| FORSIDE | LINKER | KIRKEBØKER | MANNTALL | SKIFTER | ARTIKLER/BØKER | ANER | BYGDEBØKER I

I EIDANGER BYGDEBOK I


 

Bassebo Gnr.23

 

Gården Bassebo ligger i den sydøstre delen av Eidanger. Dette er da øst for Langangsfjorden og gården ligger ved Langevann som løper ut i Mørjefjorden. Nabogård i sydøst er gården Saga.

 

Landskyld 1 1/2 huder (1664)

 

Litt fakta om gården Bassebo

 

 

De tidlige manntallen på Bassebo:

 

Bassebo lå øde etter Svartedauen 1349-50.

 

I et skattemanntall fra 1592 oppføres Bassebo som ødegård, med en matrikkelskyld på 1 ½ hud.

 

I 1611 og frem til 1620 årene ble Ole Bassebo nevnt som oppsitter.

 

Vi finner i skattematrikkelen av 1647 ”Basseboe som Morten bruger, schylder 1 ½ hudt, som med Bøxell och herligheder følger till laugstoller i Scheen. Er lagt for ½ gaardt, schat penge 3 dr. Laugstollen i Scheen bygger”.

 

Fra midten av 1650 årene og frem til 1670 er en Ole Jonsen eller Oluf Jonsen nevnt som bruker på Bassebo. Han hadde også en sønn Jon.

 

I fogdens manntall av 1664 finner vi Ole, 34 år gammel som bruker og sønnen Jon på 19 år. I sogneprestens manntall står Ole oppført som 56 år gammel.

 

Den neste brukeren som nevnes var Lars eller Lauritz til omkring 1700. Lars Bassebo nevnes i 1700 som medeier i Sundsåsen.

 

I sjølegden av 1706 nevnes husmannsplassen Rognlia u/Bassebo. Der bodde ifølge sjølegden husmanden Svend Simonsen 40 år med sønnene Simon på 7 år og Cornelius på 4 år.

 

I 1711 oppførtes under Bassebo en Jacob Tolefsen, enkemann med en tjenstepike og enken Amborg Arnesdatter med to døtre og en liten dreng. Videre på Rognlien husmanden Svend Simensen med kone (Lisbeth Corneliusdatter) og 1 barn.

 

I 1712 fikk en Amund Larsen bygselseddel på hele Bassebo, 1 ½ hud i skyld, men allerede året etter, i 1713, fikk Laur (Lars) Pedersen eller Lauritz Pedersen bygselseddel på gården.

 

I 1721 fikk Halvor Andersen stedemålseddel (festebrev) på 9 skinn i Bassebo, halve gården, og i matrikkelen av 1723 oppføres Halvor og Lars Pedersen som oppsittere på hver sin halvpart. Det ble innlagt protest fra Lars Pedersen på at Halvor Andersen fikk stedemålseddel på halve Bassebo, men protesten førte ikke frem, grunnet gjeld som Lars Pedersen hadde i sitt leieforhold.

 

I 1726 fikk Halvor Andersen bygselseddel på ¾ hud i Bassebo og i matrikkulen av 1747 oppføres han som bruker.

 

 

 

Fam.1

 

Bosatt her fra ca 1680 til ca 1712

 

Den Lars som ble nevnt på Bassebo rundet 1700 og som også nevnes som medeier i Sundsåsen, var Lars Amundsen f. 1640 sønn av Amund Tallaksen Sundsåsen. Han var gift med Amborg Arnesdatter f. omkring 1640. Lars døde før 1711 for da nevnes Amborg som enke. Hun døde nok ikke lenge etter. Sønnen Amund Larsen f. omkring 1665 overtok bygselen i 1712. Han har jeg ikke noe mer kjennskap til.

 

Barn:

Amund Larsen f. omkring 1665

Kirsten Larsdatter f. ca 1670

Åse Larsdatter f. ca 1674 d. før 1711

Gunhild Larsdatter f. omkring 1680

 

Familieark

 

 

Fam.2

 

Bosatt her fra ca 1701 til ca 1715

 

Jacob Tollefsen f. ca 1665 var sønn av Tollef Nilsen Søndre Tveten. Han giftet seg 1. gang i 1701 med Åste Larsdatter Bassebo f. ca 1674. Hun var datter av Lars Amundsen Bassebo. Jacob nevnes på Bassebo i 1711 som enkemann sammen med sin svigermor som da også var enke. Åste døde før 1711. Jacob giftet seg 2. gang i 1724 i Gjerpen med enken Åse Sørensdatter f. ca 1677. Hun var datter av Søren Torgersen Flogstad. Åse døde på Tveten i 1728. Jacob Tollefsen døde hos sin bror Ole på Flogstad i 1741. Jacob etterlot seg ingen barn.

 

Familieark

 

 

Fam.3

 

Bosatt her fra 1713 til 1723

 

Lars Pedersen f. ca 1683 giftet seg i 1714 med Boel Pedersdatter f. ca 1688. Lars Pedersen var sønn av Peder Andersen Stulen. Lars hadde i 1713 får bygsel på gården Bassebo. Han oppførtes i 1723 som oppsitter samen med Halvor Andersen. I 1725 finner vi Lars og Boel som husmenn på Sundsåsen. Boel døde på Sundsåsen i 1730 og Lars døde der i 1748.

 

Barn:

Karen Larsdatter f. 1715

Cornelius Larsen f. 1718 d. 1749

Kirsten Larsdatter f. 1720

Hans Larsen f. 1723

Johanne Larsdatter f. 1726 d. 1796

 

Familieark

 

 

Fam.4

 

Bosatt her fra 1721 til 1753

 

Halvor Andersen f. ca 1689 var sønn av Anders Christensen Vrangsund. Han giftet seg i Eidanger i 1714 med Ingeborg Olsdatter f. ca 1672. De døpte barn i Brevik i 1714 og 1717. Halvor fikk festebrev på halve Bassebo i 1721. Ingeborg døde på Bassebo i 1744. Halvor giftet seg for 2. gang i 1746 med Elisabeth Henriksdatter f. 1723. Elisabeth, også kaldt Lisbeth, var datter av Henrik Ditlevsen på Langestrand. Han var ”oppgiver ved jernærket”. Halvor døde på Bassebo i 1753 og Elisabeth giftet seg på nytt og bodde videre på gården.

 

Hans Andersen og Ingeborg Olsdatter sine barn:

Abraham Halvorsen f. 1714 d. 1714

Maren Halvorsdatter f. 1717 d. 1721

 

Halvor Andersen og Elisabeth Henriksdatter sine barn:

Maren Halvorsdatter f. 1748 d. 1755

 

Familieark

 

 

Fam.5

 

Bosatt her fra 1753 til 1805

 

Enken etter Halvor Andersen Bassebo, Elisabeth Henriksdatter f. 1723, giftet seg 2. gang i 1754 med Ole Olsen f. 1728 fra Råen i Borre i Vestfold. Elisabeth sin mor, Anna Iversdatter, døde bosatt på Bassebo i 1765, 85 år gammel. Ole døde på Bassebo i 1789 og Elisabeth i 1805. De etterlot seg ingen livsarvinger og testamenterte det de eide til Eidanger fattigkasse.

 

Familieark

 

 

Fam.6

 

Bosatt her fra ca 1780 til 1797

 

En Christen med kone nevnes på Bassebo i 1782. Dette er nok det Christen Pedersen f. ca 1733 som døde bosatt på Bassebo i 1797. Hans kones navn er ikke kjent.

 

Barn.

Live Christensdatter f. ca 1767

Margrethe Christensdatter f. ca 1771

 

Familieark

 

 

Fam.7

 

Bosatt her fra 1790 til 1855

 

Nils Knudsen f. 1767 var sønn av Knud Bentsen Stamland. Nils giftet seg i 1790 med Gunbiør Nilsdatter f. 1773 fra Nøklegård. Hun var ikke fyldt 17 år da de giftet seg. Nils var leilending på Bassebo frem til 1801 da han kjøpte gården av kongen og fikk kongelig skjøte på gården. Han ble den første selveieren på Bassebo. Nils døde på Bassebo i 1852 og Gunbiør i 1855.

 

Barn:

Ole Nilsen f. 1791 d. 1870

Nils Nilsen f. 1793 d. 1793

Catrine Nilsdatter f. 1795 d. 1872

Maren Nilsdatter f. 1797 d. 1876

Nils Nilsen f. 1800 d. 1891

Knud Nilsen f. 1802 d. 1879

Hans Nilsen f. 1805 d. 1884

Maren Elisabeth Nilsdatter f. 1807 d. 1891

Anne Serine Nilsdatter f. 1810

John Nilsen f. 1812 d. 1900

 

Familieark

 

 

 

 

Andre som nevnes på Bassebo:

 

Anne Svendsdatter f. ca 1710 nevnes på Bassebo i 1725 som tjenestepike. Hun nevnes under sin far, Svend Axelsen, på Bakke.

Martha Larsdatter f. 1721 døde i 1743 bosatt på Bassebo. Hun tjente der da hun døde som følge av drukning. Hun nevnes under sin far, Lars Torkildsen, på Grønsholt.

Margrethe Hansdatter f. 1726 fikk i 1754 et uekte barn bosatt på Bassebo med Hans Simensen f. 1736. De var nok begge i tjeneste der. Hun ble siden gift med Jacob Pedersen. De nevnes i Brevik

1762.

Det var trolig Ole Gundersen f. ca 1735 som fikk et uekte barn i 1759 bosatt på Bassebo. Han ble siden gift med Anne Iversdatter f. 1731, som ble konfirmert bosatt på Bassebo i 1756. De nevnes på Langangen.

Anun Evensen f. 1757 ble konfirmert i 1772 bosatt på Bassebo. Han nevnes under sin far, Even Olsen, på Åsen u/Prestegården.  

Fam.8 - Maria Andersdatter  f. ca 1757 ble konfirmert bosatt på Bassebo i 1773.  

Fam.9 - Bent Hansen f. 1766 ble konfirmert i 1777 bosatt på Bassebo.  

Fam.10 - Gunild Olsdatter født ca 1762 ble konfirmert i 1778 bosatt på Bassebo.  

Fam.11 - Torbjørn Ellevsen født ca 1765 ble konfirmert i 1781 bosatt på Bassebo.  

Fam.12 - Helge Hermandsen født ca 1770 ble konfirmert i 1786 bosatt på Bassebo.  

Gunild Johannesdatter f. ca 1776 ble konfirmert i 1792 bosatt på Bassebo. Hun giftet seg med Rasmus Olsen og nevnes under sin far, Ole Rasmussen, på Ørstvedt.

Søren Frantsen f. 1769 giftet seg med Margrethe Christensdatter i 1793. De fikk et barn bosatt på Langangen i 1793 som ble gravlagt samme året men da bodde de på Bassebo. De døpte så barn bosatt på Bassebo til 1797. De nevnes på Langangen.

Fam.13 - Ole Jonsen født ca 1778 var bosatt hos Nils Knudsen på Bassebo i 1801 som tjenestegutt.  

Fam.14 - Sara Nilsdatter  født ca 1745 var bosatt hos Nils Knudsen på Bassebo i 1801 som tjenestejente.  

Anne Andersdatter f. 1780 var bosatt hos Nils Knudsen på Bassebo i 1801 som tjenestejente. Hun giftet seg med Ole Hansen. De nevnes på Håøya.

 

 

 

 

 

Husmenn

 

 

Rognlien

 

 

Fam.15

 

Bosatt her fra ca 1690 til 1739

 

Svend Simonsen f. 1665 var gift med Lisbeth Corneliusdatter f. ca 1664. I sjølgeden av 1706 nevnes han på Rognlien u/Bassebo 40 år gammel med sønnene Cornelius på 4 år og Simon på 7 år. De nevnes der også i 1725. Lisbeth døde der i 1731 og Svend i 1739

 

Barn:

Simon Svendsen f. ca 1699 d. 1770

Cornelius Svendsen f. ca 1702 d. 1715

 

Familieark

 

 

 

Fam.16

 

Bosatt her fra 1719 til ca 1737

 

Simon Svendsen f. ca 1699 var sønn av Svend Simonsen Rognlien. Simon giftet seg i 1719 med Eli Pedersdatter f. ca 1699 fra Lille Døvik u/Tråholt. De bosetter seg på Rognlien og han nevnes i 1725 som husmann der sammen med sin far. De døpte barn på Rognlien frem til 1736 men fra 1739 døpte de barn bosatt på Døvik.

 

Barn:

Cornelius Simonsen f. 1720 d. 1725

Margrethe Simonsdatter f. 1723 d. 1723

Søren Simonsen f. 1724

Margrethe Simonsdatter f. ca 1725 d. 1783

Berthe Simonsdatter f. 1726

Elisabeth Simonsdatter f. 1733 d. 1735

Anne Simonsdatter f. 1736

Peder Simonsen f. 1739 d. 1739

Maren Simonsdatter f. 1741

Maria Simonsdatter f. 1744 d. 1800

 

Familieark

 

 

 

Sandbakken

 

 

Fam.17

 

Bosatt her til ca 1814

 

Plassen Sandbakken har stort sett hørt innunder gården Saga. Da Ole Olsen Bassebo kjøpte i 1762 Sandbakken ble den en del av Bassebo. Den nevnes da som Sandbakken u/Bassebo eller Bakken u/Bassebo. Da Ole døde i 1789 overtok enken, Elisabeth Henriksdatter, Sandbakken. Hun gav, ved et gavebrev, Sandbakken til sin søsteres datterdatter, Anne Kristine Hansdatter f. ca 1773. Hun hadde i 1799 giftet seg med Ole Sørensen f. ca 1755. Mor til Anne Kristine Hansdatter, Anne Marie Knudsdatter, som da var søsterdatter til Elisabeth Henriksdatter, bodde på Sandbakken i 1801 og døde der i 1809. Sandbakken ble solgt på Auksjon i 1813 til Ole Nilsen Pytten. Ole døde på Sandbakken i 1813 og Anne Kristine i 1814.

 

Ole Sørensen og Anne Kristine Hansdatter sine barn:

Berthe Olsdatter f. 1799 d. 1799

Boel Marie Olsdatter f. 1800

Maren Olsdatter f. 1802

Hans Olsen f. 1805 d. 1805

Lisbeth Hansdatter f. 1806 d. 1810

Hans Olsen f. 1808 d. 1809

Abraham Olsen f. 1810

Oline Olsdatter f. 1813 d. 1814

 

Familieark