| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| EIDANGER BYGDEBOK |


 

 

Prestegården Gnr.43

 

Prestegården ligger ca 250 meter inn for bunnen av Eidangerfjorden. Gården ligger på en liten høyde vest for Bjørkedalsbekken. Den gamle betegnelsen for prestegården var Adelheim.

 

 

Litt fakta om Prestegården

 

 

De tidlige manntallene på Prestegården:

 

I biskop Eysteins jordbok av 1398 nevnes ”Adalæidangr”. 12 øresbol i den vestre gården lå til Eidanger prestebol.

 

Etter den gamle prestegården ”Mor”, skal Adelheim ha blitt tatt i bruk som prestegård i 1521. Den gamle gården skal ha blitt brent.

 

Fra Diplomatarium Norvegicum (b.IX s.464 Dato: 3 April 1521. Sted: Adelheim):

Sammendrag:
To Lagrettemænd i Eidanger kundgjöre, at Svogerne Thorleif Erlingssön og
Stigande Jonssön oplod Hr. Eskil Ingemarssön, Sogneprest i Eidanger, paa
Prestebolets Vegne 3 Huders aarlige Skyld i Adelheim i Eidanger mod 2
Huders Skyld i vestre Aas og 1 Huds Skyld i söndre Graver sammesteds.

Prestegården”Alheim” ble i 1575 nevnt i Povel Huitfeldts stiftsbok. Gården ga årlig i leding til Bratsberg ½ pund smør og 1 bismerpund mel. Ødeuoldt eller Øval med en skyld på 2 huder og 3 skinn ble brukt under prestegården ga 6 merker smør og ½ bismerpund mel i leding til Bratsberg. Det nevnes også, blant godset som lå til prestebolet, ”Prestegaardenn thend gamble” med en skyld på 3 huder og bygsel.

Matrikulen av 1665 nevner prestgaarden ”Addellhiemb”med underliggende Øewold och Gamble Prestegaard”. Dette var gods for 3 schippund. I hud var gården lå til Eidanger kirke med en skyld på 1 hud som presten måtte betale til kirken.

 

 

Prestene i Eidanger

(Kilde: Arnt Schøning 1929, Hals: Eidanger historie bind 1 1968, Schilbred: Brevik gjennom tidene bind 1, egne funn i kildene)

 

 

Katolske prester:

 

Jon Keituulsson 1385

Omkring 1400 ble Eidanger og Slemdal slått sammen til et prestegjeld

 

Sira Sefverin Christmansson 1439

Gutorm Pallnessønn 1480

 

Eskil Ingemarssøn var prest i Eidanger i 1521. Han flyttet til Adelheim, etter et makeskifte, i 1521 (Se fra Diplomatarium Norvegicum over her). Han kan ha vært den siste katolske prest i Eidanger (Det lutherske reformasjonen var jo i 1536).

 

 

Lutherske prester på 1500 tallet:

 

Kristofer Nilsen 1575

 

Hr. Anders før 1589

 

Peder Hansen 1587-1623

Da biskop Jens Nilssøn var på visitasmøte i Skien i 1596 var det sognepresten i Eidanger Peder Hansen som fulgte han over Oklungen. Han drev også næring. Han drev sagbruk og eksporterte tømmer og trelast.

 

På 1600 tallet:

Jens Thomassen 1623-1640

Han lå i strid med flere gården angående prestebolets eiendomsgrenser. Som gammel flyttet han til Slemdal, men synes ikke det var et passende navn på bygda og kaldte det ”Godedal”. Han hadde trolig gode dager der.

 

 

Fam.1

 

Jon Lauritsen Theiste 1640-1670

 

Familieark

 

 

Fam.2

 

Jens Knudsen Hals 1670-1674

 

Familieark

 

 

Fam.3

 

Peder Pedersen Juel 1675-ca1684

 

Familieark

 

 

Fam.4

 

Halvor Nilsen Gjerpen 1685-1712

 

Familieark

 

 

Fam.5

 

Christen Torgersen Finde (Findøe) 1712-1719

 

Familieark

 

 

Fam.6

 

Fredrik Mejer 1719-1751

 

Familieark

 

 

Fam.7

 

Jørgen Herman Monrad 1751-1763

 

Familieark

 

 

Fam.8

 

Herman Ruge 1763-1764

 

Familieark

 

 

Fam.9

 

Jacob Nissen Mechlenborg 1765-1799

 

Familieark

 

 

Fam.10

 

Jonas Rein 1800-1808

 

Familieark

 

 

Fam.11

 

Erik Johan Steenbuch 1806 1846

 

Familieark

 

 

 

 

Plasser under Prestegården

Det var mange plasser under Prestegården på 1770 tallet og tidlig 1800 på tallet. De fleste plassene ble senere solgt til selveiere.

 

 

Øvald ble tidlig nevnt under Prestegården. I 1725 nevnes følgende husmannsplasser under Prestegården: Stusrød, Kåsa, Smekkerød, Vaateklev, Årholt.

 

I 1762 nevnes 4 nye plasser: Aasen, Ulverød, Stusrød og Døvik.

 

I 1782 nevnes 3 nye plasser: Terpe, Presteseter og Thomas Plads.

 

I en tinglysning i 1779 pant i løsøre på plassen Rønningen u/Prestegården. Den som pantsatte dette her Erich Tommasen. Det var nok denne plassen som nevnes som Thomas Plads i 1801 etter Erich sin far.

 

Døvik var eid av Eidanger Prestebol og nevnes derfor under Prestegården i 1762. I boken her er den ført som egen gård.

 

Plassen Terpe ble nevnt bare en kort periode. Det første sporet er konfirmasjonen til Cornelius Olsen i 1777. Han ble konfirmert bosatt på Terpe. Han var en uekte sønn født på Døvik av moren Margrethe Simonsdatter f. ca 1725. Hun var igjen datter av Simon Svendsen Bassebo f. 1699 og Eli Pedersdatter f. ca 1699. De ble til slutt bosatt under Prestegården og Simon Svendsen døde på Prestetangen u/Prestegården i 1770. Hans kone Eli Pedersdatter nevnes som enke bosatt på Terpe i 1782. Hun gravlegges bosatt på Terpe i 1785. Datteren til Simon og Eli, Margrete som fikk dette uekte barnet i 1777, døde i 1783 bosatt på Prestetangen. Den uekte sønnen hennes, Cornelius Olsen f. 1777, giftet seg i 1783 med Johanna Maria Olsdatter f. ca 1760 fra Rød u/Tveten. De hadde i 1782 døpt et uekte barn og da var Cornelius bosatt på Terpe. I 1783 finner vi Cornelius sin kone, Johanna Maria, som fadder bosatt på Terpe. Plassen Prestetangen ble ikke nevnt i 1782 så Terpe kan ha vært et annet navn på Prestetangen? Prestetangen ble som vi ser over her nevnt i 1779 og i 1783. Jeg plasserer denne familien under Prestetangen der de også nevnes. Den siste gangen jeg har funnet Terpen nevnt i 1803. Da ble Jacob Andersen Terpen på 20 uker gravlagt. Han foreldre var Anders Jacobsen og Anne Jacobsdatter Søndre Lunde. Moren døde da Jacob ble født. Morens hadde flere slektningen som bodde under Prestegården. Han far, Anders Jacobsen, giftet seg 3. gang 11.10.1803 bosatt på Terpen. Dager etter ble han brukt som trolover 20.10.1803 bosatt på Prestetangen. Dette styrker da teorien om at Prestetangen var det samme som Terpe(n).

 

 

Da står vi igjen med plassene: 1. Øvald, 2. Kåsa, 3. Smekkerød, 4. Vaateklev, 5. Årholt, 6. Åsen (Øvaldåsen), 7. Ulverød, 8. Stusrød, 9. Presteseter, 10. Rønningen og 11. Prestetangen.

 

 

 

De forskjellige plassene:

 

1. Øvald

 

2. Kåsa

 

3. Smekkerød

 

4. Våteklev

 

5. Årholt

 

6. Åsen (Øvaldåsen)

 

7. Ulverød

 

8. Stusrød

 

9. Presteseter

 

10. Rønningen

 

11. Prestetangen (Terpe)