| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
Prestegården Gnr.43
Prestegården ligger ca
250 meter inn for bunnen av Eidangerfjorden. Gården ligger på en liten høyde
vest for Bjørkedalsbekken. Den gamle betegnelsen for prestegården var Adelheim.
Litt fakta om Prestegården
De tidlige manntallene på Prestegården:
I biskop Eysteins jordbok av 1398 nevnes ”Adalæidangr”. 12 øresbol
i den vestre gården lå til Eidanger prestebol.
Etter den gamle prestegården ”Mor”, skal Adelheim ha blitt tatt i bruk
som prestegård i 1521. Den gamle gården skal ha blitt brent.
Fra Diplomatarium Norvegicum (b.IX s.464 Dato: 3 April 1521. Sted: Adelheim):
Sammendrag:
To Lagrettemænd i Eidanger kundgjöre, at Svogerne Thorleif Erlingssön og
Stigande Jonssön oplod Hr. Eskil Ingemarssön, Sogneprest i Eidanger,
paa
Prestebolets Vegne 3 Huders aarlige Skyld i Adelheim i Eidanger mod 2
Huders Skyld i vestre Aas og 1
Huds Skyld i söndre Graver
sammesteds.
Prestegården”Alheim” ble i 1575
nevnt i Povel Huitfeldts stiftsbok. Gården ga årlig i leding til Bratsberg ½
pund smør og 1 bismerpund mel. Ødeuoldt eller Øval med en skyld på 2 huder og 3
skinn ble brukt under prestegården ga 6 merker smør og ½ bismerpund mel i
leding til Bratsberg. Det nevnes også, blant godset som lå til prestebolet, ”Prestegaardenn
thend gamble” med en skyld på 3 huder og bygsel.
Matrikulen av 1665 nevner
prestgaarden ”Addellhiemb”med underliggende Øewold och Gamble Prestegaard”. Dette
var gods for 3 schippund. I hud var gården lå til Eidanger kirke med en skyld
på 1 hud som presten måtte betale til kirken.
Prestene i
Eidanger
(Kilde: Arnt Schøning 1929, Hals: Eidanger historie
bind 1 1968, Schilbred: Brevik gjennom tidene bind 1, egne funn i kildene)
Katolske prester:
Jon
Keituulsson 1385
Omkring 1400 ble Eidanger og Slemdal slått sammen
til et prestegjeld
Sira Sefverin Christmansson 1439
Gutorm
Pallnessønn 1480
Eskil Ingemarssøn var prest i Eidanger i 1521. Han flyttet til Adelheim, etter et makeskifte, i 1521 (Se fra Diplomatarium Norvegicum over her). Han kan ha vært den siste katolske prest i Eidanger (Det lutherske reformasjonen var jo i 1536).
Lutherske prester på
1500 tallet:
Kristofer Nilsen 1575
Hr. Anders før 1589
Peder Hansen 1587-1623
Da biskop Jens Nilssøn
var på visitasmøte i Skien i 1596 var det sognepresten i Eidanger Peder Hansen
som fulgte han over Oklungen. Han drev også næring. Han drev sagbruk og
eksporterte tømmer og trelast.
På 1600 tallet:
Jens Thomassen 1623-1640
Han lå i strid med flere
gården angående prestebolets eiendomsgrenser. Som gammel flyttet han til
Slemdal, men synes ikke det var et passende navn på bygda og kalte det ”Godedal”.
Han hadde trolig gode dager der.
Fam.1
Jon Lauritsen Theiste 1640-1670
Fam.2
Jens Knudsen Hals 1670-1674
Fam.3
Peder Pedersen Juel 1675-ca1684
Fam.4
Halvor Nilsen Gjerpen 1685-1712
Fam.5
Christen Torgersen Finde (Findøe) 1712-1719
Fam.6
Fredrik Mejer 1719-1751
Fam.7
Jørgen Herman Monrad
1751-1763
Fam.8
Herman Ruge 1763-1764
Fam.9
Jacob Nissen Mechlenborg 1765-1799
Fam.10
Jonas Rein 1800-1808
Fam.11
Erik Johan Steenbuch 1806-1846
Nevnt her i 1795
Det døde ei Elisabeth Møller f. ca 1732 her på Prestegården i 1795, 63 år gammel. Hun nevnes som joomfru så hun var ugift. Hun kom fra Osebakken.
Plasser under Prestegården
Det var mange plasser under
Prestegården på 1770 tallet og tidlig 1800 på tallet. De fleste plassene ble
senere solgt til selveiere.
Øvald ble tidlig nevnt under Prestegården. I 1725 nevnes følgende
husmannsplasser under Prestegården: Stusrød, Kåsa, Smekkerød,
Vaateklev, Årholt.
I 1762 nevnes 4 nye
plasser: Aasen, Ulverød, Stusrød og Døvik.
I 1782 nevnes 3 nye
plasser: Terpe, Presteseter og Thomas Plads.
I en tinglysning i 1779
pant i løsøre på plassen Rønningen u/Prestegården. Den som pantsatte
dette her Erich Tommasen. Det var nok denne plassen som nevnes som Thomas Plads
i 1801 etter Erich sin far.
Døvik var eid av Eidanger Prestebol og nevnes derfor under Prestegården i 1762.
I boken her er den ført som egen gård.
Plassen Terpe ble
nevnt bare en kort periode. Det første sporet er konfirmasjonen til Cornelius
Olsen i 1777. Han ble konfirmert bosatt på Terpe. Han var en
uekte sønn født på Døvik av moren Margrethe Simonsdatter f. ca 1725. Hun var
igjen datter av Simon Svendsen Bassebo f. 1699 og Eli Pedersdatter f. ca 1699.
De ble til slutt bosatt under Prestegården og Simon Svendsen døde på
Prestetangen u/Prestegården i 1770. Hans kone Eli Pedersdatter nevnes som enke
bosatt på Terpe i 1782. Hun gravlegges bosatt på Terpe i 1785.
Datteren til Simon og Eli, Margrete som fikk dette uekte barnet i 1777, døde i
1783 bosatt på Prestetangen. Den uekte sønnen hennes, Cornelius Olsen f. 1777,
giftet seg i 1783 med Johanna Maria Olsdatter f. ca 1760 fra Rød u/Tveten. De
hadde i 1782 døpt et uekte barn og da var Cornelius bosatt på Terpe.
I 1783 finner vi Cornelius sin kone, Johanna Maria, som fadder bosatt på
Terpe. Plassen Prestetangen ble ikke nevnt i 1782, så Terpe kan ha vært
et annet navn på Prestetangen? Prestetangen ble som vi ser over her nevnt i
1779 og i 1783. Jeg plasserer denne familien under Prestetangen, der de også
nevnes. Den siste gangen jeg har funnet Terpen nevnt i 1803. Da ble
Jacob Andersen Terpen på 20 uker gravlagt. Hans foreldre var Anders Jacobsen og
Anne Jacobsdatter Søndre Lunde. Moren døde da Jacob ble født. Morens hadde
flere slektningen som bodde under Prestegården. Hans far, Anders Jacobsen,
giftet seg 3. gang 11.10.1803 bosatt på Terpen. Dager etter ble han brukt som
trolover 20.10.1803 bosatt på Prestetangen. Dette styrker da teorien om at
Prestetangen var det samme som Terpe(n).
Da står vi igjen med
plassene: 1. Øvald, 2. Kåsa, 3. Smekkerød, 4. Vaateklev, 5. Årholt, 6. Åsen
(Øvaldåsen), 7. Ulverød, 8. Stusrød, 9. Presteseter, 10. Rønningen og 11.
Prestetangen.
De forskjellige
plassene:
1. Øvald
2. Kåsa
3. Smekkerød
4. Våteklev
5. Årholt
7. Ulverød
8. Stusrød
9. Presteseter
10. Rønningen