredrikshald, og der døde han.
Skifte etter Hellek ble holdt på Gjømle våren 1719, for Gunhild holdt til der.
Han giftet seg 1714,[1837] med Gunhild Torvaldsdatter.
493. Helje Helleksdatter, død 1708 på Søre Lande i Flesberg.[1838]
Hun kom fra Ramnås i Flesberg.
494. Per Reiserson, født ca 1666,[1839] død 1732 på Rust i Flesberg.[1840]
Han var opprinnelig fra Søre Letmolia i Flesberg.
Han kom til Rust i Flesberg da han giftet seg med enken der i 1712. Han hadde tidligere bodd i Vasslia på Granskogen i Sigdal. En får inntrykk av at Per Reierson var en ganske villstyren og fargerik person.
I 1693 var Per soldat på Grenskogen. Vi vet og at han arbeidet som sagmester på Høymyrsaga. En gang var han på Li på Grenskogen, der Hølje, broren hans bodde. Der slo han kjerringa hans Hølje, kastet henne og ungene ut i snøen, låste dem ute og tok med seg nøkkelen. Da saken kom opp for retten, slapp han straff, før Hølje sa at han ikke hadde noe å klage på broren sin for.
Per solgte i 1704 Vasslia, gården sin i Sigdal, men futen protesterte på salget og mente kronen hadde krav på halve boet hans, for han hadde rømt ut av bygda med en slektning. Det var til stemora si Anne Gulleksdatter, og så vente han i tilegg barn med ei tjenestejente, Eli Knudsdatter. Det ser ut til at han berga seg unna straff den gangen også. (Man finner ingen stemor av han med dette navnet i vanlig forstand. Det kan virke som morens andre mann, Tørjer Vasslia i Sigdal kan ha giftet seg på nytt med ei som het Anne Gulleksdatter, og at det var hun som ble kalt "stemor".)
Ved å lete i kirkeboken i Sauherad ser vi et det var der Per og Anne hadde søkt tilhold. I 1702 og i 1703 bodde de hos Hans Gurstad, som var fra Teksle i Lyngdal, og er mellom annet nevnt som faddere til et av barna hans. De er kallet fremmedfolk fra Flesberg sogn.
(Jfr blant annet bygdebok for Sigdal og Eggedal, bd. 2, side 428, 426, 440, og bd. 5, side 963 og bygdeboka for Sauherad ,bd. 5, side 103)
Per fikk i 1702 datteren Ingebjørg med ei Anne Gelleksdatter, i 1703 datteren Guri med ei Sigri Olsdatter og i 1708 datteren Gunnhild med tjenestjenta Eli Knudsdatter. Denne Gunnhild var avlet mens Per sto i kongelig majestets tjeneste, er det opplyst ved skifte etter han. Per lyste begge døtrene sine i "kull og kjønn", Guri på tinget i 1719 og Gunnhild i tingstua på Vad i Sigdal i 1723. Dermed skulle de arve som ektefødte barn.
(Kildene oppgir til dels Eli Knudsdotter som mor til Guri, men ifølge skiftet så han Per Guri med Sigri Olsdatter og Gunnhild med Eli Knudsdatter. Oppkallingen styrker også dette.)
Per og Anne Nilsdatter fikk ingen barn i sammen.
Ved skifte etter konen Anne i 1725 viser det at buskapen er stor. Det er 9 kyr, 3 kalver, 14 sauer, 6 geiter og 3 bukker. Løsøre var verdt 198 daler til sammen og det var ingen gjeld. Av jord eide boet 4 skinn 1 remål i Rust, 1 skinn 2 remål i Bellbakken og 2 skinn i Berget i Lyngdal. Dessuten sto det 300 daler i pant hos Hølje Kittilson i Åsen og Haugen. Per hadde kjøpt 1 hud i Søre Lande og men det vedkom ikke skifte.
Per giftet seg igjen i 1727 med enken Maret Herbrandsdotter på Øvre Bakli. De bodde i Åsleggen og Søre Lande i Flesberg og de fikk heller ingen barn sammen.
Ved skifte etter Per i 1732 er søsknene og utarvingene oppregna, men retten avgjorde at ingen av de hadde krav på arv, ettersom Per hadde "ættledd" de to døtrene han hadde utenfor ekteskapet. Egentlig var det vel datteren Guri han hadde nærest tilknytning til. Han hadde i levende livet prøvd å løse ut den yngre datteren, men det ble erklært lovstridig, dersom meningen var at hun dermed skulle avstå fra videre arverett.
I 1719, mens Per styrte gården Rust, var det gått opp ei grense for tømmer som fritt kunne leveres østover. For Rust kom den grensen til å gå ved ei "klopp" i vegen mellom Belteslia og Tonby. Per var visst den eneste som sa seg uvillig til å ta sin del av utgiftene ved denne grenseoppgangen, som betydde lettere avsetting på tømmeret og bedre pris for de gårdene det gjaldt.
Forhold til Anne Gulleksdatter.
Forhold til Sigri Olsdatter.
Forhold til Eli Knutsdatter.
Han giftet seg (4) 1712 i Flesberg i Buskerud,[1841] med Anne Nilsdatter, født ca 1663,[1842] død 1725 på Rust i Flesberg.[1843]
Han giftet seg (5) 1727 i Flesberg i Buskerud,[1844] med Maret Herbrandsdatter.
Barn med Anne Gulleksdatter:
i Ingebjørg Perdatter, født 1702 i Nes,[1845] død 1703 i Nes.[1846]
Barn med Sigri Olsdatter:
247. ii Guri Persdatter, født ca 1703,[1847] død 1784 på Søre Lande i Flesberg.[1848] Hun giftet seg (1) 1718 i Flesberg i Buskerud,[1849] med Sevat Kristofferson, født ca 1674,[1850] død 1737 på Søre Lande i Flesberg.[1851] Hun giftet seg (2) 1751 i Flesberg i Buskerud,[1852] med Per Jørgenson, født 1679,[1853] død 1756 på Søndre Lande i Flesberg.[1854]
Barn med Eli Knutsdatter:
iii Gunhild Persdatter, født ca 1708.[1855]
Bosatt på No. Ås i Flesberg.
Hun giftet seg 1729,[1856] med Ola Erikson.
495. Sigri Olsdatter.
Det er uklart hvem hun var.
Hun fikk datteren Guri med Per Reierson omkring 1703.
6. tipp-oldeforeldre
768. Mads Jensen, født 1554.[1857]
Borger i Skien. Dette er bare informasjon som er funnet i mormonerarkivet og er høyst usikkert. Jeg har ingen andre kilder på dette.
Barn:
384. i Jens Madsen, født ca 1600 i Kragerø.[1858] Han giftet seg[1859] med Susanne.
774. Simen Dyresen, født ca 1580 på Meen i Gjerpen,[1860] død ca 1650 på Ballestad i Gjerpen.[1861]
Simen er nevnt som lensmann i 1612.
I 1635 er han oppført som eier av jordegods til 3.1/2 tønder, 4.1/2 huds og 3 skinds skyld.
Han døde etter 1645. Han står i skattematrikkelen av 1647 som eier av gården Fossjordet i Gjerpen. Gården ble trolig drevet av leilendinger og husmenn, men fra ca 1650 var det hans sønn Christen Simensen Augestad som eide og drev Fossjordet sammen med Augestad.
I Bamble bygdebok bind 1 side 135 note nr. 6 står det han var far til Marthe som var gift med Rasmus Olsen Lina. Han er der nevnt som lensmann i Gjerpen og en betydelig trelasthandler og en av de største jordgodseiere i hele Bratsberg len.
Han oppføres i 1624 med ikke mindre enn 52 gårder og gårdparter, deriblant følgende i Bamble: 4 huder i Lina, 2 huder i Vingereid, 2 huder i Gjerset og 1 hud i "Thorrisdall" foruten 1 hud i Slåttenes og 1 1/2 hud i Brevik. Senere ble han også eier av Høn ( 6 huder). (Schilbred viser til N.S.T. bd. XVIII side 264-5.)
Han giftet seg (1) ca 1606,[1862] med Mattisdatter.
Han giftet seg[1863] (2) med Aase Olufsdatter.
Han giftet seg[1864] (3) med Gundersdatter.
Barn med Mattisdatter:
387. i Marthe Simensdatter, født ca 1605 i Gjerpen,[1865],[1866] død ca 1660.[1867] Hun giftet seg ca 1632 i Gjerpen,[1868] med Rasmus Olsen.
ii Gunder Simensen, født ca 1616 på Meen i Gjerpen,[1869] død ca 1672 på Meen i Gjerpen.[1870]
Han brukte halve gården Meen fra ca 1650.
Han giftet seg[1871] med Kirsten.
iii Christen Simensen, født ca 1619 på Meen i Gjerpen.[1872]
Han var ifølge Rosenvold gift med Boel Engebretsdatter.
Han eide og drev gården Fossjordet i Gjerpen fra ca 1650. Han drev gården sammen med gården Augestad.
I 1664 drev han også begge gårdene. Christen bodde på Augestad, men flyttet senere til N Grini i Gjerpen.
Han giftet seg 10.09.1682 i Gjerpen kirke,[1873] med Boel Engelbretsdatter.
iv Simensdatter, født på Meen i Gjerpen.
Bosatt på Berø.
Hun giftet seg[1874] med Jon Olsen Berøen.
v Simensdatter.
Det er usikkert, men det er trolig en datter av Simen Dyresen som er gift med Eggert Ingebretsen på Herøen. De selger ifølge skjøte av 9. juni 1652 til Gunder Simonsen på Meen i Gjerpen 2 1/4 skinn av Klep, 1 1/2 skinn i Lunde, 2 1/4 skinn av Buer i Gjerpen og 2 1/2 skinn i Horten.
Hun kunne vært en søster til Simen, men aldersmessig tror jeg mer på at hun var en datter Simen. Simen sin far Dyre må være født ca 1550, og Simens mor Liv Solvesdatter døde visstnok på Meen i 1558. Simen er født ca 1580 så det passer bedre aldersmessig.
Hun giftet seg med Eggert Ingebretsen.
Barn med Aase Olufsdatter:
vi Simen Simensen, født ca 1624 på Meen i Gjerpen,[1875] død ca 1665 på Meen i Gjerpen.[1876]
Det var arveskifte etter han 10. og 11. august 1665.
Simen sin part i Meen ble senere overtatt av Lauritz fra Lid gift med Amborg Gundersen.
BAMBLE SKIFTEPROTOKOLL Nr 1
Folioside:
1a-7a Gjerpen Avg. Simen Meen
Meen Enke: Kari Meen
1665 Barn: Ingeri, Aase, Margrete.
Han giftet seg[1877] med Karen Kittilsdatter.
vii Zakarias Simensen, født på Meen i Gjerpen.[1878]
Han ble borger i Skien.
Han giftet seg[1879] med Anne.
viii Knud Simensen, født på Meen i Gjerpen.[1880]
Han ble bruker på Høyset i Gjerpen ifølge Rosenvold.
Ifølge Schilbred hadde han hadde 1/2 hud i Nordre Rød i Eidanger i 1650. Det samme i 1655.
I 1672 har denne delen gått over til Engebret Høyset som ifølge Schilbred var en sønn av Knud. Schilbred peker på at Kr. Lid skriver i sin bok om den sydlige del av Gjerpen prestegjeld (Porsgrunn 1941) s. 41 at Engebret kanskje var en sønn av Knud, noe Schilbred tror stemmer.
ix Ragnhild Simensdatter, født på Meen i Gjerpen,[1881] død på Vestre Borge i Gjerpen.[1882]
775. Mattisdatter.
800. Christen Pedersen, født ca 1580.[1883]
Kristen Pedersen er nevnt som leilending på Åsebø i Gjerstad i 1613, i 1620 og i 1637, men i 1647 var han eier av 1 hud og 4 ksk.
Det skrives at Borgar trulig er sønn til Kristen, og at det ser ut til at Jon og Borgar er brødre. Han står i Odelsmanntallet for 1624 som " Christen Peersen Aasebøe. eiger hanns qvinde till oedell i Aasboe 1hud og 4 ksk. Det var det samme som Siri Borgarsdatter eide. Det var mulig de var gift, og at Siri hadde vært gift to ganger?
Han giftet seg med Siri Borgarsdatter.
Barn:
400. i Borgar Christensen, født ca 1616 på Åsebø i Gjerstad.[1884] Han giftet seg[1885] omkring 1660 i Gjerstad,[1886] med Ingebjørg Bjørnsdatter.
ii John Aasbø, født på Åsebø i Gjerstad.[1887]
801. Siri Borgarsdatter, født ca 1580.[1888]
I 1624 hadde Siri Borgarsdatter Trydal 2 huder i Trydal. Det var "hennes sa. mands odelgods".
Hun hadde også pant i 1/2 hud i Trydal. Selv hadde hun odel til 14 kalveskinn i Åsebø. Hun er trolig den samme som i 1644 stod som eier av 1 1/4 hud i Åsebø.
I koppeskattemanntallet fra 1645 på Trydal ,står Siri med sine sønner Ommund, Gunne og Halvor.
En vet lite om henne, men i Odelsmanntale for 1624 på Åsebø ser det ut til at hun var datter av en Borgar Åsebø. Hun står der som Siri Borgarsdatter Thrøgdahll med odel på 1 hud og 4 ksk.
Hun giftet seg (1) med Gunvald Trydal, født ca 1580.[1889]
Hun giftet seg (2) med Christen Pedersen, født ca 1580.[1890]
Barn med Gunvald Trydal:
i Halvor Trydal, født 1616.[1891]
Hadde i 1666 2 huder i Trydal.
I Odelsmanntallet fra 1657 er han nevnt med odel til 2 1/2 hud.
I manntallet i 1666 står Halvor som 50 år og han hadde sønnene Bjørn, 5 år og Lauritz, 1.5 år.
Halvor hadde i 1675 også 7 1/2 ksk. i Åsebø.
Han ble såra i hendene i 1645 av et knivstikk fra Jon Ånonsen Lunden.
ii Gunne Trydal.
iii Ommund Trydal.
Barn
med Christen Pedersen:
400. iv Borgar
Christensen, født ca 1616 på Åsebø i Gjerstad.[1892]
Han giftet seg[1893] omkring 1660 i Gjerstad,[1894] med Ingebjørg Bjørnsdatter.
v John Aasbø, født på Åsebø i Gjerstad.[1895]
808. Jon Ånonsen, født ca 1632 på Melås i Gjerstad,[1896] død ca 1681 på Melås i Gjerstad.[1897]
Han var lagrettemann i 1677.
Det var skifte etter han på Melås i 1681.
En vet bare om sønnen Ånon og datteren Anne.
Han giftet seg[1898] med Kari Olsdatter.
Barn:
404. i Ånon Jonsen, født ca 1658 på Melås i Gjerstad,[1899] død 1715 på Melås i Gjerstad.[1900] Han giftet seg[1901] med Ingeborg Olsdatter.
ii Anne Jonsdatter, født ca 1660.[1902]
Hun var enke fra Melås da hun giftet seg med Alv Olsen.
Hun giftet seg[1903] med Alv Olsen.
809. Kari Olsdatter.
812. Jacob Mostad, født ca 1630 på Mostad i Gjerstad.[1904]
Jacob er nevnt i skattemanntallet for 1650: " Kgl. Mayt Byger (bygsler) til Jacob Moestad och eiger 3 1/2 hud. Kierken eiger 1/2 hud, Presten eiger 1/2 hud".
I manntallet for 1666 er gården oppført med 3 1/2 hud. (Halv gård). Jacob bruker da gården. Han har 4 sønner. Nils, Sigvald, Knut og Torjus, som er 11, 9, 7 og 5 år gamle. Den eldste sønnen heter Nils, så Jacob er sikkert sønn av Nils Moustad.
Jacob var lagrettemann på et eldingsting på Løyte 21 juli 1669, og på et ting i Knud Joensen hus på Ørren i 1680.
Barn:
i Nils Jacobsen, født 1655 på Mostad i Gjerstad.[1905]
Han var 11 år i 1666.
406. ii Sigvald Jacobsen, født ca 1657 på Mostad i Gjerstad,[1906] død 1735 på Mostad i Gjerstad.[1907] Han giftet seg[1908] med Ingeborg Halvorsdatter.
iii Knud Jacobsen, født 1659 på Mostad i Gjerstad.[1909]
Han var 7 år i 1666.
iv Torjus Jakobsen, født 1661,[1910] død 1731 på Mostad i Gjerstad.[1911]
Han var 5 år i 1666. i 1701 brukte han halve gården Mostad og var 43 år.
Det var skifte etter han i 1733. Boet eide 1 hud og 6/7 ksk. i Mostad.
814. Halvor Trydal, født 1616.[1912]
Hadde i 1666 2 huder i Trydal. i Odelsmanntallet fra 1657 er han nevnt med odel til 2 1/2 hud.
I manntallet i 1666 står Halvor som 50 år og han hadde sønnene Bjørn, 5 år og Lauritz, 1.5 år. Halvor hadde i 1675 også 7 1/2 ksk. i Åsbø.
Han ble såra i hendene i 1645 av et knivstikk fra Jon Ånonsen Lunden.
Barn:
i Aashild Halvorsdatter, født ca 1647 på Trydal i Gjerstad,[1913] død 1726 på Lunden i Gjerstad,[1914] gravlagt 09.04.1726 i Gjerstad.[1915]
Hun var ifølge Gjerstad bygdesoge søster til Lars Halvorsen Trydal, som igjen var sønn til Halvor Trydal.
Hun var 74 år da hun ble gravlagt.
Det var skifte etter henne 1727. I 1723 sitter hun trolig som enke og oppsitter. I skifte etter henne var det ikke løsøre, da hun i levende live hadde delt ut det lille som var.
Hun giftet seg ca 1680 i Gjerstad,[1916] med Thore Olsen.
407. ii Ingeborg Halvorsdatter, født ca 1657 i Trydal i Gjerstad,[1917] død ca 1722 på Mostad i Gjerstad.[1918] Hun giftet seg[1919] med Sigvald Jacobsen.
iii Bjørn Halvorsen, født ca 1661.[1920]
I 1666 hadde han sønnene Bjørn og Lars. Bjørn er altså født før 1666.
iv Laurits Halvorsen, født ca 1665.[1921]
v Lars Halvorsen, født ca 1671 på Trydal i Gjerstad,[1922] død 1735 på Trydal i Gjerstad.[1923]
Overtok gården Trydal. Satt med den i 1701. Han var da 30 år ?
Han giftet seg[1924] med Ingeborg Kittilsdatter.
vi Helje Halvorsdatter, født ca 1673 i Trydal i Gjerstad,[1925],[1926] død 1755 på Vestøl i Gjerstad,[1927] gravlagt 24.11.1755 i Gjerstad.[1928]
I 1732 gav hun seg i Follaug til enka etter sønnen til Nils i første ekteskap, Gragars Nilsen. Hun døde på Vestøl i 1755, 82 år gammel.
Hun giftet seg med Nils Larsen.
816. Anders Nilsen, født ca 1634.[1929],[1930]
Bonde på gården Mo i Gjerstad. Anders var 32 år i 1666.
Anders må ha vært gift 2 ganger, for det må være sønn hans den Lars Andersen som var 36 år i 1701. Med Ragnhild Bjørnsdatter hadde han bare datteren Gro som levde opp. Gro var født siste halvdel av 1660 åra og ble gift med Nils Jensen Sunde og stammor til en stor slektsgren.
Alt ifølge bygdesoga i Gjerstad.
Han giftet seg[1931] (1) med Anders Nilsen Mo sin første kone.
Han giftet seg[1932] (2) med Ragnhild Bjørnsdatter, født ca 1654 på Ausland i Gjerstad,[1933],[1934] død 1744 på Tveit i Gjerstad,[1935] gravlagt 07.02.1744 i Gjerstad.[1936]
Barn med Anders Nilsen Mo sin første kone:
408. i Lars Andersen, født ca 1665 på Mo i Gjerstad.[1937],[1938] Han giftet seg[1939] med Tyri Hansdotter.
Barn med Ragnhild Bjørnsdatter:
ii Gro Anderdatter, født ca 1677 i Mo i Gjerstad,[1940],[1941] død 1772 i Sunde i Gjerstad,[1942] gravlagt 25.03.1772 i Gjerstad.[1943]
Hun ble gravlagt i Gjerstad i 1772, 95 år gammel ifølge kirkeboken.
Hun giftet seg[1944] ca 1705 i Gjerstad,[1945] med Nils Jensen.
817. Anders Nilsen Mo sin første kone.
820. Nils Jacobsen, født ca 1612 på Sunde i Gjerstad,[1946],[1947] død ca 1681 på Sunde i Gjerstad.[1948]
En vil gjerne tro at Nils er sønn til Jens. Han er 54 år i 1666 og har halve gården på Sunde, og sønnene Jens, Ellef og Knut i 1666. De er henholdsvis 10, 4 og 1 år gammle.
Nils er trolig død i 1681. Guttene er da nevnt som arvinger sammen med datteren Inger. Nils ble da kallt Nils Jensen Sunde.
Barn:
i Tjøstel Nilsen, født ca 1650 på Sunde i Gjerstad.[1949]
Han er nevnt som arving etter faren i 1681.
410. ii Jens Nilsen, født ca 1656 på Sunde i Gjerstad,[1950] død 1712 på Sunde i Gjerstad.[1951],[1952] Han giftet seg[1953] ca 1678 i Gjerstad,[1954] med Ingeborg Knutsdatter.
iii Lars Nilsen, født ca 1657 på Sunde i Gjerstad.[1955]
iv Knut Nilsen, født ca 1659 på Sunde i Gjerstad.[1956]
Han er nevnt som arving etter faren i 1681.
414. v Ellef Nilsen, født ca 1661 på Sunde i Gjerstad,[1957],[1958] død 1740 på Sunde i Gjerstad,[1959] gravlagt 12.01.1740 i Gjerstad.[1960] Han giftet seg med Åshild Gundersdatter.
vi Inger Nilsdatter, født ca 1664 på Sunde i Gjerstad.[1961]
Hun er nevnt som arving etter faren i 1681. Da gift med Salve Olsen Hougene.
Hun giftet seg[1962] med Salve Olsen Hougene.
822. Knud Torbjørnsen, født ca 1635 på Moland i Vegårdshei,[1963] død ca 1689 på Moland i Vegårdshei.[1964]
Denne familien har jeg bare fra mormonerarkivet, så dette er usikker informasjon. Jeg har ikke noe annet belegg for dette.
Han giftet seg med Kjersti Kjetilsdatter.
Barn:
411. i Ingeborg Knutsdatter, født ca 1656 på Moland i Vegårdshei,[1965] død 1718 på Sunde i Gjerstad,[1966] gravlagt 24.09.1718 i Gjerstad.[1967] Hun giftet seg[1968] ca 1678 i Gjerstad,[1969] med Jens Nilsen.
ii Anna Knudsdatter, født ca 1661 på Moland i Vegårdshei,[1970] død ca 1701.[1971] Hun giftet seg[1972] med Knud Torsen.
iii Siri Knudsdatter, født ca 1663 på Moland i Vegårdshei,[1973] død ca 1726.[1974] Hun giftet seg[1975] med Jens Olsen.
iv Kari Knudsdatter, også kjent som Rannei, født ca 1665 på Moland i Vegårdshei,[1976] død ca 1741.[1977] Hun giftet seg[1978] (1) med Kristen Gundersen. Hun giftet seg[1979] (2) med Knut Halvorsen.
v Marte Knudsdatter, født ca 1667 på Moland i Vegårdshei,[1980] død ca 1740.[1981] Hun giftet seg[1982] med Tallak Bentsen.
823. Kjersti Kjetilsdatter, født ca 1637 på Moland i Vegårdshei,[1983] død ca 1702 på Moland i Vegårdshei.[1984]
828. Nils Jacobsen, (se samme person ovenfor # 820) født ca 1612 på Sunde i Gjerstad,[1985],[1986] død ca 1681 på Sunde i Gjerstad.[1987]
Barn:
NB! Se over på person 820
850. Sveinung Erlandsen, død 1664 på Nigard på Eika i Bø.[1988] Han giftet seg[1989] med Anne Svendsdatter.
Barn:
425. i Gunvor Sveinungsdatter, født ca 1619 på Nigard på Eika i Bø.[1990] Hun giftet seg med Kittil.
851. Anne Svendsdatter.
874. Gregorius Nilsen, født på Sannes i Holla.[1991]
Se "Bygdebok for Sauherad", Vol. V, side 440.
Han giftet seg[1992] med Gjertrud Olsdatter.
Barn:
i Anne Gregoriusdatter, født ca 1623 på Holte i Sauherad,[1993] død før 1698 på Holte i Sauherad.[1994] Hun giftet seg[1995] med Per Olsen.
ii Mari Gregoriusdatter, født ca 1624 på Holte i Sauherad.[1996]
iii Margit Gregoriusdatter, født ca 1625 på Holte i Sauherad,[1997] død 1668 på Folgedalen i Sauherad.[1998] Hun giftet seg[1999] med Brynjul Torsen.
iv Olav Gregoriusen, født ca 1628 på Holte i Sauherad.[2000] Han giftet seg[2001] (1) med Olav Gregoriusens førte hustru. Han giftet seg (2) 1670,[2002] med Karen Paulsdatter, født ca 1637 på Store Helgen i Holla,[2003] død før 1721 på Eiestrand u/Eie i Eidsbygda i Holla.[2004]
437. v Birte Gregarsdatter, født ca 1630 på Holte i Sauherad.[2005] Hun giftet seg[2006] (1) med Jon Tufte, død ca 1653.[2007] Hun giftet seg[2008] (2) ca 1653 i Holla,[2009] med Johannes Evensen, født ca 1630 på Tufte, Fen i Holla,[2010] død ca 1683 på Tufte, Fen i Holla.[2011]
vi Guro Gregoriusdatter, født ca 1635 på Holte i Sauherad,[2012] død på Nordbø i Kviteseid.[2013] Hun giftet seg (1) 1656 i Sauherad,[2014] med Carl Torbjørnsen. Hun giftet seg[2015] (2) med Torleiv Nordbø, født i Kviteseid.[2016]
vii Bente Gregoriusdatter, født på Holte i Sauherad.[2017] Hun giftet seg (1) med Jens Kittilsen. Hun giftet seg[2018] (2) med Torgeir Gåserud.
875. Gjertrud Olsdatter, født ca 1600 på Holte i Sauherad.[2019]
880. Rasmus Nielsen, født ca 1614 på Heisholt i Holla.[2020]
HEISHOLT
1669 NTS 1667-84 32b.
Strid mellom Rasmus Nielssen og søskena
Mette, Else og Mari Nielsdøtre om arven etter deres mor.
Barn:
440. i Christen Rasmusen, født ca 1635 på Heisholt i Holla.[2021]
924. Halduor Bjørnsen.
Er ført som odelsbonde i Kilen
1641-1653.
Barn:
i Bjørn Halduorson, født 1634.[2022] Han giftet seg[2023] med Berte Aslaksdatter.
462. ii Halvor Halduorson, død før 1708.[2024] Han giftet seg[2025] med Anne Helgesdatter.
iii Mikkel Halduorson.
Han døde før 1719.
Han giftet seg[2026] med Karen Hansdatter.
iv Gunnar Halduorson, født 1644.[2027]
Han døde før 1710.
v Vetle Halduorson, født 1652.[2028] Han giftet seg[2029] med Gunhild Kjetilsdatter.
960. Kristen Dyrebu, født ca 1600.[2030]
Kristen arbeidet som dreng i Dyrebu for halv lønn i 1620.
Fra 1624 er det han som føres opp som skattebetaler. De første 5-6-åra skiftevis med ei som het Marthe Dyrebu.
Halle Kristensen som kom til Skutsvika var født ca 1648 og var odelsmann til Dyrebu. Kristen er nok da far til Halle Kristensen Skutsvika, og med tanke på oppkalling kan Kristen ha vært sønn av Halle som var eier av 1 hud i Dyrebu i 1615.
En annen sønn er nok Kristoffer Kristensen som i 1672 tjene på Toen og gjorde krav på åsete på Dyrebu. Han forklarte at foreldrene hans som var døde, var odelfødte til Dyrebu.
Kristen skatter av Dyrebu frem til 1630.
Alt ifølge Flesbergboka.
Barn:
480. i Halle Kristensen, født ca 1648 på Dyrebu i Flesberg.[2031] Han giftet seg[2032] med Anne Amundsdatter.
ii Kristoffer Kristensen.
Kristoffer Kristensen tjene i 1672 på Toen og gjorde krav på åsete på Dyrebu. Han forklarte at foreldrene hans, som var døde var odelfødte til Durebu.
966. Sigurd Halvorson, født ca 1601,[2033] død 1677 på Grøsli i Flesberg.[2034]
Sigurd tok over gården Grøsli etter faren i begynnelsen av 1650 åra.
Sigurd var gift to ganger og man kjenner bare navnet på hans andre hustru. Etter oppkallingen kan det se ut som den første het Boel. Sigurd holdt seg sprek helt til det siste, men vellstanden begynte å ta slutt etter som han ble eldre. Han hadde blant annet pengegjeld, og han var ikke så raus med hamna oppi "mørka" som han før hadde vært. "Pokker fee de fentene, nu gieter de oppe i mit hestebeide!" sa han en gang da han kom ned feveien sin ved sogneskifte og fikk høre Fløtteruds febjelle oppi Grøsliåsen. Aslaug Stemning gjette for far sin like nedenfor den gangen, og hun vitna om det i retten i 1716.
Faren eide 1 skinn i Rud i 1625. Sigurd hadde både Grøsli, Rud og Kronset etter faren. De tre gårdene stod i 1664 i en samlet skyld på 2 huder og 4 skinn.
Det var skifte etter Sigurd Grøsli i 1677. Enka, Kari, kom til Rud og døde der i 1712.
Alt ifølge Flesbergboka.
Jeg finner han på Grosli i mantallet 1663-66 for Tønsberg prosti i Brunlanes prestegjeld i "Flesberrig Sognen" på "Grøsli med Rød ioch Kronsæt" 2 huder 4 skinn. Han er der oppsitter på 63 år. Sønnen Peder på 25 år er nevnt på gården.
Han giftet seg[2035] (1) ca 1630,[2036] med Sigurd Halvorsens første hustru.
Han giftet seg[2037] (2) før 1660,[2038] med Kari Andersdatter, død 1712 nær Rud i Flesberg.[2039]
Barn med Sigurd Halvorsens første hustru:
i Bjørn Sigurdsen, født ca 1632,[2040] død 1711 på Skartom i Flesberg.[2041]
Bjørn Sjurdson skattet i 1683 av 8 skinn i Skartom. Det hørte en kvert til gården også. De bodde fremdeles i Ørstein da han i 1669 var innsatt som verge for de foreldreløse barna etter Kittil Sjurdson Lampeland. Bjørn var i rettssaker angående odel og grenser. Bjørn døde i 1711. Han skulle ha møtt som vitne i retten tidligere samme året, og vitne om noe som hadde hendt i et bryllup på Øvre Grette året før.
Han kunne ikke komme da han var blitt for gammel og skral til å komme seg på tinget. Etter tidligere opplysninger må Bjørn Skartom ha vært ca 79 år da han døde. Ei Anne Sjurdsdatter Skartom som døde 49 år gammel i 1695 var nok hans søster som da må ha bodd på Skartom.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg ca 1655,[2042] med Ragnhild Halvorsdatter.
ii Per Sigurdsen, født ca 1639,[2043] død 1716.[2044]
Per står som eier og bruker av "Grønnboseter" i 1683. Skatteskylden var 5 skinn, ca. halvparten av det som var vanlig for gårder i Flesberg på den tiden. Det hørte ei kvern til gården. Sammen med broren Bjørn bygde Per Grønbu seg ei seterbu på "Sorkseter" på Finnsetskogen. De vedgikk i 1698 at de ikke eide noe grunn der, men de ville gjerne leie. Det var i orden for Gullek Bringe som hadde med dette og gjøre.
Per Brønbu satt nok godt i det, og han var ikke nervøs for å handle. Han fikk i 1699 pant i 6 skinn med bygsel i Nord-Li i Rollag for 126 daler av Ole Høljeson,som hadde kjøpt gården på auksjon etter faren sin. Året etter fikk Per skjøte på Nord-Li, men bare for å bytte det bort igjen med en gang. I stedet fikk Per igjen Dokka på Fønnsetskauen. I 1702 gjorde Per Grønbo, Bjørn Skartom, Kittil Teigen og Gunner Vågtveit et forlik om dele mellom gårdene sine. Samme året pantet Per til seg Vågtveit fra Gunnar for 120 daler, men slektningen hans Gunnar satte seg imot det.
Som arvegods eide Per både Grønbu, Ramvik og halve Grøsli. i 1703 pantet han i tilegg til seg 8 skinns gods bed bygsel over 1 hud i Grøsli av brorsønnen Gudbrand Bjørnson for 200 riksdaler i "reie" penger. Sønnen Amund skjøt forresten inn 31 daler av denne summen.
Siden kvitta Per og Guro seg med jorda her i bygda og flyttet til Andebu i Vestfold.
Ramvik solgte de til sønnen Gullek i 1702, Grøsli til Hellek Lande i 1707, Dokka til sønnen Amund i 1711, Grønbu solgte de til Hølje Helleksen for 360 riksdaler i 1707. Grønbu sto da i 7 skinn skyld, og det fulgte med fiskevann, ster, sag og sagfoss, og all innredningen som senger, bord og benker i huset.
Han nevnes død i 1716. Dersom han døde dette året, skulle han blitt 77 år ut fra alderen som er oppgitt i 1664.
Alt ifølge Flesbergboka.
Se også bygdeboka i Andebu bind 2 side 28, 142, 253.
Han giftet seg før 1665,[2045] med Guro Halvordsdatter.
iii Hans Sigurdsen, født før 1646.[2046]
Han levde i 1716 da han møtte som vitne.
iv Anne Sigurdsdatter, født ca 1646.[2047]
Hun var ugift og ifølge Flesbergsboka ser det ut til at hun er nevnt frem til 1695.
v Halvord Sigurdsen, født ca 1652,[2048] død 1721 på Kronset i Flesberg i Buskerud.[2049]
De det var skifte etter faren, Sjurd Grøsli, i 1677 var det Halvord som arvet Kronset i Flesberg.
Fra den tiden er Kronset regnet som egen gård med en skatteskyld på 2 skinn. Før dette hadde Kronset og Rud stått i samme skyld som Grøsli, i 1664 2 huder og 4 skinn.
Halvord døde på Kronset i 1721, 69 1/2 år gammel. Sønnen Sjurd overtok Kronset.
Han giftet seg ca 1670,[2050] med Åse Augunsdatter.
Barn med Kari Andersdatter:
483. vi Boel Sjursdatter, født ca 1661 på Grøsli i Flesberg,[2051] død 1728 på Strålsund i Flesberg.[2052] Hun giftet seg[2053] før 1699,[2054] med Nils Pålson.
vii Andres Sigurdsen, født ca 1662 på Grøsli i Flesberg,[2055] død 1742 nær Rud i Flesberg.[2056]
Han kjøpte i 1708 av Ulvhild Gunnulvsdatters gården Rud i Flesberg. I skjøte er nevnt både fiske, kvernfoss og seter.
Ulvhild var enke etter broren til Andres, Kornelius. I et lag på Vengestad i 1705 fikk Andres seg et "ølkanneslag". Det var Gisle Aslefet.
Andres døde i 1742, året for konen. Sønnen Sjurd hadde overtatt gården i 1736.
Han giftet seg før 1686,[2057] med Ambjørg Gudbrandsdatter.
viii Åste Sigurdsdatter, født ca 1664 på Grøsli i Flesberg,[2058] død 1739 på Grøsli i Flesberg.[2059] Hun giftet seg 1699 i Flesberg i Buskerud,[2060] med Hellek Hellekson.
ix Kornelius Sigurdsen, død før 1701.[2061]
Han kom fra Grøsli i Flesberg.
Han overtok den nordre delen av gården Rud i Flesberg etter at moren delte gården Rud mellom han og broren Andres.
Kornelius var ikke så ivrig på å gå i kirken. Høsten 1695 måtte han gjøre åpent skriftemål "for sin forargelige enthold fra den kristelige forsamling i Guds hus", og fordi han ikke hadde gått til alters på to år.
Han var innrullert som musketer i det militære, men heller ikke soldatlivet hadde han noe tro på. To skinn av bygselen over Nordre Rud eide han, og det pantsatte han til Gullak Bringe for 80 daler i 1695. Disse pengene skulle Gullek ha betalt futen, Kristen Wendelbo, for at futen skulle få Kornelius fri fra kompaniet, påstod senere enken. Kornelius fikk ikke noe igjen for det for soldattjeneste slapp han ikke unna likevel.
Han døde trolig utenfor bygden.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg før 1689 i Flesberg i Buskerud,[2062] med Ulvhild Gunnulvsdatter.
x Beret Sigurdsdatter, født ca 1671,[2063] død 1764.[2064]
Hadde 6 barn ifølge Flesbergboka.
Hun giftet seg ca 1699,[2065] med Steinar Olson.
967. Kari Andersdatter, død 1712 nær Rud i Flesberg.[2066]
Mannen Sjurd var en aldrene mann i 1664, men konen Kari må ha vært mye yngre enn han. Kari var hans andre eller muligens tredje kone.
Hun fikk i skifte etter mannen sin i 1677 utlagt Søndre Rud, 6 skinn i bygsel, og Nordre Rud og Nordre Fløtterød, som var "huslender". Samme året hadde tømmerhandler Hans Holst 58 daler til gode av arvingene etter Sjurd Grøsli. Han hadde pant i ødegården Rud. Per Grønbu som møtte på tinget for arvingene, skulle få igjen gården (på arvingenes vegne) når gjelden var betalt.
Kari delte gården mellom bana, slik at Kornelius fikk den nordre delen og Andres fikk den søndre. For seg selv holdt hun tilbake et jordstykke å leve av.
Hun levde til 1712.
968. Per Sigurdsen, født ca 1639,[2067] død 1716.[2068]
Per står som eier og bruker av "Grønnboseter" i 1683. Skatteskylden var 5 skinn, ca. halvparten av det som var vanlig for gårder i Flesberg på den tiden. Det hørte ei kvern til gården. Sammen med broren Bjørn bygde Per Grønbu seg ei seterbu på "Sorkseter" på Finnsetskogen. De vedgikk i 1698 at de ikke eide noe grunn der, men de ville gjerne leie. Det var i orden for Gullek Bringe som hadde med dette og gjøre.
Per Brønbu satt nok godt i det, og han var ikke nervøs for å handle. Han fikk i 1699 pant i 6 skinn med bygsel i Nord-Li i Rollag for 126 daler av Ole Høljeson,som hadde kjøpt gården på auksjon etter faren sin. Året etter fikk Per skjøte på Nord-Li, men bare for å bytte det bort igjen med en gang. I stedet fikk Per igjen Dokka på Fønnsetskauen.
I 1702 gjorde Per Grønbo, Bjørn Skartom, Kittil Teigen og Gunner Vågtveit et forlik om dele mellom gårdene sine. Samme året pantet Per til seg Vågtveit fra Gunnar for 120 daler, men slektningen hans Gunnar satte seg imot det.
Som arvegods eide Per både Grønbu, Ramvik og halve Grøsli. i 1703 pantet han i tilegg til seg 8 skinns gods bed bygsel over 1 hud i Grøsli av brorsønnen Gydbrand Bjørnson for 200 riksdaler i "reie" penger. Sønnen Amund skjøt forresten inn 31 daler av denne summen.
Siden kvitta Per og Guro seg med jorda her i bygda og flyttet til Andebu i Vestfold.
Ramvik solgte de til sønnen Gullek i 1702, Grøsli til Hellek Lande i 1707, Dokka til sønnen Amund i 1711, Grønbu solgte de til Hølje Helleksen for 360 riksdaler i 1707. Grønbu sto da da i 7 skinn skyld, og det fulgte med fiskevann, ster, sag og sagfoss, og all innredningen som senger, bord og benker i huset.
Han nevnes død i 1716. Dersom han døde dette året, skulle han blitt 77 år ut fra alderen som er oppgitt i 1664.
Alt ifølge Flesbergboka.
Se også bygdeboka i Andebu bind 2 side 28, 142, 253.
Han giftet seg før 1665,[2069] med Guro Halvordsdatter.
Barn:
i Halvord Persen, død 1730 på Unnulsrud i Skoger.[2070]
På den nordre delen av gården Grøsli i Flesberg hadde Halvord sittet som bruker, i alle fall etter at han i 1692 var blitt gift med Gunnbjørg Julsdatter Ramberg.
Halvord kjøpte i 1707 en del av Unnulsrud i Skoger for 140 riksdaler. Familien flyttet dit, og der bodde slekten i 5 slektsledd.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg 1692 i Flesberg i Buskerud,[2071] med Gunnbjørg Julsdatter.
484. ii Gullek Persen, født ca 1666,[2072] død 1741 på Ramvik i Flesberg.[2073] Han giftet seg (1) ca 1695 i Flesberg i Buskerud,[2074] med Signi Julsdatter, født ca 1660 på Ramberg i Flesberg,[2075] død 1750 på Ramvik i Flesberg.[2076] Forhold til Sigri Høljesdatter.
iii Boel Persdatter, født ca 1670,[2077] død 1758.[2078]
Bosatt i Nordre Haugen i Andebu. Hadde trolig ingen barn.
Hun giftet seg[2079] med Ole Olsen.
iv Sjurd Persen.
Sjurd tok gården Grønbu på odel i 1716. Han betalte 395 daler.
Sjurd og Guri bodde på Søre Moen da datteren Sigri kom til.
Kristin Halvorsdatter Skarpmoen fra Røllag tjenet hos Sjurd Grønbu i 1703. Hun beskyldte han etterpå til å være far til et barn hun fikk. Sjurd kom ut for en slik sak senere også. Da var det tjenestejenta Eli Knudsdatter som hadde fått barn. Dåpen til dette barnet er ikke ført i kirkeboken. Da saken kom opp første gangen i 1708, var det opplyst at Sjurd bodde i Lardal, og at Eli og var utenfor bygden uten at man visste hvor hun var. Året etter måtte hun heller ikke opp på Flesbergtinget, men han kom frem og sa at det bare var "munnsnakk", sa han ble frikjent beskyldningene denne gangen og.
Sjurd solgte Grønbu til tremeningen sin Hølje Olsen Snurten i 1718 for 104 daler kontant og han overtok pantegjeld til Anund Rustan på 416 daler.
Sjurd en siste gangen nevnt i 1730, da han solgte Grønbuenga. Han er ikke funnet notert gravlagt i Flesberg.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[2080] med Guri Kittilsdatter.
v Gølløv Persdatter, født ca 1675,[2081] død 1744.[2082]
Bosatt i Åsen i Andebu. To barn levde opp.
Hun giftet seg[2083] med Gunnar Eiløvson.
vi Amund Persen.
Broren til Amund, Hans Person bodde i Dokka da han giftet seg i 1709, men han flyttet til Andebu sogn. Det ble Amund som bosatte seg i Dokka.
Hans kone var av den gamle odelsætta der. Amund og Live bodde i Grønbu i 1706 og i Grøsli i 1708, men i 1709 var de kommet til Dokka.
Amund fikk skjøte av faren sin i 1711. Oppgjøret var ordna slik at Amund betalte 80 daler med en gang og så skulle han betale 2 daler i året så lenge foreldrene levde.
Tømmersalg til Drammenvassdraget var nok en viktig inntektskilde på gården. I 1709 forklarte Amund Dokka at han ville drive noen "tylvtir" bjelker til Eikar.
Mindre lønnsomt var nok de pliktene Sølvverket i Kongsberg påla grunneierne her. For i året 1708 nevnes det at Dokka står til rest med kjøring av 2 1/2 tylvt setteved.
Amund solgte Dokka i 1722. Han og familien hadde nok da allerede noen år tidligere flyttet derifra. Med kona hadde Amund arva nabogården, Vågtveit, som den eldste datteren senere overtok.
Amund og familien slo seg ned i Ristveit i Bingen, der det ble skifte etter Live sommeren 1754. Amund levde etter henne som enkemann, eller "Høgstæl" som de kalte det den gangen.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg 1705 i Flesberg i Buskerud,[2084] med Live Gulleksdatter.
vii Hans Persen, død 1737.[2085]
"Festermålet" foregikk i bygde men de ble gift i Andebu sogn. De bodde på Gjermundsrud i Andebu.
Han giftet seg 1709 i Andebu sogn,[2086] med Kjersti Gulleksdatter.
viii Gudbrand Persen, født 1688 på Grønbu i Flesberg,[2087] død 1753.[2088]
Bosatt på Nordre Nordby i Lardal.
Han giftet seg (1) 1711 i Flesberg i Buskerud,[2089] med Kjersti Rasmusdatter.
Han giftet seg (2) 1743,[2090] med Kjersti Andersdatter.
969. Guro Halvordsdatter.
Hun kom fra Skartom i Flesberg.
970. Jul Torsteinson, født ca 1634,[2091] død 15.08.1710 på Ramberg i Flesberg.[2092]
Jul fikk bygsel på krongodset på Ramberg etter moren sin og ble bonde der.
I 1661 oppgis det litt unøyaktig at han eide 1/2 skippund korn i Ramberg, mens kronen som "rådde bugsla" eide resten med sin eierdel på 1 1/2 hud. I 1664 var Jul 30 år og skatta av Ramberg med ei skyld på 2 1/2 hud og 4 skinn. Det er nevnt ei kvern som ble satt i stand på gården fra 1672 og fremover.
Der var først i 1678 at Jul løste inn "arvelutene" til søsknene sine i gården, slik at han aleine var eier av de 8 skinna med bondegods som hadde fulgt den nærmeste familien, og i 1680 fikk han i tilegg odelsløsebrev på resten av bondegodset, det vil si de 8 skinna som hadde fulgt folka på gårdene Ås og Gvam. Kronsgodsel ble kjøpt av tømmerhandler Hans Hols på Strømø. Det var uenigheter mellom Holst og Jul Ramberg for Holst saksøker Jul for 40 daler gjeld.
Selv om det ikke er funnet noe skjøte, går det frem at Jul Ramberg løste ut en del av det gamle krongodset og ble bygselrådig over gården. Trolig var dette i 1693, og at han kjøpte det av enke etter Hans Holst.
Fra slutten av 1660 åra viser regnskapene at Jul Ramberg slapp og betale skatt da han var fenrik i det militære. Men i 1673 ser en at Jul har forsømt seg og ikke møtt med gevær på våpentinget. Etter forbønn slapp han og de andre med halv bot.
Tingboken viser at gevær hadde han for han og følge hans skjøt en elg tre uker før jul i 1688.
Jakt og "gilding" var nok noe Jul satte pris på. I det hele får en et bilde av Jul Ramberg som en livlig og aktiv mann på mange områder. Han ble gjennom livet mye brukt som lagrettemann, vitne og takstmann. I 1697 ble Jul Ramberg og Niri Dåset stevnet for retten for slagsmål og uro på tinget. Især gjaldt dette Jul som hadde vært "overmodig drukken" og hadde dratt kniv og skjært Niri i fingeren og buksa. Jul forklarte at han hadde drukket hos Jørgen på Nedre Førle og kjøpt brennevin av ei Kongsbergkjerring. Det ble av vitner forklart at han hadde vært krakilsk, veivet rundt seg med kniven og spurt om noen torde og sloss med han. Etter knivskaden hadde Niri gitt han noen ørefiker før Hølje Berget endelig hadde fått tatt fra han kniven, og sendt han til Torstein, sønnen til Jul. Saken mellom de to, Jul og Niri, endte med at de kom på tinget og sa at de var venner og ville glemme dårskapen som hadde hendt i fylla.
Jul Ramberg hadde også en sak mot Eli Grette som endte med forlik. Det gikk etter alt å dømme ganske sivilisert for seg. Mer i kjent stil var det nok over mønstringen på Kongsberg i 1706. Da fikk Jul to slag i hodet av Ola Koppangen!
Den 23. mai 1678 ble retten satt på Ramberg i en straffesak som egentlig ikke hadde med gården å gjøre. Det var nok mer praktisk geografisk å ha saken der enn på Kongsberg på grunn av innstemning av vitner fra Nore og Valdres. Det ble i denne saken avsatt dødsdom over en sinnsyk morder som het Tomas Knudson Tuve.
Jul døde den 15. august 1710. På "sottesenga" ville han ta sakramentene på at det var unggutten Anders Hellekson Koppangen som var banemannen hans, for han hadde slått han med en krakk og "spent han i ræva" da de var i et bryllup på Øvre Grette 11 dager tidligere. Når det gjaldt denne saken som er godt redegjort for i Flesbergboken, så kom det frem at Jul hadde vært full og nok hadde provosert og gitt Anders god grunn til den puffinge som hadde foregått. Liket hans ble undersøkt etter hans død, men de skadene han hadde fortalt om stemte nok ikke helt med de funn som ble gjort. Dermed slapp Anders fra det med en bot.
Skifte etter han ble holdt høsten 1710, like etter at han døde. Gården ble da delt, slik at Ola Julsen overtok Søre Ramberg og broren Torstein Julsen Nord Ramberg.
Han giftet seg ca 1655,[2093] med Berte Olsdatter.
Barn:
i Torstein Julson, født ca 1655,[2094] død 1716 på Nordre Ramberg i Flesberg.[2095]
Bodde på Gutterud og Nord Ramberg i Flesberg.
Faren Jul lånte 70 daler av sønnen Torstein mot pant i gården i 1693. Det var trolig i forbindelse med at faren kjøpte krongodset i gården. Det var derfor ikke helt tilfeldig at Torstein overtok den Nordre delen av Ramberg, som kanskje var det gamle hovedbølet. Torstein skrev seg for Gutterud da barna ble født, men flyttet da senere til Nordre Ramberg.
Han døde der i 1716, 61 år gammel.
Han giftet seg (1) 1692 i Flesberg i Buskerud,[2096] med Jårån Levordsdatter, født ca 1662,[2097] død 1695.[2098]
Han giftet seg (2) 1696 i Flesberg i Buskerud,[2099] med Maret Tordsdatter, født ca 1647,[2100] død 1736 på Nordre Ramberg i Flesberg.[2101]
485. ii Signi Julsdatter, født ca 1660 på Ramberg i Flesberg,[2102] død 1750 på Ramvik i Flesberg.[2103] Hun giftet seg (1) 1692 i Flesberg i Buskerud,[2104] med Trond Larson, født 1641,[2105] død 1694 på Kvear i Flesberg.[2106] Hun giftet seg (2) ca 1695 i Flesberg i Buskerud,[2107] med Gullek Persen, født ca 1666,[2108] død 1741 på Ramvik i Flesberg.[2109]
iii Gunnbjørg Julsdatter, født ca 1665 på Ramberg i Flesberg.[2110]
Hun kom fra Ramberg i Flesberg.
Hun giftet seg 1692 i Flesberg i Buskerud,[2111] med Halvord Persen.
iv Hallstein Julson, født ca 1669 på Gutterud i Flesberg,[2112] død 1696 på Søre Moen i Flesberg.[2113]
Hallstein giftet seg i 1694 med Guri Kittilsdatter, en av døtrene på Søre Moen i Flesberg. Han døde bare to år etterpå etter å ha fått en sønn i 1695.
Han giftet seg[2114] 1694 i Flesberg i Buskerud,[2115] med Guri Kittilsdatter.
v Sønnøv Julsdatter, født ca 1671 på Gutterud i Flesberg,[2116] død 19.05.1737 på Østre Øyberg i Flesberg.[2117]
Bosatt på Østre Øyberg i Flesberg. Sønnøv og Kittil fikk 6 barn. Tre døde før det hadde gått ca 1 år. To levde opp og ble gift, og den sistefødte gutten Gudbrand druknet på Strandvandet i 1737, 25 år gammel. De fant han 18 mai. Sønnøv døde dagen etter at de fant han og ble gravlagt på samme dagen. Det var ei sorg uten like på Østre Øyberg denne våren for 14 dager etter gravferden døde også Kittil.
Hun giftet seg 1697 i Flesberg i Buskerud,[2118] med Kittil Gudbrandsen.
vi Gro Julsdatter, født ca 1672 på Gutterud i Flesberg,[2119] død 1761 på Ingeburud i Flesberg.[2120]
Gro fikk ingen barn.
Hun ble enke på Skartom i 1715, og giftet seg året etter med Knut Kittilson fra Ingeburud. De bosatte seg der. Hun solgte den delen hun satt med i Skartom til Sjurd Gudbrandsen Grøsli i 1716 for 80 daler.
Gro døde i 1761, 89 år gammel. Hun ble så skrøpelig og klein til bens at hun lå til sengs de 14 siste åra av livet sitt. Søsterdatteren til Knut, Live Halvord. og mannen hennes Sjurd arvet gården etter Knut og Gro. Dette da Knut og Gro ikke kunne få fulltakke ungfolket for all hjelp i sykdom og ellers.
Hun giftet seg (1) 1699 i Flesberg i Buskerud,[2121] med Halvord Bjørnsen, født ca 1671,[2122] død 1715 på Skartom i Flesberg.[2123]
Hun giftet seg (2) 1716 i Flesberg i Buskerud,[2124] med Knut Kittilson, født ca 1675,[2125] død 1755 på Ingeburud i Flesberg.[2126]
vii Ola Julson, født ca 1673 på Gutterud i Flesberg,[2127] død 1757 på Nord Gjerde i Flesberg.[2128]
Han kjøpte gården Nord Gjerde av Hellek Herbrandson i 1726 for 660 daler.
Ola Julson ble etter hvert en svært velstående mann i bygden. Noe av jordeiendommene fikk han gjennom sitt gifte med Beret, som var enke etter Sjurd Levordsen Med-Li og Nedre Li.
Ola døde 5 år etter sin kone.
Han giftet seg 1703 i Flesberg i Buskerud,[2129] med Beret Kittilsdatter.
viii Tølløv Julsen, død 1719 på Fredriksten Festning.[2130]
Ved arveoppgjøret etter faren i 1710 ordna sønnene opp med "fastegodset" slik at Tølløv Julson fikk tinglyst sjøte på "Rowen" (Gutterud) mot å gi avkall på den søre delen av Ramberg til fordel for broren Ola.
Tøllev og kona bosatte seg på Gutterud. Tølløv er noen ganger kalt Gutterud og noen ganger Ramberg, men boplassen er også noen ganger kalt Rova som var det gamle navnet på plassen.
Tølløv døde som soldat på Fredriksten Festning. Skifte ble holdt 13. mars 1719.
Han giftet seg 1708 i Flesberg i Buskerud,[2131] med Jårån Gudbrandsdatter.
ix Aslaug Julsdatter, født ca 1682 på Gutterud i Flesberg,[2132] død 1704 på Trøllsås i Flesberg.[2133]
Hun giftet seg i 1702, og fikk en sønn i 1703 og døde i barselseng på Nord Kvear i 1704, bare 22 år gammel. Hun døde etter å ha født en datter.
Hun giftet seg 1702 i Flesberg i Buskerud,[2134] med Torkjell Olsen.
971. Berte Olsdatter.
Hun kom trolig fra Nord-Koppangen ifølge Flesbergboka.
972. Halvord Andresson, født ca 1615,[2135] død ca 1685 på Gvam i Flesberg.[2136]
Halvor var gift med ei datter til Knut Sørensen Gvam. Hun var trolig den eldste og overtok hovedbølet på Gvam og underliggende ødegårder. Søsteren fikk Fønnerud med tre ødegårder.
Halvor Gvam skatta i 1657 av en buskap på 2 hester, 12 kyr, 7 geiter og 8 sauer. Fra 1656 og et tiår fremover skatta han av 30-32-skinn. Etter ei liste fra 1661 gjaldt det 18 skinn i Gvam, 4 skinn i Årud, 3 skinn i Nord-Gardar og 5 skinn i Søre Gardar.
Ved et manntall i 1664 fører futen opp Gvam og Fønnerud under ett, men med to oppsittere, Halvord og Knut, 50 og 40 år gamle. Fra 1666 og frem til han dør nevnes Halvor Gvam som lagrettemann en 30 tall ganger i tingboka, så han var nok en kjent mann i så måte.
I tingboka ser en flere saker som viser at Øvre Gvam må ha blitt ramma av husbrann. Men hensyn til gjenoppbyggingen ble det holdt "doning" en lørdag vissnok i 1699. Det ble servert mat og drikke. Det ble dans og fest. Blant annet så var en Truls Moen der og han var i godlag. Han sprang etter bord og benker og dansa med kokka, og ville også opp i senga til Live Pålsdatter som lå på loftet og hvilte. Anders Gvam tok tak i bena hans og dro han av gårde på den måten. Dagen etter drog Truls fresk fra Gvam. På Ramberg tok han en lur i tunet og sa til Jul Ramberg at ingen hadde slått han. Torsdagen etter døde han. Far hans gikk til sak mot Anders Gvam og beskyldte han for å være sønnens banemann. Det ble stevnet vitner og saken endte med at Anders Gvam ble frikjent for all mistanke.
Som flere av bygdens menn hadde Halvord Gvam gjeld og stri med, og det hendte at folk måtte gå rettens veg for å få det de hadde til goda av han.
I 1683 ble Halvord innstemt for retten av presten som påstod at Halvord hadde vært uskikkelig i kirken. Da saken kom opp kunne ikke presten komme, og kirkevergen hadde ikke godt kjennskap til saken. Halvor kunne ikke skjønne at han hadde gjort noe galt, men kunne alltids betale et par daler for å få fred.
Et par år etter går det frem at han var død.
Alt ifølge Flesbergboka, som også i mer detalj går gjennom en del rettssaker han var i.
Han giftet seg[2137] med Knutsdatter.
Barn:
i Mari Halvordsdatter, født ca 1642,[2138] død 1725 på Nord Gardar i Flesberg.[2139]
Hun var bosatt på Nord Gardar i Flesberg.
Gården var i 1661 eid av faren, Halvord Gvam og sto i skatteskyld på 3 skinn. Mari og mannen arvet gården i 1683 og bosatt seg der.
Mari betalte i 1711 skoskatt på Nord-Gardar som enke for seg selv, en sønn og ei datter. Senere føres hun opp som eier av gården sammen med barna. Blant annet i 1723.
Hun døde i 1725, 83 år gammel.
Hun giftet seg før 1676,[2140] med Gullek Sjurdson.
ii Andres Halvordsen, født ca 1644,[2141] død 1733 på Gvam i Flesberg.[2142]
Andres overtok hovedbølet på gården Gvam etter foreldrene.
Andres Halvordsen Gvam stilte i 1697 som dyktig soldat for Gvam, Årud, Fønnerud, Håvardsrud-gårdenen, Trøllsås og Gardar-gårdene. Han var 50 år og utstyrt med ei skaubørse som dugde lite, en middels bra korde, krutthorn, kulepong, skreppe, og 12 skudd.
(Rulle over bevæpna bønder i Numedal og Sandsvær Fogderi, Akershus
regiment. I Riksarvkivet, Oslo, Kommanderende General, 1 C 485.)
I 1699 var Andres blitt tilsagt av "skjuss-skafferen" om å avstå en hest, men hadde ikke kommet med noen. På grunn av dette ble han innstevnet for retten. Der klagede han over at hesten hans var så "ille vonen" at det ikke var råd å legge sal på han, og ikke hadde han greid å få leid noen heller. Han ble ettergitt på grunn av fattigdom.
Andres betalte i 1711 skoskatt for seg selv, kona, ei datter og dessuten for en tjenestedreng som hadde 2 daler i lønn.
Andres levde til 1733 da han døde 89 år gammel.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg før 1682,[2143] med Jårån Sjurdsdatter.
iii Guri Halvorsdatter, født ca 1650,[2144] død 1732 på Søre Gardar i Flesberg.[2145]
Faren hennes, Halvord Gvam, skattet av 5 skinn i Søre Gardar i 1661 og 1664.
Datteren Guri og Mannen Kristen Sjurdson hadde overtatt Søre Gardar i 1683 og ble boende der. Som nygifte hadde de bodd på Gvam.
Guri døde på Søre Gardar i 1732, 82 år gammel.
Hun giftet seg[2146] før 1675,[2147] med Kristen Sjurdson.
iv Knut Halvordsen, født ca 1655,[2148] død ca 1700 på Bjørhøvden u/ Øvre Gvam i Flesberg.[2149]
Bosatt på Bjørhøvden ifølge Flesbergboka. Plassen var ganske uoppbrudd i 1657, men Knut overtok gården og dyrket den opp. Gården var en plass under Øvre Gvam.
I 1695 ble Knut stevnet for å ha 6 års etterstående for presten Hintz. Boren Andres Gvam, som var på tinget lovet å forlake presten med det på dager, men to år senere kom saken opp igjen, fremdeles med 6 års arbeid utestående. Dette utgjorde et par daler i penger.
Knut hadde i 1693 tjent som soldat i 19 år, og ble da erstattet av Lars Olson Trøllsås. Han ble ingen gammel mann for han omtales død i 1707. En finner ikke oppføringer om hans død i kirkebøkene.
Han giftet seg ca 1685,[2150] med Anne Sjurdsdatter.
486. v Søren Halvordsen, født ca 1663 på Gvam i Flesberg,[2151] død 1746 på Øvre Stemning i Flesberg.[2152] Han giftet seg ca 1680,[2153] med Aslaug Nilsdatter.
vi Jårån Halvordsdatter.
973. Knutsdatter.
974. Nils Gullekson, født ca 1614 på Stemning i Flesberg,[2154] død 1683.[2155]
Bosatt på Øvre Stemningen i Flesberg.
Han giftet seg ca 1660,[2156] med Ragnhild.
Barn:
487. i Aslaug Nilsdatter, født ca 1662 på Stemning i Flesberg,[2157] død 1745 på Øvre Stemning i Flesberg.[2158] Hun giftet seg ca 1680,[2159] med Søren Halvordsen.
975. Ragnhild.
Hun vitnet i en sak på Grøsli i 1716 sammen med datteren Aslaug og hennes mann Søren. Hun står der bare oppgitt som Ragnhild. Hun sier da at hun har bodd på Stemning i 56 år.
Ifølge Flesbergboka ser det ikke ut til at dødsfallet hennes er ført i kirkeboken.
976. Hølje Tørjerson, født ca 1612,[2160] død før 1688 på Lehøvd i Flesberg.[2161]
Han kom fra Lehøvd i Flesberg.
I skifte etter Tørjer Høljeson og Kjersti Olsdatter på Lehøvd i 1646 fikk Hølje og de tre eldste søstrene Lehøvd, og broren Sevat og de tre yngste søstrene fikk Buin.Om høsten samme året løste Hølje ut søstrene sine i gården. Sønnøv, som ennå bodde på Lehøvd, fikk 10 riksdaler for sin del, 1 1/2 kyrlag. De to gifte søstrene Gunhild og Guro og mennene deres fikk Fekjan i Flesberg i bytte for de 3 kyrlaga de hadde arvet i Lehøvd, men Hølje holdt tilbake sagtømmeret i Fekja-marka. Fekjan hadde Hølje fått tak i som pantegods.
I 1657 oppgav Hølje at han hadde en hest, 11 kyr, 4 geiter og 13 sauer. Ved de tider var han også blitt eier av 1 hud i Haugen i Rollag. Hølje vant en stor rettssak i lagmannsretten i Skien i 1671 om Søre Haugen og "Rottestad". I 1675 vant han en ny rettssak denne gangen om øydegården "Rebrud" og et par eng jorder. Senere vet vi at Hølje pant til seg Kjemhus i Veggli, der sønnen Ola kom til å bo.
Halvparten i ødeplassen "Ange" ved Lehøvd hørte Gunnar Vangestad til, og resten hørte til Hølje. De hadde begynt å prate om at Hølje skulle kjøpe han del, men så døde Gunnar før det ble noe av. Enka etter Gunnar, Ulvhild Olsdatter, solgte derfor plassen til Hølje for 11 riksdaler i 1671.
Tre bededag 1677 hadde presten notert at Hølje mangla i kirken. Han ble derfor stevnet for tinget for bededagsforsømning. Han fikk en bot for dette.
Hølje står som eier av Lehøvd frem til 1684. Etter dette var det den eldste sønnen som møtte som lagrettemann for Lehøvd, så faren helse må da ha svikta.
I september 1688 setter barna etter Hølje og Torbjørg opp en arvekontrakt etter foreldrene, som da begge må være døde.
Han giftet seg før 1640,[2162] med Torbjørg Hallsteinsdatter.
Barn:
488. i Tørjer Høljeson, født ca 1640 på Lehøvd i Flesberg,[2163] død 1720 på Lehøvd i Flesberg.[2164] Han giftet seg før 1675,[2165] med Karen Jonsdatter.
ii Anne Høljesdatter, født ca 1644 på Lehøvd i Flesberg,[2166] død 1717 på Toen i Flesberg.[2167]
Bosatt på Toen. Hun døde der i 1717.
Anne fikk 4 skinn med bygsel i Østre Lehøvd, med den ubygde ødeplassen Ange, som var blitt brukt under Lehøvd etter foreldrene.
Hun giftet seg før 1670,[2168] med Kittil Andresson.
iii Knut Høljeson, født ca 1646 på Lehøvd i Flesberg,[2169] død 1728.[2170]
Knut fikk 9 skinn i Søre Haugen i Rollag etter foreldrene. Han ble bosatt der.
Han giftet seg før 1675,[2171] med Åste Helleksdatter.
iv Ola Høljeson, født ca 1652 på Lehøvd i Flesberg,[2172] død 1710.[2173]
Ola fikk som broren Knut 9 skinn i Søre Haugen i Rollag med den underliggende plassen "Raadesta". Det ble Knut som ble boende der. Ole ble boende på Søre Kjemhus i Veggli.
Hans kone kom fra Kjemhus.
Han giftet seg før 1680,[2174] med Sigri Helleksdatter.
977. Torbjørg Hallsteinsdatter, født ca 1615,[2175] død før 1688 på Lehøvd i Flesberg.[2176]
Bosatt på Lehøvd i Flesberg.
980. Ola Kittilson, død ca 1652.[2177]
Han kom fra Nordre Lande i Flesberg.
Han flyttet etter en stund tilbake til Nordre Lande og overtok som bonde der.
Han var gift, kanskje med ei fra Kleiverud i Rollag. Han fikk bygsel på Klevjorden i 1620, og bodde der da han ved skifte etter morforeldrene sine på Bakke arvet 7 kyrlag i Bråtå på Eiker med bygsel over hele gården, og i tillegg ødegården Ingebu.
Etter særskilt kontrakt skulle han dessuten ha hatt en fjerding rente "forlotts" i Bråtå på Eiker, men på skifte var det regnet med i arvelotten hans, kanskje ved en feil.
Han hadde penger til utlåns, og fikk mellom annet pant i Nord Gjerde.
I 1640 åra er Ola Lande nevnt med en jordeiendom på 2 1/2 hud, 10 settinger i Rolstad panta han bort til Gullek Gjerde for 30 daler i 1646. Dette er nok det samme godset som Gullek hadde hatt pant i fra før.
På gården Aslefet finnes det der på gården en stein med innskriften OKS 1652. Det er sannsynligvis Ola Kittilson Lande som denne minnesten er reist over. Livet hans fikk i tilfelle en tragisk ende der. Så han døde trolig i 1652.
Han giftet seg[2178] med Ola Kittilsons hustru.
Barn:
i Kjersti Olsdatter, født ca 1619,[2179] død 1688 på Buin i Flesberg.[2180]
Hun kom fra Nordre Lande i Flesberg.
Hun giftet seg før 1648,[2181] med Sevat Tørjersen.
ii Halvord Olsen, født ca 1625,[2182] død 1711.[2183]
Han ble gift med enke etter Jul Høljeson Helle i Rollag og bodde antagelig i Gostad.
iii Kittil Olsen.
Han er nevnt sammen med broren Halvord som forarma husmann i 1677.
iv Tørjer Olsen, født ca 1631.[2184]
Han arvet Landerud og solgte 1/2 hud i Lande til broren Hellek i 1674.
v Hellek Olsen, født ca 1634,[2185] død ca 1680.[2186]
Bosatt på Nordre Lande.
Han giftet seg[2187] med Ambjørg Nirisdatter.
490. vi Tore Olsen, født ca 1634 på Nordre Lande i Flesberg,[2188] død 1708 på Klevjorden i Flesberg.[2189] Han giftet seg før 1672,[2190] med Kjersti Torsteinsdatter.
981. Ola Kittilsons hustru.
Nils Nes i Sigdal står som eier av Lande i 1659. Han eide og annen jord som OLa Kittilson hadde hatt før (Se også Sigdal og Engedal bygdebok bind 2 side 116). Grunnen er nok at han har giftet seg med enka etter Ola Kittilson.
Hun giftet seg[2191] (1) med Ola Kittilson, død ca 1652.[2192]
Hun giftet seg[2193] (2) med Nils Nes.
982. Torstein Hallsteinson, født ca 1605,[2194] død ca 1657 på Ramberg i Flesberg.[2195]
Torstein overtok bygselen på Ramberg i Flesberg etter foreldrenes skifte i 1649. Han og Aslaug bruka og Søre Juveli. Torstein hadde og eierdel i gården Vestre Kjøsterud etter "verbroren" Ole Helle. Han solgte den i 1655 til futen i Numedal, Karsten Hansen.
Torstein Ramberg var visst kirkeverge i Svene ei ganske kort tid. I åra 1653-55 la han i alle fall ut 4 daler lønn til de tømmermennene som hadde gjort ferdig kirketårnet i Svenekirka.
Han holdt også de karene i kosten for til sammen 1 daler og 2 ort mens de arbeidet der.
Torstein døde i 1657 eller kort tid før. På Ramberg og Juveli hadde enke på Ramberg i 1657 en samlet buskap på 12 kyr, 2 geiter, 19 sauer og en hest. Hun svaret for gården frem til 1660 da sønnen Jul overtok.
Torstein og Aslaug eide 8 skinn i Ramberg selv, mens kronen rådde over bygsla over gården og eide 18 skinn. Dette var mer en halve gården. Sønnen Jul fikk bygsel på krongodset der etter moren og ble ny bonde på Ramberg.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg før 1634,[2196] med Aslaug Julsdatter.
Barn:
970. i Jul Torsteinson, født ca 1634,[2197] død 15.08.1710 på Ramberg i Flesberg.[2198] Han giftet seg ca 1655,[2199] med Berte Olsdatter.
491. ii Kjersti Torsteinsdatter, født ca 1643 i Flesberg i Buskerud,[2200] død 1722 på Klevjorden i Flesberg.[2201] Hun giftet seg før 1672,[2202] med Tore Olsen.
iii Maret Torsteinsdatter, født ca 1644,[2203] død 1696 på Øvre Grette i Flesberg.[2204]
Bosatt på Øvre Grette i Flesberg.
Hun ble gravlagt på samme tid som to av sønnene sine. Navnet hennes er ikke nevnt i kirkebøkene. Oppkallingene tyder på at hun het Maret. I skifte etter henne, som ble holdt i oktober samme året som hun døde, får vi stadfestet at hun het Maret Torsteinsdatter.
Hun giftet seg før 1676,[2205] med Torstein Andresson.
iv Anne Torsteinsdatter, født ca 1647,[2206] død 1728 på Livland i Flesberg.[2207]
Hun kom fra Ramberg i Flesberg.
Anne oppga boet da mannen døde i 1707, men levde ennå i 21 år etterpå. To skinn av boet eide i Gren i Sigdal tilfall døtrene Jårån, Gunnbjørg og Aslaug. Sønnen Torstein ble med gården etter foreldrene.
Hun giftet seg ca 1670,[2208] med Knut Hellekson.
983. Aslaug Julsdatter, født 1605 på Helle i Rollag,[2209] død 02.02.1695 på Klevjorden i Lyngdal.[2210]
Hun kom fra Helle i Rollag.
Aslaug var syk i 1693 og fikk sakramentene hjemme hos svigersønnen Tore Klevjorden i Lyngdal. Da hun døde der 2. februar 1695, er hun nevnt i kirkeboken som mor til Jul Ramberg, og det oppgis at hun var født i Helle i Rollag i 1605.
984. Sevat Kristofferson, født ca 1614,[2211] død 1683 på Søre Lande i Flesberg.[2212]
Når Sevat ble fullvoksen var det han som overtok på Søre Lande i Flesberg. Sevat Lande var skyssskaffer i begynnelsen av 1640 åra. han eide da 1 hud i Søre Lande, som merkelig nok bare står oppført med 1 1/2 hud på den tiden.
I 1647 står gården i 2 huder og da er Sevat oppført som eier av hele Søre Lande. Den siste opplysningen er nok ikke helt riktig, for det var først i 1671 at han kjøpte inn 2 kyrlag som Mattis Torvaldson eide der.
Etter ei skatteliste fra 1657 hadde Sevat 1 hest, 12 kyr, 17 sauer på Søre Lande.
I 1683 er det nevnt at det hører en kvern til gården. Gudbrand Søre Lande måtte betale 3 merker sølv for skyssferdsforsømming i 1680. Tre år senere hører vi at broren Kristoffer Lande hadde måtte skysse i stedet for noen andre flesberginger som hadde vært uvillige.
Sevat Kristoffersen døde vel høsten 1683, og skifte etter han ble holdt i april året etter.
Konen, Anne Sjurdsdatter, svarte for gården frem til 1683.
Døtrene Sissel og Torø eide hver seg 3 skinn landskyldgods i Søre Lande i 1686. Det solgte de senere til Eivind Høymyr.
Han giftet seg før 1645,[2213] med Anne Sjurdsdatter.
Barn:
492. i Kristoffer Sevatson, født ca 1645,[2214] død 1709 på Søre Lande i Flesberg.[2215] Han giftet seg før 1674,[2216] med Helje Helleksdatter.
ii Kittil Sevatson, født ca 1649 på Søre Lande i Flesberg,[2217] død 1695.[2218]
Han giftet seg med datteren på Dokka og overtok gården der etter hennes foreldre.
Kittil Dokka møtte som lagrettemann fra 1680 og fremover. Skatteskylda på Dokka ble i 1686 satt opp fra 3 til 7 skinn. Live og Kittil hadde og bygsel over Søre Fekjen i Rollag. Vi ser at Kittil og ble kalt Fekjan i 1683. I 1698 står Kittil oppført som oppsitter på Søre Fekjan.
Kittil Sevatson solgte i 1694 6 skinn med bygsel over 9 skinn i farsgården Søre Lande til Eivind Høymyr. Sønnene Sevat og Andres Kittilsønner fikk 50 daler for odelsretten der i 1705.
Kittil Sevatson døde i 1695, så den før nevnte opplysningen fra 1698 var litt misvisende. Kirkeboken oppgir at Kittil var 52 år gammel når han døde. Ved skifte, som ble holdt i juni det året han døde, ble løsøre verdsatt til 78 daler, og det ble 68 daler og dele mellom arvingene. Jordeiendommen ble ikke skiftet. Det var 7 skinn med bygsel i Dokka og 1 hud 9 skinn med bygsel over 2 huder i Søre Fekjan i Rollag. Alt sammen Livs odelsgods som hun skulle få sitte med i uskifte inntil videre.
Buskapen på gården var ei rødspraglete ku med "kåtur", verdt 4 1/2 daler, ei rødsida ku til 4 daler, 3 kviger verdt 3 daler hver, to fjordgamle kalver til 5 ort hver, 10 sauer til 2 ort hver, 5 voksne geiter til 2 ort hver, en liten bukk og en unggeit til 1 ort hver, 1 brun hest til 8 daler og en gammel brun hest til 6 daler.
Farbroren Kristoffer Lande var formynder for barna og Gudbrand Ramnås legverge for enka.
Han giftet seg før 1676,[2219] med Live Taraldsdatter.
iii Anund Sevatson, født ca 1651.[2220]
Hun levde i 1664 men døde visst ung.
iv Gudbrand Sevatson, født ca 1653,[2221] død 1728 på Nore Ramnås i Flesberg.[2222]
Broren Kristoffer giftet seg med Helje Helleksdatter Ramnås som arva en part av Ramnås av foreldrene sine i 1685. Men Kristoffer og Helje kom til å bosette seg på Søre Lande og bytta bort sine 2 1/5 skinn i Ramnås i 1694 med Gudbrand Sevatson. I stedet fikk Kristoffer igjen 6 skinn i Lande. Gundbrand fikk i tillegg skjøte fra Ambjørg Helleksdatter på 1 1/2 skinn i Ramnås for 20 daler i 1699.
Gudbrand hadde bosatt seg på Ramnås med familien noen år tidligere. Vi ser og at han kalte seg Ramnås i 1689, da han bar frem et klagemål over Johan Bulcke, som kjørte kongens matrialer og lesste på to hester så de slet seg mest fordervet.
I 1690 fikk Gudbrand Ramnås beskjed om at han skulle være lagrettemann året etter, så da måtte han avlegge legrettesed. Det samme gjorde Sevat på Søre Ramnås, ser vi, så da var det blitt to gårdsbruk her. Gudbrand bodde på Nord-Ramnås.
Gudbrand Sevatson fra Søre Lande var gift med enka etter en som het Hans. Vi kjenner ikke navnet hennes helt sikkert, men mye taler for at det gjaldt Barbru Helleksdatter Ramnsås, som var medarving til Ramnås. Det ser ikke ut til at hun og Gydbrand Sevatson hadde barn i sammen, men hun hadde ei dater fra før.
Gudbrand Ramnås ble beskyldt for å være far til Kjersti Kristensdatter på Søre Koppange.Hun var datter av hans kones datter av forste ekteskap, Maret Hansdatter som var gift med Kristen Olsen Ulland og bodde på Søre Koppangen. Et slikt rykte ville han ikke ha på seg, så han stevnet opphavsmennene til rykte for retten og fikk han dømt ut av futembetet og lenet. Videre sørget han for å få dommen behørig tinglest med en gang den var avsagt. I 1711 opplyses det at Gudbrand og konen hans bor sammen med et lite fosterbarn, det vil sikkert si Kjersti Kristensdatter.
Gudbrand var med og slutte forlik om et dele mot Toen i 1716.
Denne som trolig var fosterdatteren som nevnt over, Kjersti Kristensdatter giftet seg i 1720 med Sevat Tørjerson Rust, som skrev seg Ramnås da de giftet seg. De overtok Nor-Ramnås. I 1722 kjøpte Sevat Tørjerson 7 1/2 skinn skyldgods i Ramnås av Gudbrand Sevatson, og med på handelen fulgte løsøre til Gudbrand, alt for den prisen de var enig om. I 1729 fikk Sevat avkall av arvinger etter Gudbrand mot ei godtgjøring på 100 riksdaler.
Gudbrand døde på Ramnås i 1728, 75 år gammel.
Han giftet seg[2223] med Barbru Helleksdatter.
v Sissel Sevatsdatter, født ca 1656,[2224] død 1735 på Nedre Linås i Flesberg.[2225]
Etter at mannen døde i ca 1683 giftet Sissel seg igjen med en Ola Kittilson. Hun døde i 1735.
Hun giftet seg (1) ca 1676,[2226] med Gullek Nilsson, født ca 1650,[2227] død 1683 på Nedre Linås i Flesberg.[2228]
Hun giftet seg (2) ca 1685,[2229] med Ola Kittilson, født ca 1658,[2230] død 1733 på Nedre Linås i Flesberg.[2231]
vi Torø Sevatsdatter, død 1731 på Tovsrud i Lyngdal.[2232] Hun giftet seg 1697,[2233] med Jul Olsen.
985. Anne Sjurdsdatter, født ca 1618,[2234] død 1698 på Søre Lande i Flesberg.[2235]
Hun døde på Søre Lande i Flesberg i 1698, 80 år gammel.
986. Hellek Anundsen, født omkr. 1608,[2236] død før 1685 på Ramnås i Flesberg.[2237]
En Kristen skattet av fullgården Ramnås frem til 1630 og ble etterfulgte som bygselsmann av Hellek Anundson. Som flere av forgjengerne sine på gården hadde han tilknytning til Sigdal. Tingboka nevner at faren hans hadde pantsatt moe jord i Vik i Sigdal og at Kittil Olson Nord Gårdås senere gjorde krav på denne jorda i 1669.
Hellek bodde og skatta av Ramnås som halvgård i 1661. Gården hadde ei skyld på 2 1/2 hud og 4 settninger korn. Kongen rådde over bygsla med en eierdel på 1 1/2 hud. Hellek og barna eide 1/2 hud, Anstein Li 1/2 hud og Flesberg Prestebol 4 settinger korn. Det hørte noe tømmerskog med og ei bekkekvern.
I 1657 betalte Hellek Ramnås kvegskatt av 1 hest, 8 kyr, 6 geiter og 2 sauer. Han ble brukt som takstmann og lagrettemann og som flere andre i ætta ser han ut til å ha ganske brukbar orden op økonomien. Han føres opp med en eiendom på 1 hud i noen skattemanntall i begynnelsen, mens andre skattelister utelater bondegodset og nevner Ramnås bare som 1 1/2 hud krongods.
I 1645 betaler Hellek koppskatt av kone og ei jente. Året eter betaler han odelskatt av 5 skinn i Toen, som han da eide, men ikke brukte selv. Senere finer vi Hellek som eier av 1/2 hud i Tøllom.
Sammen med brødrene Tov Tveiten og Andres Øyberg "åmaka" han i 1676 på Østre Gårdås, Dyrebu og Svene, som de mente de kunne kreve inn på odel.
Skifte etter Hellek ble holdt i september 1685. Da var både han og kona død. Kona var nok borte alt før 1661, siden Hellek og barna hans satt som sameiere her på den tiden. Skiftebrevet etter Hellek ble laget i to gjenparter, tinglyst i 1686 og lagt frem ved et senere arveoppgjør i 1719. Døtrene etter Hellek og Marte delte arven slik at Gunhild og Jårån fikk 2 4/5 skinn hver i Tøllom, Ambjørg 1 1/5 skinn i Tøllom og Barbro og Helje fikk arv i Ramnås. ved en feil var det også utlagt 4/5 skinn mer enn den fulle skylda i Tøllom.
Han giftet seg før 1627,[2238] med Marte Halvorsdatter.
Barn:
i Gunhild Helleksdatter, født omkr. 1627,[2239] død 1717 på Tøllom i Flesberg.[2240]
Hun arvet bygsla over Tøllom i Flesberg, 6 skinn etter foreldrene. Ganske kort tid etter at mannen Gudbrand døde giftet hun seg igjen med Lars Kristoffersen. Det var skifte etter Gunhild på Tøllom høsten 1717.
Hun giftet seg (1) ca 1650,[2241] med Gudbrand Ansteinson, født ca 1620 på Li i Flesberg,[2242] død 1670 på Tøllom i Flesberg.[2243]
Hun giftet seg (2) før 1670,[2244] med Lars Kristofferson, født ca 1639,[2245] død 1715 på Tøllom i Flesberg.[2246]
ii Jårån Helleksdatter, født omkr. 1627,[2247] død 1695.
De var husmannsfolk på Søre Koppangen.
Hun giftet seg[2248] med Gullek Torjusson.
iii Ambjørg Helleksdatter, født omkr. 1635,[2249] død 1721 på Ramnås i Flesberg.[2250]
iv Barbru Helleksdatter.
Hun levde i 1685.
Hun var trolig gift med Gudbrand Sevatson og hadde da vært gift før med en som het Hans.
Barbru Ramnås nevnes som fadder i nabolaget til Ramnås i 1716, men dødsåret hennes er ikke kjent. Av presten nevnes hun uten navn som medfølger og "naboerske" med konen til Sevat Ramnås i 1699.
Hun giftet seg[2251] (1) med Hans.
Hun giftet seg[2252] (2) med Gudbrand Sevatson, født ca 1653,[2253] død 1728 på Nore Ramnås i Flesberg.[2254]
493. v Helje Helleksdatter, død 1708 på Søre Lande i Flesberg.[2255] Hun giftet seg før 1674,[2256] med Kristoffer Sevatson.
987. Marte Halvorsdatter, død før 1661 på Ramnås i Flesberg.[2257]
988. Reier Høljeson, født omkr. 1625,[2258] død 1671 på Søndre Letmolia i Flesberg.[2259]
Reier kom fra Søre Letmolia i Flesberg.
Kristoffer Andresson som giftet seg med Reiers mor, kom til å låne 129 daler av Simon Larsen på Bragernes i 1649. Han pantsatte Søre Letmolia med to Dalegards-gårder. Pantesummen kom senere opp i 198 daler og Simon Larson regna seg som eier av gårdene.
I 1659, ved de tidene da Kristoffer Andresson døde, makeskifta Simon Larsson bort gårdene til Reier Høljeson. Simon fikk av Reier 1 markebol årlig rente med bygsel i halvgården Søndre Melum på Modum og dessuten 4 lispund rente i Gustad som og var på Modum. Reier bosatte seg da på Søre Letmolia.
Reier står i skattelistene for 1659 oppført sammen med Halvord som oppsitter på Gjerde, så han bodde nok der før han flyttet til Søre Letmolia. Reier Høljeson var gift med Ingebjørg Persdotter Sønju.
Skattelistene for 1664 oppgir to brukere av "Ledtmoelj med Dalgaarden". Den ene var Sjurd Torvaldson, 36 år og den andre var Reier Høljeson, 39 år gammel. Letmolia er oppført med en skatteskyld på 1 hud, mens Dalegården står i det halve, 6 skinn. Rejer hadde måtte ta inn svogeren sin Sjurd Torvaldson (Nord Letmolia) som med-bruker ei tid skjønner vi. Men to barnefamilier var nok i overkant av det Søre-Letmolia og Dalegården ga livsgrunnlag for på den tiden. Det var nok grunnen til at Reier og Sjurd hadde skaffet seg feste på krongodset Nedre Vatnås i 1660. En vet at det gjerne ble legt vekt på slektskap når det skulle avgjøres hvem som skulle få overta slike bygselskontrakter, så Reier og kona til Sjurd var nok helst i slekt med de forrige brukerne på Vatnås, Gudbrand Reierson og Gunhild Nilsdatter. Etter kontrakten pliktet Reier og Sjurd å flyttet til Vatnås, men det gjorde de ikke. Derfor ble bygselen overført til andre i 1667. (Jfr. bygdeboken for Sigdal og Eggedal bd. 2 side 433.)
Samme året som Reier mistet leiegården Vatnås, pantsatte han Letmolia for 86 riksdaler til Lars Simonsen, sønnen til han som Reier hadde byttet til seg Søre Letmolia fra.
Året etter var Reier stevnet for retten av Gudbrand Sjurdson, som påstod at Reier hadde fordervet hesten hans. Dette ville Gudbrand skaffe bevis for, men vi hører ikke mer til saken.
Tollforvalter Daniel Knoff betrodde Reier 11 daler. De stod som ubetalt gjeld i 1671, som ser ut til å ha vært et år med stor motgang for folka på gården. Reier dør senere dette året og om høsten kom halvsøsknene hans, barna etter Kristoffer Andresson, til Simon Larsson og la fram penger til å løse inn panten i Søre Letmolia og Dalegårdene igjen. Da saken kom opp på tinget året etter, slo retten fast at de næreste odelsmennene, som var Hølje Kristofferson Kleggstad på vegne av seg selv og Ola Gullekson Lislia på vegne av kona si, skulle ha rett til og overta gården mot å betale tilbake til Simon Larssons enke og arvinger de 198 dalene som gjelda etter Kristoffer Andresson hadde kommet opp i. Hølje Olson Bakli og Sjurd Torvaldson Nord-Letmolia var og innstevnet. Det går ikke frem om det var fordi konene deres hadde odelsrett, eller om det var at de på den tid hadde formynderskap fpr barna etter Reier Høljeson. På spørsmål svarte Hølje og Sjurd at de ikke hadde noe å svare på panten. Pengene ble betalt, og lagtinget i Skien stadfestet hjemmetingdommen i 1672.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg ca 1650,[2260] med Ingeborg Persdatter.
Barn:
i Hølje Reierson, død før 1732.[2261]
Han levde i 1701. Han var visst gift med ei Jørgensdatter fra Vatnås i Sigdal. Bodde på Li i Sigdal.
Han giftet seg[2262] med Jørgensdatter.
ii Gunhild Reiersdatter, født ca 1655.[2263]
Bosatt i Langeland i Sigdal. Hadde barn.
(Jfr. bygdeboka for Sigdal
og Eggedal bd.2 s. 440f, 428 og 426.)
Hun giftet seg[2264] med Ivar Torsteinson.
iii Engebret Reierson, død 1728 i Skotselva.[2265]
Han hadde barn, blant annet en sønn Arne.
iv Andres Reierson, født ca 1661,[2266] død 1742.[2267]
Bodde på Li i Sigdal. Hadde barn.
Han giftet seg før 1703,[2268] med Marte Jørgensdatter.
v Kristoffer Reierson, død 1728.[2269]
Han var gift og bodde i Sønju i Bingen.
494. vi Per Reiserson, født ca 1666,[2270] død 1732 på Rust i Flesberg.[2271] Forhold til Anne Gulleksdatter. Forhold til Sigri Olsdatter. Forhold til Eli Knutsdatter. Han giftet seg (4) 1712 i Flesberg i Buskerud,[2272] med Anne Nilsdatter, født ca 1663,[2273] død 1725 på Rust i Flesberg.[2274] Han giftet seg (5) 1727 i Flesberg i Buskerud,[2275] med Maret Herbrandsdatter.
989. Ingeborg Persdatter.
Hun kom fra "Sønju, Bingen".
Ingeborg Persdatter Sønju var brordatter til Sjurd Andresson Foss.
Det er mulig hun og var brordatter av Kisitoffer Andresson som giftet seg med moren til mannen Reier? Hun og de 6 barna ble utsagt fra gården etter dommen fra Skien. Hun bodde siden i Sigdal, ser vi av krav som ble reist mot henne på tinget i Flesberg i 1677 og 1681. Hun var da fattig.
Et pantebrev fra 1677 viser at hun da var gift på nytt med Tørjer Vasslia i Sigdal. (Det kan ha vært Tørjer Olson Lande som brukte Vasslia?)
Alt ifølge Flesbergboka.
Hun giftet seg (1) ca 1650,[2276] med Reier Høljeson, født omkr. 1625,[2277] død 1671 på Søndre Letmolia i Flesberg.[2278]
Hun giftet seg[2279] (2) med Tørjer Vasslia.
7. tipp-oldeforeldre
1536. Mats Olufsen, død 1640.
Anders Olsen var borgemester i Fredrikstad. Bror av Anders Olsen (Olufsen) d 1660.
Dette er bare informasjon som er funnet i mormonerarkivet og er høyst usikkert. Jeg har ikke noe annet belegg for dette.
Barn:
768. i Mads Jensen, født 1554.[2280]
1548. Dyre Tjøstelsen, født ca 1550 på Meen i Gjerpen,[2281] død 1612 på Meen i Gjerpen.[2282]
Dyre eide gården Meen. Ved siden av gårdsbruket dreiv Dyre trelasthandel og sagbruk.
Han ble lensmann omkring 1580. I 1575 var han kirkeverge. Sammen med to andre var han den første kirkevergen vi kjenner fra Gjerpen.
I 1580 overtok han gården til odel og eie. Det var da en av de største gården i distriktet og strekte seg fra Skienselva til vest i Siljandelet i Øst. Meen hadde tidligere vært klostereiendom. Dyres rikdom og makt var først og fremst grunnet trelasthandel. Han hadde både tømmer og sagbruk.
Barn:
774. i Simen Dyresen, født ca 1580 på Meen i Gjerpen,[2283] død ca 1650 på Ballestad i Gjerpen.[2284] Han giftet seg (1) ca 1606,[2285] med Mattisdatter. Han giftet seg[2286] (2) med Aase Olufsdatter. Han giftet seg[2287] (3) med Gundersdatter.
ii Engebret Dyresen, død på Løberg i Gjerpen.[2288]
1550. Mattis Eilivsen Skjerven, født ca 1535,[2289] død ca 1619.[2290]
Han var fra Rykk i Våle. Han var lensmann og bodde på Øvre Skjerven i Lardal.
Denne nevnes første gang i et brev av 4. mars 1568 [DN VI, 804] som den nest første av 5 lagrettemenn i Vaale og har sikkert da vært bosatt på Ryk.
Allerede i brev av 28. desember 1569 forekommer han imidlertid som den siste av 5 lagrettemenn i Sandsvær og Lardal og må da allerede ha overtatt øvre Skjærum efter faren som vel er død i mellomtiden.
I brev uten datumangivelse av 1573 opplyses at «Mattis Skierve(n)» eier og bruker en del av Ryk, og i brev av 8. februar 1573 nevnes han som lensmann i Sandsvær og Lardal, et ombud han beholdt til omkring 1605.
I lensregnskapene 1614-1615 opgis Mattis å eie i alt 22 gårder og gårdparter med en samlet skyld av henved 20 skpd. t., men i 1617 er godset øket til 34 parter med skyld vel 32 skpd. t. fordelt på følgende gårder: Øvre Skjærum, Flaatten, øvre og nedre Tanum, Sjulstad og søndre og mellem Nordby, alle i Lardal, Kjørstad, øvre Bjertnes, søndre Hvam og Komnes, alle i Sandsvær, Skjerve og Tanstad på Nøtterø, nordre Røraas i Slagen, Vølen i Skjee, Vasbotn og Berg i Hof, Bø i Sande, nordre Rugland i Brunlanes, Raastuen i Flatdal, Kleppan, Ylen, Bamle, søndre og nordre Sauer og Ingulsrud, alle i Hitterdal, Lofthus i Tinn(?), Vegem, Østgaarden og søndre Lindem, alle i Saude, Hollen i Hollen, Søland og Brattaas i Slemdal og Holtenes i Hurum.
Ennå i 1618-1619 skatter han av de samme eiendommer, men nevnes ikke senere i regnskapene og må være død ved denne tid, utvilsomt i meget høy alder.
Av lensregnskapene fremgår at det jordegods sønnen Nils fikk i arv etter faren må dreie sig om 10 à 11 skpd. t., hva der stemmer godt overens med at svigersønnen Oluf Ryk - på sin hustrus vegne - synes å ha arvet omkring 5œ skpd.
Da Mattis Skierven kort før sin død oppgis å eie jordegods med en samlet skyld av vel 32 skpd. t., kan herav sluttes at han, foruten de her oppførte barn, Nils, Ragnhild og Sigrid, må antas å ha etterlatt sig ennå én sønn eller to døtre. Dersom den omtalte Marte Simonsdatter, Rasmus Linas hustru er sønnedatter av Mattis, vil dermed rekken av dennes etterlevende barn være fullstendig. Sønnen Simon må imidlertid i så fall ha etterlatt én datter til foruten Marte, da dennes del av arven etter Mattis synes å motsvare en søsterpart.
Alt dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
Han giftet seg med Margrethe Simonsen.
Barn:
775. i Mattisdatter. Hun giftet seg ca 1606,[2291] med Simen Dyresen.
ii Ragnhild Mattisdatter, død ca 1624.[2292]
Ragnhild nevnes som enke i lensregnskapene for 1617, utsteder 15. oktober 1622 skjøte på ødegården Flygen i Skoger, men er formodentlig avgått ved døden før 18. januar 1626 da sønnen
Jon utsteder skjøte til Oluf Nilssøn på parter i Vasbotn i Hof og Komnes i Sandsvær som må tilhøre Ragnhilds fedrenearv. Stor efterslekt.
Dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
Hun giftet seg[2293] med Ouden Jonsen Gulaug.
iii Sigrid Mattisdatter, død ca 1632.[2294]
Manntallslistene for landskatten som forfalt julen 1626 oppføres enken «Siri Rygh» som eier av: Ryk i Vaale, Tanstad på Nøtterø, Holtene på Tjøme, nordre Røraas i Slagen, nordre Vølen i Skjee, Kjære på Tjøme, nedre Rugland i Brunlanes, Raastuen i Flatdal, Vegem (Lofts-Vegem) i Saude, samt Østgaarden, søndre Lindem og Aaraas i Nesherred.
Men i manntallet for 1627 opplyses at hun nu har skiftet med sine barn og selv bare har i behold partene i ryk, Rugland, Raastuen og Vegem. Sigrid nevnes siste gang i 1632 og er antagelig død ved denne tid.
Som det sees har de fleste av Sigrids eiendommer tidligere tilhørt Mattis Skierven, og det kan etter omstendighetene ikke være tvilsomt at Sigrid har vært dennes datter, og at hun har fått Ryk i hjemmegave ved sitt giftermål.
Alt dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
Hun giftet seg[2295] med Oluf Asbjørnsen Ryk.
iv Nils Mattisen Skjerven, født ca 1565,[2296] død ca 1628.[2297]
Er antagelig født omkring 1565 og nevnes første gang 1593 i lensregnskapene som bruker på Sando i Sande.
I 1612 oppgis han å eie parter i gårdene Sando, Kaldmo, Skog, Solberg og Murkasle i Sande, Vasbotn i Hof, Maasnes i Øvre Eker.
Ennå i 1615 bor Nils på Sando, men kort etter må han være flyttet hjem til sin far på Skjærum med tanke på å overta gården etter denne.
I manntallslistene for 1617 oppføres han blant odelsbønder i Lardal umiddelbart efter faren og eier nu, foruten i Sando, Kaldmo, Skog og Solberg, tillike parter i Rud i Sande, Aulesjord i Høijord (Andebu) og Myre i Fon (Ramnes).
Etter farens død overtok Nils da også øvre Skjærum og eier i 1620 foruten denne og de ovennevnte eiendommer - med unntagelse av Rud - tillike parter i Flaatten, søndre og mellom Nordby, øvre og nedre Tanum og Sjulstad, alle i Lardal, søndre Hvam, Kjørstad og Komnes i Sandsvær, Bø i Sande og Skog i Høijord.
I de følgende år oppføres han fra tid til annen også som eier av parter i Bjertnes og Fossnes i Sandsvær, Berg og Aasen i Hof, Dal og Horn i Ramnes, Skjerve på Nøtterøy samt nordre og søndre Sauer, Bamle og Ingulsrud i Hitterdal.
Nils Mattissøn nevnes siste gang i et skattemanntall for 1628-29, men i et annet for samme periode opplyses at han er død og godset skiftet mellom barnene. Han er da antagelig avgått ved døden i 1628.
Alt dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
Han giftet seg[2298] med Marthe Hansdatter.
1551. Margrethe Simonsen.
Hun var fra Tanum.
Hennes mann Mattis Eilivssøn eiet betydelige parter i øvre (østre) og nedre (vester) Tanum i Svarstad sogn i Lardal, en eiendom som også gikk i arv til ett av hans barn. Tanum eies og brukes ved midten av 1500-tallet av en Simon Nilssøn, og det er etter omstendighetene overveiende sannsynlig at Mattis' hustru har vært en datter av denne.
Dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
1602. Borger Åsebø, født ca 1550.[2299]
Barn:
801. i Siri Borgarsdatter, født ca 1580.[2300] Hun giftet seg (1) med Gunvald Trydal, født ca 1580.[2301] Hun giftet seg (2) med Christen Pedersen, født ca 1580.[2302]
1616. Ånon Tollefsen, født ca 1605 på Melaas i Gjerstad,[2303] død ca 1688 i Gjerstad.[2304]
Av jordbøkene ser an blant annet at Anon Tollefsen Melås med sine 3 søstre eide til odel i Melås 1 1/2 hud og 2 kalveskinn, og hans kvinne med 3 myndige søstre hadde odel til Lunden i 1624.
I en sak om Sandåker-saga i 1618 kom han med påstander om ar saka skulle utsettes, fordi eiendommen på Sandåker ikke var kommet til lovelig skifte. Ånon regna seg som medeier i saga på kjerringas vegne. Hun var datter til Oluf Tallaksen Underslund, som på et jordskifte i 1574 hadde fått gården Nordre Lunden og noen øygårder. Dette skifte var likevel ikke "forseglet".
I 1623 fikk Ånon penger av Gunnar Gangsei ifølge et dokument på statsarkivet. Det ser ut til at det var skyldskap eller svogerskap.
Alt ifølge bygdesoga.
Han giftet seg med Olufsdatter.
Barn:
i Ole Aanesen, født omkring 1625 på Lunden i Gjerstad.[2305]
Ole Aanonsen bodde på Lunden. I 1657 svarte Ole Lunden odelskatt av 2 1/2 hud og 4 ksk som han "selb bruger og besidder".
Han var 53 år i 1666, og eide da 2 1/2 hud. Han hadde i 1666 4 sønner, Ånon, Nils, Knut og Nils. De var henholdsvis, 13,9,7 og 5 år gamle.
Det ser ut til at gården Lunden ble delt mellom Ånon og Nils. Etter underskiftene på skjøte bodde Knut på Haugen, og ei datter Guro var gift med Ola Trydal. Han skrev og under.
Ei Guri Trydal stod som fadder da Ole, sønnen til Nils Olsen på Brokeland var døpt. Noen har ment at denne Guri var fra Brokeland, men mye tyder på at hun var datter av Ola Ånonsen Lunden, og ei søster til Nils Olsen Brokeland.
Alt ifølge Bygdesoga.
808. ii Jon Ånonsen, født ca 1632 på Melås i Gjerstad,[2306] død ca 1681 på Melås i Gjerstad.[2307] Han giftet seg[2308] med Kari Olsdatter.
1617. Olufsdatter, født ca 1607 på Underslunden i Gjerstad.[2309]
1624. Niels Mostad, født ca 1600.[2310]
Han står nevnt som Krone- og leilendingsbonde på Mostad i jordboken for 1629 og 1630 og fremover. Han er nevnt i koppermanntalet 1645 med kvinde, pige og dreng.
Barn:
812. i Jacob Mostad, født ca 1630 på Mostad i Gjerstad.[2311]
1628. Gunvald Trydal, født ca 1580.[2312]
Han ble nevnt som bonde på Trydal i Gjerstad i 1613.
Han kan ha vært gift med Siri Borgarsdatter, etter som hennes del i Trydal var hennes manns odelsgods ifølge jordboka for odelsgods. Han var i så fall død før 1624.
Han giftet seg med Siri Borgarsdatter.
Barn:
814. i Halvor Trydal, født 1616.[2313]
ii Gunne Trydal.
iii Ommund Trydal.
1629. Siri Borgarsdatter, (se samme person ovenfor # 801) født ca 1580.[2314] Hun giftet seg (1) med Gunvald Trydal, født ca 1580.[2315] Hun giftet seg (2) med Christen Pedersen, født ca 1580.[2316]
Barn med Gunvald Trydal:
(se samme person ovenfor # 801)
1632. Nils Mo, født ca 1612.[2317],[2318]
Trolig gift med Gunder Leiulsens enke. Trolig gift igjen med enka etter Jens Sunde.
Nils var bare 17 år i 1629 da han var nevnt som krone- og leilendingsbonde. I 1657 svara Nils odelskatt av 1 1/2 hud og 5 ksk. i Mo. Nils var 54 år i 1666.
Barn:
816. i Anders Nilsen, født ca 1634.[2319],[2320] Han giftet seg[2321] (1) med Anders Nilsen Mo sin første kone. Han giftet seg[2322] (2) med Ragnhild Bjørnsdatter, født ca 1654 på Ausland i Gjerstad,[2323],[2324] død 1744 på Tveit i Gjerstad,[2325] gravlagt 07.02.1744 i Gjerstad.[2326]
1640. Jens Sunde, født ca 1580.[2327]
Jens er nevnt som krone og leilendingsbonde på Sunde i Gjerstad i 1625, og ble senere nevnt 1645, 1650 og 1657. Da svarte han odelskatt på 5 ksk.
I koppeskattemanntallet i 1645 er det Jens, hans qvinde, en sønn, en dreng, en datter og en pike.
Det er også nevnt en Nils med kvinne på Sunde, samt en Jacob med kvinne, en dreng Thollef og huskvinner Gunhild og Anne.
Han er trolig gift på nytt før 1649, da han da må svare skatt " paa sine stofbørns vegne" av 11 ksk i Eikeland.
Barn:
828. i Nils Jacobsen, født ca 1612 på Sunde i Gjerstad,[2328],[2329] død ca 1681 på Sunde i Gjerstad.[2330]
1750. Ole Andersen, født ca 1590 på Holte i Sauherad.[2331]
Barn:
875. i Gjertrud Olsdatter, født ca 1600 på Holte i Sauherad.[2332] Hun giftet seg[2333] med Gregorius Nilsen.
1760. Niels Heisholt, født ca 1590.[2334]
Barn:
880. i Rasmus Nielsen, født ca 1614 på Heisholt i Holla.[2335]
1848. Bjørn Halduorson Kilen.
Reider ut saltverkskatt 1609-11 og 1619-20.
Er ført som odelsbonde på Kilen 1611-1641.
Dette ifølge Kviteseidsoga.
Barn:
924. i Halduor Bjørnsen.
1932. Halvord Hellekson, født ca 1560,[2336] død ca 1650 på Grøsli i Flesberg.[2337]
Halvor skatter første gang på Grøsli i Flesberg i 1604. Han hadde visst gården Ørstein samtidig, og der var han nevnt 4 år før.
Han var en av arvingene etter Hellek Lande, og blant annet fordi seglet til Halvord var inngravert med bokstavene H H, må en kunne gå ut fra at han var sønn til Hellek. Halvord må ha arva mye jordgods i Vetterhus og Økterdalen i Nore. Likheten i personnavn tyder og på at han stammet bakover til slektene oppi der.
Halvor var en rik mann. I slutten av 1620 årene eide han på en gang jord som tilsvaret nesten 11 huder i landskyld. I Kalmarkrigen, 1611-13, var han den ene av de tre i Flesberg som ved siden av betale vanlige skatter utstyrte en soldat.
Han bodde da på Berget i Lyngdal, og er oppført med disse jordeiendommene:
1 hud 4 skinn i Grøsli, 1/2 hud i Vangstad (siden Vengestad), 2 huder i Fjøse, 2 skinn i Øvre Lia, 3 skinn i Nedre Lia, 2 1/2 hud i Vetterhus, 2 skinn i (Søre) Vetterhus, 1/2 hud i Økterdalen, 9 lispund korn i Jokstad i Sidal, 5 lispund byggmel i Gjermundbu i Nordhov og 6 lispund korn i Meren i Lier.
Siden ble det noen forandringer, trulig mest med handel og bytte, slik at han var eier av:
Skartom (1 hud), Grønbu (1 skinn), 9 skinn i Bjertnes (senere kalt "Eng"), Ørstein (1 hud), 3 skinn i Selbakken i Nore, 4 lispund i Berger i Modum, 2 1/2 lispund i Langen og 2 lispund i Søre Green i Sigdal.
I 1622 ble Halvor dømt til å betale 30 daler i bot for å ha vridd seg unna å betale skatt for noe av eiendommene sine.
Erik Hennum i Lier stevna i 1614 inn Halvord Grøsli i Numedal og Gunhild Bergan av Sigdal for Oslo lagting. Konen til Erik hadde før hatt bygsel på Søre Meren, men Halvord og Gunhild hadde overført bygselen til en annen. Om det var noe sammenheng mellom de tre er ikke klarlagt, men Gunhild hadde i alle fall og etterslekt i Numedal, forde hun var mor til Hølje Reierson Søre Letmolia. Sammen med (broren) Kittil Lande drev Halvor Grøsli Skartomsaga, men den brant ned tett før 1620.
Halvord må ha vært med på å kosta opp Grøslistua, som står på Norsk folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Stua må helt fra starten ha vært utstyrt med peis, slik som husa på Kongsberg den gangen. De ytterste åringene i tømmeret er fra 1631, så stue er bygd etter den tid.
I 1644 ble tinget holdt på Grøsli, for da ble stua kalt "Grøsli Almindelig Thingstue".
Halvord Grøsli døde nok i begynnelsen av 1650 åra, og må da ha vært en tilårskommen mann. Etter han overtok sønnen Sigurd blant annet Grøsli med Rud og Kronset.
Alt dette ifølge Flesbergboka.
Jeg finner også Halvor Bergan eierandeler nevnt i Jordebok for Telemark og Numedal 1615:
Lp.nr.
Gard Gml. namneform Sokn Prestegjeld Eigarpart
Eigar Bustad ? Skatt
3462 Berget
Berig Lyngdal Fl - Halvor Berget Lyngdal N 3 gråsk
3463 Fjøse
Fiøsße Svene Fl 2
h Halvor Berget Lyngdal N
3464 Grøsli
Grøßlj Flesberg Fl 16
sk Halvor
Berget Lyngdal N
3465 Vangestad
Wangestad Flesberg Fl 1/2
h Halvor
Berget Lyngdal N
3466 Vetterhus
nordre Witterhusß Nore No 2
1/2 h Halvor Berget Lyngdal N
3467 Gjermbu
Giermundboe Haug Nh 1
fjerding Halvor Berget Lyngdal N
3468 Jokstad
Jogstadt Sigdal Si 9
lispd. Halvor Berget Lyngdal N
3469 Mære
Moen Lier Li 6 lispd. Halvor
Berget Lyngdal N
3470 Øktedalen
Øchtedall Nore No 6
sk Halvor
Berget Lyngdal N
3471 Vetterhus
søndre Witterhusß Nore No 2
sk Halvor
Berget Lyngdal N
3472 Lia
øvre Øffre Lidenn Svene Fl 2
sk Halvor
Berget Lyngdal N
3473 Lia
nedre Nedrelj Svene Fl 3
sk Halvor
Berget Lyngdal N
Han giftet seg[2338] med Barbru Sjurdsdatter.
Barn:
966. i Sigurd Halvorson, født ca 1601,[2339] død 1677 på Grøsli i Flesberg.[2340] Han giftet seg[2341] (1) ca 1630,[2342] med Sigurd Halvorsens første hustru. Han giftet seg[2343] (2) før 1660,[2344] med Kari Andersdatter, død 1712 nær Rud i Flesberg.[2345]
ii Hellek Halvordson, født ca 1609,[2346] død 1678 på Livland i Flesberg.[2347]
Hellek Halvordsen Grøsli kom i 1646 og gjorde krav på åsete på gården Livland i Flesberg. Han var en av den gamle ætta på Livland.
I 1657 hadde Hellek to hester, 18 kyr, 36 sauer på gården Livland. Han hadde god råd og eide blant annet Nord Gjone frem til den tid. I 1658 hadde han "omfram" Livland, 3 skinn i Nedre Lia på Fønnsetskogen som han brukte selv.
Han tok landskyld av 1 hud i Ørstein, 1/2 hud i Øktedalen i Nore, 8 1/2 lispund i Jokstad, 5 lispund i Børhaugen og 2 lispund i Gren, alt i Sigdal. Ned nevnes også som hans eiendom 1/2 hud i Båsum i Sigdal ved de tider, og et par år før 2 1/2 hud i Vetterhus i Nore, men da ikke noe i Økterdalen.
Jordgodset var for det meste arve-pantegods fra faren , men noe hadde han selv panta til seg. Hellek Livland og broren Sjurd Grøsli regna skyldskap med Kittil Olson Nord-Gårdås. Av den grunn så de seg "ugilde" som lagrettesmenner i en sak mot Kittil i 1673.
Alt ifølge Flesbergboka.
Jeg finner Halvor i "Manntall 1663-66 for Tønsberg prosti" i 1665 på "Halffue Gaarder Liffland med Nærlien 1
hud 7 schind":
Opsiddere
Hellich Halffersøn 55 aar, med sønnene Knud Hellichsen 18 aar og Herbrand
Hellichsøn 21 aar.
Han giftet seg før 1635,[2348] med Jårån Olsdatter.
iii Barbru Halvorsdatter.
Hun het muligens Barbro ifølge Flesbergboka. Hun giftet seg med Gislie Sigurdson Nord Åsland og bosatte seg der.
Hun giftet seg ca 1640,[2349] med Gisle Sigurdson.
1933. Barbru Sjurdsdatter.
1936. Sigurd Halvorson, (se samme person ovenfor # 966) født ca 1601,[2350] død 1677 på Grøsli i Flesberg.[2351] Han giftet seg[2352] (1) ca 1630,[2353] med Sigurd Halvorsens første hustru. Han giftet seg[2354] (2) før 1660,[2355] med Kari Andersdatter, død 1712 nær Rud i Flesberg.[2356]
Barn:
(se samme person ovenfor # 966)
1937. Sigurd Halvorsens første hustru.
1938. Halvord Gullekson, født ca 1614 på Stemning i Flesberg,[2357] død 1669 på Skartom i Flesberg.[2358]
I en note i Flesbergboka står det at Halvor kom fra Stemning og at dette bygget på opplysninger om at Tørjer Nerli var farbror til Gølløv Halvorsdatter, Jfr Flesbergboka bind 2 side 396.
En vet ikke helt sikkert om Halvord Gullekson var gift to ganger eller om det var to forskjellige karer som het Halvord Gullekson.
Halvord giftet seg med datteren til Bjørn Skartom ca 1635. Han løste inn pant fra Grøslifolket ( gården ble pantsatt til Halvord Grøsli i 1737) etter en rettssak som først var framme på bygdetinget og så for lagmannen i Skien.
Først i 1747 ser en at Halvor skatter av gården. Når det står at Ola Skjerven i Lardal eide gården det året, kommer dette av at Halvor har lånt penger av han for å innfri gården på konas vegne. Halvor står snart som eneeier av Skartom og betaler skattene.
Ved generalkontribusjonen i 1652 betalte han 2 ort og i 1659 3 ort 6 skilling. I 1661 betalte han i tillegg odelskatt av 3 skinn i Grønbu.
Ved manntallet i 1664 opplyses det at Halvord Gullekson er 50 år og skatter av Skartom, Grønbu, Fløttåker og Ramvik. Skartom stod i 1 hud, Grønbu i 3 skinn og Fløttaker og Ramvik til sammen er oppført med 6 gråskinn. Halvord hadde da en 30 år gammel tjener som het Dag Haraldson. Buskapen han skatta av i 1657 var 2 hester, 10 kyr, 3 geiter og 12 sauer.
Halvor må ha hatt godt pågangsmot og ganske godt med penger. Han innløste Fjøse for 189 riksdaler fra Wincent Bieldt og fikk i 1650 dom for ar han kunne sitte med Fjøse til gården var innløst for fulle penger av Sjurd Kolbjørnsen, barna hans eller "fjerhøldsmanne" deres, som var Sjurd Førli. Det var ikke de, men Torstein Olson som betalte pengegjelda og overtok Fjøse etter Halvord.
Det ei litt uvisst, men det finnes opplysninger som tyder på at Halvord Gullekson ble enkemann og gifta seg igjen med Gunnbjørg Sjurdsdatter fra Nord-Førle. Den Halvor Gullekson som var gift med henne, var fra Stemning, men det har ikke lykkes noen å finne sikker stedfesting på at han er den samme Halvord Gullekson som hadde vært gift med Kari Bjørnsdatter.
Som eier av Skartom og Fløttåker fikk Halvor Gullekson bryderi med naboene sine på Lampeland, som tok seg til rette. Halvor vant en sak mot dem i 1667. I september 1668 var Halvor med å gikk opp dele mellom Fløttåker og Lampeland. I februar året etter ble det opplyst av både Halvor Gullekson og Kittil Sjurdson Lampeland var døde.
Det var skifte etter Halvor Gullekson Skartom 23 februar 1669. De to døtrene Ragnhild og Goro arvet da Skartom med Fløttåker, Grønbu og Ramvik. Vi kjenner og til at boet eide 2 1/2 skinn i Værås. Det var pantsatt til Levord Værås for 20 daler i 1670, og siden tok Bjørn Skartom og Per Grønbu mot 12 daler i odelsløysning for godset der i 1683.
Alt ifølge Flesbergboka.
Det som her virker rart er at dersom døtrene Ragnhild og Goro arvet Halvor Skartom og han var gift på nytt, hvorfor er ikke da datteren i 2. ekteskap, Gøllov, nevnt som arving?
Han giftet seg (1) ca 1635,[2359] med Kari Bjørnsdatter, født ca 1605.[2360]
Han giftet seg (2) før 1654,[2361] med Gunnbjørg Sjurdsdatter, født ca 1630,[2362] død 1703.[2363]
Barn med Kari Bjørnsdatter:
i Ragnhild Halvorsdatter, død 1709 på Skartom i Flesberg.[2364]
Hun kom fra Skartom i Flesberg.
Det var skifte etter foreldrene hennes 23. februar 1669. Hun og søsteren Goro arvet da Skartom med Fløttaker, Grønbu og Ramvik. Søsteren Guro bodde på Skartom den første tiden mens Ragnhild og Bjørn bodde i Ørstein. Men siden ordni de seg slik at Raghild og Bjørn overtok SKartom og goro og mannen Per bosatte seg i Grønbu.
Ragnhild døde i 1709.
Hun giftet seg ca 1655,[2365] med Bjørn Sigurdsen.
969. ii Guro Halvordsdatter. Hun giftet seg før 1665,[2366] med Per Sigurdsen.
Barn med Gunnbjørg Sjurdsdatter:
iii Gøllov Halvordsdatter, født ca 1654,[2367] død 1739.[2368]
Bosatt på Nordre Førle i Flesberg og siden i Lårdal.
Hun giftet seg før 1682,[2369] med Anders Kittilson.
1939. Kari Bjørnsdatter, født ca 1605.[2370]
1940. Torstein Hallsteinson, (se samme person ovenfor # 982) født ca 1605,[2371] død ca 1657 på Ramberg i Flesberg.[2372] Han giftet seg før 1634,[2373] med Aslaug Julsdatter.
Barn:
(se samme person ovenfor # 982)
1941. Aslaug Julsdatter, (se samme person ovenfor # 983) født 1605 på Helle i Rollag,[2374] død 02.02.1695 på Klevjorden i Lyngdal.[2375]
1942. Ola Andreson, født ca 1612,[2376] død 1680 på Koppangen i Flesberg.[2377]
Han kom fra Nedre Bjerkeset. Han var gift og bodde på No. Koppangen.
Ifølge Flesbergboka var han nok gift med ei datter etter Tølløv Vangestad som i sin arv overtok bygsla over Nordre-Koppangen. I alle fall var det Ola Andreson Nedre Bjerkeset som kom til og overta åsete der. Nordre-Koppangen føres i 1650 åra opp med ei skyld på 22 1/2 lispund korn.
Av dette eide Rolv Hørtveit 5 lispund og Ola selv eide 17 1/2 lispund. Det hadde han gjort fra begynnelsen av 1640 åra. Ola Andreson brukte både Nedre Bjørkeset og Nord-Koppangen, men bodde på Nord-Koppangen for det meste.
Til sammen på de to gårdene hadde han i 1657 21 kyr, 4 geiter, 25 sauer og 2 hester. Futen noterte seg i 1664 at Ola var 50 år gammel og hadde sønnen Hellek på 14. Etter prestens oppgave fra samme året var Ola 52 og sønnen Hellek 21.
I 1667 var det oppe en sak mellom Ola Andresson Koppangen og Håkon Tørkjellson Rustan angående dele mellom Koppangen og Rustan.
Året etter fikk Ola tinglyst et skjøte på 1 hud skyldgods i Nord-Koppangen med alle parter som hørte til de underliggende ødegårdene, som han hadde kjøpt av Gunnar Tølløvson.
Det er usikkert om det var Ola Nord-Koppangen eller Ola Sør-Koppangen som var odelsmann til Ramberg.
I 1670 åra betalte Ola odelskatt av 4 skinn i Medmoen og 10 skinn i Bjørkeset, så da brukte han ikke disse plassene selv.
Ola Andresson Koppangen døde i 1680, 68 år gammel. Alt dette ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[2378] med Tøllovsdatter.
Barn:
i Tølløv Olsen, født ca 1639,[2379] død 1721 på Nedre Bjørkeset i Flesberg.[2380]
Tølløv overtok Nedre Bjørkeset etter faren som eier og bruker av 10 skinn.
Han bodde der ved skattemanntallet i 1664. Presten noterte at Tølløv var 25 år, men futen satte alderen til 28.
Han fikk ei lang tid som bonde på Bjørkeset, og det ser ut til at han var en drivende kar. Omkring 1680 kjøpte han Botnan. Dessuten festa han i 1698 Lindbu i Sigdal av presten der, Niels Griis. Det gjorde han det i stand så det ble boende der om vinteren også.
Skattelistene fra 1683 viser at det hørte ei kvern til Nedre Bjørkeset. Året etter var skattskylden satt opp fra 10 til 16 skinn.
Slekta hadde igjen noe av Livland: Tølløv vitna i 1703. Dette kom fram i et vitnemål i 1703 angående noe hogst.
Da han døde i 1721 er det oppgitt at han var 62 år gammel.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg (1) før 1669,[2381] med Jårån Klemetsdatter, død ca 1675 på Nedre Bjørkeset i Flesberg.[2382]
Han giftet seg (2) ca 1675,[2383] med Beret Olsdatter, død ca 1686 på Nedre Bjørkeset i Flesberg.[2384]
Han giftet seg (3) ca 1687,[2385] med Ulvhild Herbrandsdatter, født ca 1663,[2386] død 1725 på Nedre Bjørkeset i Flesberg.[2387]
971. ii Berte Olsdatter. Hun giftet seg ca 1655,[2388] med Jul Torsteinson.
iii Hellek Olsen, født ca 1642,[2389] død 1690 på Nedre Bjørkeset i Flesberg.[2390]
Han bodde ei tid på Midt-Moen, og overtok senere Nord-Koppangen etter faren.
Da Hellek døde i 1690, nevnes han som den forrige kirkeforstanderen i Svene. Det var skifte etter han i 1691.
Han giftet seg 1673,[2391] med Ingebjørg Sjurdsdatter.
iv Jårån Olsdatter, født ca 1645,[2392] død 1720 i Sandsvær.[2393]
Hun het trolig Jårån. Hvn døde i Sandsvær i 1720, 75 år gammel.
Hun giftet seg før 1680,[2394] med Herbrand Gislesen.
v Andres Olsen, født ca 1648,[2395] død 1694.[2396]
Bosatt på Svartmoen.
Han giftet seg før 1679,[2397] med Berte Herbrandsdatter.
vi Sjurd Olsen, født ca 1665,[2398] død 1708.[2399]
1943. Tøllovsdatter, født ca 1600.[2400]
Ut fra oppkallingene kan hun muligens ha hatt navnet Sønnøv eller Sigri ifølge Flesbergboka.
1944. Andres Hellekson, født ca 1580,[2401] død ca 1650.[2402]
Andres er sønn av Hellek Gjømle som eide 10 skinn i Nedre Bjørkeset i Flesberg i 1625. Dette året bodde Andres på gården.
Andres Bjørkeset skatter så av ødegården Bjørkeset i tiden fremover.
Han er nevnt som lagrettesmann ved et skifte på Bakke i 1628.
På sommertinget i 1631 sto Andres Bjørkeset frem og krevde Tørjer Bakke for gjeld. Det gjaldt for det første 20 daler som Andres hadde fått av sin salige far, Hellek Gjømle, og dernest 3 daler, 2 tønner og 1 kvartdel korn som Andres hadde krav på for egen regning. Andres hadde ofte krevd Tørjer, men det hadde ikke hjulpet, og nå samtykket retten i at Tørjer ikke kunne få utsetting lenger, og han ble dømt til å betale. I årene fremover til omkring 1650, da han ble borte på skattelistene, ser vi at Andres som regel betaler av 2 huder, men somme tider er det også oppgitt 2 huder 1 skinn, og noen ganger 1 1/2 hud.
Han bodde og på Gjerde og Berget i Lyngdal. Han hadde minst 3 barn, men trolig var barneflokken større. Det kan tenkes at Sjurd Foss, Per Sønju og Kjell Stuvetsad kom fra Bjørkeset, men det kan ikke sies sikkert.
Alt dette ifølge Flesbergboka.
Barn:
1942. i Ola Andreson, født ca 1612,[2403] død 1680 på Koppangen i Flesberg.[2404] Han giftet seg[2405] med Tøllovsdatter.
972. ii Halvord Andresson, født ca 1615,[2406] død ca 1685 på Gvam i Flesberg.[2407] Han giftet seg[2408] med Knutsdatter.
iii Hellek Andresen, født ca 1619,[2409] død 1702 på Berget i Flesberg.[2410]
Hellek skattet av gården Berg i Lyngdal fra 1643.
I begynnelsen skattet han av 19 skinn i Berg, men fra midten av 1650 åra av 20. Disse eide han selv.
Buskapen var i 1657 på 12 kyr, 13 sauer og en hest. Ved manntallet i 1664 er det oppgitt at Hellek Andresson Berrig er 44 år gammel, så han må ha overtatt gården som ung. Han satt med den til han ble en gammel mann. I 1670 betalte Hellek leidangskatt av Berg og Gravingsbrekke.
Det hørte kvern med på gården, er det opplyst i 1683. I 1686 var den samle skylden forhøyet med 10 skinn og navnet var forandret til "Gravingsbrekke med Berg og Settered". Det kan tyde på at Gravingsbrekke var det bruket som var blitt mest oppbrudt og oppbygd i åra føre, og at gården hadde fått ei bra seter.
Hellek var fra gården kan en si, men han hadde bodd på Nedre Bjekeset, der det ser ut til at foreldrene bodde den siste tiden. Hans første kone, Jårån Knudsdatter, døde tidlig og han gifte seh på nytt med Lisbeth Høljesdatter fra Helle i Rollag. Med henne fikk han 1 1/4 kyrlag i Helle. Dette solgte han til Eivind Høymyr i 1699.
Hellek Berget vitnet i en sak i 1700 angående tømmerhogst. Han leverte selv en god del tømmer.
Han løste inn en odelsrett fra Eiløv Risteigen i 1681, og sammen med sønnen Andres solgte han i 1693 1 hud i Høyset i Veggli. Dette var noe han eide etter sin første kone. Samme året som han solgte Høyset, holdte Hellek skifte. At han ordnet med det på egen hånd viser at han hadde uvanlig tillit til egen dyktighet, noe han sikkert hadde med rette.
Når han døde i 1702, 83 år gammel står det i kirkeboken at han hadde levd i ektestanden i 51 år.
Han giftet seg (1) ca 1650,[2411] med Jårån Knudsdatter, død før 1665 på Berget i Flesberg.[2412]
Han giftet seg (2) ca 1665,[2413] med Lisbet Høljesdatter, født ca 1642,[2414] død 1720 på Ulland i Flesberg.[2415]
1946. Knut Sørensen, født ca 1580.[2416]
Knut Sørensen Gvam var gift og hadde i alle fall to døtre som en ikke kjenner navna på.
Knut Gvam har i 1615 overtatt som skatteyter på gården Gvam etter faren. Han skatta da av 1 skippund i Gvam og 6 skinn i Auget. Gvam ble regnet som en fullgård. I 1620 betalte han dessuten 1 mark i "treaårstake" da han fornyet leieavtalen om 6 skinn krongods i Håvardsrud. Samme året ser vi at Knut Sørenson var blitt slått av Anund Tøllom, som måtte bøte for det.
I 1625 var Knut Gvam skjuss-skaffer sammen med Truls Moen. Delet mellom Ramberg og Gvam ble oppgått i 1628. Knut fikk da beholde setra Fjellbu, men måtte erstatte ei seterbu som han hadde revet ned for Hallstein Ramberg. Jordeiendommene til Knut er til dels oppgitt i kornskyld. Dette var ikke vanlig i Flesberg og kan skyldes slektstilknytning til flatbygdene.
Omregna i skinn skatter Knut av denne jorden i 1628:
32 skinn i Gvam, 20 skinn i Fekjan (i Lyngdal?), 8 skinn i Ramberg, 6 skinn i Auget og 6 skinn i Vangstad. I alt 72 skinn eller 6 huder.
To år senere er han kommet opp i 7 huder, før da er de 12 skinna i Vangstad og Auget blitt erstattet med 24 skinn i Koppangen. I 1637 er jordeiendommen i Fekjan blitt borte, slik at han skatter av 64 skinn. Kort etter 1640 er 6 skinn til blitt borte fra lista, men i 1747 er han igjen oppe i 67 skinn. Han betalte da odelskatt av denne nevnte jorda i Ramberg og 3 skinn i Årud. Det var andre som brukte denne jorden.
Hans to dørtre arvet jorden etter han. Hun som trolig var eldst overtok hovedbølet Gvam og underliggende ødegårder, mens søsteren fikk Fønnerud med tre ødegårder.
Alt ifølge Flesbergboka.
Barn:
973. i Knutsdatter. Hun giftet seg[2417] med Halvord Andresson.
ii Knutsdatter, død etter 1681 på Fønnerud i Flesberg.[2418]
Hun arvet gården Fønnerud i Flesberg med underliggende ødegårder etter faren Knut Sørensen Gvam.
Hun levde etter Knu,t for i 1681 nevnes et ubetalt skattekrav fra futen til enka Fønnerud og et annet lyder på Knut Fønneruds arvinger.
Hun giftet seg ca 1645,[2419] med Knut Toreson.
1948. Gullek Kittilson, født ca 1570.[2420]
Han arvet, sammen med søsknene sine, blant annet deler av gården Stemning etter faren sin. Det er Gullek Kittilson som skatter av gården i 1604.
Det ble holdt skifte etter Gullek 20 fabruar 1657, men andre kilder viser at han må være død en 15 års tid før? Fra det nevnte skifte finnes det bare en opplysning om at datteren Guri fikk ødegården Fløtterud og mer gods.
Når det opplyses at Gullek ble tildømt gods på Fønnsetskaugen i 1644, er det trolig ei unøyaktig formulering. Det er nok sannsynlig at det var han som reiste sak, men han må ha vært død før dommen falt? Godset som Gullek ble tilkjent, hadde tidligere vært byttet bort, heter det i domsreferatet.
Det må ha vært kjerringa hans, Aslaug Olsdatter, som oppga boet i 1657, og det må lik ens være hennes det siktes til i skattelistene fra 1643 og noen år fremover der det står "Asle" Stemning eier 3 1/2 hud sammen med barna sine, I 1645 skatter hun av seg selv, en dreng og ei jente, til sammen 1 mark.
Alt ifølge Flesbergboka.
Jeg
finner Gullek nevnt i "Jordebok for
Telemark og Numedal 1615 ":
Lp.nr. Gard Gml. namneform Sokn Prestegjeld Eigarpart Eigar
Bustad ? Skatt
3368
Stemning Steffning Svene
Fl 1
h Gunleik Stemning Svene N 3
gråsk
3369
Teigen Thegenn Svene
Fl 2
sk Gunleik Stemning Svene N.
Han giftet seg[2421] med Aslaug Olsdatter.
Barn:
i Gunhild Gelleksdatter, født ca 1610 på Stemning i Flesberg,[2422] død ca 1693.[2423]
Hun var ugift.
ii Sjurd Gullekson, død ca 1662.[2424]
Bosatt på Nedre Stemning i Flesberg.
Hun giftet seg før 1640,[2425] med Mari Persdatter.
974. iii Nils Gullekson, født ca 1614 på Stemning i Flesberg,[2426] død 1683.[2427] Han giftet seg ca 1660,[2428] med Ragnhild.
iv Tørjer Gullekson, født ca 1614 på Stemning i Flesberg,[2429] død 1689.[2430]
Han kan ha vært født 1611, notert slik i en annen kilde. Bosatt på Nerli.
1938. v Halvord Gullekson, født ca 1614 på Stemning i Flesberg,[2431] død 1669 på Skartom i Flesberg.[2432] Han giftet seg (1) ca 1635,[2433] med Kari Bjørnsdatter, født ca 1605.[2434] Han giftet seg (2) før 1654,[2435] med Gunnbjørg Sjurdsdatter, født ca 1630,[2436] død 1703.[2437]
vi Ola Gullekson, født ca 1618 på Stemning i Flesberg,[2438] død 1713.[2439]
Bosatt på Lislia i Flesberg.
Han giftet seg før 1660,[2440] med Ulvhild Kristoffersdatter.
vii Eli Gulleksdatter, født ca 1627 på Stemning i Flesberg,[2441] død 1717.[2442]
Bosatt på Søre Letmolia i Flesberg.
Hun giftet seg før 1660,[2443] med Hølje Kristoffersen.
viii Tølløv Gullekson, født ca 1627 på Stemning i Flesberg,[2444] død ca 1675.[2445]
Bosatt på Nore Foss i Flesberg.
Han giftet seg før 1656,[2446] med Sigri Herbrandsdatter.
1949. Aslaug Olsdatter.
Etter at hun ble aleine greide hun seg nok bedre og bedre etter som sønnene vokste til. I 1666 vitna en Lars Amundsen et en femten års tid tidligere "bemøette hannd Asloug Olluffsdaater forrig bunnde vaar paa steeffuening paa veyen liege needer fra Cronseet", og da sa han til henne at jammen hadde Anders Skomaker gjort en "smuch plads" utav det. Da svarte hun at hun og hadde ei Kronset nedenfor der mot vannet.
Marte Olsdatter, som gjette for Halvord Grøsli, hadde før den tid fått forbud av Aslaug mot å lå krøttera komme nedenfor veien, for nedenfor der hadde Aslaug et "huslende", mens naboene hennes på Grøsli hadde et annet "huslende" oppe i åsen. Aslaug hadde også forklart at hun ville rydde opp sitt "huslende" mer nå som sønnen hennes var blitt så store.
Alt ifølge Flesbergboka.
1952. Tørjer Høljeson, født ca 1580,[2447] død ca 1646 på Lehøvd i Flesberg.[2448]
Han var sønn på gården Lehøvd i Flesberg. Han bodde på gården i 1613.
Da var det Hellek Kittilson og Kittil, sønnen hans, som bodde på Nordre Lande. Kittil hadde fått tak i kjøpsbrevet fra 1580 og leverte det ikke tilbake før han fikk 5 riksdaler av Tørjer og søsknene hans for å stadfeste salget som far hans i sin tid hadde gjort.
Det må ha vært snakk om "odelsløsningspenger" for denne tredjeparten, på grunn av at Kittil regna seg for å være bedre odelsmann. Handelen fra 1580 skulle ellers være i orden. "Lochit och velbetalit" som det står. Etter dette fikk vel Tørjer sitte på gården sin i fred for Landefolka.
I 1615 står det oppført på skattelistene att Tørjer eide 8 skinn i Lehøvd og 6 skinn i Muin. Lehøvd ble fremdeles kalt ødegård, men når ødegård ble brukt i skattelistene på denne måten betydde det at gården ble regnet som en liten gård. Margit, søsteren hans, må ha arvet en del i Ange u/Lehøvd, og broren kom aldri til å løse inn hennes arvepart, for det ble ordnet mellom arvingene deres lenge etterpå.
Tørjer må ha vært en betrodd mann, sjøl om han ikke var den rikeste i bygden. Et brev fra 1620 viser at han året før hadde vært kirkeverge for Flesberg kirke. Han hadde krevd inn landskyld av den jorden som kirken eide og svart for utgiftene, som var betaling til skattholderen og skriveren hans for regnskapshold, godtgjøring til prosten for visitas og forskjellige utgifter til vedlikehold av kirken. Regnskapet viste et overskudd på 1 1/2 daler og 14 1/2 skilling.
Lehøvd-karene ble gjennom flere generasjoner mye brukt når det var takster, skifter, deleganger, og slike ting, så det fulgte bra dømmekraft med dem.
Skifte etter Tørjer og Kjersti ble holdt 2. februar 1646. Tørjer var da død og Kjersti var gammel og overlot sin halvdel av boet til barna.
Av jord eide de 8 skinn i Lehøvd og 8 skinn i Buin. Delinga ble gjort enkelt. Hølje og de tre eldste søstrene fikk Lehøvd, og Sevat og de tre yngste søstrene fikk Buin. Om høsten samme året løste Hølje ut de tre søstrene sine i gården.
Han giftet seg[2449] før 1612,[2450] med Kjersti Olsdatter.
Barn:
976. i Hølje Tørjerson, født ca 1612,[2451] død før 1688 på Lehøvd i Flesberg.[2452] Han giftet seg før 1640,[2453] med Torbjørg Hallsteinsdatter.
ii Gunhild Tørjersdatter. Hun giftet seg før 1646,[2454] med Ole Narveson.
iii Guro Tørjesdatter, født ca 1617 på Surten i Flesberg,[2455] død 1695 på Surten i Flesberg.[2456]
Guro Tørjersdatter Surten døde i 1695, 78 år gammel.
Hun giftet seg ca 1645,[2457] med Eiløv Olson.
iv Sønnøv Tørjersdatter.
Hun var ugift i 1646.
v Ragnhild Tørjersdatter.
vi Sevat Tørjersen, født ca 1624 på Surten i Flesberg,[2458] død 1698 på Buin i Flesberg.[2459]
Han arvet 3 skinn i Buin. Søstrene Ragnhild, Sigri og Karen arvet de 5 andre skinnene i gården. Sevat flyttet dit. Etter Ola Kittilson, Kjerstis far, fikk Sevat og Kjersti ved arv og kjøp tak i gården Landerud, slik at de eide både Landerud og Buin. De brukte begge gårdene men brukte visst hele tiden Buin. Ved våpentinget i 1673 møtte ikke Sevat Buin opp med børse slik han var pålagt.
Da det ble klaget på han for det, kom han og forklarte at da våpentinget ble holdt hadde han vært på Kongsberg på arbeid for sølvverket. Han og noen andre i samme situasjon mente at de da måtte slippe straff. De slapp med halv bot.
Sevat døde i 1696. Tørjer den eldste sønnen overtok gården.
Alt etter Flesbergboka.
Han giftet seg før 1648,[2460] med Kjersti Olsdatter.
vii Sigri Tørjersdatter, født ca 1627 på Surten i Flesberg,[2461] død 1698.[2462]
Nevnt som en "aldrende, ælendig og fattig piige".
viii Karen Tørjersdatter.
1953. Kjersti Olsdatter.
1954. Hallstein Torsteinson, født ca 1575.[2463]
Hallstein Ramberg skatta i 1604 av gården Ramberg.
Hallstein Ramberg skatter som regel av 2 huder, men i 1644 av 19 1/2 skinn. Da må nok annen jordgods en det han hadde i Ramberg vært regnet med.
Han giftet seg[2464] med Gro Knutsdatter.
Barn:
1940. i Torstein Hallsteinson, født ca 1605,[2465] død ca 1657 på Ramberg i Flesberg.[2466] Han giftet seg før 1634,[2467] med Aslaug Julsdatter.
977. ii Torbjørg Hallsteinsdatter, født ca 1615,[2468] død før 1688 på Lehøvd i Flesberg.[2469] Hun giftet seg før 1640,[2470] med Hølje Tørjerson.
iii Torbjørn Hallsteinson, født ca 1624,[2471] død ca 1674 i Sigdal.[2472]
Bosatt på Øvre Bjørkeset i Flesberg. Han var den første en vet om som bodde der. Torbjørn bodde på Søre Haugen i Rollag, men bytta bort 12 kyrlag gods i Veggesrud i Sigdal mot ødegården Bjørkeset i Flesberg med Kittil Eivindson Flågen. Torbjørn fikk et halvt hunder daler i mellom. Han bosatt seg på Bjørkeset i 1669. Han er nevnt på Søre Haugen med kona i 1647 og 1661. I mellomtiden var han i Juveli i 1650 åra og så i Nord Teksle før han kom til Bjørkeset.
Torbjørn hadde arvet 8 kyrlag i Søre Haugen i Rollag etter foreldrene. Det kom til strid om dette mellom Torbjørn om medarvingene. En strid som kom opp for lagtinget, som avgjorde at Hølje Lehøvd skulle ha 15 skinn i Haugen, og viss han var skyldig noe på jorda så var dette noe for hjemmetinget. Saken kom opp igjen i 1671, da Torbjørn kjente seg tilsidesatt noe han vel hadde grunn til. Han hadde levd i usikre leilendingskår med familien, og skulle til med nyrydding. Hølje derimot kunne velge hvilke odelsgård han ville bo på. Men hverken rettssaker eller annet kunne hjelpe Torbjørn ut av knipa.
I 1667 hadde han ikke penger til å gjøre opp før en hestehandel og saken kom opp for retten der han fikk en måned utsettelse på betalingen, så det var lite med penger hos Torbjørn.
Torbjørn pantsatte Bjørkeset for 17 daler til tømmerhandler Hans Holst i 1667, og 5 år senere hadde kravet kommet opp i 40 daler. Daniel Knoff hadde i 1671 også 77 daler til gode av Torbjørn.
I 1673 var det flere som spurte etter Torbjørn på tinget for flere økonomiske saker. Holst lurte blant annet om hvordan det gikk med pantepengene. han fikk da til svar at Torbjørn hadde byttet bort Bjørkeset og fått tilbake Veggesrud (1 hud) i Sigdal i stedet, og dermed hadde Holst pant der.
Da Daniel Knoff i 1675 igjen bar frem kravet sitt ble det opplyst at Torbjørn Bjerkeset var død, og at han levde og døde i Sigdal, En av sønnene møtte, man hadde ikke noe med gjelda og gjøre da han ikke arvet noen ting.
Sønnen Per stod frem på tinget året etter på vegene av seg selv og søsknene og frasa seg all arv og gjeld etter foreldrene, men i 1681, etter at han hadde flyttet til Rollag ble han krevd av Holst.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg ca 1644,[2473] med Bergitte Hansdatter.
1955. Gro Knutsdatter, født ca 1580.[2474]
Hun kom fra Haugen i Rollag. Ifølge et vitnemål fra oldebarnet Tølløv Gutterud i 1715 "satt og budde" Gro i si tid på Ramnås i Flesberg.
(Tingboka for Numedal og Sandsvær
for 1716 i Statsarkivet på Kongsberg, folio 42b.)
Alt dette ifølge Flesbergboka.
1960. Kittil Hellekson, død ca 1620 på Nordre Lande i Flesberg.[2475]
Kittil arvet mye etter faren sin, men overtok også en del bry og rettssaker. Blant annet angående noe jordgods i Bendikby på Modum.
Flesbergboka gir en lenger utgreiing om denne og andre saker angående Kittil og hans eiendommer. Kittil var gift to ganger og så vidt det går frem av ufullstendige kilder døde Kittil omkring 1620 da han siste gangen ble nevnt i skattelistene.
Ifølge "Jordebok for Telemark og Numedal 1615" finner en dette
om Kittil Lande:
Lp.nr.
Gard Gml.
namneform Sokn Prestegjeld Eigarpart
Eigar Bustad ? Skatt
3303
Lande nordre Lande Flesberg
Fl 1/2 pd tunge Kittil
Lande Flesberg N 6 gråsk
3304
Liveland Liffuelandt Lyngdal
Fl 4 sk Kittil
Lande Flesberg N
3305
Førle Førløff
Flesberg Fl 1/2
h Kittil Lande Flesberg N
3306
Evju Effuie
Flesberg Fl 1/2
h Kittil Lande Flesberg N
3307
Bergerud Bergerudt Flesberg
Fl 1/2 h Kittil
Lande Flesberg N.
Han giftet seg (1) før 1595,[2476] med Kjersti Gulleksdatter, født ca 1570,[2477] død ca 1608.[2478]
Han giftet seg[2479] (2) med Gyri Fingardsdatter.
Barn med Kjersti Gulleksdatter:
980. i Ola Kittilson, død ca 1652.[2480] Han giftet seg[2481] med Ola Kittilsons hustru.
Barn med Gyri Fingardsdatter:
ii Kjersti Kittilsdatter.
Bosatt på Kjølset i Flesberg.
Han giftet seg[2482] med Tølløv Bjørnsen.
iii Tøni Kittilsdatter, født ca 1610,[2483] død ca 1685.[2484]
Bodde på Maugerud.
Hun giftet seg ca 1634,[2485] med Bjørn Bjørnson.
iv Mari Kittilsdatter, død før 1692.[2486]
Hun bodde i Skare og hadde minst 5 barn.
Hun giftet seg[2487] med Reidar H. Bøle.
1961. Kjersti Gulleksdatter, født ca 1570,[2488] død ca 1608.[2489]
Hun kom fra Bakke i Flesberg.
1964. Hallstein Torsteinson, (se samme person ovenfor # 1954) født ca 1575.[2490] Han giftet seg[2491] med Gro Knutsdatter.
Barn:
(se samme person ovenfor # 1954)
1965. Gro Knutsdatter, (se samme person ovenfor # 1955) født ca 1580.[2492]
1968. Kristoffer Høljeson, født ca 1570,[2493] død ca 1625 på Søndre Lande i Flesberg.[2494]
Kristoffer etterfulgte Hølje Sevatson på gården Søre Lande i Flesberg og ut fra navnoppkallingene ser det ut til at han var sønn (ev. gift med datter av?) Hølje.
Kristoffer bruka Søndre Lande i 1615. Han eide da 1 hud og 4 skinn i gården. Gullek Gjerde eide samtidig 6 skinn. Ved siden av Lande hadde Kristoffer 3 skinn i "Bøe". Navnet Kristoffer blir borte fra skattelistene fra 1625, så han døde vel ved de tider.
Stua på gården må være bygd i Kristoffers siste tid på Søndre Lande. Hun har årstallet 1623 under kledningen over døra.
Alt dette ifølge Flesbergboka.
Fra Jordebok for Telemark og Numedal 1615 :
Lp.nr.
Gard
Gml. namneform Sokn Prestegjeld
Eigarpart Eigar Bustad ? Skatt
Merknad
3376
Lande søndre Lande Flesberg Fl 1
h 4 sk Kristoffer Lande Flesberg
N 6 sk
3377
Bø Bøe
Efteløt Sv 3
sk Kristoffer Lande
Flesberg N ? el. gn 206 i Krødsherad.
Barn:
i Sigri Kristoffersdatter, født ca 1602,[2495] død 1688 på Tonby i Flesberg.[2496]
Hun skriver seg som Lande til etternavn og døde på Tonby i Flesberg.
ii Ingebjørg Kristoffersdatter.
Bosatt på No. Gjerde i Flesberg. Hun het muligen Ingebjørg.
Hun giftet seg ca 1628,[2497] med Mattis Torvaldson.
984. iii Sevat Kristofferson, født ca 1614,[2498] død 1683 på Søre Lande i Flesberg.[2499] Han giftet seg før 1645,[2500] med Anne Sjurdsdatter.
1972. Anund Tovsen, død ca 1648 på Søre Garås i Flesberg.[2501]
Han kom fra Søndre Gårdås.
Han ble senere eier av gården. Han bodde til dels i Tøllom, og i Fossan i Rollag.
I 1629 eide Anund så mye jord at han måtte betale odelskatt. Han hadde da 1 1/2 hud i Gårdås, 1 1/2 hud i Tøllom, 1 hud i Fossan, 1 hud 4 kinn i Toen og 7 skinn i Søre Lande.
Han er nevnt som arving etter Hellek Lande, og det er stadfesta at noe av odelsjorda var kommet derfra.
Sammenhengen må ha vært at han var gift med datteren til Hellek. Jorda i Fossen var noe som Hellek Lande i sin tid hadde byttet til seg fra Tore Kravik i Nore. Arvingene etter Tore Kravik var misfornøyd med byttet og det kom til langvarige rettssaker. Dette og annet rundt Anund og hans gods er redegjort for i Flesbergboka.
Det var skifte etter han i 1648. Han hadde i alle fall 4 sønner.
Han giftet seg[2502] ca 1600,[2503] med Helleksdatter.
Barn:
i Kittil Anundsen, født ca 1601,[2504] død 1683.[2505]
Bosatt på Søre Gårdås etter faren.
Han giftet seg (1) ca 1624,[2506] med Beret Olsdatter, død før 1663.[2507]
Han giftet seg (2) ca 1656,[2508] med Ingebjørg Olsdatter.
ii Andres Anundsen, født ca 1605,[2509] død 1697.[2510]
Bosatt på Øyberg i Flesberg.
Han giftet seg før 1634,[2511] med Jårån Sjurdsdatter.
986. iii Hellek Anundsen, født omkr. 1608,[2512] død før 1685 på Ramnås i Flesberg.[2513] Han giftet seg før 1627,[2514] med Marte Halvorsdatter.
iv Tov Anundsen, født ca 1611,[2515] død 1697.[2516]
Bosatt på Tveiten i Flesberg. Han kom fra Sø. Gårdås.
Han giftet seg (1) før 1639,[2517] med Anne Olsdatter, død ca 1665.[2518]
Han giftet seg (2) ca 1680,[2519] med Ambjørg Nirisdatter.
v Ola Anundsen.
Det kan ha vært en sønn til som het Ola, men det er usikkert ifølge Flesbergboka.
1973. Helleksdatter.
1976. Hølje Reierson, født ca 1580,[2520] død ca 1630.[2521]
Han kom fra Bergan i Sigdal og foreldrene var Reier Andres. og Gunhild Nilsd.
Han står oppført blant skattebetalerne i Flesberg i 1649, da han betalte odelskatt av Melum. Det står da ikke hvor han bodde, og det er usikkert om han har bodd i Flesberg.
I alle fall må han være død omkring 1630. Høljes kone Kari, og barna finner en på Søre Letmolia i Flesberg der hun er gift på nytt med Kristoffer Andresson.
Han giftet seg[2522] med Kari Engebretsdatter.
Barn:
i Astri Høljesdatter, født omkr. 1624,[2523] død 1696 på Nord Letmolia i Flesberg.[2524]
Hun er ikke nevnt ved navn når hun døde, så en er ikke helt sikker på om det var Astri som hadde levd så lenge, eller om Sjurd var gift flere ganger.
Hun giftet seg[2525] med Sjurd Torvaldson.
988. ii Reier Høljeson, født omkr. 1625,[2526] død 1671 på Søndre Letmolia i Flesberg.[2527] Han giftet seg ca 1650,[2528] med Ingeborg Persdatter.
iii Live Høljesdatter.
Etter at Live ble enke i 1671 giftet hun seg trolig med Hølje Olson Bakli.
Hun giftet seg[2529] (1) med Klemet Levordsen, født ca 1614,[2530] død 1671 på Mørk i Flesberg.[2531]
Hun giftet seg (2) omkr. 1672,[2532] med Hølje Olsen, født ca 1617,[2533] død 1692.[2534]
1977. Kari Engebretsdatter.
Ifølge Flesbergboka var hun datter av Engebret Sund i Sigdal.
Hun giftet seg[2535] (1) med Hølje Reierson, født ca 1580,[2536] død ca 1630.[2537]
Hun giftet seg[2538] (2) med Kristoffer Andresson, født ca 1590,[2539] død ca 1660 på Søre Letmolia i Flesberg.[2540]
Barn med Hølje Reierson:
i Astri Høljesdatter, født omkr. 1624,[2541] død 1696 på Nord Letmolia i Flesberg.[2542]
Hun er ikke nevnt ved navn når hun dør, så en er ikke helt sikker på om det var Astri som hadde levd så lenge, eller om Sjurd var gift flere ganger.
Hun giftet seg[2543] med Sjurd Torvaldson.
988. ii Reier Høljeson, født omkr. 1625,[2544] død 1671 på Søndre Letmolia i Flesberg.[2545] Han giftet seg ca 1650,[2546] med Ingeborg Persdatter.
iii Live Høljesdatter.
Etter at Live ble enke i 1671 giftet hun seg trolig med Hølje Olson Bakli.
Hun giftet seg[2547] (1) med Klemet Levordsen, født ca 1614,[2548] død 1671 på Mørk i Flesberg.[2549]
Hun giftet seg (2) omkr. 1672,[2550] med Hølje Olsen, født ca 1617,[2551] død 1692.[2552]
Barn med Kristoffer Andresson:
iv Hølje Kristoffersen, død 1685.[2553]
Han kom fra Søre Letmolia i Flesberg.
Han giftet seg før 1660,[2554] med Eli Gulleksdatter.
v Ulvhild Kristoffersdatter, død 1705.[2555]
Hun kom fra Søre Letmolia i Flesberg.
Hun giftet seg før 1660,[2556] med Ola Gullekson.
8. tipp-oldeforeldre
3096. Tjøstel Meen, født i Gjerpen.
Han er født først på 1500 tallet.
Han ervervet seg Meen ved makeskifte med kronen midt på 1500 tallet. Meen hadde tidligere vært klostergods. Mye tyder på at eiendommen hadde blitt ervervet mot annen jordeiendom som slekten hadde.
Tjøstel kone hører vi om i forbindelse med en lagrette på Rogn i Bamble i et diplom fra den 05.08.1503. På Rogn møter vi også navnene Tjøstel og Gunder. Navnene kan være en pekepinn på slektskap.
I 1577 støter vi på Thiøstel Rogn. Han var lagrettemann.
Han giftet seg med Liv Solvesdatter.
Barn:
1548. i Dyre Tjøstelsen, født ca 1550 på Meen i Gjerpen,[2557] død 1612 på Meen i Gjerpen.[2558]
3097. Liv Solvesdatter, født på Østre Borge i Gjerpen,[2559] død ca 1558 i Borge i Gjerpen.[2560]
Født på 1500 tallet på Borge i Gjerpen. Hun skal være datter av Solve Amundsen Borge. Hun arvet i 1558 1 hud i Mork i Sandsvær, 1 hud i Luksefjeld og 1,5 hud i Borge etter foreldrene.
Hun ar gift med Tjøstel Meen og mor til Dyre Meen.
3100. Eiliv Ølversen.
Han utsteder 24. juni 1556 som den første av to lagrettemenn et brev fra Skjærum [DN V, 1132] og 9. oktober 1558 et annet i samme egenskap, her som nr. 1 av fire, og endelig medutsteder han som «Eleff Skeruem» et brev av 29. mai 1567.
Eiliv selv synes opprinnelig å høre hjemme i Vaale, hvor han nevnes som lagrettemann i et brev av 16. februar 1534 [DN VII, 710]. Hans segl under dette brev inneholder et bomerke i form av et pentagram. Hans hovedgård her [i Vaale] var sikkert Ryk, som senere en tid eies og brukes av sønnen Mattis og deretter av en av dennes døtre og hennes etterkommere. Flere parter i Ryk sees ved slutten av 1400-tallet å være blitt innløst fra Sem og Vaale kirker av en Eiliv Tordsson, og det ligger da nær å anta at denne er Eiliv Ølverssøns farfar eller morfar.
Alt dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
Han giftet seg[2561] med Olavsdatter.
Barn:
1550. i Mattis Eilivsen Skjerven, født ca 1535,[2562] død ca 1619.[2563] Han giftet seg med Margrethe Simonsen.
3101. Olavsdatter.
3102. Simon Nilsen. Han giftet seg[2564] med Tora Glødersdatter.
Barn:
1551. i Margrethe Simonsen. Hun giftet seg med Mattis Eilivsen Skjerven.
3103. Tora Glødersdatter.
3232. Tellef, født ca 1580.[2565]
Jeg har ingen kunnskap om denne Tellef.
Barn:
1616. i Ånon Tollefsen, født ca 1605 på Melaas i Gjerstad,[2566] død ca 1688 i Gjerstad.[2567] Han giftet seg med Olufsdatter.
3234. Oluf Tallachsen, født ca 1560.[2568]
Oluf var i 1582 mellom de 12 bufaste menn som presten Peder Jensen Kalte inn til møte på Gjerstad fir å vitne om hva presten hadde tapt ved å miste Søndeled som "Annexgaard".
Han var bruker av gården Lunden i Gjerstad.
Barn:
1617. i Olufsdatter, født ca 1607 på Underslunden i Gjerstad.[2569] Hun giftet seg med Ånon Tollefsen.
3696. Halduor Kilen.
Reider ut arbeidsskatt 1593-1594 ifølge Kviteseid soga.
Barn:
1848. i Bjørn Halduorson Kilen.
3864. Hellek Kittilson, født ca 1520,[2570] død ca 1605 på Nordre Lande i Flesberg.[2571]
Den første en kjenner til på gården Lande i Flesberg er Hellek Kittilsen.
I begynnelsen var han kanskje i Klevjorden, og det er ikke kjent når han flyttet til Lande. Det må i alle fall ha vært før 1591, da han møtte i stedet for lensmannen ved kongehyllingen. To år senere er han nevnt i den nest-første skattelisten som er kjent i bygden. Hellek hadde da alt i en 30 års tid vært aktiv i gårdhandler i distriktet.
Han eide mye jord i Nore, så han eller konen må ha hatt en del av ætta si derfra. Men han bodde i Flesberg, og vi skjønner at han derfor var interessert i og byttet bort den jorden han eide oppi dalen mot jord som lå mer nærhendig til, særlig i Lyngdal, der farsætta hans må ha holdt til i flere mannsaldre før hans tid.
Alt dette er nevnt i Flesbergboka bind 2 fra side 180. Der er det også gått igjennom mye av den handelen han bedrev og med hvilke gårder.
Hellek er nevnt i skattelistene frem til 1604 og dør rimeligvis kort tid før 1607.
Hellek Kittilsen Lande var høyst trolig sønn av Kittil Anundsen Gårdås. Det er nevnt fire barn av Hellek i Flesbergboken, men det kan ha vært flere og de behøver ikke å ha vært helsøsken.
Det vises videre til en rettssak fra 1655 der en Ole Knutson vitna at hans mor het Ingebjørg og var søster til Viar Torsteinson Rolstad i Sigdal. Hun fikk noe jord i Rolstad, men Gullek Gjerde, som etter ordlyden og var sønnen hennes, kjøpte det av henne. Om det ikke er en misforståing, måtte Ingeborg derfor ha vært gift med Hellek Lande. Hun må ha vært mye yngre enn Hellek, og det må vel i så fall være etter at Hellek døde hun giftet seg med en som het Knut og fikk sønnen Ola Knutson.
Han giftet seg[2572] med Ingebjørg Torsteinsdatter.
Barn:
1960. i Kittil Hellekson, død ca 1620 på Nordre Lande i Flesberg.[2573] Han giftet seg (1) før 1595,[2574] med Kjersti Gulleksdatter, født ca 1570,[2575] død ca 1608.[2576] Han giftet seg[2577] (2) med Gyri Fingardsdatter.
1932. ii Halvord Hellekson, født ca 1560,[2578] død ca 1650 på Grøsli i Flesberg.[2579] Han giftet seg[2580] med Barbru Sjurdsdatter.
iii Gullek Hellekson, død ca 1653 på Gjerde i Flesberg.[2581]
I 1615 var det Gullek som betalte skatt på Gjerde i Flesberg. Han eide 4 skinn i Gjerde, 13 skinn i Ånestad, 2 skinn i Gjømle og 6 skinn i Søre Lande. Gullek og konen Ales hadde bodd på Liveland før de kom til Gjerde. Flesbergboka gir også mer informasjon om Gullek handler med jordgods. Gullek døde omkring 1653, og skifte ble holdt i februar 1654. Ales døde trolig en fire års tid før.
De siste leveåra hadde de opphold hos sønnen Viar som hadde overtatt på Gjerde.
De hadde etter hvert kjøpt inn temmelig mye jord i Rolstad og Enger i Sigdal, slik at de i 1648 regna at de iede 2 huder i Rolstad og 1 hud i Enger.
Finner følgende om Gullik Gjerde i "Jordebok
for Telemark og Numedal 1615":
Lp.nr. Gard
Gml. namneform Sokn Prestegjeld
Eigarpart Eigar Bustad ? Skatt
3322 Ånnestad Andestad Flesberg
Fl 13 sk Gullik Gjerde Lyngdal N 9 gråsk
3323 Gjerde Gierde Lyngdal
Fl 4 sk Gullik Gjerde Lyngdal N
3324 Lande søndre Søndre Lande Flesberg
Fl 6 sk Gullik Gjerde Lyngdal N
3325 Gjømle Gimble Flesberg
Fl 2 sk Gullik Gjerde Lyngdal N.
Han giftet seg ca 1608,[2582] med Ales Torsteinsdatter.
1973. iv Helleksdatter. Hun giftet seg[2583] ca 1600,[2584] med Anund Tovsen.
3865. Ingebjørg Torsteinsdatter.
Hun var søster til Viar Torsteinson Rolstad i Sigdal ifølge Flesbergboken. Hun var trolig en del yngre enn Hellek. Det er ikke avklart hvem av bara hun var mor til bortsett fra at hun trolig er mor til Gullek.
Hellek kan ha hatt flere koner. Hun gifter seg trolig med en Knud og får i alle fall et barn, nemlig denne Ole Knutsen som vitna at hans mor het Ingebjør og var søster til denne Viar Torsteinson Rolstad. Det er i denne rettsaken det skal ha kommet frem at hun var mor også til Gullek Gjerde.
3876. Gullek Kittilson, (se samme person ovenfor # 1948) født ca 1570.[2585] Han giftet seg[2586] med Aslaug Olsdatter.
Barn:
(se samme person ovenfor # 1948)
3877. Aslaug Olsdatter, (se samme person ovenfor # 1949).
3878. Bjørn Skartom, født ca 1575.[2587]
Bjørn Skartom betalte skatt i 1615. han eide da 1 hud i Skartom og 2 skinn i Grønbu, og betalte for 2 huslender 6 gråskinn og 1/2 daler i skatt. Skykde på Skartom, 1 hud, tyder på at gården var en middels god Flesberg-gård.
Det var trolig flere barn enn de som er nevnt i Flesbergboken. I 1737 ble det forklart at Gjermund Bjørnson var eldste sønn og Kari Bjørnsdatter var den yngste datteren av ektefolkene Bjørn og Guro.
Bjørn må ha vært død forholdsvis tidlig, mens de yngste av barna var små, for vi ser at den unge sønnen Gjermund Skartom overtok og skatter av ødegården i tiden 1618-1624.
Han og hans mor pantsatte Skartom til Halvord Grøsli heter, som var en fremmed mann på gården, heter det i 1737.
Han giftet seg[2588] med Guro Reiersdatter.
Barn:
i Gjermund Bjørnsen, født ca 1599.[2589]
Han var gift, og bodde først på Skartom.
Han var i 1664 husmann u/Kopangen, antagelig på Midt-Moen. Han var den eldste busettingen en kjenner på Fugleli u/Skartom, kan knuttes til Gjermund Bjørnsen, men det var usikkert om han bodde der. Hans kone skulle visst ha rettigheter til noe jord i Hamre og Teigen på Fønnsetskaugen. Hans sønn, Bjørn, bodde i alle fall der.
Gjermund var innkalt for å uttale seg i en rettssak Peder Pedersen Skotselv hadde på vegene av som kone og hennes søsken mot Tørjer Nerli og søsknene hans.
1939. ii Kari Bjørnsdatter, født ca 1605.[2590] Hun giftet seg ca 1635,[2591] med Halvord Gullekson.
iii Torstein Bjørnsen.
Han var husmann u/ Gvam i Flesberg i 1664, hadde datteren Goro.
3879. Guro Reiersdatter.
3884. Andres Hellekson, (se samme person ovenfor # 1944) født ca 1580,[2592] død ca 1650.[2593]
Barn:
(se samme person ovenfor # 1944)
3886. Tøllov Vangestad, født ca 1570.[2594]
Tidlig på 1600 tallet var det Tølløv som var bonde på Vangstad i Flesberg.
Han er første gangen nevnt i 1615. Da eide han selv 1 hud og 8 skinn i Koppangen og 1/2 hud i Hov i Rollag, så eide de to "støbarna" hans 5 skinn i Vangstad, 8 skinn i Vengestad og 2 skinn i Gvasshøvd. Tølløv var nok fra Koppangen og hadde gifte seg til Vangstad.
I lensregnskapet for 1621-22 står det at Tølløv Vangstad, Herbrand Åsland og Knut Gvam er dømt av lagmannen i Skien til å bøte kongen for en ulovlig dom som de og tre men fra Bratsberg hedde avsagt. Hver av de måtte ut med 8 ørtug og 13 merker sølv, som var 19 1/2 daler i penger.
Da biskop Glostrup var på visitas i Flesberg i januar 1621 ble han møtt av en vanskelig sak som han skulle ta seg av. Det var "en Baarneschaade, som sig sellsom haffde tildraaged", slik at det var uråd å finne rette opphavsmannen til skaden. Biskopen kom til at kjerringa til Tølløv Vangestad var den aller mest "fortencht" i det, så han sa at hun skulle gi 2 riksdaler til de fattige.
Vi kjenner ikke navnet på konen hans eller den første mannen hun hadde vært gift med. Det er også uvisst hvem av barna som var stebarna hans.
Tølløv står som bruker av fullgården Vangestad frem til 1629, da en som het Nils overtok. Det kan jo ha vært hans stesønn? Men snart var det Gunnar Tølløvson "eldste broder", som han et sted er kalt, som overtok gården.
Barn:
1943. i Tøllovsdatter, født ca 1600.[2595] Hun giftet seg[2596] med Ola Andreson.
ii Gunnar Tøllovsen, født ca 1604,[2597] død 1674 på Vangestad i Flesberg.[2598]
Han overtok gården på Vangestad der han kom fra. Gunnar var en rik og mektig mann. I 1640 åra skattet han noen ganger av 3 skinn og 5 huder av gården og noen ganger av 1 1/2 hud mer enn det. Av de 44 skinna han hadde i Vangestad, Vengestad, Auget og Stuvestad i 1656, var 9 skinn krongods.
Jordeiendommene som Gunnar eide og bruka i 1664 var: Nord Vangetsda 2 huder, Søre Vangestad 1 hud, Vengestad 8 skinn, Auget 6 skinn og Bringe 3 skinn. Utenom dette må han nok etter faren sin ha eid 1 hud skyldgods i Nord-Koppangen. for det gav han skjøte på til Olav Andresson i 1668. Dessuten hadde han en stund Evju 2 huder og 9 skinn, men det hadde sønnen Herbrand overtatt i 1664.
Eter ei oppgave fra 1657 fødde han på gården en bøling på 19 kyr, 4 geiter og 44 sauer. Han hadde også 2 hester.
Fra midten av 1650 åra var han lensmann i bygda.
I 1658 betalte han ingen skatt, for han hadde i stedet gitt en hest med sal og biksel til rikets tjeneste. Året etter slapp han skatt for han hadde hatt så mye bry med sølvverket.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg ca 1630,[2599] med Ulvhild Olsdatter.
iii Sebjørg Tølløvsdatter.
Bosatt på Fekjan F. Hun levde der lenge etter sin mann som døde i 1663. Ei avregning fra 1663 visste at Sebjørg og barna var skyldige Lars Simonsen penger som de lovet å betale med tømmer. Gullek Knutson og medarvingene hans klaga i 1667 på Sebjørg og barna fordi det ikke var holdt skifte på arvetomta Fekjan. Mor til Gullek var søster til Torvald Fekjan. Retten påla dem da og holde skifte. Skifte ble holdt året etter.
Livet til Sebjørg og barna ble nok merket av strid med pantsmannen Lars Simonsen Bragernes. Det var mange rettssaker og grove skyldninger. Lars sa blant annet i retten at sønnen Anres Fekjan burde blitt hengt for å ha stjålet kongens skog! Alt dette ifølge Flesbergbøkene der det også står mer detaljer om disse stridighetene.
Alt ifølge Flesbergboka.
Hun giftet seg før 1630,[2600] med Torvald Olson.
3888. Hellek Andresson Gjømle, født ca 1550,[2601] død ca 1625 på Gjømle i Flesberg.[2602]
Hellek Gjømle er nevnt med en eierdel på 4 1/2 skinn i Bjørkeset i 1615 og i 1625 eide han 10 skinn i gården. Da bor sønn hans, Andres Hellekson, på Bjørkeset. Hellek Gjømle er nevnt på skattelistene på gården Gjømle i Flesberg fra 1593 til 1620. Navnet hans er skrevet Helge i 1600 og Hellug i 1604, men det er nok snakk om samme mannen hele tiden.
Når gården skattet som fullgård i 1617, kom nok det av at Hellek brukte gården sammen med Ånestad.
Tå år før står Hellek Gjømle oppført med disse eiendommene: 8 skinn i Gjømle, 2 1/2 hud i Ånestad, 4 skinn i Åsland, 4 1/2 skinn i Bjørkeset og 1 hud i "Røedt".
I 1625 eide Hellek fremdeles like mye i Gjømle og Ånestad, men nå hadde han 10 skinn i Bjørkeset, 8 skinn i Åsland, 1 hud i "Rie", og 2 1/2 skinn i Reine i Sandsvær.
Det kan se ut som om Hellek Gjømle var i slekt med Sjurd Værås, Eivind Høymyr og Gullek Gjerde, men kildene kan ikke si noe sikkert om dette.
Ut fra seglet hans ser det ut til at han het Hellek Andresson Gjømle.
Hellek blir borte fra skattelistene etter 1625. En dom fra 1631 forklarer at Hellek Gjømle var død da.
Alt ifølge Flesbergboka.
Barn:
i Helleksdatter.
Hun var en datter ev Hellek Gjømle.
Hun giftet seg ca 1615,[2603] med Anstein Levordson.
3884. ii Andres Hellekson, født ca 1580,[2604] død ca 1650.[2605]
iii Sjurd Hellekson, født ca 1600.[2606]
I 1664 var det Sjurd Hellekson som eide og brukte Nord Førle i Flesberg, spom da stod i en skatteskyld på 1 hud. Presten oppga at han da var 70 år, men futen førte opp at han var 10 år yngre. Han var først nevnt i skattelistene der i 1659.
Sammen med broren Knut Hellekson Rust og verbroren Anstein Levordsen Li solgte Sjurd Hellekson Nord Førle i 1662 10 skinn i Rye i Svene i Valdres til Maret, enka etter Jul Hansson Rye. Hun solgte den med en gang.
Faren til Sjurd må ha vært Hellek Gjømle, som og eide denne jorda i Valdres.
Han døde etter 1673 en gang.
iv Knut Hellekson, født ca 1600,[2607] død ca 1667 på Rust i Flesberg.[2608]
Bosatt først på Gjømle siden på Rust. Han hadde eid 4 skinn i Gjømle i 1620 åra. Knut døde trolig i 1667 eller kort tid før.
Han giftet seg før 1628,[2609] med Guri Olsdatter.
3892. Søren Kittilsen, født ca 1550.[2610]
Han kan ha vært enkemann da han giftet seg med Bergit ifølge Flesbergboka. I skriftelige kilder finner en gården Gvam i Flesberg nevnt første gang i 1582, da dele til Ramberg var oppe til vurdering. Navnet på Gvambonder er ikke opplyst men det kan alt på den tid ha vært den samme Søren Gvam som er nevnt i samband med kongehyllingen i 1591. Søren Gvam er senere oppført i de skattelistene som er bevart fra 1593 til 1604.
I 1593 betaler han for fullgård 3 mark 12 skilling til bygging av Akerhus slott. Videre kan Søren Gvam være den samme som i andre dokument er nevnt som Søren Kittilsen og Søren Ås. Han var kanskje fra Gårdås.
Et brev som er skrevet på Ramnås i 1599 forteller ar Søren Kittilson, gift med Bergitte Knutsdatter bytter bort 8 "kyrlag" i Ramnås til Grøgard Tovson, gift med Maret Oddsdotter. Søren og Bergitte får i stedet igjen Martes arvepart etter foreldrene hennes i Høyset i Hovin, og dessuten 6 daler i mellomlegg fordi jordeiendommen er i ei fremmed bygd.
Frem til 1602 var "Sjurd" Kittilson eier av hele Rustan i Svene, som var 1 markebol, men det bytta han bort til Svein og Halle Halvorssønir og fikk i stedet igjen 1 markebol i Ramberg. "Sjurd" Kittilson skal være den samme som er kalt Søren Kittilson da han igjen utsteder et makebyttebrev som gjelder ødegården Rustan og 1 markebol i Ramberg i 1608. Dette markebolet må være de samme 8 skinna i Ramberg som senere fulgte Knut Sørensen Gvam.
I 1615 han sønnen Knut Gvam overtatt som skatteyter på Gvam.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg før 1590,[2611] med Bergit Knudsdatter.
Barn:
1946. i Knut Sørensen, født ca 1580.[2612]
3893. Bergit Knudsdatter, født ca 1560.[2613]
Hun kom fra Ramnås i Flesberg.
3896. Kittil Hølløvson, født ca 1550 på Stemning i Flesberg,[2614] død før 1628 i Bekkejorden i Flesberg.[2615]
Han kom fra Stemning i Flesberg. Han gifte seg med Eline Reiersdatter. Hennes foreldre eide en del av Bekkejordet i Flesberg. Kittil og Eline bodde på Stemning den tid de var gifte. Kittil eide etter et skiftebrev fra 1580 2 markebol i Søre Stemning og 1 1/2 markebol i Nørdre Stemning, 1 1/2 kyrlag i Bekkejorden og Mørk, og halvparten i Sørk, Teigen, Hamre og Dokka.
Det hadde han kjøpt, og to parter (dvs 2/3 av resten) skulle han ha i arv, og i ødegårdene Fløtterud og Foss under Stemning skulle Kittil og søsteren hans på ha vær sin edel i.
Kittil gifte seg på nytt og flyttet til Bekkejorden. I 1582 ser vi at han er innskriven som svoren lagrettemann med etternavnet Bekkejorden. Han er og nevnt som lagrettesmann i 1588, 1597 og i et kongehyllingsbrev i 1591. Kittil var en av de største jordeierne i Flesbergh i 1615. Han underholdt en "hakaskytter" i Kalmarkrigen, 1611-13.
Kittil døde før 1628. Det ble holdt skifte etter han 21 februar 1628, men barna var ikke fornøyde og skifte ble tatt opp igjen 6 år senere. Brevet om da ble laget finnes det avskrift av i dag og er datert 8. oktober 1634. Det finnes i Kjeldeskriftavdelingen i Riksarkivet.
Han giftet seg[2616] (1) med Eline Reiersdatter, født ca 1545,[2617] død ca 1570 på Stemning i Flesberg.[2618]
Han giftet seg[2619] (2) med Bergitte Gunnarsdatter.
Barn med Eline Reiersdatter:
i Helløv Kittilsen, født ca 1569 på Stemning i Flesberg,[2620] død ca 1650.[2621]
Han var antageligvis gift med Live Steingrimsdatter. Bosatt på Mørk i Flesberg.
Han giftet seg[2622] med Live Steingrimsdatter.
3876. ii Gullek Kittilson, født ca 1570.[2623] Han giftet seg[2624] med Aslaug Olsdatter.
Barn med Bergitte Gunnarsdatter:
iii Hølje Kittilson.
Han var gift og bosatt på Bekkejorden i Flesberg.
iv Andres Kittilson, født ca 1590,[2625] død 1678.[2626]
Bosatt i Ulvik i Rollag.
Han giftet seg[2627] med Ågot Olsdatter.
v Eline Kittilsdatter.
Bosatt blant annet i Buin i Lyngdal.
Hun giftet seg før 1614,[2628] med Hans Tørjerson.
vi Guru Kittilsdatter. Hun giftet seg[2629] med Tore Bjørnson.
vii Gjertrud Kittilsdatter, død etter 1659.[2630]
De hadde 9 barn. De var bosatt på Skjønne i Nore.
Hun giftet seg (1) før 1614,[2631] med Per Torsteinson.
Hun giftet seg (2) ca 1640,[2632] med Sebjørn Eivindson.
3897. Eline Reiersdatter, født ca 1545,[2633] død ca 1570 på Stemning i Flesberg.[2634]
Hun døde ung ca 1570. Hennes foreldre eide en del av Bekkejords-gårdene i Flesberg, I 1574 krevde far hennes barnepenger av svigersønnen Kittil Helløvson. Dette var en god tid etter at Eline var død. Reier var tilsynsmann for de små døttersønnene, skjønne vi. Han fikk det løsøre som guttene hadde arvet etter moren sin.
I og med at faren hennes Eline levde, hadde hun rimeligvis ikke arvet jord etter han. Men i 1581 ble det laget et skinnbrev som visste hvor mye fast jordgods Eline Reiersdatter hadde tatt inn i fellesskapet med Kittil Helløvson, så da må det ha blitt skiftet etter faren hennes. Elines arv, som sønnene overtok i stedet for henne, var 1 fjordung i Bekkejorden, og 3 lispund i Sørli. Sønnen kvitterte for morsarven i 1614.
3904. Hølje Sevatson, født ca 1540.[2635]
Ifølge brev av 1580 kjøpte Helje Sevatson en del av gården Lehøvd i Flesberg av Hellek Kittilson for 3 daler. Brevet finnes på gården den dag i dag og Hellek laga brevet på Klevjorden den 23. oktober 1580. Han gjorde kjent at han hadde solgt treparten i ødegården "Ledhoffde" (også kalt "Vestre Lidhoffde") med alle tilliggende "veidestader" til Helje Sevatson for 3 daler. Ulv Levordsen (Li) satte seglet sitt under brevet sammen med Hellek.
Gården er rette odelen til arvingene til Helje, heter det i brevet. Etter denne ordlyden skulle en vel helst tru at kona til Helje (som kanskje var død da brevet ble skrevet) har hatt retten etter foreldrene sine. Men etter et "provsmål" fra sønnesønnen i 1676 skulle Helje Sevatson være barnefødt på Lande. Hvordan det nå er, så må Helje Sevatson og Hellek Kittilson ha fått tak i hver sin part i Lehøvd, sikkert ved arv fra Lande, der Hellek kom til å slå seg ned. Helje har nok blitt eier av hele Lehøvd.
Lehøvd lå nok virkelig øde til på den tiden, slik som det er sagt, og som på flere andre bruk i nærheten hadde vel det som var igjen av jorda blitt brukt av Lande-folka til beite og slått de siste par hundre åra føre. Men Hølje må ha satt i gang rydding og husbygging og fått i stand et hjem for seg og familien. Av ordlyden ser vi at de regna med to gamle gårdene med navnet Lehøvd i 1580. Det viser tilbake til svartedauen da det var mer folk i Flesberg. Helje var eier av begge de gamle bruka. På "Vestre" (Øvre) Lehovd kom hans ætt til å bli boende bortimot 400 sammenhengende år.
Hølje (Helje) Sevatson hadde flere barn men bare to er kjent. Kristoffer Søre Lande, Jul (Gjurd) H. Helle i Rollag og kanskje og kanskje Sevat Nerli kan ha vært sønner av Hellek. Knut Sevatson Klevjorden og Nordre Lande kan ha vært broren hans.
Alt ifølge Flesbergboka.
Barn:
i Margit Høljesdatter, død ca 1662 på Gjellerud i Flesberg.[2636]
Margit satt med gården Gjellerud som enke fra omkring 1656. Da det dette året skulle betales skatt, oppga hun buskapen til 2 hester, 17 kyr og 36 sauer.
Den 25. september 1663 ble det holdte skifte etter Olav og Margit som og var død da. Buet eide Gjellerud, nå regna som 3 huder og 2 skinn, men de underliggende, ubygde plassene Berget og Bjørås, 4 skinn i Juvnes, 1/2 kyrlag i "Skogen Engen" (brukt under Engerud) og fjerdeparten i det ubygde "Mid-Rusta". Olav hadde og kjøpt Bakli til odel og eie i stedet for Solom.
Hun giftet seg ca 1600,[2637] med Olav Gudbrandson.
1968. ii Kristoffer Høljeson, født ca 1570,[2638] død ca 1625 på Søndre Lande i Flesberg.[2639]
1952. iii Tørjer Høljeson, født ca 1580,[2640] død ca 1646 på Lehøvd i Flesberg.[2641] Han giftet seg[2642] før 1612,[2643] med Kjersti Olsdatter.
3908. Torstein Ramberg, født ca 1545.[2644]
Torstein Ramberg skattet av ødegården Ramberg i 1593 og 1594.
I 1599 var det Gjermund Ramberg som skattet av gården og fra 1604 var det Halstein Ramberg. Han het Halstein Torsteinson var nok sønn til denne Torstein.
Torstein Ramberg satt fint i det i 1590 åra, og var nok blitt gift med enka etter Hallstein Gudbrandson, Gunnbjørg Reiersdatter. Sammen hadde Gunnbjørg og Torstein en sønn med navnet Hallstein, oppkallet etter den første mannen til Gunnbjørg slik god navnskikk var på den tiden.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[2645] med Gunnbjørg Reiersdatter.
Barn:
1964. i Hallstein Torsteinson, født ca 1575.[2646] Han giftet seg[2647] med Gro Knutsdatter.
3909. Gunnbjørg Reiersdatter.
Hun var fra Nord-Strand i Sigdal. Se bygdebok for Sigdal og Eggedal bind 3 side 757 og 758.
Hun giftet seg[2648] (1) med Hallstein Gudbrandson.
Hun giftet seg[2649] (2) med Torstein Ramberg, født ca 1545.[2650]
3910. Knut Grøgardson, født ca 1550,[2651] død ca 1616.[2652]
Han var far til Gro Knutsdatter som var gift med Hallstein Ramberg. Hun hadde ifølge et vitnemål bodd ei tid på Ramnås. Hun var født på slutten av 1500 tallet så Knut kan ha vært den Knut Ramnås som er nevnt på Ramnås etter 1597. Han kan å ha vært den Knut Ramnås som var nevnt der før denne tid. Han kan og ha vært far til Bergitte Knutsdatter fra Ramnås som det var skifte etter i 1630. Hun hadde vært gift med Jon Pålson Skare i Eggedal.
Det kan også ha vært to forskjellige menn. Knut Grøgardson var gift med Gjertrud Jensdatter og er ellers kjent som bonde på Haugen i Rollag.
Det kan virke som han var sønn av Grøgard Tovson.
Han giftet seg[2653] med Gjertrud Jensdatter.
Barn:
1965. i Gro Knutsdatter, født ca 1580.[2654] Hun giftet seg[2655] med Hallstein Torsteinson.
3911. Gjertrud Jensdatter.
3920. Hellek Kittilson, (se samme person ovenfor # 3864) født ca 1520,[2656] død ca 1605 på Nordre Lande i Flesberg.[2657] Han giftet seg[2658] med Ingebjørg Torsteinsdatter.
Barn:
(se samme person ovenfor # 3864) 1960.
3921. Ingebjørg Torsteinsdatter, (se samme person ovenfor # 3865).
3922. Gullek Simonsen, født ca 1530,[2659] død ca 1610 på Bakke i Flesberg.[2660]
I 1560 bodde Gullek på Åslan ifølge skattelistene. Han overtok siden Bakke etter broren sin.
Faren levde 13 dag jul i 1560, for han og Hellaug Gjermundson (Stemning) på Fossan i Rollag og hørte på at Gullek Simonsen gjorde en handel. Brevet de laga forteller at Gullek kjøpte så mye gods av Amborg ("systra si" står det i Flesbergboka men det må vel ha vært kona Gunhild Aslaksdatters søster?).
Hun hadde fått dette godset i arv etter Aslak Aslakson, "verfaren" sin, så nær som halvparten av Fossan, som stod igjen ukjøpt. For godset gav han henne et sølvbelte som veide 20 norske lodd, 3 mark, 5 pund kobber og 2 daler. Videre heter det at Gullek og Gunhild, kjerringa hans, ho kjøpte igjen sin fars gods, som "sto ute i uskyldte ættir, derfor kjøpte hun det igjen av Amborg, søsteren sin (der står det hennes søster!).
Det ser ut til at Bakke karene var såpass skrivekyndige at de ikke gikk av veien for å sette opp brevene på egen hånd. Når innholdet i dette tilfelle var både mangefull og flertydig, så kom det vel av at det "fele noko på treninge", for det var knapt gjort slik med overlegg. Ei senere påskrift på brevet, gjort på Kravik (i 1609?), går ut fra at godset er innløst "for beggis Pending". Påskriften gir best mening om vi går ut fra at det ikke fantes livsarvinger etter Gunhild Aslaksdatter, og det av den grunn vedkom utarvingene hennes på Kravik.
Etter Gullek Simonson har vi enda et interessant brev som han skrev og satte seglet sitt under den 1. juni 1580. Der forteller han at han kjøpte en hest og ei skjut (hoppe) av Rollev Lindom i Sauherad. Hesten var syk og han dugde lite og ble ikke verdsatt til mer enn 2 daler. Skjutet ble og verdsatt til 2 daler. Den samla kjøpesummen, 4 daler, forteller Gullek i brevet at han betalte til "Karinn Lyndem min mode syster denn thid honn Var y hos mig i mitt Brillop". Videre sier Gullek om 9 tønner korn som Rollev har lånt han: "som jeg Thenker ath y wedt demm Antuorit jeg Tolleff graffdal Jgen". Bakgrunnen for brevet må være at noen i Sandsvær eller Sauherad har begynt å lure på om Gullek har gjort opp for seg, og så har Gullek skikka et skroftelig egenvitne til gjensvar.
Gullek skrev dette brevet "paa klløffeiord". Det tyder på at han bodde der da, så kanskje var det fremdeles broren Roar som hadde Bakke. Det frie bondegodset i Klevjorden ble senere knyttet til Bakke-ætta. Den 23. oktober samme året, kort etter siste faredag, ble det igjen skrivd et brev på "kløffiord". Denne gangen gjaldt brevet en handel mellom Hellek Kittilson og Hølje Sevatson om noe jord i Lehøvd. Det går ikke frem at Gullek Simonsen hadde noe med det å gjøre, så det er fristende å tru at enten Hølje eller Hellek bodde på Klevjorden da. Blant annet fordi vi vet at Hellek hadde en sønn som het Gullek, kunne en gjette på at han kan være en av de "mågene" som tok del i skifte på Bakke i 1564.
Det bryllupet som Gullek omtaler, gjaldt sikker det andre giftemålet hans, da han gifta seg med ei jente fra Sund i Sigdal, Sigri Gunnarsdatter. Bergitte, søsten til Sigri, var og gift her i bygda, og er som søstre si ei flerfoldig stamm-mor til de fleste som kan regne si slekt fra Flesberg. En har også etterslekt i Flesberg etter den tredje av søsknene, som var broren Engebret (Bekkjorden, Letmolia og Grøterud).
Gullek Bakke var en styrtrik mann og var en av de gjeveste i bygde. Han står oppført som nummer 2 i et kongehyllingsbrev fra 1591. Et løst overslag tyder på at han arvet et par huders skyld, og at han fra den første konens side fikk tak i om lag 6 huder ved arv og kjøp, og at den andre konen arvet om lag 3 1/2 hud.
Alt dette er fra Flesbergboka, der det også står mer om Gullek og hans handler med jordeiendommer.
Gullek svarte for skattene på Bakke til 1604, og trolig ca et tiår etter dette også.
Skiftebrevet etter Gullek og Sigri Bakke er tilgjengelig den dag i dag i Riksarkivet. Det er et stort skinnbrev. Bakpå er det tegnet en hest. Det er ikke helt klart når det ble skrevet, for det siste sifferet i årstallet er blitt nærmest uleselig på grunn av" blekk-kulk", så årstallet er blitt tolket som 1620, 1627 og 1628, men sakelige grunner viser et av de to siste årstallene er det rette. Datoen er 7. mars. Gullek og Sigri var da døde og det var barna og arvingene som forlangte skifte.
Arvingene var: Tørjer Gullekson på Bakke, Herbrand Gullekson på Åsland, Gunnar Simonson på Sandnes, Ola Kittilson på Klevjorden, Eivind Olson på Høymyr på vegne av Gunhild Gulleksdotter, kjerringa si, Rolv Jonson Hørtvet i Sandsvær på vegne av kjerringa, Ingebjørg Olsdotter og hennes søsken Olav Olson og Beret Olsdotter. De som sto for skifte var Tollev Rolvson, fullmektig for tingskriveren Anders Winter, Tølløv Vangestad, Tørjer Lehøvd, Anstein Li, Kittil Bergan, Anders Bjørkeset og Knut Førle.
Boet eide 1 hud 4 skinn i hovedbølet Bakke, 2 huder i Åsland med underliggende ødegården Rustan, 2 huder 2 2/3 skinn med bygsel i Svalestogo i Nore, 2 huder 1 skinn med bygsel i Hovde og ødegården "Krugge" på Snarum i Modum, 15 lispund salt (regna for 1 1/2 hud) med bygsel i Bråtå på Eiker, 1/2 hud i Bakli med bygsel, 4 lispund korn (regna 8 kyrlag) i Brønstad i Sandsvær, 7 kyrlag i Lyngjorda, 7 skinn i Sønnåsen, 4 skinn i Vestre Vangestad, 3 kyrlag i Toresby på Modum.
Han giftet seg[2661] (1) med Gunhild Aslaksdatter.
Han giftet seg[2662] (2) med Sigri Gunnarsdatter.
Barn med Sigri Gunnarsdatter:
1961. i Kjersti Gulleksdatter, født ca 1570,[2663] død ca 1608.[2664] Hun giftet seg før 1595,[2665] med Kittil Hellekson.
ii Gunhild Gulleksdatter.
Bosatt på Høymyr.
Han giftet seg[2666] med Eivind Olsen.
iii Gulleksdatter.
Hun var enten enke eller død i 1627.
Hun giftet seg før 1600,[2667] med Olav.
iv Simon Gullekson, død før 1627.[2668]
Bosatt i Sandnes i Nore.
v Tørjer Gullekson, død ca 1643.[2669]
Bosatt på Bakke i Flesberg.
Han giftet seg[2670] med Bergitte Toresdatter.
vi Herbrand Gullekson, død ca 1634.[2671]
Bosatt på Søre Åsland.
Han giftet seg[2672] med Guri Gunnulvsdatter.
3923. Sigri Gunnarsdatter.
Hun kom fra Sund i Sigdal.
En sterk tilknytning fra denne slekten og til Flesberg, der i alle fall tre søsken bodde, kom til utrykk ved at Gudbrand Li, Hellek Gjømle og Knut Grasvik, bror til Olav Høymyr; var med og holdt skifte etter foreldrene til disse tre søsknene Gunnar Tørjerson og Ingebjørg Narvesdotter.
Først i "Heimanfølge" 1 fjerding rente i Glesne i Krødsherad, og i arv fikk hun 8 mæler rente i Svalstugo i Nore med underliggende bygde og ubygde ødegårder, 15 lispund rente i Bråtå på Eiker, og 5 settinger rente i Kvisla i Sigdal.
3936. Hølje Sevatson, (se samme person ovenfor # 3904) født ca 1540.[2673]
Barn:
(se samme person ovenfor # 3904)
3944. Tov.
Det er usikkert hvem denne Tov er.
Barn:
1972. i Anund Tovsen, død ca 1648 på Søre Garås i Flesberg.[2674] Han giftet seg[2675] ca 1600,[2676] med Helleksdatter.
ii Grøgard Tovsen. Han giftet seg[2677] med Margit Oddsdatter.
3946. Hellek Kittilson, (se samme person ovenfor # 3920) født ca 1520,[2678] død ca 1605 på Nordre Lande i Flesberg.[2679] Han giftet seg[2680] med Ingebjørg Torsteinsdatter.
Barn:
(se samme person ovenfor # 3920)
3947. Ingebjørg Torsteinsdatter, (se samme person ovenfor # 3921).
3952. Reier Andresson, født ca 1550.[2681]
Jfr. blant annet bygdeboka for
Sigdal og Eggedal bd. 2 side 1.
Han giftet seg[2682] med Gunhild Nirisdatter.
Barn:
1976. i Hølje Reierson, født ca 1580,[2683] død ca 1630.[2684] Han giftet seg[2685] med Kari Engebretsdatter.
3953. Gunhild Nirisdatter, født ca 1550.[2686]
3954. Engebret Sund, død omkr. 1663.[2687]
Engebret Sund i Sigdal. Han var ifølge Flesbergboka bror til Sigri Bakke og Bergitte Bekkejorden i Lyngdal.
Av en sak fra 1672 går det frem at Hølje Bakli, Sjurd Letmolia og Reier Høljeson Letmolias gjorde krav på gods i Ulvik i Rollag på veiene av konene. Det må være etter Engebret Sund, som det var skifte etter i 1663. Engebret var morbror til Anders Ulvik.
Dette ifølge Flesbergboka.
Barn:
1977. i Kari Engebretsdatter. Hun giftet seg[2688] (1) med Hølje Reierson, født ca 1580,[2689] død ca 1630.[2690] Hun giftet seg[2691] (2) med Kristoffer Andresson, født ca 1590,[2692] død ca 1660 på Søre Letmolia i Flesberg.[2693]
9. tipp-oldeforeldre
6194. Solve Amundsen Borge, død ca 1558 på Østre Borge i Gjerpen.[2694]
Solve Amundsen må være sønn til Amund Solvesen.
I 1475 forlikes Gunnulf Helgeson med Jon Trondson og Amund Solveson om arven etter Gudrun Torkelsdatter.
I 1477 makeskifter Omunde Solueson en del av N. Asdal i Bamble til Jon Throndsen og kona mot en del av "Duxrudhe som ligger i Gerpine sokn a Hafwund".
I 1503 solgte Asborg Tordsdotter en del av Loft-Borge (Ø Borge) i Gjerpen til Saluæ Amundson og erkjente at gården var Solves gamle odel. Solve nevnes som eier i 1528.
Skifte 21. mai 1558 på Borge, Gjerpen med Solve Borge:
Her er teksten fra Diplomatarium Norvegicum, bind X nr 750:
Sammendrag: Severin Ros, Borgermester i Skien,
en Borger sammesteds, Lensmanden paa Höfund og tre andre Mænd kundgjöre, at de
overvare Skiftet efter Solve Borge (i Gerpen) og hans Hustru Magnhild
Anundsdatter, hvorved deres Sön Anund Solvessön og de 4 Dötre Lif, Aase,
Thorbjörg og Thora Solvesdötre, fik Dele af forskjellige Gaarde i Gerpen,
Sandshverv og Slemdal.
Kilde: Efter Orig.
p. Perg. i Deichmans Bibl. i Christiania. Alle 6 Segl mangle. (Se
ovenfor No. 713 samt nedenfor No. 751 og 757).
Nummer: 750.
Dato: 21 Mai 1558.
Sted: Borge.
Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollom manom them som thette breff seer eller
høre sender Seffueren Rhos borgemester j Skien Halduord Alszen borger ibidem
Lauris Polszen leenszmandt po Hoffuen Niels Tordszen Leuurdt Tolleszen oc Gunne
Leuardszen q. g. oc sine kundgørende att wij ware po Borgar then 21 dag May
lagelige tilkallett offuer it venlige skiiffte om federne (v.X p.816) oc møderne gotz effter Solue Borge oc hans
Hustru Mangnille Annundatter, huis sele gud haffue, emellom Annundt Solueszonn oc
hans fyre sistre, som var Liiffue, Aasze, Torborige oc Thore Soluesdattere tha
alt gotzett offuerlagdt effter rett reckningh bode federne oc møderne gotz thaa
fick Liiffue po syn søster partt i hiemfølg i hud i Morck i Sandsuer, i hud i
Luxefeldt i moder arff oc i#j hud i Borge i fader arff, End Aasze fick paa sin
partt i hiemfølgh i hud i Morck i Sandsuer, i hud i Nes i moderarff oc i#j hudt
i Borge i fader arff. Endt Torborrige fick po sin part i hiemfølg i hud i forne
Morck, i hud i Høgsett i moder arff oc saa i#j hud i Borgar i fader arff. End
Thore fick po sin lutt, i hiemfølg i hud i Lunden, i hud i Høgsett i moder arff
oc i#j hud i Borge i fader arff. Enndt Annundt fick paa sin partt i hiemfølge i
hud i Kyste, ii huder i Landsuerck i moderarffue oc iij huder i Borger i fader
arff. her wd offuer war i hudt i Morck forne som wbytt war then vnnte forne
Annwndt sine tre søstre til gode som then hiemfølg haffde fott i same gaardt
Morck som var Liiffue, Aasze, oc Torbørige. her wdoffuer toge the huer anden i
handen oc gaff huer anden quitt oc frii for alle yttermere skiiffte eller bytte
effter thenne dag enthen for federne møderne eller hiemfølg wdj nogen made. At
saa i sandhet (er) henge wij wore jndzegeler for thette breff som giort war paa
Borger anno domini mdlviij dag som for siger
Tillegg: Bagpaa, meget senere:
Skifftet jordegods imellem arfvingerne.
Dette angående skifte 21. mai 1558 og brevtekst (fra den trykte utgaven) er hentet fra Leif Biberg Kristensen's "Solumslekt" på internett.
I et dokument fra 1523 (DN IX, nr 513)
kunngjøres at Guttorm Kolbjørnsen (på Liltvedt i Hedrum) og Nils Torbjørnsen
overdro 1/2 markebol jord i Lund i Gjerpen (jfr. skifte i 1558) til Solve
Amundsen for den tiltale han hadde til Asbjørg på Lindryg i Bamble, fordi hun
solgte 1 mb. i Svarstad i Bamble, som hadde tilhørt Solves bestemor.
Det er trolig en slektsforbindelse
mellom Guttorm Kolbjørnsen og Nils Torbjørnsen (de gjorde mange gårdshandler
sammen) og denne familien i Telemark. Det kan ha vært på Guttorm og Nils sine
hustruers sin side? Guttorm Kolbjørnsen var oldefar til Anne Bentdatter som var
gift med Auen Matsen som bodde på Åsgården i Borre i Vestfold.
Han giftet seg[2695] med Magnil Annunsdatter.
Barn:
i Annund Solvesen, født på Østre Borge i Gjerpen.[2696]
Annund ble bruker av Østre Borge i Gjerpen. Han nevnes i 1541 og 1560. Han fikk deler av Kiste i Siljan, Landsverk (Sauherad?) og tre huder i Borge i arv.
Han makeskifter deler av Eftedal i Hedrum som han byttet til seg av sin søstersønn Dyre Tjøstolsson samt av Kiste i Siljan til svogeren Bjørn Ormsson og hans hustru Åse Solvesdatter mot 10 skinn i Borge og 2 daler.
Han giftet seg[2697] med Christensdatter.
3097. ii Liv Solvesdatter, født på Østre Borge i Gjerpen,[2698] død ca 1558 i Borge i Gjerpen.[2699] Hun giftet seg med Tjøstel Meen.
iii Aase Solvesdatter, født på Østre Borge i Gjerpen.[2700]
Aase ble gift med Bjørn Ormsen Haatveit. Hun fikk deler av Mork, Nes (Sauherad?) og Borge i arv.
Hun giftet seg[2701] med Bjørn Ormsen.
iv Torbjørg Solvesdatter.
Torbjørg var gift i Seljord i Heddal. Hun fikk deler av Mork, Høgset i Gjerpen og Berge i arv.
v Tora Solvesdatter.
Tora var gift på Bjørntvedt i Solum. Hun fikk deler av Lunden (Lund i Gjerpen?), Høgset og Borge i arv.
6195. Magnil Annunsdatter, død før 1558 på Østre Borge i Gjerpen.[2702]
Magnil og Solve bodde på Østre Borge i Gjerpen. Det var skifte på Borge etter Magnild og Solve Berge den 21. mai 1558. Det står at godset etter faren og moren deles mellom Annundt Solvesson og hans fire søstre.
6202. Olav Olavson Skjerven, født ca 1480,[2703] død ca 1550.[2704]
Den første bruker vi kjenner på Schjerven er Olav Olavssøn.
Nevnes første gang i et brev av 29. juni 1515, utstedt på Hem i Lardal, og var utvilsomt allerede den gang bosatt på Øvre Skjærum som han også må ha eiet.
Som lagrettesmann i Lardal forekommer han i flere brev mellom 1523 og 1546 [DN IX, 512; XI 593, 602; XV, 523; I, 1100; X, 726.].
Hvorvidt det var Olav eller hans hustru som var odelsbåren til hans hovedgård Øvre Skjærum lar sig ikke si med sikkerhet. En av dem må imidlertid nedstamme fra en Amund Greipsson som i brev av 28. juni 1404 [DN I, 594] med sin bror Rolv G Greipsson skifter jordegodset etter faren og på sin part foruten andre eiendommer erholder øvre Skjærum, Flaatten og begge søndre Nordby-gårdene i Hem, som alle omkring år 1600 tilhører Mattis Eilivssøn [Olavs barnebarn].
Av et brev av 27. juni 1534 [DN XI, 602] fremgår at Olav Olavsson - «Oloff i Skerffuen» - eiet øvre Bjertnes i Efteløt i Sandsvær, og i brev av 18. mars 1542 [DN I, 1100] makeskiftet han 1 markebol i vestre Brenne i Valebø-grænden i Hollen til en Skiensborger Hed Hedsson mot en part i Kjæra-fisket i Styrvold. Både denne og øvre Bjertnes tilhørte likeledes på 1600-tallet slekten på Øvre Skjærum
Alt dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
Han giftet seg[2705] med Helga Mattisdatter Tufte.
Barn:
i Olavsdatter, født ca 1500.[2706]
Hun var søster til Karin Lindom i Sauherad ifølge Flesbergboka. Det må vel da være Karin Olsdatter på Lindheim. Hun er da detter av Olav Olavson Skjerven. Det står følgende i note nr 10 til Flesbergboken og gården Bakke:
"Om
Karin Lindom og ætta der: Jfr. bygdeboka for Sauherad, bd. 4 (utg. Sauherad
1988), spesielt s. 102. Jfr. "Diplomatrium Norvegium" bd. 11 nr.593
s. 670.
En
mener at Simon Gullekson Bakke var gift med datteren til Ola Olson Skjerven,
som igjen var gift med datteren til Mattis Nilsson Tufte i Gjerpen og Karin
Amundsd.".
Hun giftet seg[2707] med Simon Gunleikson.
3101. ii Olavsdatter. Hun giftet seg[2708] med Eiliv Ølversen.
iii Karin Olavsdatter, født ca 1511 på Øvre Skjerven i Lardal i Vestfold,[2709] død ca 1590 på Nordre Lindheim i Sauherad.[2710]
Hun kom fra Skjerven (Skjærum) i Lårdal.
Hun giftet seg[2711] med Rolleiv Torsteinsen.
6203. Helga Mattisdatter Tufte, født ca 1485.[2712]
Hun må i hvert fall være født i hustru Karins ekteskap med Mattis Nielsson.
Hennes barnebarn, Mattis Eilivssøn, må nemlig utvilsomt være oppkaldt etter denne, og blant hans odelsgods var gården Vegem i Saude som i 1457 var blitt tildømt Niklis Mattisson [hans oldefar].
7728. Kittil Anundsen, født ca 1480.[2713]
Av skattelistene ser en at Kjell (dvs. Kettil) betaler 3 gråskinn i skatt av "Garnnaas".
Kronen eide på same tid en del av gården. det føres opp som to poster. En post lyder på 1 hud årlig landskyld i "Gasaas" og en annen på 2 kalveskinn i "Gaross".
( "Norske lensregnskapsbøker 1548-1567" bind 2 utg. i Oslo 1940, side 116-117.)
35 år senere får vi opplyst at 2 pund smørskyld i Gårdås hører til Sankt Annas Alter i Oslo Domkirke. Dessuten eide Flesberg Prestebol 1 setting korn av øydegården Toskje, som lå ved Lågen i eige til Søre Gårdås. Det nevnes både i 1538 og i 1575.
Den Kittil som betaler skatten i 1560, må være Kittil Anundson. Vi kjenner han og i fra andre kilder, som nevnt under Livland.
Kittil solgte i 1570 8 "kyrlag" i Søre Gjerde til brorsønnen Tjøstølv Olson. "Handerbandet" som stedfesta handelen, fant sted "paa Gaardass", og Gullik Simonsen og Hellek Kittilson var vitner. Samme året vitna Kittil om sokneskifte mellom Flesberg og Svene. Han var da en gammel mann, ifølge han selv.
Det er mulig at det i tillegg var en sønn eller en slektning på en eller annen måte som het Tov. Det kan virke som han har hatt den beste retten til gården Gårdås for sener dukker det opp tre, fire Tovsønner i tilknytning til gården.
Alt ifølge Flesbergboka.
Barn:
3946. i Hellek Kittilson, født ca 1520,[2714] død ca 1605 på Nordre Lande i Flesberg.[2715] Han giftet seg[2716] med Ingebjørg Torsteinsdatter.
3892. ii Søren Kittilsen, født ca 1550.[2717] Han giftet seg før 1590,[2718] med Bergit Knudsdatter.
7784. Kittil Anundsen, (se samme person ovenfor # 7728) født ca 1480.[2719]
Barn:
(se samme person ovenfor # 7728)
7786. Knut Ramnås, født ca 1550.[2720]
Han het trolig Nilsen ifølge Flesbergboka. Han skattet av Ramnås i tiden 1593, til 1615. Det er litt uvisst om det gjelder samme Knut Ramnås hele tiden. I 1593 nevnes Knut Ramnås "skjuss-skipper", altså skjusskaffer.
Alt ifølge Flesbergboka.
Barn:
3893. i Bergit Knudsdatter, født ca 1560.[2721] Hun giftet seg før 1590,[2722] med Søren Kittilsen.
7792. Helløv Gjermundsen, født ca 1510.[2723]
På Flesbergtinget tirsdagen nest før Palmesøndag i 1562 ble det laget et brev angående et gårdskjøp. Det gjelder Helløv Gjermundsen som kjøper nordre gården i Stemning av Tord Gunleikson. Denne Helløv Gjermundsen er nevnt som svoren lagrettesmann i flere brev fra distriktet, Ett fra 1542, to fra 1560 og et fra 1564. Jfr Diplomatorium Norvegium bind 12 side 601 og bind 15 side 713. Videre et utrykt skinnbrev i Riksarkivet, datert Fossan 6 januar 1560.
Disse brevene sier ikke noe om hvilken gård han bodde på, men mye tyder på at han satt vel innretta som bonde og "meællers" familimann på Nedre Stemning da han kjøpte Øvre Stemning. Det må være han som i skattelistene fra 1560 er kalt "Helie Steffninng". Det finnes flere skrivevarianter av fornavnet hans. Han betalte da 3 gråskinn i skatt. Når en så hører om Stemning 9-10 år senere er ikke lenger Helløv nevnt.
Alt ifølge Flesbergboka.
Barn:
3896. i Kittil Hølløvson, født ca 1550 på Stemning i Flesberg,[2724] død før 1628 i Bekkejorden i Flesberg.[2725] Han giftet seg[2726] (1) med Eline Reiersdatter, født ca 1545,[2727] død ca 1570 på Stemning i Flesberg.[2728] Han giftet seg[2729] (2) med Bergitte Gunnarsdatter.
7820. Grøgard Tovson, født ca 1525.[2730]
Den 7. januar 1599 ble det skrevet et brev på Nord-Gårdås som angikk gården Ramnås. Søren Kittilson, gift med Bergitte Knudsdatter, bytta bort 8 kyrlag i Ramnås til Grøgard Tovson, gift med Maret Oddsdotter. Søren og Birgitte fikk i stedet en arvepart som Maret kunne vente seg etter foreldrene sine i Høyset i Hovin, og dessuten 6 daler i mellomlegg fordi jorda lå i et fremmed bygd.
Søren Kittilson. Gudbrand Gjellerud, Halle Dyrebu, Olav Gårdås, Halvord Moen og tingskriveren satte segla sine under brevet, De 8 kyrlaga tilsvarer noe slikt som 6 skinn skyld, halvparten av det som senere ble regnet som fritt bondegods på Ramnås. (Skinnbrev i diplomsamlinga i Riksarkivet, datert Nord-Gårdås 7.1.1599. Riksarkivets diplomsamling, papir, datert 25.3.1587.) Grøgård Tovson (trolig den samme) er nevnt i Mel Sokn i Tinn i 1587.
Grøgård og Maret kom ikke til å bosette seg på Ramnås for godt. I stedet kan det se ut til at de slo seg ned på Bergeid i Rolag.
En slektning kan ha vært den Jon son nevnes på Sandbrekk i 1597, og kanskje senere på Bergeid? En Ola Jonsen Bergeid nevnes i 1632. Han var gift med Haldis Olsdatter, som hadde odel i Tveiten i Heddal. Jfr. "Hitterdals-boka" av O.H. Holta (utg. 1927 på eget forlag) side 256.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[2731] med Maret Oddsdatter.
Barn:
3910. i Knut Grøgardson, født ca 1550,[2732] død ca 1616.[2733] Han giftet seg[2734] med Gjertrud Jensdatter.
7821. Maret Oddsdatter, født ca 1525.[2735]
Hun var ifølge Flesbergboka datter av Odd Jonsen Bakka i Hovin.
7844. Simon Gunleikson, født ca 1500,[2736] død etter 1560.[2737]
Det første sikre opplysninger om ætta på gården Bakke finnes i et brev som ble skrevet "paa Backe" en mandag sist i mai 1564.
Gunleik og Roar Simonsønir og deres brødre og "måger" hadde da bedt tre karer hit for å skifte arv og "heimanfylgd" etter foreldrene. De tre som sto for skifte, var for det første lensmannen på Eiker, Trond Tølløvson, og så Olav Sjurdsom, som var lensmann i Numedal, og Gisle Bentson, lagrettesmann i Numedal. Bjørn Simonson "lutna" da førtst i "heimanfylgd" 11 skinn i Strand, og i arv 7 kyrlag i Tiresby på Modum, og dessuten jord i Dusterud og Tuko. Det er trolig på tale med anda 6(?) skinn i Toresby i arv, for det er innført i brevet, men strøket ut igjen.
Meningen skal vel helst være at jorda i Dusterud og Tuko kom i stedet. Hvordan det nå var, så ble i alle fall søsknene venner og "Welsatte" både om arv og " heimanfølge", står det, og de tre som ordnet med skifte, hengte innseglene sine under brevet. Segelreimene skar de ut fra et eldre brev (Utrykkt skinnbrev i Riksarkivet i Oslo).
I 1535 var Simon Gunleikson med som vitne på Vangestad da det ble gjort opp for et drap. Nettopp på dette området hadde han kanskje noe erfaring, for det er ikke usannsynlig at det er han som ved en liten feiltolking er kalt "Suendt i Bockom" i 1528. Han måtte da bøte 10 merker i penger for "tegn og fredkjøp". Det vil si at han hadde tatt livet av et annet menneske, men etter øvrighetas syn hadde det ikke gått føre seg på en så skammelig og grov måte at det ga grunn for fredløshet. For å komme ut av det betalte han for det første ei drapsbot til kongen, og så en sum i tilegg for å få kongens fred, til sammen 10 merker. Dette ser ut til å ha vært omtrent verdien av 6 kynner eller en halv Flesberg gård. Han måtte ved siden av dette også ut med mannebot til skyldfolka til den drepte, og det kunne være snakk om det 6-7 dobbelte eller mer. Videre kom gjerne vennegave og andre utgifter i tillegg, så Bakke-mannen kom knapt fra det uten å bøte mer en 3 ganger så mye som verdien av Bakke gård. Selv om han etter lokale forhold sikkert satt godt i det, var det nok først og fremst jord han var rik på. så han måtte nok selge noe av dette for å få betalt utgiftene.
Dersom det var Simon som gjorde drapsmann av seg i yngre år, ble han ingen utstøtt mann av den grunn. Til det var vold og brotsverk for vanlig blant de få menneskene som den gangen levde i dalen.
Sammen med Aslak Aslakson vitna Simon Gunleikson etter tilkrav fra lensmannen om ætt og odel på Livland i 1537. Simon og Aslak var legrettesmenner i Flesberg. Denne oppgave forteller nok at de kunne gjøre greie for denne aktuelle ætte flere ledd tilbake og var nok godt kjent med fortiden i Lyngdal.
Simon levde enda trettendedag jul i 1560. Da var han og hellaug Gjermundson (Stemning) opp i Fossen i Rollag og hørte på at sønnen Gullek Simonsen gjorde en handel.
Alt ifølge Flesbergboka.
Han giftet seg[2738] med Olavsdatter.
Barn:
3922. i Gullek Simonsen, født ca 1530,[2739] død ca 1610 på Bakke i Flesberg.[2740] Han giftet seg[2741] (1) med Gunhild Aslaksdatter. Han giftet seg[2742] (2) med Sigri Gunnarsdatter.
ii Roar Simonson.
Han er nevnt i 1560 og i 1564.
iii Olav Simonsen.
Han het trolig Olav og bodde i Nore.
iv Bjørn Simonsen.
Han er nevnt i 1560 og i 1564.
v Simonsdatter.
Hun er indirekte nevnt i 1564, gift.
vi Simonsdatter.
Hun er gift i 1564.
7845. Olavsdatter, født ca 1500.[2743]
Hun var søster til Karin Lindom i Sauherad ifølge Flesbergboka. Det må vel da være Karin Olsdatter på Lindheim. Hun er da detter av Olav Olavson Skjerven.
Det står følgende i note nr 10 til Flesbergboken og gården Bakke:
"Om Karin Lindom og ætta der: Jfr.
bygdeboka for Sauherad, bd. 4 (utg. Sauherad 1988), spesielt s. 102. Jfr.
"Diplomatrium Norvegium" bd. 11 nr.593 s. 670. En mener at Simon
Gullekson Bakke var gift med datteren til Ola Olson Skjerven, som igjen var
gift med datteren til Mattis Nilsson Tufte i Gjerpen og Karin Amundsd.".
7846. Gunnar Tørjerson.
Bodde i Sigdal.
Han giftet seg[2744] med Ingebjørg Narvesdatter.
Barn:
i Bergitte Gunnarsdatter.
Hun kom fra Sund i Sigdal. Hun var søster til Sigri Bakke i Lyngdal og Engebret Sund i Sigdal.
Hun giftet seg[2745] med Kittil Hølløvson.
3923. ii Sigri Gunnarsdatter. Hun giftet seg[2746] med Gullek Simonsen.
iii Engebret Gunnarson.
7847. Ingebjørg Narvesdatter.
10. tipp-oldeforeldre
12388. Amund Solvesen, født ca 1390 på Hem i Sauherad,[2747] død på Borge i Gjerpen.[2748]
Han lever 15.06.1477. Amund er nevnt i kongebrev fra 1475 og 1477.
Amund var gift med datteren til Tord på Linderygg i Bamble. Med henne fikk han gårdene Linderygg og Asdal i Bamble. Han arva også en mengde jordgods, bl.a. part i Hem og minst halve Haatveit i Nes samt flere gårder i Bø. Han bodde visstnok også på noen av disse gårdene før han tok over Borge i Gjerpen.
Han er nevnt i et diplom av 1399-1400. Han ble svært gammel.
Han giftet seg[2749] med Tordsdatter.
Barn:
i Niculas Solvesen, død på Asdal i Bamble.[2750]
6194. ii Solve Amundsen Borge, død ca 1558 på Østre Borge i Gjerpen.[2751] Han giftet seg[2752] med Magnil Annunsdatter.
iii Ormar Anundsen, død på Hem i Sauherad.[2753]
Han eide gården Hem i Sauherad og gården Grivi i Bø. Det er to kjente barn etter han.
12389. Tordsdatter, født på Linderygg i Bamble,[2754] død på Borge i Gjerpen.[2755]
12406. Mattis Nikulson Holm, født ca 1460.[2756]
Mattis bodde på Tufte i Gjerpen. Han nevnes første gang i et brev av 22. september 1481 [DN VII, 490], umiddelbart efter faren, som lagrettesmann i Skiens-syssel.
I samme egenskap forekommer han som medutsteder og besegler av en del brev mellem 1490 og 1516 og da alltid som nr. 1 av lagrettesmennene [DN V, 948; IX, 457; VIII, 474, 491.].
I sitt segl fører han et bumerke som er praktisk talt identisk med det av hans presumptive farfar, Mattis Torgeirsson, anvendte. Som avdød nevnes Mattis Nielsson første gang i et brev av 28. juni 1533 [DN XI, 593]
Alt dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
Han giftet seg[2757] med Karin Anunsdatter Skjerven.
Barn:
i Thale Mattisdatter, født ca 1480.[2758]
Født 1480-årene.
Hustru Thale er IKKE identisk med den Thale Paalsdatter, der nevnes i DN. XII, 598. «Det hele bygger på en misforståelse med et ødelagt diplom. De som har lest diplomet har tolket feil.» (uofficielt fra Tore Vigerust ved adelsprojektet).
Er muligvis datter av hustru Karins ekteskap med lagrettesmann Mattis Nielsson på Tufte i Gjerpen.
Nevnes som Jon Jonsson Packes enke i 1539, men har før 1543, ektet Søfren Jenssøn Ros som den gang kalles «Seffren scriffuer» og var borger i Skien.
Diplo. Norveg. II, 1130 (20. sept. 1539
i Oslo): Hustru Thalle, Lagmand Jon
Pakkes Enke, i Tönsberg. skjöder til Hr. Truid Ulfstand for 400 Mark danske det
Jordegods i Borgesyssel og paa Vestfold, som hun og Mand havde havt i brugeligt
Pant af Hr. Knut Knutssön til Morland og siden kjöbt af Kronen. Hun afslutter
dette sit »obnne breff« med at nevne de erlige og velbyrdige mænd, der har
vidnet og vedhænt deres segl nederst på brevet, da hun »ickæ sielffue haffuer
indsegll«.
I et brev av 7. mars 1543 [DN IV, 1120] kunngjør lagmannen i Skien et forlik hvorved en Engelbrekt på Bjørntved (i Eidanger) på vegne av sin værmor og sin hustru samt sine barn og stebarn - disses navn opplyses dessverre ikke - overfor Søfren Jenssøn (Ros) stadfester en eldre kontrakt «som giort var i hosfru Tales stuffue i Tonsbiergh», hvorved han hadde oppgitt sine fordringer mot «Oluff skeruen oc hans metarffinge» angående halvparten av Holm i Gjerpen og godkjent et i sin tid av «hostru Helge po Holm» utstedt tiendegavebrev på denne gård.
Engelbrekt erkjente også å ha avstått sin - d.v.s. hustruens - odelsrett til 6 øresbol i Kolberg i Østfold (Onsø) til hustru Tale og Søfren og endelig å ha frafalt sine krav i anledning av en arv som Mattis på Tuft hadde oppebåret efter en Live Pedersdatter. Til gjengjeld skulde Engelbrekt ha 1 markebol i Søndre Bjørntvet foruten 14 lod sølv og 5 dyner. Forliket blev, heter det, inngått «met venners rad oc tesligeste at slecthen poo bode siidher schulle her effther som tiilforn var huer annen tiill velæ oc kerlighed och tiisyddermere oc beyre forligess oc haffue hielp oc trøst aff hin anden som begges theres forelder tiilforn i theres tiidt tilsammen haffde».
Alt dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
Hun giftet seg[2759] (1) med Søren Jensen Ros.
Hun giftet seg[2760] (2) med Jon Jonsen Packe, død 08.06.1534.[2761]
6203. ii Helga Mattisdatter Tufte, født ca 1485.[2762] Hun giftet seg[2763] med Olav Olavson Skjerven.
12407. Karin Anunsdatter Skjerven.
Hun kom fra Lardal.
I et brev av 28. juni 1533 [DN XI, 593] kunngjør Jon Jonsson, lagmann i Tønsberg, og Olav Olavsson, lagrettesmann i Lardal, at de etter anmodning av sin værmor, «hustru Karin Mattes Nielssons efftherleuerske hues siel gud haffue», hadde gjort jordebytte med en Rolleiv Torsteinsson hvorved denne fikk halve søndre Lindem i Neshered av skyld 3œ markebol mot 10 øresbol i Komnes, 1 markebol i Reine, begge i Komnes sogn og 6 øresbol i søndre Hvam i Efteløt samt annet jevngodt gods av 1 huds skyld.
Da hun fører hustru-tittel, er det mulig at Mattis Nielsson etter 1516 har fått adelsbrev eller er blitt utnevnt til rådmann, i tilfelle vel i Skien. Det siste alternativ blir dog kanskje mindre sannsynlig derved at han etter sin død, i et brev av 1543, omtales som «Mattis paa Tuffte». Det kan imidlertid også være at hustru Karin har ervervet sin tittel gjennom et tidligere ekteskap.
Alt dette er fra Simon Ellefsen's : "Holch i Tønsberg" lagt ut på internett i 2001.
15456. Anund Amundson, født ca 1440,[2764] død før 1537.[2765]
Han hadde en del av gården Livland i Flesberg etter sin far. Ifølge Flesbergboka døde han trolig før 1537.
Barn:
i Asle Anundson.
Ei tid kan det se ut som gården Søre Gjerde kom til å høre til samme ætta som bodde på Livland.
Det kan være det har seg slik at Asle Anundson giftet seg med et datter av Kittil Arneson som hadde denne gården på 1500 tallet. I 1570 solgte Kittil Anundson 5 kyrlag i "sudgarden y gierde" til brorsønnen Tjøstolv Olavsen. Det er halvparten av det godset som Kittil arvet etter Asle Anundson som er vog 3 kølnske lodd (d.e. 80 gram til sammen).
Asle hadde vel da arva en part i gården, men må være død uten livsarvinger.
ii Olav Anundson.
Det er ikke sikkert at Olav Anundson noen gang bodde på Livland, men han eide vist en part av gården så lange han levde. Så gikk delen i arv til barna.
Fra "Diplomatarium Norvegicum"
b.V
s.805 Sammendrag:
To
Lagrettesmænd kundgjöre, at Gaarden Liveland i Flesberg Sogn er Olaf
Anundssöns
rette Odel. (jfr. No. 1083 og fölg. No.)
Kilde:
Efter Orig. p.
Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.
Nummer:
1086.
Dato:
14 Febr. 1537. Sted: Flesberg.
Han giftet seg[2766] med Steinsdatter.
7784. iii Kittil Anundsen, født ca 1480.[2767]
15642. Odd Jonsen, født ca 1500.[2768]
Han bodde på Bakka i Hovin. Det var skifte etter han i 1598 og i 1603. Det ser ut til å være gamle slektsbånd mellom folka på Hovin og folk her i Flesberg.
Dette ifølge Flesbergboka.
Barn:
7821. i Maret Oddsdatter, født ca 1525.[2769] Hun giftet seg[2770] med Grøgard Tovson.
15690. Olav Olavson Skjerven, (se samme person ovenfor # 6202) født ca 1480,[2771] død ca 1550.[2772] Han giftet seg[2773] med Helga Mattisdatter Tufte.
Barn:
(se samme person ovenfor # 6202)
15691. Helga Mattisdatter Tufte, (se samme person ovenfor # 6203) født ca 1485.[2774]
11. tipp-oldeforeldre
24776. Solve Ormarson, født ca 1350 på Hem i Sauherad,[2775] død etter 1442.
Han vokste opp på gården Hem i Sauherad og ble med tiden en mektig mann og stor jordgodseier.
Det fortelles at svartedauen kom til Hem, tre av huslyden døde, og en av dem var Ormar (Solves far). Han ble svært gammel, mellom 90 og 100 år gammel.
Ifølge en artikkel om Dyre Lensmanns sin slekt av Thor Wølner Gundersen i Ætt og annet:
Han er nevnt i flere diplomer fra 1399 til
1442. Når Marthe betegnes som hustru, viser dette at Solve var kongens
håndgangne mann, men han var ikke ridder. I 1442 var han en av 36 utsendinger
fra allmuen i Norge til Lødøse i det den gang norske Buhuslen. De 36 mennene
erklærte at de var fornøyd med at riksrådet hadde valgt Kristoffer av Bayern
til konge. At det kun var mektige menn tilstedet på et slikt møte, sier seg
selv. Solve var også lagrettemann, ikke bare i Telemark, men også i Vestfold.
Dette bekrefter at slekten hadde nær tilknutning til Vestfold.
Han giftet seg[2776] med Margrethe Bjørnsdatter.
Barn:
12388 i Amund Solvesen, født ca 1390 på Hem i Sauherad,[2777] død på Borge i Gjerpen.[2778] Han giftet seg[2779] med Tordsdatter.
ii Solve Solvesen.
iii Torleiv Solvesen.
24777. Margrethe Bjørnsdatter, død på Hem i Sauherad.[2780]
Hun var av minst like kjent slekt som mannen. Hennes far var sysselmann Bjørn Torleifson på Lindheim/Nes og Bjørntvedt.
24812. Niklis Mattisson.
Niklis Mattison må ha eid gården Vegheim.
En finner nemlig følgende i Diplomatarium Norvegicum:
Gaute Erikssön, Lagmand i Skiens-Syssel,
kundgjör en 12 Mænds Dom, hvor-
ved Lif Throndsdatter gives to
Udsættelser med at före Vidner for sin
Ret til Gaarden Vegheim, som ellers
uigjenkaldelig skal tilfalde Niklis
Matthissön.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i
Danske Selskabs Saml. i Kbhvn. Af de 12 Seglere de 9 hele tilbage.
Nummer: 818.
Dato: 15 Juni 1457. Sted: Skien.
Barn:
12406 i Mattis Nikulson Holm, født ca 1460.[2781] Han giftet seg[2782] med Karin Anunsdatter Skjerven.
24814. Anund Bardsen Skjerven.
Han var fra Lardal.
Barn:
12407 i Karin Anunsdatter Skjerven. Hun giftet seg[2783] med Mattis Nikulson Holm.
30912. Olav Amundson, født ca 1415.[2784]
Olav Amundson bytte til seg gården Livland i 1439.
Kolbjørn Torgeirson og kona Gyrid Gunleiksdotter eide Livland men de slo seg kanskje ned i Modum eller Eike,r for høsten 1439 bytta de bort 8 laupsland jord i Livland og fikk 5 øresbol i Bergan på Modum. Byttebrevet ble skrevet på Kolberg på Eiker. Nå var visst ikke det de fikk verdt mer en fjerdeparten av jorda på Livland, så Kolbjørn og Gyrid fikk 13 kyrlag mellom på byttet. (13 kyrlag er verdien av 13 kyr). Den som handla til seg Livland den gangen var Olav Amundson.
Han var trolig en ung, ugift og velstående mann med slektsrøtter både i Modum og i Flesberg. Senere giftet han seg og ble stamfar til mange i bygden.
Etter senere vitneprov satt det 3 "langfedgar" etter han på Livland. (fedgar el. feggar, dvs. "far og sønn") Først kom sønnen Amund som må ha levd på midten og slutten av 1400 tallet.
Alt ifølge Flesbergboka.
Fra "Diplomatarium Norvegicum"
b.III s.546 Sammendrag:
To Mænd kundgjöre, at Kolbjörn
Thorgeirssön mageskiftede til Olaf Amunds-
sön 8 Löbsland i Gaarden Liveland i
Flesberg imod 5 Öresbol i Gaarden
Berger i Heggen Sogn
paa Modum og 13 Körlag.
Kilde:
Efter
Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.
Nummer: 756.
Dato: 3 Novbr. 1439. Sted: Kolberg.
Barn:
15456 i Anund Amundson, født ca 1440,[2785] død før 1537.[2786]
ii Olavsdatter.
Hun må ha vært gift med en som het Jon for hun hadde en sønn som het Amund Jonson ifølge Flesbergboka.
Hun giftet seg[2787] med Jon.
iii Einar Amundson.
Det ser ut til at Einar fikk 4 laupsland i garden etter foreldrene, og så arva kanskje søsknene resten.
Men Einar var nok en vidløftig kar. I 1528 ble han dømt for "snapperij" (røving), og for det måtte han betale 1 1/2 mark i bot. Om sommeren åtte år senere var han hos Rollagpresten Simon Olufson da det var ordna med salgsbrev på han part i Livland. To laupspund gikk til brorsønnen Olav Anundson og de andre to kjøpte søstersønnen Amund Jonsen.
Men når Einar først skulle selge, så gjorde han visst det med gangs. Det visste seg snart at en som het Sevat Sjugurdson og hadde fått kjøpsbrev av Einar på to laupspund i Livland. Alle tre kjøperne var like strie på at deres kjøp måtte stå ved lag, så saken kom opp for retten. Olav Anundson fikk skrevet ned odelslinja fra Oldefaren sin og ned til seg selv. Han hadde fått lensmannen Jakop Ormson til i kreve vitnemål fra Simon Gullikson og Aslak Aslakson om det. Fredag den 9. mars 1537 troppa de tre Flesbergingene opp på Rådstua i Oslo for å avgjøre saken. Der satt lagmannen i Tønsberg, Oslo bispen, kanslaren, borgemesteren og rådet.
Olav talte da til Sevat og spurte han hva slags grunn han hadde hatt for å kjøpe to laupsland av Einar. "Eynar haffuer myne quinned odall", svarte Sevat. Argumentet var kanskje ikke så presist og overbevisende som han hadde ment, for etter at retten hadde granska breva, var dommen at kjøpebreva til de to andre skulle gjelde. Dermed var det ikke noe igjen til Sevat i Liveland.
Etter denne dommen i 1537 eide altså søskenbarna Olav Anundson og Amund Jonson til sammen 4 laupsland i gården og kanskje de hadde resten også.
Alt ifølge Flesbergboken.
Fra "Diplomatarium Norvegicum"
b.V
s.802 Sammendrag:
Tre
Mænd kundgjöre, at Einar Amundssön solgte til Olaf
Anundssön
2 Löbs-
land
i Gaarden Liveland i Flesberg Sogn i Numedal. (jfr.
fölg. No.)
Kilde:
Efter Orig. p.
Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.
Nummer:
1082.
Dato:
4 Juli 1536. Sted: Rollag.
b.V
s.803 Sammendrag:
Tre Mænd kundgjöre, at Einar Amundssön solgte til Anund
Jonssön 2 Löbs-
land i Gaarden
Liveland i Flesberg Sogn i Numedal. (jfr.
foreg. No. og
No. 1086.)
Kilde:
Efter Orig. p.
Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.
Nummer:
1083.
Dato:
4 Juli 1536. Sted: Rollag.
b.XI
s.742 Sammendrag:
Peder
Herlogssön, Lagmand i Oslo, kundgjör, at han i Nærværelse af Biskop
Hans
Reff, Kantsleren M. Morten Krabbe, Peder Anderssön, Lagmand i
Tunsberg,
samt Borgermester og Raad dömte Olaf Anundssön og Sæhvat
Sigurdssön
imellem angaaende 2 Löbsland Jord i Liveland i Flesberg,
som
de begge havde kjöbt af Olafs Farbroder Einar Amundssön; Jorden
tilkjendes
Olaf som Odelsmand og Medeier.
Kilde:
Efter Orig. p.
Perg. i Throndhj. Vidensk. Selsk.s Saml. (No. 106, fra StiftsprovstH. J. Willes
Saml.) Seglet vedhænger. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 756; V No.1082-83 og
1086-87).
Nummer: 642.
Dato: 9 Marts 1537.
Sted: Oslo.
b.V s.806
Sammendrag:
PeterHerlaugssön,
Lagmand i Oslo, dömmer, at det Jordekjöb i Gaarden Live-
land i Flesberg,
som Amund Jonssön havde gjort med Einar Amundssön
skulde staa ved
fuld Magt. (jfr. foreg. No.)
Kilde:
Efter Orig. p.
Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler.
Nummer:
1087.
Dato:
9 Marts 1537. Sted: Oslo.
.
12. tipp-oldeforeldre
49552. Ormar Borgarson, født på Hem i Sauherad,[2788] død 1349 på Hem i Sauherad.[2789]
Bodde på Hem i Sauherad. Han døde i Svaredauen.
Den unge enka etter han gikk med barn. Hun fikk ikke pesten, men påkjenningen ble så stor at hun fikk barnet for tidlig. Hun fikk en sønn som hun kalte Solve, et navn som betyr berging (frelse,salvation).
Barn:
24776 i Solve Ormarson, født ca 1350 på Hem i Sauherad,[2790] død etter 1442. Han giftet seg[2791] med Margrethe Bjørnsdatter.
49554. Bjørn Torleivsen, død etter 1397 på Bjørntvet i Solum.[2792]
Da Bjørn ble sysselmann i Skidusysla, bosatte han seg visstnok på Bjørntvedt i Solum. Han døde der i 1397. Han skal også ha bodd på Meen i Gjerpen. Bjørn skal ha arva Skidusysla av sin morfar Ivar Ogmundsen. Bjørn eide bl.a. hele Klevar som han i 1397 gav til sine "frendekoner" Margretha og Gudrun Halvarsdøttre på Roalstad i Drangedal. Ut fra dette må en vel tro at han var i slekt med Halvard Graatopp (dersom vi skal tro at han kom fra Roaldstad?)
Ifølge artikkelen "Dyre Lensmanns slekt" av Thor Wølner Gundersen i Ætt og Annet sin jubileumsbok i 2003 så løste Bjørn Torleivsson inn det jordgodset som ble gitt til Gimsøy nonnekloster for gravstad til hr. Ivar Ogmundsson Rofe. Sysselmannen som døde under svartedauen. Det dreide seg om 3 markebol og 1 laups land i gården Nes i Nesherad.
Han giftet seg[2793] med Elin Torgeirsdatter Dylla.
Barn:
24777 i Margrethe Bjørnsdatter, død på Hem i Sauherad.[2794] Hun giftet seg[2795] med Solve Ormarson.
49555. Elin Torgeirsdatter Dylla, født i Sauherad.[2796]
Elin var fra Borgarsysla i Østfold, og hun var etter en mektig slekt der.
13. tipp-oldeforeldre
99104. Borgar Vetterildeson, død 1336 på Hem i Sauherad.[2797]
Han bodde på Hem i Sauherad og ble drept i 1336.
Borgar og Aslaug er nevnt 13. september 1337 i forbindelse med et slagsmål som endte med drap. Dette var visstnok ved et julegilde i 1336. De hadde også tre døtre som man ikke kjenner navnet på. Borgarsslekt skal være fra Vestfold, for han var tilstedet i en arvesak på Lund i Sandsvær i 1336. Det ble ordstrid om arven, og Borgar kom i slagsmål med Jon Sigurdson, som gav Borgar to øksehugg så han døde.
Han giftet seg[2798] med Aslaug Saksebjørnsdatter.
Barn:
49552 i Ormar Borgarson, født på Hem i Sauherad,[2799] død 1349 på Hem i Sauherad.[2800]
99105. Aslaug Saksebjørnsdatter, født på Lindheim i Sauherad,[2801] død ca 1349 på Hem i Sauherad.[2802]
Hun døde i Svartedauen.
99108. Torleiv Saksebjørnsson, født ca 1295 på Lindheim i Sauherad,[2803] død før 1341.
Han er første gang omtalt i et skinnbrev fra 1337, dette i forbindelse med en ættstrid. Dokumentet gir oss et vitnesbyrd om at Torleiv var en av kongens "håndgangne" menn. Dette kan leses ut fra at striden var forsøkt løst i henhold til "Hirdskraaen". Det faktum at han ble gift med høyættede Cecilia indikerer at Lindheimingene også var høyættede folk. Han ble dømt til å betale 2 merker gull for drapet på Hallvard Erlingson på Heukvik. Han dør før 1341.
Han giftet seg[2804] med Cecilia Ivarsdatter.
Barn:
i Ogmund Torleivsson.
Han bosatte seg i 1370 på Hybbestad i Tjølling, men overtok Lindheim da broren Bjørn ble sysselmann. Han hadde, så vidt vi vet, fire sønner.
49554 ii Bjørn Torleivsen, død etter 1397 på Bjørntvet i Solum.[2805] Han giftet seg[2806] med Elin Torgeirsdatter Dylla.
99109. Cecilia Ivarsdatter, født på Nes i Romerike.[2807]
Cacilie var et relativt sjeldent navn i Norge i middelalderen, men i enkelte slekter kan man følge det. Hr Ivar Ogmundsson sin oldemor het Cecilie.
Hun giftet seg[2808] (1) med Torleiv Saksebjørnsson, født ca 1295 på Lindheim i Sauherad,[2809] død før 1341.
Hun giftet seg[2810] (2) med Vetride Borgarsen.
Barn med Torleiv Saksebjørnsson:
i Ogmund Torleivsson.
Han bosatte seg i 1370 på Hybbestad i Tjølling, men overtok Lindheim da broren Bjørn ble sysselmann. Han hadde, så vidt vi vet, fire sønner.
49554 ii Bjørn Torleivsen, død etter 1397 på Bjørntvet i Solum.[2811] Han giftet seg[2812] med Elin Torgeirsdatter Dylla.
Barn med Vetride Borgarsen:
99104 iii Borgar Vetterildeson, død 1336 på Hem i Sauherad.[2813] Han giftet seg[2814] med Aslaug Saksebjørnsdatter.
99110. Torgeir Olavson. Han giftet seg[2815] med Margrethe.
Barn:
49555 i Elin Torgeirsdatter Dylla, født i Sauherad.[2816] Hun giftet seg[2817] med Bjørn Torleivsen.
99111. Margrethe.
14. tipp-oldeforeldre
198208. Vetride Borgarsen.
Han kom til Hem i Sauherad trolig ved et giftemål.
Han giftet seg[2818] med Cecilia Ivarsdatter.
Barn:
99104 i Borgar Vetterildeson, død 1336 på Hem i Sauherad.[2819] Han giftet seg[2820] med Aslaug Saksebjørnsdatter.
198209. Cecilia Ivarsdatter, (se samme person ovenfor # 99109) født på Nes i Romerike.[2821] Hun giftet seg[2822] (1) med Torleiv Saksebjørnsson, født ca 1295 på Lindheim i Sauherad,[2823] død før 1341. Hun giftet seg[2824] (2) med Vetride Borgarsen.
Barn med Torleiv Saksebjørnsson:
(se samme person ovenfor # 99109)
198210. Saksabjørn Simonsen Lindheim, født ca 1270.[2825]
Han er den første navngitte person som bodde på Lindheimgårdene i Sauherad. Han hadde fire barn.
Han giftet seg[2826] med Ormsdatter.
Barn:
99108 i Torleiv Saksebjørnsson, født ca 1295 på Lindheim i Sauherad,[2827] død før 1341. Han giftet seg[2828] med Cecilia Ivarsdatter.
99105 ii Aslaug Saksebjørnsdatter, født på Lindheim i Sauherad,[2829] død ca 1349 på Hem i Sauherad.[2830] Hun giftet seg[2831] med Borgar Vetterildeson.
iii Bjørn Saksebjønsen.
Han ble dømt til å skulle bøte 4 forngilde merker til Geirmund Erlingsson på Heukvik for øksebruk under slagsmål.
iv Ingrid Saksebjørnsdatter. Hun giftet seg[2832] med Bjørgulf Åstesen.
198211. Ormsdatter.
198216. Saksabjørn Simonsen Lindheim, (se samme person ovenfor # 198210) født ca 1270.[2833] Han giftet seg[2834] med Ormsdatter.
Barn:
(se samme person ovenfor # 198210)
198217. Ormsdatter, (se samme person ovenfor # 198211).
198218. Iver Ogmundsen Rova.
Omtales første gang i forbindelse med avtalen om kongevalget i Oslo i juni 1319. Han opptrer allerede da blant de rikeste landmenn og riddere. Fra 1320 sitter han som medlem av Riksrådet, og i perioden 1321-29 innehar han stillingen som høvedsmann på Båhus. Av et dokument fra 24.08.1341 kan vi se at Ivar og Kristina hadde to døtre. Han var kjent som Hestebø-ridder og sysselmann i Skien.
Han giftet seg[2835] med Kristina Toresdatter.
Barn:
* i Cecilia Ivarsdatter, født på Nes i Romerike.[2836] Hun giftet seg[2837] (1) med Torleiv Saksebjørnsson, født ca 1295 på Lindheim i Sauherad,[2838] død før 1341. Hun giftet seg[2839] (2) med Vetride Borgarsen.
198219. Kristina Toresdatter, født ca 1285 på Bratsberg.[2840] Hun giftet seg[2841] (1) med Andres Bjarnesson. Hun giftet seg[2842] (2) med Iver Ogmundsen Rova.
198222. Herliek Bratt.
Barn:
99111 i Margrethe. Hun giftet seg[2843] med Torgeir Olavson.
[1] Kirkebok for
Solum (Melum sogn) II nr 4 1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, 24.
[2] Kirkebok for
Solum (Melum sogn) II nr 4 1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, 24.
[3] Kirkebok for Skien
nr 10 1920-1931 (ført av klokkeren) Nor 1-1144, 280.
[4] Kirkebok for
Skien nr 14 1900-1910 Nor 1-84, side 110.
[5] Kirkebok for
Skien nr 14 1900-1910 Nor 1-84, side 110.
[6] Familier i Mo
socken av Hans Karlsson utgiven i egen regi i 1993, side 32.
[7] Mo forsamling
i Buhuslen, døpte
Mikrofich C:8 514177 7/9 på Tanumshede bibliotek, side 71.
[8] Kirkebok for
Solum (Melum sogn) II nr 4 1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, side 151.
[9] Kirkebok for
Solum (Melum sogn) II nr 4 1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, side 151.
[10] Kirkebok for
Barbu, Ministerialbok nr. A 3 (1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 15.
[11] Kirkebok for
Åmli, Ministerialbok nr. A 8 (1852-1869), skannet av digitalarkivet, side 39.
[12] Kirkebok for Åmli, Ministerialbok nr. A 8 (1852-1869),
skannet av digitalarkivet, side 39.
[13] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, 346.
[14] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, 346.
[15] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, side 287.
[16] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 67.
[17] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 67.
[18] Solum Gravplassregistrering på Internett.
[19] Kirkebok for Barbu, Ministerialbok nr. A 3
(1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 44.
[20] Kirkebok for Barbu, Ministerialbok nr. A 3
(1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 44.
[21] Kirkebok for Barbu, Ministerialbok nr. A 3
(1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 92.
[22] Kirkebok for Barbu, Ministerialbok nr. A 3
(1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 92.
[23] Kirkebok for Barbu, Ministerialbok nr. A 3
(1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 57.
[24] Kirkebok for Barbu, Ministerialbok nr. A 3
(1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 57.
[25] Kirkebok for Barbu, Ministerialbok nr. A 3
(1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 98.
[26] Kirkebok for Barbu, Ministerialbok nr. A 3
(1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 98.
[27] Kirkebok for
Mo 1851-1890 (Skafså) NOR1, 771, 46.
[28] Kirkebok for Mo
1851-1890 (Skafså) NOR1, 771, 46.
[29] Informasjon
gitt av Sverre Rennesund juli 2003.
[30] Kirkebok for
Bamble Ministerialbok nr. I 8 (1888-1900), skannet av digitalarkivet, side 56.
[31] Kirkebok for
Bamble Ministerialbok nr. I 8 (1888-1900), skannet av digitalarkivet, side 56.
[32] Kirkebok for
Bamble Ministerialbok nr. I 8 (1888-1900), skannet av digitalarkivet, side 348.
[33] Kirkebok for
Bamble Ministerialbok nr. I 8 (1888-1900), skannet av digitalarkivet, side 348.
[34] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9 1888-1900,
rull NO259, 74.
[35] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, 74.
[36] Kirkebok for Solum (Melum sogn) II nr 4
1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, 24.
[37] Kirkebok for Solum (Melum sogn) II nr 4
1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, 24.
[38] Kirkebok for Skien nr 10 1920-1931 (ført av
klokkeren) Nor 1-1144, 280.
[39] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 67.
[40] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 67.
[41] Solum Gravplassregistrering på Internett.
[42] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, side 287.
[43] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, side 32.
[44] Mo forsamling i Buhuslen, døpte
Mikrofich C:8 514177 7/9 på
Tanumshede bibliotek, side 71.
[45] Kirkebok for Solum (Melum sogn) II nr 4
1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, side 151.
[46] Kirkebok for Solum (Melum sogn) II nr 4
1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, side 151.
[47] Kirkebok for Solum nr 9 1909-1922 (ført av
klokkeren) Nor 1-528, 73.
[48] Kirkebok for Solum nr 9 1909-1922 (ført av
klokkeren) Nor 1-528, side 73.
[49] Kirkebok for Solum nr 9 1909-1922 (ført av
klokkeren) Nor 1-528, side 73.
[50] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[51] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[52] Lysninger til ekteskap i Mo forsamling
1851-1852 Mikrofish på Tanumshede bibliotek.
[53] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 32.
[54] Kikrkebok for Neverstad og Mo sogn Fødte i Mo
Mikrofich C:5 55866 6/7.
[55] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[56] Viede i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[57] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 32.
[58] Mo forsamling i Buhuslen, døpte
Mikrofich C:8 514177 7/9, 17.
[59] Kirkebok for Hisøy (ført av klokkeren) nr B4
1905-1923 Nor1-818, 293.
[60] Kirkebok for Hisøy (ført av klokkeren) nr B4
1905-1923 Nor1-818, 293.
[61] Kirkebok for Hisøy nr A3 (Arendal prosti)
1881-1894 Nor1-954, 211.
[62] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 32.
[63] Mo forsamling i Buhuslen, døpte
Mikrofich C:8 514177 7/9.
[64] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 32.
[65] Mo sogn i Buhuslen,
død og begravningsbok for
Mikrofich 8-9 på Tanumshede bibliotek, 163.
[66] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, side 32.
[67] Mo forsamling i Buhuslen, døpte
Mikrofich C:8 514177 7/9 på
Tanumshede bibliotek, side 71.
[68] Kirkebok for Solum (Melum sogn) II nr 4
1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, side 151.
[69] Kirkebok for Solum (Melum sogn) II nr 4
1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, side 151.
[70] Kirkebok for Barbu, Ministerialbok nr. A 3
(1883-1898), skannet av digitalarkivet, side 15.
[71] Kirkebok for Åmli, Ministerialbok nr. A 8 (1852-1869),
skannet av digitalarkivet, side 39.
[72] Kirkebok for Åmli, Ministerialbok nr. A 8
(1852-1869), skannet av digitalarkivet, side 39.
[73] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, 346.
[74] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9 1888-1900,
rull NO259, 346.
[75] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, side 287.
[76] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 67.
[77] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 67.
[78] Solum Gravplassregistrering på Internett.
[79] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 32.
[80] Mo sogn i Bohuslen, fødsel og dødsbok
Mikrofich C:8 på Tanumshede
bibliotek.
[81] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 32.
[82] Mo sogn i Bohuslen, fødsel og dødsbok
Mikrofich C:8 på Tanumshede
bibliotek, 167.
[83] Informasjon
gitt av Roger Johansson 2003.
[84] Informasjon
gitt av Roger Johansson 2003.
[85] Vigselbok for Mo sogn 1860-1897 (Mikrofich)
på Tanumshede bibliotek.
[86] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 32.
[87] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 32.
[88] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[89] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 32.
[90] Informasjon gitt av Roger Johansson 2003.
[91] Informasjon
gitt av Roger Johansson 2003.
[92] Vigselbok for Mo sogn 1894 Mikrofich på
Tanumshede biliotek.
[93] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[94] Død og begravningsbok for Mo sogn 1898-1907
Mikrofich CK 6517 1/7.
[95] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 68.
[96] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 68.
[97] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 378.
[98] Kirkebok for Bamble 1918-1945, side 394.
[99] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 378.
[100] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 291.
[101] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 48.
[102] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 48.
[103] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 57.
[104] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 359.
[105] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 359.
[106] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 67.
[107] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 67.
[108] Solum Gravplassregistrering på Internett.
[109] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, side 287.
[110] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, side 32.
[111] Mo forsamling i Buhuslen, døpte
Mikrofich C:8 514177 7/9 på
Tanumshede bibliotek, side 71.
[112] Kirkebok for Solum (Melum sogn) II nr 4
1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, side 151.
[113] Kirkebok for Solum (Melum sogn) II nr 4
1898-1905 (ført av klokkeren) Nor1-87, side 151.
[114] Kirkebok for Solum nr 9 1909-1922 (ført av
klokkeren) Nor 1-528, 73.
[115] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 98.
[116] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6 1860-1876,
rull HF189, side 98.
[117] Bamble: Gravplassregistrering på Internett.
[118] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
605.
[119] Kirkebok for Bamble nr 7 1876-1877 (ført av
klokkeren) NO258, side 23.
[120] Kirkebok for Bamble nr 7 1876-1877 (ført av
klokkeren) NO258, side 23.
[121] Kirkebok for Sarpsborg Ministerialbok nr. 6
(1900-1909), skannet av digitalarkivet, side 237.
[122] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren) NO258, side 32.
[123] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren) NO258, side 32.
[124] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 33.
[125] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 33.
[126] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 378.
[127] Kirkebok for Bamble 1901-1917, side 354.
[128] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[129] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[130] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[131] Viede i Nesinge 1708-1820 på internett.
[132] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[133] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[134] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[135] Viede i Naverstad sogn 1688 til 1852 på
internett.
[136] RootsWeb.com.
[137] RootsWeb.com.
[138] Lommeland, fødte i 1708-1920 på internett.
[139] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[140] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[141] Viede i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[142] Informasjon
gitt av Elisabeth Langholm Aarseth.
[143] Informasjon
gitt av Elisabeth Langholm Aarseth.
[144] Lommeland,
fødte i 1708-1920 på internett.
[145] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[146] Viede i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[147] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[148] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[149] Viede i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[150] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[151] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[152] Lysninger til ekteskap i Mo forsamling
1851-1852 Mikrofish på Tanumshede bibliotek.
[153] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[154] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993.
[155] Slektsdata i Sverige Mo sogn 1688-1920.
[156] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[157] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[158] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[159] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[160] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[161] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[162] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[163] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[164] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[165] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[166] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 105.
[167] Viede i Neverstad sogn 1688-1920 på
Internett.
[168] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[169] Død og begravningsbok for Mo sogn 1898-1907
Mikrofich CK 6517 1/7.
[170] Lysninger til ekteskap i Mo forsamling
1851-1852 Mikrofish på Tanumshede bibliotek.
[171] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[172] Informasjon gitt av Rune Johansson i Sverige
Tilsendt på Mail.
[173] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[174] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 105.
[175] Viede i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[176] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[177] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 105.
[178] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[179] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 230.
[180] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 230.
[181] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren), side 346.
[182] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren), side 346.
[183] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 686.
[184] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 396.
[185] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 68.
[186] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 68.
[187] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 378.
[188] Kirkebok for Bamble 1918-1945, side 394.
[189] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 378.
[190] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 291.
[191] Kirkebok for Holla nr 2 døpte 1794, nr 67.
[192] Kirkebok for Holla nr 2 døpte 1794, nr 67.
[193] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, side 381.
[194] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, side 381.
[195] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 686.
[196] Alder ved død.
[197] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 686.
[198] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 507.
[199] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 686.
[200] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 396.
[201] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 230.
[202] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 230.
[203] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren), side 346.
[204] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren), side 346.
[205] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 350.
[206] Kirkebok for Bø nr 5, side 251, 1812.
[207] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9 1888-1900,
rull NO259, side 362.
[208] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, side 362.
[209] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[210] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 381.
[211] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 33.
[212] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 33.
[213] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 378.
[214] Kirkebok for Bamble 1901-1917, side 354.
[215] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 378.
[216] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 6
1860-1876, rull HF189, side 291.
[217] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 72.
[218] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 72.
[219] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren) NO259, side 340.
[220] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren) NO259, side 340.
[221] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
313.
[222] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, sid 321.
[223] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO258,
side 114.
[224] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO258,
side 114.
[225] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 156.
[226] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 156.
[227] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 204.
[228] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 204.
[229] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 371.
[230] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 371.
[231] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[232] Kirkebok for Bamble Mini. I 7 1878-1888,
Skannet av digitalarkivet, side 266.
[233] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 41.
[234] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 41.
[235] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 86.
[236] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 86.
[237] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 121.
[238] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 121.
[239] Kirkebok for Røyken 3 1814-1856, side 67.
[240] Kirkebok for Bamble nr 9, Ministerialbok
1814-1834, rull HF188, side 622.
[241] Kirkebok for Bamble 1901-1917, side 327.
[242] Kirkebok for Bamble 1901-1917, side 327.
[243] Viede i Nesinge sogn 1708-1920 på internett.
[244] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[245] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[246] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[247] Viede i Nesinge 1708-1820 på internett.
[248] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[249] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[250] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[251] Viede i Naverstad sogn 1688 til 1852 på
internett.
[252] RootsWeb.com.
[253] RootsWeb.com.
[254] Nesinge sogn i Buhuslen, døde i 1708-1920 på
internett.
[255] Nesinge sogn i Buhuslen, døde i 1708-1920 på
internett.
[256] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[257] Viede i Nesinge sogn 1708-1920 på internett.
[258] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[259] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[260] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[261] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[262] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[263] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[264] Viede i Nesinge 1708-1820 på internett.
[265] Nesinge sogn, fødte 1708-1920 på internett.
[266] Amerikansk database WWW.mudd.org/gen.
[267] Viede i Nesinge sogn 1708-1920 på internett.
[268] Nesinge sogn i Buhuslen, døde i 1708-1920 på
internett.
[269] Nesinge sogn i Buhuslen, døde i 1708-1920 på
internett.
[270] Viede i Nesinge sogn 1708-1920 på Internett.
[271] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[272] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[273] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[274] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett, 104.
[275] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[276] Informasjon gitt av Rune Johansson i Sverige
Tilsendt på Mail.
[277] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[278] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[279] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 105.
[280] Viede i Neverstad sogn 1688-1920 på
Internett.
[281] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[282] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[283] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[284] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[285] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[286] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 428.
[287] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 428.
[288] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[289] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 536.
[290] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[291] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 477.
[292] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[293] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 39.
[294] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[295] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 5
1814-1855, skannet av digitalarkivet, side 262.
[296] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 5
1814-1855, skannet av digitalarkivet, side 262.
[297] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[298] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[299] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 74.
[300] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[301] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 539.
[302] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[303] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 203.
[304] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr. I 8
(1888-1900), skannet av digitalarkivet, side 352.
[305] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr. I 8
(1888-1900), skannet av digitalarkivet, side 352.
[306] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
314.
[307] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 387.
[308] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[309] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 214.
[310] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 230.
[311] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 230.
[312] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren), side 346.
[313] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren), side 346.
[314] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 686.
[315] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 396.
[316] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[317] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 3.
[318] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[319] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 23.
[320] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 47.
[321] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 47.
[322] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 223.
[323] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 223.
[324] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 54.
[325] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 54.
[326] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 224.
[327] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 224.
[328] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[329] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 81.
[330] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 81.
[331] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr. I 8
(1888-1900), skannet av digitalarkivet, side 342.
[332] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr. I 8
(1888-1900), skannet av digitalarkivet, side 342.
[333] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 314.
[334] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, side 322.
[335] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[336] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 39.
[337] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[338] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 5
1814-1855, skannet av digitalarkivet, side 262.
[339] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 5
1814-1855, skannet av digitalarkivet, side 262.
[340] Holla, folketellingen 1801.
[341] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[342] Kirkebok for Holla nr 2 døpte 1791, nr 91.
[343] Kirkebok for Holla nr 2 døpte 1791, nr 91.
[344] Kirkebok for Holla nr 2 Mikrifilmkort 4/5,
døde og begravede 1797, Nr 20.
[345] Kirkebok for Holla nr 2 døpte 1794, nr 67.
[346] Kirkebok for Holla nr 2 døpte 1794, nr 67.
[347] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, side 381.
[348] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, side 381.
[349] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 686.
[350] Alder ved død.
[351] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 686.
[352] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 507.
[353] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 686.
[354] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 396.
[355] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 230.
[356] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 230.
[357] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren), side 346.
[358] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren), side 346.
[359] Kirkebok for Holla nr 2 Mikrifilmkort 2/5
døpte 1797, nr 77.
[360] Kirkebok for Holla nr 2 Mikrifilmkort 2/5
døpte 1797, nr 77.
[361] Holla, døpte 1779-1814,
registert av Nils Buverud
"Holla slekt".
[362] Holla, døpte 1779-1814,
registert av Nils Buverud
"Holla slekt".
[363] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[364] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[365] Presteattest datert 30 mai 1831.
[366] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
2 (1773-1786), skannet av digitalarkivet, side 276.
[367] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, folio 373b.
[368] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, folio 373b.
[369] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 350.
[370] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
4 (1800-1814), skannet av digitalarkivet, side 133.
[371] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 350.
[372] Kirkebok for Bø nr 5, side 251, 1812.
[373] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, side 362.
[374] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 9
1888-1900, rull NO259, side 362.
[375] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[376] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 381.
[377] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 350.
[378] Kirkebok for Bø nr 5, side 268, 1814.
[379] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 371.
[380] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 396.
[381] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[382] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 549.
[383] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 549.
[384] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 371.
[385] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 371.
[386] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 371.
[387] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 314 og 350.
[388] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
5 (1815-1836), skannet av digitalarkivet, folio 28a.
[389] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
5 (1815-1836), skannet av digitalarkivet, folio 28a.
[390] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, side 368.
[391] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, side 368.
[392] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
314.
[393] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 387.
[394] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
5 (1815-1836), skannet av digitalarkivet, folio 43a.
[395] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
5 (1815-1836), skannet av digitalarkivet, folio 43a.
[396] Presteattest datert 30 mai 1831.
[397] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
5 (1815-1836), skannet av digitalarkivet, folio 54b.
[398] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
350.
[399] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, folio 359b.
[400] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, folio 359b.
[401] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[402] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 344.
[403] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 334.
[404] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 347.
[405] Kirkebok for Asker 1814-1824, folio 194b.
[406] Kirkebok for Røyken 3 1814-1856, side 67.
[407] Kirkebok for Bamble nr 9, Ministerialbok
1814-1834, rull HF188, side 622.
[408] Kirkebok for Bamble 1901-1917, side 327.
[409] Kirkebok for Bamble 1901-1917, side 327.
[410] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[411] Kirkebok for Bamble nr 4 1834-1853 NO257,
side 381.
[412] Alder ved
gifte.
[413] Kirkebok for
Bamble Mini. I 7 1878-1888, Skannet av digitalarkivet, side 323.
[414] Kirkebok for Bamble nr 8 1878-1888 (ført av
klokkeren) NO259, side 338.
[415] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[416] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[417] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[418] Viede i Neverstad sogn 1688-1920 på
Internett.
[419] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[420] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[421] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[422] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[423] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[424] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[425] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[426] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 179.
[427] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 179.
[428] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 205.
[429] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 205.
[430] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[431] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 79.
[432] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[433] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
272.
[434] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 469.
[435] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 469.
[436] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[437] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
280.
[438] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 456.
[439] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
351.
[440] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
291.
[441] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[442] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 459.
[443] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[444] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
303.
[445] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, 464.
[446] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[447] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
313.
[448] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 507.
[449] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 507.
[450] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, 462.
[451] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[452] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 321.
[453] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 3 /1
(1814-1834), skannet av digitalarkivet, side 267.
[454] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 3 /1
(1814-1834), skannet av digitalarkivet, side 267.
[455] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 352.
[456] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 468.
[457] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[458] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 336.
[459] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 471.
[460] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 428.
[461] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 428.
[462] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[463] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 536.
[464] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[465] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 477.
[466] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[467] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 39.
[468] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[469] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 5
1814-1855, skannet av digitalarkivet, side 262.
[470] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 5
1814-1855, skannet av digitalarkivet, side 262.
[471] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[472] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[473] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 74.
[474] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[475] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 539.
[476] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[477] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 857.
[478] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 180.
[479] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 180.
[480] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 202.
[481] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 202.
[482] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
338.
[483] Ætt og annet, medlemsbladet til Grenland
Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[484] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
338.
[485] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 536.
[486] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
338.
[487] Eidanger, Viede 1695 til 1800 Registrert av
Gard Strøm på "Gamle Gjerpen".
[488] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[489] Kirkebok for Eidanger Mini. 06 1764-1814
HF198, folio 27b.
[490] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 339.
[491] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 403.
[492] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 403.
[493] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 339.
[494] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 478.
[495] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 604.
[496] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 340.
[497] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 482.
[498] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 31.
[499] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 31.
[500] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[501] Kirkebok for Eidanger Mini. 06 1764-1814 HF198,
folio 31a.
[502] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 339.
[503] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 552.
[504] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 552.
[505] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[506] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 39.
[507] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[508] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 5
1814-1855, skannet av digitalarkivet, side 262.
[509] Kirkebok for Bamble Klokkerbok nr 5
1814-1855, skannet av digitalarkivet, side 262.
[510] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[511] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 2
1775-1814 HF187, side 477.
[512] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[513] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 57.
[514] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[515] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 74.
[516] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[517] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 539.
[518] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 483.
[519] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 31.
[520] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 31.
[521] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[522] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 428.
[523] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 428.
[524] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 312.
[525] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 4
1834-1853, skannet av digitalarkivet, side 536.
[526] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[527] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 93.
[528] Hallvard Gråtopp og hans etterslekter
av Marie Øvretveit 1992, side
196.
[529] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 104.
[530] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 104.
[531] Hallvard Gråtopp og hans etterslekter
av Marie Øvretveit 1992, 196.
[532] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, side 360.
[533] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 338.
[534] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 123.
[535] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 339.
[536] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 126a.
[537] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 126a.
[538] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 339.
[539] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 402.
[540] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 402.
[541] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
338.
[542] Eidanger, Viede 1695 til 1800 Registrert av
Gard Strøm på "Gamle Gjerpen".
[543] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
338.
[544] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[545] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, 338.
[546] Kirkebok for
Bamble, Ministerialbok nr 2 1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 536.
[547] Kirkebok for
Bamble, Ministerialbok nr 2 1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 478.
[548] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 330.
[549] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 339.
[550] "Holla og
Lundeslekt" Nils Buveruds database.
[551] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[552] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[553] Holla, folketellingen 1801.
[554] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[555] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[556] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[557] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[558] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[559] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[560] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[561] Bø, folketellingen 1801.
[562] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[563] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[564] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[565] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[566] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[567] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[568] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[569] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[570] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[571] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[572] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[573] Skifter fra Holla, Nedre Telemark 1667-1900. av Arne Johan
Gjermundsen, Internett.
[574] Kirkebok for Holla nr 2 Trolovelsen og
copulerede 1788, nr 7.
[575] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[576] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[577] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[578] Solum, døpte i 1713-1761
Registert av Leif Biberg
Kristensen på "Solumslekt".
[579] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[580] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[581] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[582] Skifter fra Holla, Nedre Telemark 1667-1900. av Arne Johan
Gjermundsen, Internett.
[583] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 kort 5/9,
side 289.
[584] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 kort 5/9,
side 289.
[585] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[586] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[587] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[588] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[589] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[590] Internett Kirkebok for Holla nr 1 Døpte 1768,
nr 33.
[591] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[592] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[593] Skifter fra Holla, Nedre Telemark 1667-1900. av Arne Johan
Gjermundsen, Internett.
[594] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[595] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
2 (1773-1786), skannet av digitalarkivet, side 108.
[596] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[597] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[598] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[599] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[600] Informasjon gitt av Laila Kornstad Web debatt
august 2003.
[601] Informasjon gitt av Laila Kornstad Web debatt
august 2003.
[602] Presteattest datert 30 mai 1831.
[603] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
2 (1773-1786), skannet av digitalarkivet, side 276.
[604] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, folio 373b.
[605] Kirkebok for Bamble Ministralbok 1854-1869,
skannet av digitalarkivet, folio 373b.
[606] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 350.
[607] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
4 (1800-1814), skannet av digitalarkivet, side 133.
[608] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[609] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[610] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 408.
[611] Informasjon gitt av Sigurd Vinger Kongsberg
på Webforum i Digetalarkivet 2006.
[612] Kirkebok for Flesberg, Ministerialbok nr. I 3
(1748-1790), skannet av digitalarkivet, side 327.
[613] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[614] Kirkebok for Flesberg, Ministerialbok nr. I 3
(1748-1790), skannet av digitalarkivet, side 185.
[615] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[616] Kirkebok for Flesberg, Ministerialbok nr. I 4
(1788-1815), skannet av digitalarkivet, side 349.
[617] Kirkebok for Flesberg, Ministerialbok nr. I 3
(1748-1790), skannet av digitalarkivet, side 202.
[618] Kirkebok for Flesberg, Ministerialbok nr. I 3
(1748-1790), skannet av digitalarkivet, side 202.
[619] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[620] Kirkebok for Flesberg, Ministerialbok nr. I 4
(1788-1815), skannet av digitalarkivet, side 351.
[621] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[622] Kirkebok for Flesberg, Ministerialbok nr. I 3
(1748-1790), skannet av digitalarkivet, side 214.
[623] Flesberg, døde i 1748-1791
Registrert på internett av
Peter Slott på digitalarkivet.
[624] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[625] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 344.
[626] Kirkebok for Bamble nr 5 1854-1869 NO258,
side 334.
[627] Bygdebok for Bamble Bind 2 av C.S.Schilbred,
side 347.
[628] Kirkebok for Asker 1814-1824, folio 194b.
[629] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[630] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[631] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 136.
[632] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt 1992,
side 407.
[633] Alder ved død.
[634] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 136.
[635] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[636] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989.
[637] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 136.
[638] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[639] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[640] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[641] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt 1992,
side 407.
[642] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[643] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 407.
[644] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[645] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 408.
[646] Stipulert, Stipulert.
[647] Nesinge sogn i Buhuslen, døde i 1708-1920 på
internett.
[648] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[649] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[650] Viede i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[651] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[652] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[653] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[654] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[655] Familier i Mo socken av Hans Karlsson utgiven
i egen regi i 1993, 104.
[656] Viede i Neverstad sogn 1688-1920 på
Internett.
[657] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[658] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[659] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[660] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[661] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[662] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[663] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[664] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[665] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[666] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[667] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[668] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[669] Alder ved død.
[670] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[671] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 452.
[672] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[673] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 57.
[674] Alder ved død.
[675] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[676] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 442.
[677] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[678] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 65.
[679] Alder ved død.
[680] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 480.
[681] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 480.
[682] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 108.
[683] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 108.
[684] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 508.
[685] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 508.
[686] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 65.
[687] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[688] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 101.
[689] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[690] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 443.
[691] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 66.
[692] Bygdebok for Eidanger Bind 1 av
C.S.Schillbred, side 686.
[693] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 108.
[694] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 686.
[695] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 101.
[696] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774,
skannet av digitalarkivet, side 123.
[697] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 123.
[698] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 374.
[699] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 551.
[700] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 374.
[701] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 69.
[702] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 350.
[703] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 665.
[704] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 170.
[705] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 552.
[706] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 552.
[707] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 294.
[708] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 73.
[709] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 179.
[710] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 179.
[711] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 205.
[712] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 205.
[713] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[714] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 79.
[715] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 350.
[716] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 190.
[717] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 481.
[718] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 481.
[719] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 350.
[720] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 200.
[721] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 402.
[722] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 402.
[723] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 84.
[724] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 188.
[725] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 188.
[726] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 478.
[727] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 478.
[728] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 90.
[729] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 543.
[730] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 185.
[731] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 542.
[732] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 542.
[733] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 350.
[734] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 207.
[735] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 86.
[736] Alder ved død.
[737] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 480.
[738] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 480.
[739] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[740] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[741] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 453.
[742] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[743] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 60.
[744] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[745] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 129.
[746] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[747] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 133.
[748] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
312.
[749] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 139.
[750] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[751] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
312.
[752] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 144.
[753] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 461.
[754] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 461.
[755] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 151.
[756] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 151.
[757] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
312.
[758] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 157.
[759] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
312.
[760] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[761] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 164.
[762] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 317.
[763] Kirkebok for Brevik Ministerialbok nr 3
1764-1814, skannet av digitalarkivet, side 136.
[764] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[765] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 172.
[766] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 172.
[767] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 180.
[768] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 180.
[769] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 202.
[770] Kirkebok for Bamble Minsterialbok nr 3/1,
1814-1834, skannet av digitalarkivet, side 202.
[771] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 351.
[772] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 79.
[773] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 188.
[774] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 188.
[775] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
312.
[776] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 194.
[777] Alder ved død.
[778] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[779] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 464.
[780] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1051.
[781] Ætt og annet, medlemsbladet til Grenland
Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[782] Ætt og annet, medlemsbladet til Grenland
Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[783] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[784] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, 442.
[785] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[786] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, 338.
[787] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[788] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, 338.
[789] Kirkebok for
Bamble, Ministerialbok nr 2 1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 536.
[790] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, 338.
[791] Eidanger,
Viede 1695 til 1800 Registrert av Gard Strøm på "Gamle Gjerpen".
[792] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[793] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[794] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgacve 47 side 23.
[795] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[796] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 isde 23.
[797] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[798] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 24.
[799] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 24.
[800] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 24.
[801] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[802] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[803] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[804] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[805] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[806] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[807] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[808] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[809] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[810] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[811] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[812] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[813] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[814] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[815] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[816] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[817] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[818] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 49b.
[819] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[820] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 123b.
[821] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 339.
[822] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 126a.
[823] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 126a.
[824] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 339.
[825] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 402.
[826] Kirkebok for Bamble, Ministerialbok nr 2
1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 402.
[827] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
338.
[828] Eidanger, Viede 1695 til 1800 Registrert av
Gard Strøm på "Gamle Gjerpen".
[829] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
338.
[830] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[831] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, 338.
[832] Kirkebok for
Bamble, Ministerialbok nr 2 1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 536.
[833] Kirkebok for
Bamble, Ministerialbok nr 2 1775-1814, skannet av digitalarkivet, side 478.
[834] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 330.
[835] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 339.
[836] Kirkebok for
Bamble nr 1 1702-1774 HF187, side 304.
[837] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 304.
[838] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 329.
[839] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 329.
[840] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[841] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[842] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[843] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[844] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[845] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[846] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[847] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[848] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[849] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[850] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[851] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[852] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[853] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[854] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[855] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[856] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[857] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[858] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[859] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[860] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[861] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[862] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[863] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[864] Skifter fra Holla, Nedre Telemark 1667-1900. av Arne Johan
Gjermundsen, Internett.
[865] Kirkebok for Holla nr 2 Trolovelsen og
copulerede 1788, nr 7.
[866] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[867] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[868] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[869] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[870] Alder ved død.
[871] Holla, Døde
1717-1779 på Digitalarkivet.
[872] Alder ved død.
[873] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[874] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[875] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[876] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[877] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[878] Skifter fra Holla, Nedre Telemark 1667-1900. av Arne Johan
Gjermundsen, Internett.
[879] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[880] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[881] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[882] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[883] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[884] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[885] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[886] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[887] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[888] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[889] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[890] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[891] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[892] Holla, døpte 1718-1779 Digitalarkivet, i
transkripsjon av Ole Bjørn Darrud.
[893] Alder ved død.
[894] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[895] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[896] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[897] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
2 (1773-1786), skannet av digitalarkivet, side 108.
[898] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[899] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[900] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[901] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[902] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[903] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[904] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[905] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[906] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[907] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[908] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[909] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[910] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[911] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[912] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[913] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[914] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[915] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[916] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[917] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[918] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[919] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[920] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[921] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[922] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[923] Kirkebok for Kviteseid, Ministerialbok nr. I
2 (1773-1786), skannet av digitalarkivet, side 108.
[924] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[925] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[926] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[927] Alder ved død.
[928] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[929] Flesberg, folketellingen 1801.
[930] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[931] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[932] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[933] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[934] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[935] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[936] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[937] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[938] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[939] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 408.
[940] Informasjon gitt av Sigurd Vinger Kongsberg
på Webforum i Digetalarkivet 2006.
[941] Kirkebok for Flesberg, Ministerialbok nr. I 3
(1748-1790), skannet av digitalarkivet, side 327.
[942] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[943] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[944] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[945] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[946] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[947] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[948] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[949] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[950] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[951] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[952] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[953] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[954] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[955] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[956] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 20.
[957] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 20.
[958] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[959] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 26.
[960] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[961] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[962] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[963] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[964] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[965] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 408.
[966] Informasjon gitt av Sigurd Vinger Kongsberg
på Webforum i Digetalarkivet 2006.
[967] Kirkebok for Flesberg, Ministerialbok nr. I 3
(1748-1790), skannet av digitalarkivet, side 327.
[968] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[969] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[970] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[971] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 24.
[972] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 30.
[973] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[974] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[975] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[976] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[977] Stipulert, Stipulert.
[978] Nesinge sogn i Buhuslen, døde i 1708-1920 på
internett.
[979] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[980] Døde i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[981] Viede i Mo sogn 1688-1920 på Internett.
[982] Mo sogn: Fødte i 1688-1920 på Internett.
[983] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[984] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[985] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 440.
[986] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[987] Stipulert, Stipulert.
[988] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side
675.
[989] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[990] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 431.
[991] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[992] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774,
skannet av digitalarkivet, side 57.
[993] Stipulert, Stipulert.
[994] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[995] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 599.
[996] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 447.
[997] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[998] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 599.
[999] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 599.
[1000] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1001] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 439.
[1002] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 62.
[1003] Alder ved død.
[1004] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 599.
[1005] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 484.
[1006] Alder ved død.
[1007] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[1008] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 452.
[1009] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[1010] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 57.
[1011] Alder ved død.
[1012] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[1013] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 442.
[1014] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 349.
[1015] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 65.
[1016] Alder ved død.
[1017] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 480.
[1018] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 480.
[1019] Alder ved død.
[1020] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 461.
[1021] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 461.
[1022] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 58.
[1023] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 62.
[1024] Alder ved død.
[1025] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 461.
[1026] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 461.
[1027] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1028] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774,
skannet av digitalarkivet, side 107.
[1029] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1030] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1031] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 110.
[1032] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1033] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 115.
[1034] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1035] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 123.
[1036] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1037] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[1038] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 431.
[1039] Manntallet i 1664/65.
[1040] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 311.
[1041] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 444.
[1042] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[1043] Stipulert, Stipulert.
[1044] Alder ved død.
[1045] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 439.
[1046] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 439.
[1047] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[1048] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 62.
[1049] Stipulert, Stipulert.
[1050] Stipulert, Stipulert.
[1051] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[1052] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[1053] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[1054] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 453.
[1055] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[1056] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 60.
[1057] Stipulert, Stipulert.
[1058] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 454.
[1059] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 454.
[1060] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 337.
[1061] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 59.
[1062] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 337.
[1063] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 337.
[1064] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 443.
[1065] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 317.
[1066] Stipulert, Stipulert.
[1067] Skifte etter henne selv.
[1068] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 313.
[1069] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 63.
[1070] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 101.
[1071] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 101.
[1072] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 146.
[1073] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 146.
[1074] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 442.
[1075] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 442.
[1076] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[1077] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 159.
[1078] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774,
skannet av digitalarkivet, side 480.
[1079] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 480.
[1080] Alder ved død.
[1081] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 439.
[1082] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 439.
[1083] Stipulert, Stipulert.
[1084] Alder ved død.
[1085] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[1086] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774,
skannet av digitalarkivet, side 464.
[1087] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 312.
[1088] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 60.
[1089] Bygdebok Gjerstad hefte 6 av Ivar Grøvik
1978, side 847.
[1090] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 170a.
[1091] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 170a.
[1092] Bygdebok Gjerstad hefte 6 av Ivar Grøvik
1978, side 847.
[1093] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 68.
[1094] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1050.
[1095] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1050.
[1096] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 84b.
[1097] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1050.
[1098] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1052.
[1099] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad 1986,
side 1052.
[1100] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 173a.
[1101] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, 1052.
[1102] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 18a.
[1103] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1051.
[1104] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, 1051.
[1105] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 3
(1780-1815), skannet av digitalarkivet, folio 11b.
[1106] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 9a.
[1107] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1051.
[1108] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 38.
[1109] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1051.
[1110] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 234.
[1111] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 173a.
[1112] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1051.
[1113] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 86a.
[1114] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 233.
[1115] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim 1963,
side 234.
[1116] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 161a.
[1117] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1051.
[1118] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 47.
[1119] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1054.
[1120] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 144b.
[1121] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1054.
[1122] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 44a.
[1123] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 60.
[1124] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 60.
[1125] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1051.
[1126] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 103a.
[1127] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1051.
[1128] Ætt og annet, medlemsbladet til Grenland
Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[1129] Ætt og annet, medlemsbladet til Grenland
Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[1130] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[1131] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, 442.
[1132] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[1133] Bygdebok
Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad 1986, side 1051.
[1134] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1135] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 46 side 8.
[1136] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 46 side 8.
[1137] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 46 side 8.
[1138] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 46 side 8.
[1139] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 46 side 8.
[1140] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 46 side 8.
[1141] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1142] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1050.
[1143] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, 1050.
[1144] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, side 144.
[1145] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1146] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 120.
[1147] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1148] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[1149] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[1150] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[1151] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[1152] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, 442.
[1153] Ætt og annet,
medlemsbladet til Grenland Ættehistorielag, utgave 47 side 23.
[1154] Bygdebok
Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim 1963, side 120.
[1155] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 120.
[1156] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 120.
[1157] Bamble historielag Jubileumsårskrift 1998,
side 168.
[1158] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 120.
[1159] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 120.
[1160] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 73b.
[1161] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 73b.
[1162] Kirkebok for Solum nr 3 1761-1814, skannet av
digitalarkivet, side 249.
[1163] Kirkebok for Solum nr 3 1761-1814, skannet av
digitalarkivet, side 249.
[1164] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1165] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 134a.
[1166] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1167] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1168] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 102b.
[1169] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1170] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 72.
[1171] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 2b.
[1172] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 2b.
[1173] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 157b.
[1174] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 157b.
[1175] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1176] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 76b.
[1177] Gjerpen bygdebok av Gard Strøm, "Gamle Gjerpen.no",
Århus C.
[1178] Gjerpen bygdebok av Gard Strøm, "Gamle
Gjerpen.no", Århus C.
[1179] Gjerpen bygdebok av Gard Strøm, "Gamle
Gjerpen.no", Århus C.
[1180] Gjerpen bygdebok av Gard Strøm, "Gamle
Gjerpen.no", Århus C.
[1181] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1182] Gjerpen bygdebok av Gard Strøm, "Gamle
Gjerpen.no", Århus C.
[1183] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 12b.
[1184] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 12b.
[1185] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, 531.
[1186] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1187] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1188] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1189] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1190] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, 531.
[1191] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, 531.
[1192] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 68b.
[1193] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 68b.
[1194] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 279.
[1195] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 28a.
[1196] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 28a.
[1197] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1198] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 49b.
[1199] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1200] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 123b.
[1201] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1202] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1203] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 102b.
[1204] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1205] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 72.
[1206] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1207] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1208] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 102b.
[1209] Gjerpen bygdebok av Gard Strøm, "Gamle
Gjerpen.no", Århus C.
[1210] 1701 tellingen.
[1211] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1212] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1213] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1214] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1215] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1216] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1217] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 123b.
[1218] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1219] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1220] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1221] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1222] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1223] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1224] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1225] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1226] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1227] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1228] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1229] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1230] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1231] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1232] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1233] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1234] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1235] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1236] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1237] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1238] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1239] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1240] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1241] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1242] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1243] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1244] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1245] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1246] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1247] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1248] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1249] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1250] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1251] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1252] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1253] Alder ved død.
[1254] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1255] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[1256] Alder ved død.
[1257] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1258] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1259] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[1260] Kirkebok for Holla, Ministerialbok nr. 1
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 150a.
[1261] Alder ved død.
[1262] Kirkebok for Holla, Ministerialbok nr. 1
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 219a.
[1263] Kirkebok for Holla, Ministerialbok nr. 1
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 219a.
[1264] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1265] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1266] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1267] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1268] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1269] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1270] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1271] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1272] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1273] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1274] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1275] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1276] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[1277] Skifte etter han.
[1278] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[1279] Alder ved død.
[1280] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1281] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1282] Alder ved død.
[1283] Leif Biberg Kristensen's slektdatabase,
"Solumeslekt" på Internett.
[1284] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1285] Leif Biberg Kristensen's slektdatabase,
"Solumeslekt" på Internett.
[1286] Leif Biberg Kristensen's slektdatabase,
"Solumeslekt" på Internett.
[1287] Alder ved død.
[1288] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1289] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1290] Stipulert, Stipulert.
[1291] Alder ved død.
[1292] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1293] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1294] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1295] Alder ved død.
[1296] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1297] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1298] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1299] Stipulert, Stipulert.
[1300] Alder ved død.
[1301] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1302] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1303] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[1304] Alder ved død.
[1305] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[1306] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[1307] Det står
skrevet i kirkeboken når de gravlegges at de hadde vært gift.
[1308] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1309] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1310] Leif Biberg Kristensen's slektdatabase,
"Solumeslekt" på Internett.
[1311] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[1312] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1313] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1314] Holla, Viede 1717-1778 på Digitalarkivet.
[1315] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1316] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1317] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1318] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1319] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1320] Alder ved død.
[1321] Leif Biberg Kristensen's slektdatabase,
"Solumeslekt" på Internett.
[1322] Internett Kirkebok for Holla nr 1 Begravelser
1735, nr 2.
[1323] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[1324] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[1325] Skifte etter han.
[1326] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1327] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1328] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1329] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1330] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1331] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1332] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1333] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1334] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1335] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1336] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1337] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1338] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1339] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1340] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1341] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1342] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1343] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1344] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1345] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1346] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1347] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1348] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1349] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1350] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1351] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1352] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1353] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1354] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1355] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 485.
[1356] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1357] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 355.
[1358] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 485.
[1359] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1360] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 486.
[1361] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1362] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[1363] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[1364] Alder ved død.
[1365] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[1366] Flesberg, folketellingen 1801.
[1367] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[1368] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1369] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[1370] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1371] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 553.
[1372] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1373] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1374] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1375] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1376] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1377] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1378] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 388.
[1379] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1380] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1381] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1382] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1383] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1384] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1385] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1386] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[1387] Flesberg, folketellingen 1801.
[1388] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 399.
[1389] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1390] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1391] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 159.
[1392] Alder ved død.
[1393] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 161.
[1394] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1395] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1396] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[1397] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[1398] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[1399] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[1400] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[1401] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[1402] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[1403] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[1404] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1405] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1406] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1407] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1408] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1409] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 537.
[1410] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 537.
[1411] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1412] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1413] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1414] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1415] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1416] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1417] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 539.
[1418] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 539.
[1419] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1420] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 195.
[1421] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1422] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1423] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1424] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1425] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 23.
[1426] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1427] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1428] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1429] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1430] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1431] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1432] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1433] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1434] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1435] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1436] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 381.
[1437] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 381.
[1438] Antagelse.
[1439] Stevning angående delegang mellom Mo og
Rørholt datert 17.09.1677 (Bratsberg amtsarkiv).
[1440] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1441] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[1442] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 440.
[1443] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1444] Stipulert, Stipulert.
[1445] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1446] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[1447] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 431.
[1448] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1449] Kirkebok for Bamble Ministerialbok nr 1
1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 57.
[1450] Stipulert, Stipulert.
[1451] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[1452] Stipulert, Stipulert.
[1453] Antagelse.
[1454] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[1455] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 135.
[1456] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1457] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[1458] Kirkebok for Bamble nr 1 1702-1774 HF187,
side 431.
[1459] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 675.
[1460] Stipulert, Stipulert.
[1461] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[1462] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 690.
[1463] Stipulert, Stipulert.
[1464] Bygdebok for Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred,
side 691.
[1465] Manntallet i
1664/65.
[1466] Manntallet i
1664/65.
[1467] Manntallet i
1664/65.
[1468] Manntallet i
1664/65.
[1469] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 311.
[1470] Kirkebok for
Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 444.
[1471] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 312.
[1472] Stipulert,
Stipulert.
[1473] Alder ved død.
[1474] Kirkebok for
Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 439.
[1475] Kirkebok for Bamble
Ministerialbok nr 1 1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 439.
[1476] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 312.
[1477] Kirkebok for
Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 62.
[1478] Stipulert,
Stipulert.
[1479] Manntallet i
1664/65.
[1480] Alder ved død.
[1481] Kirkebok for
Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 439.
[1482] Kirkebok for
Bamble Ministerialbok nr 1 1702-1774, skannet av digitalarkivet, side 439.
[1483] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 312.
[1484] Stipulert,
Stipulert.
[1485] Bygdebok
Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad 1986, side 1047.
[1486] Bygdebok
Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad 1986, side 1048.
[1487] Stipulert, Stipulert.
[1488] Stipulert, Stipulert.
[1489] Bygdebok Gjerstad hefte 5 av Torleif Kveim
1973, 1048.
[1490] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1050.
[1491] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1050.
[1492] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 84b.
[1493] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1050.
[1494] Stipulert, Stipulert.
[1495] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1048.
[1496] Stipulert, Stipulert.
[1497] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1048.
[1498] Stipulert, Stipulert.
[1499] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1047.
[1500] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1048.
[1501] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1502] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1503] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1504] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1505] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1506] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1507] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 120.
[1508] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1509] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1510] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1511] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1512] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1513] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1514] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 212.
[1515] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1516] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1517] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963.
[1518] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1519] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1520] Stipulert, Stipulert.
[1521] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 184a.
[1522] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 184a.
[1523] Bygdebok Gjerstad hefte 1 av Torleif Kveim
1963, side 90.
[1524] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1525] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1526] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1527] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 160.
[1528] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1529] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1530] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1531] Leif Biberg Kristensen's slektdatabase,
"Solumeslekt" på Internett.
[1532] Bygdebok Gjerstad hefte 1 av Torleif Kveim
1963, 90.
[1533] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1534] Stipulert, Stipulert.
[1535] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1536] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[1537] 1701 tellingen.
[1538] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[1539] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1540] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1541] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 102b.
[1542] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1543] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 72.
[1544] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[1545] Skifte etter
moren.
[1546] Skifte etter
moren.
[1547] Skifte etter
henne selv.
[1548] Manntallet i 1666.
[1549] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1550] Skifte etter han.
[1551] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1552] Stipulert, Stipulert.
[1553] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1554] Alder ved død.
[1555] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 118a.
[1556] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 118a.
[1557] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1558] Stipulert, Stipulert.
[1559] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1560] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 127a.
[1561] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 127a.
[1562] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 64.
[1563] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, 1236.
[1564] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1236.
[1565] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 45b.
[1566] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, 1236.
[1567] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 51b.
[1568] Stipulert, Stipulert.
[1569] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, 1236.
[1570] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 107a.
[1571] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1572] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1573] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 102b.
[1574] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1575] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 1
(1695-1717), skannet av digitalarkivet, side 72.
[1576] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1577] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 531.
[1578] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 102b.
[1579] Gjerpen bygdebok av Gard Strøm, "Gamle
Gjerpen.no", Århus C.
[1580] 1701 tellingen.
[1581] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, 422.
[1582] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1583] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 6a.
[1584] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, 422.
[1585] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, 422.
[1586] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1587] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1588] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1589] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1590] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 152b.
[1591] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 152b.
[1592] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1593] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 55b.
[1594] Alder ved død.
[1595] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 4b.
[1596] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 4b.
[1597] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1598] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1599] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1600] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1601] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1602] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1603] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1604] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1605] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 421.
[1606] Alder ved død.
[1607] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 80b.
[1608] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 80b.
[1609] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1610] Bygdebok Gjerstad hefte 9 av Andreas Vevstad
1991, side 1426.
[1611] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 259.
[1612] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1613] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1614] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1615] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1616] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1617] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1618] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1619] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1620] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1621] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1622] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1623] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1624] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1625] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1626] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1627] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1628] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1629] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1630] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1631] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1632] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1633] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1634] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1635] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1636] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1637] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1638] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1639] Stipulert, Stipulert.
[1640] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[1641] Skifte etter han.
[1642] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[1643] Manntallet i 1664/65.
[1644] Skifte etter han.
[1645] Alder ved død.
[1646] Leif Biberg Kristensen's slektdatabase,
"Solumeslekt" på Internett.
[1647] Internett Kirkebok for Holla nr 1 Begravelser
1735, nr 2.
[1648] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[1649] Informasjon gitt av Laila Kornstad.
[1650] Skifte etter han.
[1651] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1652] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1653] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1654] Holla, Døde 1717-1779 på Digitalarkivet.
[1655] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1656] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1657] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1658] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1659] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1660] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1661] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1662] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1663] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1664] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1665] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1666] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1667] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1668] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1669] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1670] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[1671] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[1672] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1673] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1674] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 161.
[1675] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1676] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1677] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 411.
[1678] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1679] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1680] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1681] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1682] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1683] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1684] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1685] Alder ved død.
[1686] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[1687] Stipulert, Stipulert.
[1688] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1689] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[1690] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1691] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1692] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1693] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1694] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1695] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1696] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1697] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1698] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1699] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 125.
[1700] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 125.
[1701] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 568.
[1702] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 568.
[1703] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 568.
[1704] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1705] Alder ved død.
[1706] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 452.
[1707] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1708] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 224.
[1709] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 224.
[1710] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 378.
[1711] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 224.
[1712] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 224.
[1713] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 224.
[1714] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 224.
[1715] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 224.
[1716] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 160.
[1717] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[1718] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[1719] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[1720] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[1721] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1722] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[1723] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[1724] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1725] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1726] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1727] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1728] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 369.
[1729] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1730] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1731] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1732] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1733] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1734] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1735] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 158.
[1736] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1737] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1738] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1739] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1740] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1741] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1742] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1743] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1744] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1745] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[1746] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[1747] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[1748] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 300.
[1749] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 300.
[1750] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1751] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[1752] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[1753] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[1754] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[1755] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 196.
[1756] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 197.
[1757] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 197.
[1758] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 388.
[1759] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 198.
[1760] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 198.
[1761] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 198.
[1762] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 466.
[1763] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 198.
[1764] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 198.
[1765] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[1766] Alder ved død.
[1767] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 161.
[1768] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[1769] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 198.
[1770] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 196.
[1771] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 196.
[1772] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[1773] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[1774] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[1775] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1776] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1777] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1778] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 664.
[1779] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 664.
[1780] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 664.
[1781] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1782] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1783] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 442.
[1784] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1785] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 554.
[1786] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1787] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1788] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1789] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 554.
[1790] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1791] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1792] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1793] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 22.
[1794] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[1795] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[1796] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[1797] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1798] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1799] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1800] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1801] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1802] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1803] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1804] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1805] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1806] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1807] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1808] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1809] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1810] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1811] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1812] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1813] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1814] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1815] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1816] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[1817] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1818] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 537.
[1819] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 537.
[1820] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1821] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1822] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 557.
[1823] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[1824] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[1825] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[1826] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[1827] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[1828] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1829] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1830] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1831] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1832] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1833] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1834] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1835] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1836] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1837] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1838] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[1839] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 111.
[1840] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 111.
[1841] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 111.
[1842] Alder ved død.
[1843] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1844] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 111.
[1845] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1846] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1847] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1848] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1849] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1850] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1851] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[1852] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1853] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 381.
[1854] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 381.
[1855] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1856] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 10.
[1857] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1858] Antagelse.
[1859] Stevning angående delegang mellom Mo og Rørholt
datert 17.09.1677 (Bratsberg amtsarkiv).
[1860] Stipulert, Stipulert.
[1861] Stipulert, Stipulert.
[1862] Stipulert, Stipulert.
[1863] Slektsbok for etterkommerer etter Anne
Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt av Gunlaug
Aasetre).
[1864] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1865] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 690.
[1866] Stipulert,
Stipulert.
[1867] Bygdebok for
Bamble Bind 1 av C.S.Schilbred, side 691.
[1868] Antagelse.
[1869] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1870] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt
av Gunlaug Aasetre).
[1871] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1872] Stipulert,
Stipulert.
[1873] Gjerpen, viede
1681-1795,
registrert av Jon Hvitsand, tilgjengelig på CD fra Grenland
Ættehistorielag.
[1874] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1875] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1876] Skifte etter
han.
[1877] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1878] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1879] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1880] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1881] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1882] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[1883] Stipulert,
Stipulert.
[1884] Bygdebok
Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad 1986, side 1047.
[1885] Bygdebok
Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad 1986, side 1048.
[1886] Stipulert,
Stipulert.
[1887] Bygdebok
Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad 1986, 1046.
[1888] Stipulert, Stipulert.
[1889] Stipulert, Stipulert.
[1890] Stipulert, Stipulert.
[1891] Manntallet i 1666.
[1892] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1047.
[1893] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, side 1048.
[1894] Stipulert, Stipulert.
[1895] Bygdebok Gjerstad hefte 8 av Andreas Vevstad
1986, 1046.
[1896] Stipulert, Stipulert.
[1897] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1898] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1899] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1900] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1901] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[1902] Stipulert, Stipulert.
[1903] Bygdebok Gjerstad hefte 1 av Torleif Kveim
1963, side 192.
[1904] Stipulert, Stipulert.
[1905] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 160.
[1906] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1907] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1908] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963.
[1909] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 160.
[1910] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 162.
[1911] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 162.
[1912] Manntallet i
1666.
[1913] Alder ved død.
[1914] Bygdebok Gjerstad hefte 5 av Torleif Kveim
1973, side 598.
[1915] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 25a.
[1916] Stipulert, Stipulert.
[1917] Stipulert, Stipulert.
[1918] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 161.
[1919] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim 1963.
[1920] Manntallet i 1666.
[1921] Manntallet i 1666.
[1922] Bygdebok Gjerstad hefte 5 av Torleif Kveim
1973, side 659.
[1923] Bygdebok Gjerstad hefte 5 av Torleif Kveim
1973, side 659.
[1924] Bygdebok Gjerstad hefte 5 av Torleif Kveim
1973, side 659.
[1925] Bygdebok Gjerstad hefte 6 av Ivar Grøvik
1978, side 827.
[1926] .
[1927] Bygdebok Gjerstad hefte 6 av Ivar Grøvik
1978, side 827.
[1928] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 124a.
[1929] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim 1969,
side 530.
[1930] Manntallet i 1666.
[1931] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, 530.
[1932] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[1933] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[1934] Stipulert, Stipulert.
[1935] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 518.
[1936] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 94b.
[1937] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[1938] 1701 tellingen.
[1939] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[1940] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1941] Alder ved død.
[1942] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, 422.
[1943] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 168b.
[1944] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1945] Stipulert, Stipulert.
[1946] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 421.
[1947] Manntallet i 1666.
[1948] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 421.
[1949] Stipulert, Stipulert.
[1950] Manntallet i 1666.
[1951] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1952] Skifte etter han.
[1953] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1954] Stipulert, Stipulert.
[1955] Stipulert, Stipulert.
[1956] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1957] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 421.
[1958] Alder ved død.
[1959] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 80b.
[1960] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 80b.
[1961] Stipulert, Stipulert.
[1962] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 421.
[1963] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1964] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1965] Alder ved død.
[1966] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 4b.
[1967] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 4b.
[1968] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 422.
[1969] Stipulert, Stipulert.
[1970] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1971] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1972] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1973] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1974] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1975] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1976] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1977] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1978] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1979] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1980] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1981] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1982] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1983] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1984] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[1985] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 421.
[1986] Manntallet i 1666.
[1987] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 421.
[1988] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1989] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1990] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1991] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1992] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1993] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1994] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1995] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1996] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1997] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1998] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[1999] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2000] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2001] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2002] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2003] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2004] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2005] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2006] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2007] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2008] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2009] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2010] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2011] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2012] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2013] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2014] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2015] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2016] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2017] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2018] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2019] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2020] Manntallet i 1664/65.
[2021] Stipulert, Stipulert.
[2022] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[2023] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[2024] Kviteseid Ættesoge (Lagt ut på Kviteseid
kommunes webside).
[2025] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[2026] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[2027] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[2028] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[2029] Vest-Telemark-portalen, Ætt og gardshistorie,
Internett.
[2030] Stipulert, Stipulert.
[2031] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[2032] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 159.
[2033] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2034] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2035] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2036] Stipulert, Stipulert.
[2037] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2038] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2039] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2040] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 502.
[2041] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 502.
[2042] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 502.
[2043] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2044] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2045] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2046] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2047] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2048] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2049] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2050] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2051] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2052] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2053] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 223.
[2054] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2055] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2056] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2057] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2058] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2059] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2060] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2061] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 465.
[2062] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2063] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2064] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2065] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2066] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2067] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2068] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2069] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2070] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2071] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2072] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2073] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2074] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[2075] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2076] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2077] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2078] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2079] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2080] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123 og 125.
[2081] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2082] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2083] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2084] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2085] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2086] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2087] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2088] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2089] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2090] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2091] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2092] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 83.
[2093] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2094] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2095] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2096] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 81.
[2097] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 81.
[2098] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 81.
[2099] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2100] Alder ved død.
[2101] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 85.
[2102] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2103] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2104] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2105] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 300.
[2106] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 300.
[2107] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 158.
[2108] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2109] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2110] Stipulert, Stipulert.
[2111] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 123.
[2112] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt 2001,
side 82.
[2113] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2114] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 125.
[2115] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2116] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2117] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2118] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2119] Alder ved død.
[2120] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 57.
[2121] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 263.
[2122] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 263.
[2123] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 263.
[2124] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2125] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 55.
[2126] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 55.
[2127] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2128] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2129] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2130] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2131] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 82.
[2132] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2133] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2134] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 82.
[2135] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 350.
[2136] Stipulert, Stipulert.
[2137] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 330.
[2138] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2139] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2140] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 234.
[2141] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2142] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2143] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2144] Alder ved død.
[2145] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 243.
[2146] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 242.
[2147] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 235.
[2148] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2149] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2150] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2151] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2152] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 333.
[2153] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 196.
[2154] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2155] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2156] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2157] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 196.
[2158] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 196.
[2159] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 196.
[2160] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 20.
[2161] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[2162] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2163] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2164] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2165] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2166] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2167] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2168] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2169] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2170] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2171] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 493.
[2172] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2173] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2174] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2175] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2176] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[2177] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 182.
[2178] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 184.
[2179] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2180] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 20.
[2181] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 21.
[2182] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2183] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2184] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2185] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2186] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2187] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 186.
[2188] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2189] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2190] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2191] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 184.
[2192] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 182.
[2193] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 184.
[2194] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2195] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2196] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2197] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2198] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 83.
[2199] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2200] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2201] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2202] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2203] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2204] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2205] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2206] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2207] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2208] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 493.
[2209] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2210] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2211] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2212] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2213] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2214] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2215] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt 1990,
side 159.
[2216] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2217] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2218] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2219] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt 1990,
side 159.
[2220] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2221] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[2222] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[2223] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 335.
[2224] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[2225] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[2226] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 73.
[2227] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 73.
[2228] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 73.
[2229] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[2230] Alder ved død.
[2231] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 88.
[2232] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 264.
[2233] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[2234] Alder ved død.
[2235] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[2236] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2237] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2238] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2239] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 337.
[2240] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 337.
[2241] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 79.
[2242] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 79.
[2243] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 79.
[2244] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 337.
[2245] Alder ved død.
[2246] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 558.
[2247] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 337.
[2248] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 337.
[2249] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 337.
[2250] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 337.
[2251] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 352.
[2252] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 335.
[2253] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[2254] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 160.
[2255] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 161.
[2256] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2257] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 337.
[2258] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2259] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2260] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2261] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2262] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2263] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2264] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2265] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2266] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2267] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2268] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2269] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2270] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 111.
[2271] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 111.
[2272] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 111.
[2273] Alder ved død.
[2274] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt 1995,
side 10.
[2275] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 111.
[2276] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2277] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2278] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2279] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 112.
[2280] Family Search (Mormonerarkivet),Internett The
Chursh of Jesus Christ of Latter-day Saints.
[2281] Stipulert, Stipulert.
[2282] Slektsbok for etterkommerer etter Anne Isaksdatter
og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2283] Stipulert, Stipulert.
[2284] Stipulert, Stipulert.
[2285] Stipulert, Stipulert.
[2286] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2287] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2288] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2289] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2290] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2291] Stipulert, Stipulert.
[2292] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2293] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2294] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2295] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2296] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2297] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2298] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2299] Stipulert, Stipulert.
[2300] Stipulert, Stipulert.
[2301] Stipulert, Stipulert.
[2302] Stipulert, Stipulert.
[2303] Stipulert, Stipulert.
[2304] Stipulert, Stipulert.
[2305] Stipulert, Stipulert.
[2306] Stipulert, Stipulert.
[2307] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[2308] Bygdebok Gjerstad hefte 2 av Torleif Kveim
1963, side 119.
[2309] Stipulert, Stipulert.
[2310] Stipulert, Stipulert.
[2311] Stipulert, Stipulert.
[2312] Stipulert, Stipulert.
[2313] Manntallet i 1666.
[2314] Stipulert, Stipulert.
[2315] Stipulert, Stipulert.
[2316] Stipulert, Stipulert.
[2317] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[2318] Manntallet i 1666.
[2319] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[2320] Manntallet i 1666.
[2321] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, 530.
[2322] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[2323] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 530.
[2324] Stipulert, Stipulert.
[2325] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 518.
[2326] Kirkebok for Gjerstad, Ministerialbok nr. A 2
(1717-1779), skannet av digitalarkivet, folio 94b.
[2327] Stipulert, Stipulert.
[2328] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 421.
[2329] Manntallet i 1666.
[2330] Bygdebok Gjerstad hefte 4 av Torleif Kveim
1969, side 421.
[2331] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2332] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2333] "Holla og Lundeslekt" Nils Buveruds
database.
[2334] Stipulert, Stipulert.
[2335] Manntallet i 1664/65.
[2336] Stipulert, Stipulert.
[2337] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 502.
[2338] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2339] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2340] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2341] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2342] Stipulert, Stipulert.
[2343] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2344] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2345] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2346] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 502.
[2347] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 502.
[2348] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 298.
[2349] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 502.
[2350] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2351] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2352] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2353] Stipulert, Stipulert.
[2354] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2355] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2356] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2357] Manntallet i 1664.
[2358] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 262.
[2359] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 260.
[2360] Stipulert, Stipulert.
[2361] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2362] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 396.
[2363] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 396.
[2364] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 261.
[2365] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 502.
[2366] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 503.
[2367] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 262.
[2368] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 262.
[2369] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 262.
[2370] Stipulert, Stipulert.
[2371] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt 2001,
side 77.
[2372] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2373] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2374] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2375] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2376] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 350.
[2377] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 350.
[2378] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 549.
[2379] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2380] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2381] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2382] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 225.
[2383] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2384] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 351.
[2385] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2386] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 394.
[2387] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 394.
[2388] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 79.
[2389] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2390] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2391] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2392] Alder ved død.
[2393] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 555.
[2394] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 387.
[2395] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2396] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2397] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 394.
[2398] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2399] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 550.
[2400] Stipulert, Stipulert.
[2401] Stipulert, Stipulert.
[2402] Stipulert, Stipulert.
[2403] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 350.
[2404] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 350.
[2405] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 549.
[2406] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt 1992,
side 350.
[2407] Stipulert, Stipulert.
[2408] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 330.
[2409] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 350.
[2410] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 350.
[2411] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 350.
[2412] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 436.
[2413] Flesbergboka bind 3 av Sigurd Vinger Utgitt
1992, side 350.
[2414] Alder ved død.
[2415] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 583.
[2416] Stipulert, Stipulert.
[2417] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 330.
[2418] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 275.
[2419] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 330.
[2420] Stipulert, Stipulert.
[2421] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2422] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2423] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2424] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2425] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2426] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2427] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2428] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2429] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2430] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2431] Manntallet i 1664.
[2432] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 262.
[2433] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 260.
[2434] Stipulert, Stipulert.
[2435] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2436] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 396.
[2437] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 396.
[2438] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2439] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2440] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2441] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 195.
[2442] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 195.
[2443] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 195.
[2444] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 195.
[2445] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 195.
[2446] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 195.
[2447] Stipulert, Stipulert.
[2448] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 20.
[2449] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 20.
[2450] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 20.
[2451] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 20.
[2452] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[2453] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2454] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 20.
[2455] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2456] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2457] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 21.
[2458] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 21.
[2459] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 21.
[2460] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 21.
[2461] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 21.
[2462] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 21.
[2463] Stipulert, Stipulert.
[2464] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2465] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2466] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2467] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2468] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2469] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 22.
[2470] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2471] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2472] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2473] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2474] Stipulert, Stipulert.
[2475] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2476] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2477] Stipulert, Stipulert.
[2478] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 516.
[2479] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2480] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 182.
[2481] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 184.
[2482] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 182.
[2483] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2484] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2485] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2486] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2487] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 183.
[2488] Stipulert, Stipulert.
[2489] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 516.
[2490] Stipulert, Stipulert.
[2491] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2492] Stipulert, Stipulert.
[2493] Stipulert, Stipulert.
[2494] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2495] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2496] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2497] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2498] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2499] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2500] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2501] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 483.
[2502] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2503] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 482.
[2504] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2505] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2506] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2507] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt 1989,
side 298.
[2508] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2509] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2510] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2511] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2512] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2513] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2514] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 485.
[2515] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 486.
[2516] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 486.
[2517] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 486.
[2518] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 298.
[2519] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 486.
[2520] Stipulert, Stipulert.
[2521] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2522] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2523] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2524] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2525] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 350.
[2526] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2527] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2528] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2529] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 225.
[2530] Manntallet i 1664.
[2531] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 225.
[2532] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2533] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 299.
[2534] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 299.
[2535] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2536] Stipulert, Stipulert.
[2537] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2538] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 109.
[2539] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 109.
[2540] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 109.
[2541] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2542] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2543] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 350.
[2544] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2545] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2546] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2547] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 225.
[2548] Manntallet i 1664.
[2549] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 225.
[2550] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2551] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 299.
[2552] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 299.
[2553] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2554] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 195.
[2555] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2556] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2557] Stipulert, Stipulert.
[2558] Slektsbok for etterkommerer etter Anne
Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt av Gunlaug
Aasetre).
[2559] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2560] Stipulert, Stipulert.
[2561] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2562] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2563] Slektsbok for etterkommerer etter Anne
Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt av Gunlaug
Aasetre).
[2564] Simon Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på
tnternett.
[2565] Stipulert, Stipulert.
[2566] Stipulert, Stipulert.
[2567] Stipulert, Stipulert.
[2568] Stipulert, Stipulert.
[2569] Stipulert, Stipulert.
[2570] Stipulert, Stipulert.
[2571] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2572] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2573] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2574] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2575] Stipulert, Stipulert.
[2576] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 516.
[2577] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2578] Stipulert, Stipulert.
[2579] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 502.
[2580] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 501.
[2581] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 402.
[2582] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2583] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2584] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 482.
[2585] Stipulert, Stipulert.
[2586] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2587] Stipulert, Stipulert.
[2588] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 260.
[2589] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 260.
[2590] Stipulert, Stipulert.
[2591] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 260.
[2592] Stipulert, Stipulert.
[2593] Stipulert, Stipulert.
[2594] Stipulert, Stipulert.
[2595] Stipulert, Stipulert.
[2596] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 549.
[2597] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 585.
[2598] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 585.
[2599] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 298.
[2600] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 585.
[2601] Stipulert, Stipulert.
[2602] han er etter dette borte fra skattelistene.
[2603] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 41.
[2604] Stipulert, Stipulert.
[2605] Stipulert, Stipulert.
[2606] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 41.
[2607] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 41.
[2608] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 8.
[2609] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 41.
[2610] Stipulert, Stipulert.
[2611] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 482.
[2612] Stipulert, Stipulert.
[2613] Stipulert, Stipulert.
[2614] Stipulert, Stipulert.
[2615] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2616] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 249.
[2617] Stipulert, Stipulert.
[2618] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 249.
[2619] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2620] Stipulert, Stipulert.
[2621] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 249.
[2622] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 249.
[2623] Stipulert, Stipulert.
[2624] Flesbergboka bind 5 av Sigurd Vinger Utgitt
1997, side 194.
[2625] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2626] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2627] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2628] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2629] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2630] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2631] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2632] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2633] Stipulert, Stipulert.
[2634] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 249.
[2635] Stipulert, Stipulert.
[2636] Året før skifte.
[2637] Flesbergboka bind 1 av Sigurd Vinger Utgitt
1989, side 297.
[2638] Stipulert, Stipulert.
[2639] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 159.
[2640] Stipulert, Stipulert.
[2641] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 20.
[2642] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 20.
[2643] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 20.
[2644] Stipulert, Stipulert.
[2645] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2646] Stipulert, Stipulert.
[2647] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2648] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2649] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2650] Stipulert, Stipulert.
[2651] Stipulert, Stipulert.
[2652] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 336.
[2653] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 336.
[2654] Stipulert, Stipulert.
[2655] Flesbergboka bind 6 av Sigurd Vinger Utgitt
2001, side 77.
[2656] Stipulert, Stipulert.
[2657] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2658] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2659] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 515.
[2660] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 515.
[2661] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 515.
[2662] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 516.
[2663] Stipulert, Stipulert.
[2664] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 516.
[2665] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2666] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 516.
[2667] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 517.
[2668] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 517.
[2669] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 517.
[2670] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 517.
[2671] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 517.
[2672] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 517.
[2673] Stipulert, Stipulert.
[2674] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 483.
[2675] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2676] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 482.
[2677] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 484.
[2678] Stipulert, Stipulert.
[2679] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2680] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2681] Stipulert, Stipulert.
[2682] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 109.
[2683] Stipulert, Stipulert.
[2684] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2685] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2686] Stipulert, Stipulert.
[2687] Skifte etter han.
[2688] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2689] Stipulert, Stipulert.
[2690] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 110.
[2691] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 109.
[2692] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 109.
[2693] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 109.
[2694] Slektsbok for etterkommerer etter Anne
Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt av Gunlaug
Aasetre).
[2695] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2696] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2697] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2698] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2699] Stipulert,
Stipulert.
[2700] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2701] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2702] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2703] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2704] Simon Ellefsen:
Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2705] Jan
Christensen's aner på "Skien Genealogiske side" på internett.
[2706] Stipulert,
Stipulert.
[2707] Flesbergboka
bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt 1995, side 514.
[2708] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2709] Web debatt
"Solumslekt" september 2003.
[2710] Web debatt
"Solumslekt" september 2003.
[2711] Bygdebok for
Sauherad gårds og ættesoge bind 4, 103.
[2712] Jan
Christensen's aner på "Skien Genealogiske side" på internett.
[2713] Stipulert, Stipulert.
[2714] Stipulert, Stipulert.
[2715] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2716] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 181.
[2717] Stipulert, Stipulert.
[2718] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 482.
[2719] Stipulert, Stipulert.
[2720] Stipulert, Stipulert.
[2721] Stipulert, Stipulert.
[2722] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 482.
[2723] Stipulert, Stipulert.
[2724] Stipulert, Stipulert.
[2725] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2726] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 249.
[2727] Stipulert, Stipulert.
[2728] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 249.
[2729] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2730] Stipulert, Stipulert.
[2731] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 336.
[2732] Stipulert, Stipulert.
[2733] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 336.
[2734] Flesbergboka bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt
2004, side 336.
[2735] Stipulert, Stipulert.
[2736] Stipulert, Stipulert.
[2737] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 515.
[2738] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 514.
[2739] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 515.
[2740] Flesbergboka bind 2 av Sigurd Vinger Utgitt
1990, side 515.
[2741] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt 1995,
side 515.
[2742] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 516.
[2743] Stipulert, Stipulert.
[2744] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2745] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 250.
[2746] Flesbergboka bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt
1995, side 516.
[2747] Slektsbok for etterkommerer etter Anne
Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt av Gunlaug
Aasetre).
[2748] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt
av Gunlaug Aasetre).
[2749] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2750] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2751] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2752] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2753] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2754] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2755] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2756] Jan
Christensen's aner på "Skien Genealogiske side" på internett.
[2757] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2758] Simon Ellefsen:
Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2759] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2760] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2761] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2762] Jan
Christensen's aner på "Skien Genealogiske side" på internett.
[2763] Jan
Christensen's aner på "Skien Genealogiske side" på internett.
[2764] Stipulert,
Stipulert.
[2765] Flesbergboka
bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt 1995, side 491.
[2766] Flesbergboka
bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt 1995, side 492.
[2767] Stipulert, Stipulert.
[2768] Stipulert,
Stipulert.
[2769] Stipulert,
Stipulert.
[2770] Flesbergboka
bind 7 av Sigurd Vinger Utgitt 2004, side 336.
[2771] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2772] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2773] Jan
Christensen's aner på "Skien Genealogiske side" på internett.
[2774] Jan
Christensen's aner på "Skien Genealogiske side" på internett.
[2775] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2776] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 607.
[2777] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2778] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2779] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2780] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2781] Jan
Christensen's aner på "Skien Genealogiske side" på internett.
[2782] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2783] Simon
Ellefsen: Holch i Tønsberg 2001 på tnternett.
[2784] Stipulert,
Stipulert.
[2785] Stipulert,
Stipulert.
[2786] Flesbergboka
bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt 1995, side 491.
[2787] Flesbergboka
bind 4 av Sigurd Vinger Utgitt 1995, side 490.
[2788] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2789] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2790] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2791] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 607.
[2792] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2793] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2794] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2795] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 607.
[2796] Slektsbok for etterkommerer
etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt av
Gunlaug Aasetre).
[2797] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 606.
[2798] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 606.
[2799] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2800] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2801] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2802] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2803] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2804] Nessekongen i
Drangedal En slektskrønike samlet av Rein B Bergersen Oslo 1993.
[2805] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2806] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2807] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2808] Nessekongen i
Drangedal En slektskrønike samlet av Rein B Bergersen Oslo 1993.
[2809] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2810] Ætt og annet
Grenland Ættehistorielag Jubileumsbok, side 41.
[2811] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2812] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2813] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 606.
[2814] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 606.
[2815] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2816] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2817] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2818] Ætt og annet
Grenland Ættehistorielag Jubileumsbok, side 41.
[2819] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 606.
[2820] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 606.
[2821] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2822] Nessekongen i
Drangedal En slektskrønike samlet av Rein B Bergersen Oslo 1993.
[2823] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2824] Ætt og annet
Grenland Ættehistorielag Jubileumsbok, side 41.
[2825] Informasjon
gitt av Torbjørn Aasetre.
[2826] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2827] Slektsbok for etterkommerer
etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum (Lånt av
Gunlaug Aasetre).
[2828] Nessekongen i
Drangedal En slektskrønike samlet av Rein B Bergersen Oslo 1993.
[2829] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2830] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2831] Bygdebok for Sauherad gårds og ættesoge bind
2, 606.
[2832] Ætt og annet Grenland
Ættehistorielag Jubileumsbok, side 42.
[2833] Informasjon
gitt av Torbjørn Aasetre.
[2834] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2835] Nessekongen i
Drangedal En slektskrønike samlet av Rein B Bergersen Oslo 1993.
[2836] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2837] Nessekongen i
Drangedal En slektskrønike samlet av Rein B Bergersen Oslo 1993.
[2838] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).
[2839] Ætt og annet
Grenland Ættehistorielag Jubileumsbok, side 41.
[2840] Nessekongen i
Drangedal En slektskrønike samlet av Rein B Bergersen Oslo 1993.
[2841] Nessekongen i
Drangedal En slektskrønike samlet av Rein B Bergersen Oslo 1993.
[2842] Nessekongen i
Drangedal En slektskrønike samlet av Rein B Bergersen Oslo 1993.
[2843] Slektsbok for
etterkommerer etter Anne Isaksdatter og Peder Hansen Meen av Per Sverre Øverum
(Lånt av Gunlaug Aasetre).