| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

| EIDANGER BYGDEBOK |     


 

 

Heistad Gnr.69

 

Heistad-gårdene ligger på Eidanger-halvøya nesten 1 kilometer inn fra Eidangerfjorden. Nabogårder er Bakke og Skaveråker.

 

Landskyld (1664)

Skyld 10 huder

 

 

Litt fakta om gården Heistad

 

Heistad ble rundt 1610 delt i to like store bruk. Hver del hadde da en skyld på 5 huder. Gården var delt i to frem til 1738 og var nå en gård frem til ca 1803 da den igjen ble delt i to bruk. En del med skyld 6 huder 6 skinn og en med skylden 3 huder 6 skinn.

 

 

De tidlige manntallene på Heistad:

 

Vi finner i biskop Eysteins jordbok fra 1398 bispestolen i Oslo som eier av en ”halv fjerde markebol i Heidinstadum” og ” 12 øresbol i Heidinstad rudi”. Dette jordgodset var gitt av hustru Ingeborg Thiostolfsdatter og Eilif som var hennes sønn, for Thorvald Kaara og seg selv.

 

I gjengjerdsmanntallet fra 1529 ble ”Kiell paa Heistad” nevnt.

 

Blant trelasteksportører i skiensfjorden i 1585-86 nevnes ”Allff Heistad” som en ganske stor ekportør. ”Allff Heistad” nevnes også på samme tiden i en oversikt over dem som leverte trelasst til Kongens behov. Alf Heistad var også en av dem som skrev under fullmakten til Kongeghyllingen i 1591. Hans segl viser at han hadde navnet ”Alf Gesstssøn”.

 

Halvor Heistad ble nevnt som en av leilendingene i Eidanger i 1611.

 

I oversikten over dem som betalte saltverk-skatt 1613-14 nevnes ”Joenn Heistad”.

 

I listen over leilendinger i Eidanger i 1619-20 ble ”Halduor Heistad” oppført.

 

Ifølge Schilbred finner vi at Søren Jensen fra Brevik i 1625-26 betalte førstetake av 5 huder i Heistad. (Søren Jensen var far til den kjente Curt Adeler). Det stod at dette var halve gården. En Halvor brukte den andre delen. Denne Halvor svarte ifølge Schilbred i 1624-25, 3 daler i sakefallspenger da han hadde skåret Iver Lunde i armen med kniven.

 

Ifølge Schilbred så svarte Hans Bjønnes i 1629-30 førstestake av halvparten (5 huder) i Heistad. Det betyr at det dette året kom en ny bruker på gården. Videre nevner Schilbred at Sto Arnesen i 1641-42 betalte førstebygsel for feste av halve Heistad. En Kirsten skal tidligere ha bodd på gården.

 

I koppskatten i 1645 var Sto Heistad oppført med ei tjenestepike. Halvor Heistad ble også nevnt ned kvinne og en sønn.

 

 I 1645 finner vi også at Stoe eide ½ hud i Hofstein i Bamble. Det var også andre fra Eidanger med eierdeler i Hofstein. Anders Stridsklev eide i 1645 det resterende jordgodset i Hofstein og rundt 1650 finner vi Rolf Gunneklev som både eier og bruker på Hofstein.

 

I femdalerskatten i 1650 finner vi at Kongen eide gården Heistad. Det nevnes tre brukere på gården. Det var Stoff, Thormoe og Hans.

 

I odelskatten fra 1655 nevnes Stoe Heistad som eier av ½ hud i Hofstein. (Anders Hofstein eide 3 skinn i Hofstein som han brukte selv.)

 

Skattemanntallet fra 1655 oppga at Kongen fortsatt eide Heistad. Brukere ble oppgitt å være de samme som i 1650, Thormoe, Stoe og Hans. Det nevnes at ”besitterne fører Postueschen” (transporterte postvesken) og dermed betalte halv skatt.

 

Da landkommsijonen opptok sine data i 1661 var Kongen eier og Hans og en enke bruker. De var to husmenn på gården. Den ene av dem stod oppført som krøpling.

 

I fogdens manntall fra 1664 finner vi Hans 30 aar og Thormoe 27 aar som brukere på Heistad.

 

 I sogneprestens manntall fra 1664 finner vi Heistad med en skyld på 10 huder. Det nevnes to brukere. Den ene var Hans Christoffersen 40 aar med sønnen Knud Hansen 13 aar. Den andre var Henning N. 44 aar. Videre nevnes en ”Joen i weyret 60 aar og Erich Eggebakken 80 aar som husmenn/strandsittere.

 

I et kongbrev datert 27.06.1665 nevnes Heistad i forbindelse med et makeskifte. "Kongen overdrar 2 garder som ligger til Gjerpen kirke, nemlig Torstvet i Bø, av skyld 2 huder med bygsel over det hele, og Skøyen i Lunde, av skyld 3 huder med bygsel over det hele, til Mikkel Sum, rådmann i Skien, som i vederlag avstår Heistad i Eidanger, av skyld 10 huder med bygsel over det hele.

 

I matrikulen fra 1665 står det at Heistad ”nu ligger til Geirpen kirche med bøxell”, så kirken har overtatt hele gården.

 

Under gård-manntallet i 1672 var Henning bruker på Heistad. Skien kirke eide gården 10 skinn med bygselsrett. Gården var oppført som stiftsskrivergård som ”dog fører posten”.

 

Skattemanntallet fra 1680 har Tormoe som bruker og Gjerpen kirke som eier.

 

Slik var situasjonen også under rostjenestemanntallet fra 1685.

 

Under kontribusjonsberegningen i 1692 var det heller ingen endring. Gården stod oppført som en postgård.

 

Under rostjenestemanntallet i 1700 var Gjerpen kirke eier av Heistad og Hans, Amund og Tormoe var brukere.

 

I sjølegden fra 1706 ble det nevnt 3 oppsittere på Heistad. Den første var Thormod Stofsen, 74 aar, gift og uten sønner. Han brukte 2 ½ hud. Den andre var Lars Anfindsen, 28 aar, gift og brukte også 2 ½ hud. Lars hadde sønnene Hans Larsen 4 aar og Anders Larsen 1 aar. Den tredje oppsitteren var Hans Nilsen, 38 aar, gift og brukte 5 huder av gården. Han hadde en sønn, Anders Hansen 2 aar.

 

I ekstraskatten (skoskatten) av 1711 finner Thormoed Stodsen med kvinne, Aase Jestsdatter med en dreng og Lars Anfindsen med kvinne og to barn.

 

Matrikulen av 1723 har oppført Gjerpen kirke som eier. Christopher og Sidsel var oppsittere og det var 3 husmenn under gården. Ingen navn ble nevnt på dem.

 

 

 

 

Fam.1

 

Bosatt her fra rundt 1640 til rundt 1660

 

Stoe Arnesen f. omkring 1600 nevnes som bruker på Heistad fra 1640 tallet. Han nevnes der frem til rundt 1660. I 1664 var det sønnen Tormod som nevnes som bruker på Heistad.

 

Barn:

Tormod Stoesen f. ca 1635

 

Familieark

 

 

 

Fam.2

 

Bosatt her fra ca 1660 til 1714 (Aase til 1728)

 

Tormod Stoesen f. ca 1635 var sønn av Stoe Arnesen Heistad. Han var gift med Aase Gjestsdatter f. ca 1664. Hun var ut fra navn og alder trolig datter av Gjest Hansen Nordre Ås. Tormod nevnes som en av to brukere på Heistad fra 1664. Han nevnes der fremover og i 1706 og 1711 var han en av tre brukere. Tormod døde på Heistad i 1714 og Aase døde der i 1728.

 

Familieark

 

 

 

Fam.3

 

Bosatt her fra ca 1700 til ca 1710

 

Hans Nilsen f. ca 1670 var gift to ganger. Han giftet seg 2. gang i 1700 med Anne Olsdatter f. ca 1675 fra Øvre Lunde. Hans nevnes som en av tre brukere på Heistad i 1700 og 1706. Han døde før 1710, for da giftet Anne seg 2. gang med Svend Axelsen Bakke.

 

Hans Nilsen og hans første hustrus barn:

Anne Hansdatter f. ca 1689 d. 1753

Kirsten Hansdatter f. ca 1693 d. 1756

Berthe Hansdatter f. ca 1699

 

Hans Nilsen og Anne Olsdatter:

Anne Svendsdatter f. ca 1710

Sophie Svendsdatter f. ca 1711 d. 1713

Helvig Svendsdatter f. 1713

Sophie Svendsdatter f. ca 1715 d. 1742

Helvig Svendsdatter f. 1716 d. 1734

 

Familieark

 

 

 

Fam.4

 

Bosatt her fra 1702 til 1719 (Sidsel til 1737)

 

Lars Anfindsen f. ca 1675 var sønn av Anfind Andersen Hovholt. Lars giftet seg i 1702 med Sidsel Pedersdatter f. ca 1660. Lars ble bruker på Heistad og i sjølegden fra 1706 nevnes han som en av tre brukere. Lars døde på Heistad i 1719. Enken nevnes etter dette som en av brukerne og døde på Heistad i 1737.

 

Barn:

Hans Larsen f. ca 1702 d. 1737

Anders Larsen f. ca 1705 d. 1757

Gjertrud Larsdatter f. ca 1707 d. 1768

 

Familieark

 

 

 

Fam.5

 

Bosatt her fra ca 1714 til 1738 (Anne til 1753)

 

Christopher Andersen f. ca 1682 kom fra Hovholt da han giftet seg i 1709 med Anne Hansdatter f. ca 1689. Hun var datter av Hans Nilsen Heistad. De døpte den første tiden barn bosatt på Hovholt, men fra 1714 var de bosatt på Heistad. Christopher var der en av brukerne. Først sammen med enken etter Lars Anfindsen, Sidsel Pedersdatter, og siden sammen med hennes sønn Hans Larsen. Christopher døde på Heistad i 1738 og Anne i 1753.

 

Barn:

Anne Christophersdatter f. ca 1710 d. 1771

Gjertrud Christophersdatter f. ca 1712 d. 1774

Anders Christophersen f. 1714

Hans Christophersen f. 1716

Jens Christophersen f. 1718

Jacob Christophersen f. 1719

Abraham Christophersen f. 1721 d. 1766

Isach Christophersen f. 1724 d. 1734

Johannes Christophersen f. 1726 d. 1726

Jon Christophersen f. 1727

Ingebret Christophersen f. 1729 d. 1738

Gunder Christophersen f. 1732 d. 1733

Dorhe Christophersdatter f. 1734 d. 1792

 

Familieark

 

 

 

Fam.6

 

Bosatt her fra 1728 til 1737 (Johanne til 1745)

 

Hans Larsen f. ca 1702 var sønn av Lars Anfindsen Heistad. Hans fikk i 1728 bygselen på Heistad. Han må da han bodd der sammen med sin mor. Hans giftet seg i Brevik i 1731 med Johanne Stoesdatter f. ca 1702 fra Blekebakken u/Heistad. Hans døde på Heistad i 1737 og Johanne giftet seg 2. gang i 1745 med enkemannen Hans Hansen i Brevik.

 

Barn:

Stoe Hansen f. 1732

Lars Hansen f. 1733 d. 1789

Abraham Hansen f. 1736

 

Familieark

 

 

 

Bosatt (bruker) her fra 1737 til 1757

 

Anders Larsen f. ca 1705 var også sønn av Lars Anfindsen Heistad. Han var ungkar og bodde på Heistad hele livet. Han nevnes som enebruker der i 1740 og 1747. Anders døde på Heistad i 1757.

 

Se under hans far

 

 

 

Fam.7

 

Bosatt her fra 1752 til 1778

 

Jacob Larsen f. 1715 kom fra Ås og giftet seg i 1752 med Gjertrud Larsdatter f. ca 1707. Hun var datter av Lars Anfindsen Heistad. De bosatt seg på Heistad og Jacob nevnes i 1762 som enebruker på gården. Gjertrud døde på Heistad i 1768 og Jacob i 1778. De fikk ingen barn.

 

Familieark

 

 

 

Bosatt her i 1766

 

Ole Knudsen Kiil f. ca 1713 døpte barn bosatt på Heistad i 1766.

 

Se Brevik 1762

 

 

 

Bosatt her fra ca 1760 til 1768 (Maren til 1775)

 

Peder Nilsen f. 1707 og Maren Olsdatter f. 1713 kom fra Solum til Versvik u/Ørstvedt. De bodde på Versvik frem til 1758 og kom til Heistad før 1762. Peder døde på Heistad i 1768 og Maren i 1775.

 

Se Ørstvedt

 

 

 

Fam.8

 

Bosatt her fra 1768 til 1773

 

Peder Jensen f. 1736 var fra Vebakke u/Klyve vestre i Solum. Peder giftet seg i Vestre Porsgrunn i 1768 med Anne Hansdatter f. 1739 fra Nordre Ås i Eidanger. De ble bosatt på Heistad og døpte barn der til 1773. De ble ikke nevnt der i 1774, så de flyttet nok til Brevik før det. Peder døde på Åsen i Brevik i 1781. Anne døde i Brevik i 1792

 

Barn:

Anne Pedersdatter f. 1769 d. 1769

Jens Pedersen f. 1771 d. 1793

Maren Pedersdatter f. 1773 d. 1786

 

Familieark

 

 

 

Fam.9

 

Bruker her fra 1773 til ca 1790

 

Ole Pedersen f. 1748 fra Øya i Kilebygda kom til Heistad med sine foreldre (Peder Nilsen Ørstvedt nevnt ovenfor) før 1762. Han ble konfirmert bosatt på Heistad og hans far døde der i 1781. Han mor døde på Heistad i 1775, så Ole har nok bodd der videre sammen med henne. Han bodde også på Heistad da han giftet seg i 1778. Han giftet seg da med Inger Hansdatter f. 1751 fra Nordre Ås. I 1782 var Ole enebruker på Heistad og de døpte barn der frem til 1789. De har før 1801 flyttet for da nevnes Ole som huseier i Brevik og bosatt der.

 

Barn:

Maren Olsdatter f. 1778

Lars Olsen f. 1779

Peder Olsen f. 1782 d. 1783

Kirsti Olsdatter f. 1784 d. 1785

Jørgen Olsen f. 1786

Hans Olsen f. 1789

 

Familieark

 

 

 

Fam.10

 

Bosatt her rundt 1801

 

Anund Olsen f. 1753 var sønn av Ole Olsen Oksum. Anund giftet seg i 1797 med Margrethe Børgersdatter f. 1770 fra Nordre Grava. De døpte barn bosatt i Brevik før de i 1801 var bosatt på Heistad. Anund hadde der tilsyn med gården for eierne. De flyttet etter dette tilbake til Brevik. Anund døde i Brevik i 1804.

 

Barn:

Ole Anundsen f. 1797 d. 1797

Anna Margrethe Anundsdatter f. 1798

Ole Anundsen f. 1801

Berte Marie Anundsdatter f. 1804

 

Familieark

 

 

 

Fam.11

 

Bosatt her fra 1787 til rundt 1810

 

Halvor Olsen f. ca 1763 fra Brevik giftet seg i Eidanger i 1787 med Elen Isachsdatter f. 1756 fra Herøya. De ble bosatt på Heistad, der Elen døde allerede i 1791. Halvor giftet seg så 2. gang i Eidanger i 1792 med Margit Gundersdatter f. ca 1770. De bodde videre, mest på Heistad, men i 1801 var de bosatt som inderster (leieboere) på Skjelsvik.

 

Halvor Olsen og Elen Isachsdatter sine barn:

NN Halvorsen f. 1787 f. 1787

Ole Halvorsen f. 1788 d. 1809

 

Halvor Olsen og Margit Gundersdatter sine barn:

Halvor Halvorsen f. 1792

Gunder Halvorsen f. 1796

Elen Birgithe Halvorsdatter f. 1798

Jon Halvorsen f. 1801 d. 1802

Åste Halvorsdatter f. 1804

 

Familieark

 

 

 

 

Heistad var udelt på eiersiden frem til 1803. Da ble gården delt i to. Den ene delen fikk en skyld på 6 ½ hud (senere Bnr.1) og den andre delen fikk en skyld på 3 ½ hud (senere Bnr.11). Thomas Blehr i Brevik kjøpte den største delen. Amund Pedersen kjøpte den andre delen og ikke så lenge etter overtok hans bror Ole Pedersen denne delen.

 

Se Thomas Blehr i Brevik

 

 

 

Bosatt her rundt 1810

 

Amund Pedersen f. 1769 og Maren Eriksdatter f. 1780 var bosatt på Sundsåsen frem til ca 1806. Amund kjøpte i 1803 en del av Heistad i 1803. I 1810 og 1812 døpte de barn bosatt på Heistad. De kom etter det til Søndre Ås.

 

Se Sundsåsen

 

 

 

Andre som nevnes på Heistad:

 

 

Mogens Pedersen Skoug f. ca 1618 nevnes midt på 1600 tallet med eierdeler i gården Heistad. Familien hans nevnes på Siktesøya

 

 

Fam.12 - Anne Olsdatter f. ca 1697 gravlegges i 1713 bosatt på Heistad bare 16 år gammel.

 

 

Gunder Knudsen f. 1700 nevnes i listene for innrulerte matrosen i 1723 som Gunder Knudsen Heistad. Familien hans nevnes på Kjørholt.

 

 

Maren Gjestsdatter f. ca 1650 døde på Heistad i 1724. Hun nevnes under sin far Gjest Hansen på Nordre Ås.

 

 

Fam.13 - Else Olsdatter f. ca 1735 ble konfirmert i 1751 bosatt på Heistad.

 

 

Anders Anundsen f. 1747 nevnes på Heistad i 1762. Familien nevnes på Brevik 1782.

 

 

Trolig Maren Halvorsdatter f. 1732 som gravlagges på Blekebakken u/Heistad i 1805. Hun nevnes under sin far Halvor Pedersen på Nordre Grava.

 

Ingebret Arvesen f. 1785 var gift med Pernille Nilsdatter. De døpte en sønn bosatt på Heistad i 1814. De nevnes under hans far Arve Ingebretsen på Langangen.

 

 

 

 

Plasser

Vi kjenner to husmansplasser under Heistad på 1700 tallet. Det var plassene Blekebakken og Trosvik. Disse plassene nevnes også i 1725. De ble senere en del av Brevik.

 

Det kan være at enkelte av de overnevnt egentlig har vært husmenn med eller uten jord.

 

 

 

Blekebakken

 

 

Fam.14

 

Bosatt her rundt 1700

 

Rasmus Evensen f. ca 1646 er nok den Rasmus som nevnes i skattemanntallet i Brevik i 1701 som en av to stykker i "Blegebachen". De to i Blekebakken het Rasmus og Sto. Han nevnes i sjølegden i 1706 som husmann u/Heistad, Rasmus Evensen, 60 år, uten noen sønner.

 

Familieark

 

 

 

Fam.15

 

Bosatt her rundt 1700 til omkring 1715 (Else til 1750)

 

Stoe Larsen f. ca 1661 var nok sønn av Lars Stoesen og Mari Olsdatter i Brevik. Han var gift med Else Knudsdatter f. ca 1665. Han var en av to, Rasmus og Stoe, som i 1701 i Brevik nevnes i Blekebakken. Han nevnes i 1704 blant innrulerte matrosen som Stoe Larsen Blekebakken, født i Brevik, gift og bosatt på Blekebakken. I sjølegden fra 1706 stod han bosatt i Blekebakken, 25 år, gift og med sønnene Peder 10 aar og Lars 1 år. I 1725 var enken etter han bosatt på Blekebakken. Hun døde som Stoe Blekebakkens enke i 1750.

 

Barn:

Peder Stoesen f. ca 1696 d. 1745

Anne Stoesdatter f. ca 1700 d. 1795

Johanne Stoesdatter f. ca 1702 d. 1757

Lars Stoesen f. ca 1705 d. 1784

Knud Stoesen f. 1708 d. 1783

 

Familieark

 

 

 

Fam.16

 

Bosatt her rundt 1726

 

Peder Stoesen f. ca 1696 var sønn av Stoe Larsen Blekebakken. Peder giftet seg 1. gang i Brevik i 1724 med Kirsten Johannesdatter f. ca 1686. De nevnes i Brevik i 1725, men i 1726 finner vi Stoe nevnt som husmann i Blekebakken. Det er usikkert hvor lenge de bodde der. Det kan være at Peder bare var husmann på Blekebakken en kort periode og ellers bodde i Brevik. Kirsten døde i Brevik i 1729 og Peder giftet seg 2. gang i Brevik i 1730 med Anne Hansdatter f. ca 1705. Hun døde i 1743 og ble gravlagt som Peder Blekebakkens kone, men skifte var i Brevik og de bodde trolig da i Brevik. Peder giftet seg i Brevik i 1744 med Kirsten Andersdatter f. omkring 1715. Han døde i Brevik allerede i 1745. Kirsten døde der i 1750.

 

Peder Stoensen og Kirsten Johannesdatter sine barn:

NN Pedersen f. 1729 d. 1729

 

Peder Stoensen og Anne Hansdatter sine barn:

Hans Pedersen f. 1731 d. 1740

Lars Pedersen f. ca 1733

Peder Pedersen f. 1736

Kirsti Pedersdatter f. 1736

Stoe Pedersen f. 1739 d. 1746

Hans Pedersen f. 1741

 

Familieark

 

 

 

Fam.17

 

Bosatt her 1733 til 1784

 

Lars Stoesen f. ca 1705 var sønn av Stoe Larsen Blekebakken. Han giftet seg 1. gang i Brevik i 1733 med Guri Hansdatter f. ca 1708 fra Torsrød i Brunlanes. De blir bosatt på Blekebakken der Lars nevnes som bruker. Guri døde på Blekebakken i 1759 og Lars giftet seg 2. gang i Brevik i 1760 med Maren Eriksdatter f. 1716. Hun døde allerede i 1762 og Lars giftet seg så for 3. gang i Brevik i 1763 med Anne Jacobsdatter f. 1723. Lars døde i 1784 skrevet som Blekebakken, men han eide et hus i Brevik, så det er en mulighet for at han kan ha bodd der selv om han ble skrevet som Blekebakken. Anne døde i 1797. Lars fikk bare barn i sitt første ekteskap.

 

Barn:

Stoe Larsen f. 1735 d. 1805

Hans Larsen f. 1737

Anders Larsen f. 1739 d. 1740

Anne Christina Larsdatter f. 1741 d. 1766

Hans Larsen f. 1744 d. 1780

Ole Larsen f. 1748 d. 1748

Ole Larsen f. 1750 d. 1814

 

Familieark

 

 

 

Fam.18

 

Bosatt her fra 1738 til 1783

 

Knud Stoesen f. 1708 var nok en sønn av Stoe Larsen Blekebakken. Knud giftet seg i Brevik i 1738 med Kirsten Mortensdatter f. ca 1714. Knud ble husmann på Blekebakken u/Heistad og de bodde der livet ut. Kirsten døde der i 1766 og Knud i 1783.

 

Barn:

Anne Knudsdatter f. 1738 d. 1790

Elisabeth Knudsdatter f. 1741

Peder Knudsen f. 1745

Else Knudsdatter f. 1747 d. 1809

Karen Maria Knudsdatter f. 1750 d. 1809

Morten Knudsen f. 1753 d. 1812

 

Familieark

 

 

 

Fam.19

 

Bosatt her fra 1792 til 1801

 

Anund Olsen f. 1765 fra Halvarp giftet seg i Brunlanes i 1792 med Ragne Olsdatter f. ca 1766 fra Tvedalen i Brunlanes. De ble bosatt på Blekebakken u/Heistad i Eidanger. I 1801 nevnes han som huseier under Brevik. Ragne døde samme året skrevet som Blekebakken. Anund giftet seg på nytt i Brunlanes i 1801 med Anne Margrethe Isachsdatter f. 1769 fra Arøya. Hun var enke på Tvedalen og Anund overtok nå som bruker der. Han døde der i 1826 og Anne Margrethe i 1831.

 

Anund Olsen og Ragne Olsdatter sine barn:

Ole Anundsen f. 1792

Karen Kirstine Anundsdatter f. 1794

Maren Anundsdatter f. 1797

Sara Anundsdatter f. 1800 d. 1800

 

Anund Olsen og Ragne Olsdatter sine barn:

Ragne Margrete Anundsdatter f. 1805 d. 1805

Ragne Anundsdatter f. 1807 d. 1808

Nils Anundsen f. 1809 d. 1809

 

Familieark

 

 

 

 

Trosvik

 

Jeg har tatt med familien som nevnes der rundt 1725 da det står klart at Trosvik var under Heistad. Trosvik nevnes også senere. Det kan da stå ” ved Brevik”, ” under Lunde” eller ”i Brevik” og slike ting. De som nevnes på Trosvik senere på 1700 tallet kommer her med under Brevik.

 

 

Fam.20

 

Bosatt her rundt 1725

 

Harald Mogensen f. ca 1677 giftet seg i Brevik i 1709 med Jøran Svendsdatter f. ca 1665. Han ble i 1704 innrulert som matros i kongens tjeneste. Det stod da at han kom fra Høymyr i Gjerpen. Han var nok da sønn av Mogens Høymyr og hans kone Anne. Moren, Anne, døde i 1724 bosatt hos Harald i Brevik. Han ble bosatt på Trosvik u/Heistad og nevnes der under sjølegden i 1725.

 

Barn:

NN Haraldsen f. 1710 d. 1710

NN Haraldsdatter f. 1711 d. 1711

Mogens Haraldsen f. 1713

 

Familieark