| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I
| KJØRHOLT |
Kjeld
Kjørholt f. omkring
1560 og Gunhild Kjørholt f. omkring
1570 sin familie.
Kjeld Kjørholt, f. omkring 1560.[1]
I den alm. skatten i 1611 nevnes blant odelsbønder Gunnild ”Kiøroldtz” med 6 huder i Kjørholt og ½ hud i Torstvet i Hedrum.
Blant den som betalte skatt til saltverket i 1613-14 nevnes "Kield Kierholldblant de som bodde på fullgårder.
I jordboken fra 1615 nevnes under leilendingers odelsgods i Eidanger at "Kierolld schyller till Guhdild Kierold med hendis VII børn 6 huder". Dette var nok sikkert enken etter Kjeld. Hun nevnes som "Gunnild Kiøroldtz" med 6 huder i Kjørholt og ½ hud i Torstvet i Hedrum.
Selv om det kan virke som om Gunnild nevnes før Kjeld i 1613 så tror jeg dette er enken etter han. Det er ikke uvanlig at noen henger igjen i skattelistene etter at de var døde og det kan var trolig grunnen til at Kjeld nevnes under saltverkskatten i 1613-14.
Sønnen Arne eide i 1650, 2 huder i gården sammen med andre arvinger. Han og hans arvinger nevnes også som eiere av Tortvet i Hedrum som moren eide i 1615.
6 av disse 7 barna fra jordboken i 1615 var nok disse 6 jeg nevner under her. Vi finner eierparter i Kjørholt igjen hos fem av dem. Rolf Kjeldsen nevnes ikke med eierparter i Kjørholt, men han var nok den Rolf som nevnes på Kjørholt i 1619-20 etter sin mor. Han har trolig solgt eller makeskiftet bort dette jordgodsen. Han satt fra 1624 med pantegods i Lunde i Eidanger.
Han giftet seg med Gunhild Kjørholt, født omkring 1570.1
Gunhild:
Hun var enke etter Kjeld Kjørholt.
I. Christopher Kjeldsen, f. ca 1586,[2] d. ca 1675 på Skavråker i Eidanger.1
Han var nok en av de barna til Gunhild Kjørholt som nevnes i 1614. Han har da arvet en del av hennes del i Kjørholt.
Christopher Skavråker nevnes som rundt 1650 nevnes som eier av 2 huder i Kjørholt og som en av arvingene i 1650.
Han nevnes på Skavråker fra 1630 tallet til 1672.
En Christopher var ifølge Schilbred nevnt på Skavråker i 1630 årene.
"Christopffer Schaurager" nevnes også i rostjenesteskatten i 1645. Han stod da også som eier av 2 huder i Kjørholt.
Under koppskatten i 1645 nevnes Christopher på Skavråker med kvinne og en tjenestegutt.
Christopher ble også oppført som bruker på Skavråker under femdalerskatten i 1650. Han brukte 4 huder (hele) gården.
Han nevnes som eier og en av arvingene på Kjørholt i 1650.
Skattemanntallet i 1650 nevnte de 6 hudene som Arne eide med sine arvinger fordelt slik: Arne selv hadde 2 huder, Christoffer Skavråker 2 huder, Anne Berg 8 skind, Mari Tveten 8 skind og Gunhild Ørestvet 8 skind. Dette var nok da odelsgods for Arne Kjørholt eide også det før nevnte pantegodset på 1 hud og 4 skind.
Under odelskatten i 1655 nevnes Christopher Skaveråker som eier av 4 ½ hud og 2 skinn i Kjørholt.
I skattemanntallet i 1655 ble det opplyst at Skavråker var utlagt til skrivergård. Det var sorenskriveren fra Bamble som nå brukte hele gården. Kongen stod som eier.
I landkommisjonens opplysninger fra 1661 finner vi at sorenskriveren i Bamble, Herman Thommasen, "lod bruge" gården Skaveråker som Kongen eide.
Det virker som om den før nevnte Christopher ikke hadde flyttet fra gården. I sogneprestens manntall fra 1664 finner vi Christopher 64 aar som bruker og Alf Alfsen 17 aar som tjenestegutt. Dette var nok den samme Christopher som ble nevnt på gården tidligere.
I sogneprestens manntall fra 1664 finner vi Skaveråker med en skyld på 4 huder. Christopher Kieldsen 80 aar var bruker. Soldaten Tore Michelsen 30 aar var bosatt på gården og Erich Andersen 26 aar ble oppført som husmann.
Gårds-manntallet i 1672 oppførte fortsatt Christopher som bruker av hele gården.
Mulig barn:
A. Gunhild Christophersdatter, født omkring 1630, død ca 1696 i Brevik.
Hennes mann eide i fra 1680 8 skinn i gården Kjørholt i Eidanger. Dette var trolig gods fra hans kone, så hun var trolig datter av Christopher Kjeldsen Skavråker.
(1) Hun giftet seg med Nils Haftorsen, født omkring 1630, død før 1695.
(2)
Hun giftet seg med Karsten Tygesen,
født omkring 1630.1
II. Anne Kjeldsdatter, f. omkring 1590,1 d. ca 1650 på Berg i Eidanger.1
Hun var nok en av de barna til Gunhild Kjørholt som nevnes i 1614. Hun har da arvet en del av hennes del i Kjørholt.
Denne Anne Berg nevnes som eier av 8 skind i Kjørholt i 1650. Hun stod også som arving i 1650. Hun bodde på denne tiden på Berg med sin sønn Tor Jørgensen. Anne hadde da trolig vært gift med den Jørgen som nevnes på Berg frem til ca 1640.
Hun giftet seg med Jørgen Berg, f. omkring 1580,1 d. omkring 1630 på Berg i Eidanger.1
Jørgen:
Jørgen nevnes på Berg fra 1603 til 1619-20.
I Peder Jensens regnskapet for saltverket på Langøya i 1603, finner vi at Jørgen Berg leverte tømmer.
Jørgen nevnes som leilending på Berg i skattemanntallet av 1611. Han nevnes der frem til ca 1640. Som brukere av en sag på Berg nevnes Rasmus Lerstang og Jørgen Berg i 1619-20.
Barn:
Tor Jørgensen f. omkring 1620
Tor:
Han nevnes på Berg rundt 1650 men sin mor.
Tor Jørgensen betalte i 1644-45 førstebygsel av 1 ½ hud i Berg som hans mor opplot han. Moren, Anne, stod i rosstjenesteskatten som eier av 8 skinn i Kjørholt og 2 skinn i Hvalen. I femdalerskatten av 1650 oppføres enken Anne med sin sønn Tor på Berg.
III. Gunhild Kjeldsdatter, f. omkring 1590.1
Hun var nok en av de barna til Gunhild Kjørholt som nevnes i 1614. Hun har da arvet en del av hennes del i Kjørholt.
Gunhild Ørstvedt eide 8 skind i 1650 og nevnes blant arvingene. Dette var trolig en datter av Kjeld Kjørholt. Hun var da trolig gift og bosatt på Ørstvet. Hun nevnes på Ørstvet i 1645 sammen med en Kjeld, som da ut fra navnet og dette at de brukte gården sammen, kan ha vært hennes sønn.
I rosstjenesteskatten i 1645 nevnes "Kield Øristued" som eier av 1 ½ skinn i Labbelot og "Gunild Ørristued" som eier av 8 skinn i Kjørholt.
IV. Rolf Kjeldsen, født omkring 1590,1 død ca 1655 på Nordre Lunde i Eidanger.[3]
Han var nok en av de barna til Gunhild Kjørholt som nevnes i 1614. Han har da arvet en del av hennes del i Kjørholt, men denne delen har han trolig solgt (til de andre arvingene?) eller makeskiftet bort.
Han giftet seg med3 Ingeborg Lunde, født rundt 1600,1 død ca 1676 på Nordre Lunde i Eidanger.3
V. Arne Kjeldsen, f. ca 1600,[4],1 d. ca 1672 på Kjørholt i Eidanger.[5]
Han var nok en av de barna til Gunhild Kjørholt som nevnes i 1614. Hun har da arvet en del av hennes del i Kjørholt.
VI. Maren Kjeldsdatter, født omkring 1600,1 død før 1655 på Nordre Tveten i Eidanger.
Han var nok en av de barna til Gunhild Kjørholt som nevnes i 1614. Hun har da arvet en del av hennes del i Kjørholt.
Hun var enke etter Tollef Tveten. Han eide blant annet en del i Kjørholt. Eierdelen i Kjørholt hadde Maren fra sin mor og var en av de 6 barn til Gunhild Kjørholt som nevnes i 1615.
Under femdalerskatten av 1650 nevnes Marrj Thueten som eier av 8 skinn i Kjørholt. På Tveten Nordre var brukerne ”Effuenn Houen och Enchenn Marrete. De brukte 6 ½ huder i gården. Eierne var Stoe Lerstang med 3 huder med bygselsrett, Rasmus Lerstang med ½ hud, Maren Tveten med 6 skinn, Amund ”Sølle” med 7 skinn, Gjerpen prosti med 1 hud og Eidanger kirke med ½ hud. I odelskatten av 1655 stod fortsatt Maren Tveten som eier av 8 skinn i gården Kjørholt.
Hun giftet seg med Tollef Tveten, født omkring 1590, død før 1650 på Nordre Tveten i Eidanger.
Tollef:
Tollef nevnes på Tveten Nordre. Under rosstjenesteskatten av 1645 stod Rasmus Lerstang som eier av ½ hud i Tveten og Stoe Lerstang som eier av 3 huder. Videre finner vi Thollef Tveten på Nordre Tveten. Han stod som eier av 9 skinn i gården, 8 skinn i Kjørholt, 2 skinn i Fløtterød, eierdel i "Løffue" i Tjølling sogn og eier del i ”Meel”. Rasmus Tveten stod som eier av en eierdel i "Føffue" og en eierdel i ”Meell”.
Denne eierdelen i Kjørholt var fra hans kone.